Mandag starter jeg i behandling igjen, og selv om jeg gruer som bare fy, så er det bare det som MÅ gjøres, for livet kan ikke fortsette i samme bane som før. Jeg elsker jo jobben min, og med ny jobb sammen med ei dame som bare er super, gleder jeg meg STORT til å begynne på igjen! Men pr nå, er jeg bare ikke i stand til det...
Å bli syk på "min" måte har vært en snodig opplevelse. Veldig mange var innom de første ukene for å "se" meg, og spørre "Går det bra?" og si "Åh, så godt å se at du er som før!" Så ble det veldig stille.... Jeg klarer ikke ta kontakt med så mange for tiden, og da blir det vel stille fra de fleste... Sånn er vi mennesker, tror jeg!
Min største "selvhjelp" har vært Geocaching, som de fleste også sikkert har fått med seg. Det viktigste i min situasjon er jo å ikke bare bli liggende hjemme på sofaen eller i senga og spille død, men å holde seg i aktivitet. Så jeg har da stima rundt i natur og by og leta etter matbokser i forskjellige størrelser. DET har jeg funnet MASSE glede i. Nå gruer jeg til vinteren, gruer til å eventuelt måtte kjempe med NAV for å få lov å være sykemeldt til jeg blir stempla frisk igjen! Og jeg kjenner at det skal bli SYKT godt å få Harald hjem igjen, for han har jo omentrent ikke vært hjemme de to siste månedene! Å være Nordsjø-arbeider er en underlig sak; for på sommeren; da skal man visst på alle mulige slags kurs i friperiodene! Er det mulig liksom?
Jeg har ikke sent ut takkekort i forbindelse med bryllupet, av den enkle grunn at jeg vil gjøre dem litt spesielle. Og det kan jeg bruke høst-stormene til. Så er jeg syselsatt den tiden!
I går hadde jeg et morsomt prosjekt; se bildet! Ei venninne har litt problemer med å vite hva en sukkerbit er for noe, så jeg laget en liten greie som hun kan henge opp og se på når hun er i tvil!!! he, he.... (bildet ble tatt med mobil-kamera, så derav kvaliteten)
Det ble omsider sommer og sol i nord, og nå skal småfolket snart begynne på skola igjen! Blir både bra og trist, for vi koser oss nå bare med skolefri!
Og til dere som følger bloggen; jeg blogger lite om det som er tungt og vanskelig, fordi jeg prøver å fokusere på det positive, så når ting er vanskelig, er det heller litt stille, til jeg har noe positivt å fortelle om!!! Håper dere forstår det! ;-)
Plutselig kommer en oppdatering fra mitt liv!
(2406)
Hvilken måte du velger å takle dette på, er den rette måten for deg. Å lete etter cacher, å ikke blogge når det er som tyngst, å vente med å sende ut takkekort; alle som kjenner deg vet og skjønner at det er dette du må gjøre for å føle deg bedre.
SvarSlettØnsker deg masse lykke til med behandling, håper det får den effekten du ønsker og trenger!
Klem!
Du vet jeg er MONSTERGLAD for at du ga meg en innføring i Geocachingens mysterie!!! Tusen takk!!!
SvarSlettOg ang behandlingen; jeg MÅ tro at det blir bra! Og at det ordner seg både for snille jenter og for meg!!! ;-)
Jo bare koselig du, vi får legge skylden på min tidligere kollega som introduserte meg for caching ;)
SvarSlettAltså hallo, du må jo innberegne deg i gruppen snille jenter da! Ellers blir jeg sint på deg ;) Klart det ordner seg, det gjør alltid det :)
Selvsagt ordner alt seg! Det tar bare så sørgelig lang tid!!! Og det har jeg liksom ikke tid til!!! ;-)
SvarSlettDet skal du bare ha tid til, det må nemlig ta den tiden det tar, enkelt og greit. Skynd deg sakte i så fall :)
SvarSlett