Manda'morra...

Helga er over og det er blitt mandag igjen. Tiden bare går og går. Jeg kjente jeg ble stressa bare vi nærmet oss Skonseng i går. Men jeg får ta det som en utfordring. Det har jo egentlig gått bedre med meg "hjemme" den siste tiden, men jeg lar meg vippe av pinnen av alle slags ytre småting hele tiden. Alle forefallene oppgaver her hjemme hoper seg opp til et kolosalt tårn, siden jeg ikke har overskudd til å ta tak i dem. Men jeg håper på bedre tider!

Hyttetur er kjekke greier. 42 kvadrat er akkurat passe, umulig å lage for mye rot på et så lite areale, ikke er det noen mulighet for at arbeide hoper seg opp der heller. Hva jeg snakker om? Jo, ting som klesvask, adventskalendre, julegaver, passe på at småfolket gjør lekser, lage middag, handle, hente og bringe, vise hensyn til alle rundt meg... akkurat det siste er vel ikke noe uoverkommelig "problem", men som de fleste vet; det betyr ofte å sette alle andre forran seg selv. Og det er ikke alltid like lurt. Jeg burde sette meg selv forran alle andre en stund... jeg bare får det ikke til!

Vi har kjøpt en hel julegave. Jeg har pakket inn massevis av kalenderpakker, og oppdaget at jeg manglet 25 stykker!!! Har massevis av klær til tørk på snora som står under "den alternative tørketrommelen" (les; varmepumpa). Sitter som en klegg på småfolket for at de skal gjøre lekser. Og har heldigvis kjøleskapet fullt av "middag" etter at vi handla i går.

Denne karen er min klippe for tiden. Jeg er så vanvittig glad for at han vil stå sammen med meg i alle utfordringene, for det var ingen enkel sak for meg å søke hjelp, til tross for at jeg var så syk at jeg ikke klarte finne energi til å komme meg ut av senga en gang. Heldigvis har han gitt meg all mulig støtte i å gå denne veien, og sier han vil stå sammen med meg uansett hvor lang tid det tar. Og det tar mye lengre tid enn jeg har tolmodighet til. Jeg ønsker meg en tryllestav med tryllestøv, og sim-salabim så er livsglede og vilje tilbake for fullt. Vet dere? At har jeg en god dag, noen gode timer, så ser jeg også at livet er knallbra, jeg kunne gått på jobb og kost meg masse med alle gjøremålene der. Men ennå er det sånn at det bare tar minutter før det snur, og jeg ikke klarer noe som helst. På en måte fra 100 til 2 på 360 sekunder! Jeg har ikke lyst til å leve livet på trass og vilje. Jeg har lyst til å leve livet på gleder og livslyst. Når jeg er så heldig å ha et så fantastisk liv som jeg har, så hadde det vært supert å kunne oppleve det selv. Være fornøyd med livet som det er. Pr i dag føler jeg bare at jeg er en belastning og en skuffelse, både for venner, familie og arbeidsgiver. Til tross for at jeg har denne karen som tar vare på meg, fantastiske barn som deler ut klemmer i øst og vest, venner som bare dukker opp og sprer glede og optimisme. Rart? Underlig at jeg kan ha en så destruktiv tankerekke til tross for at jeg egentlig har det så bra? Ja, det synes jeg også! Men sånn er det. Pr i dag. Men det blir bedre, det er jeg sikker på, etter hvert...

Og da skal jeg faktisk klare å nyte stunder som da jeg tok dette bildet, ikke ukevis etterpå, men når jeg er der - i situasjonen. Hærregud for et tankesurr dette ble, men noen ganger er det faktisk kjekt å bli kvitt noe tankesurr, selv om det godt kan hende at dere som leser dette skjønner null-og-niks!!! *ler* Jo, for jeg kan faktisk le av hele galskapen!

Nå skal det sies at da jeg satte meg ned for å skrive dette blogginnlegget skulle det egentlig handle om "bygdetrollet", julemiddager og kalenderpakker... Uten noen sammenheng mellom de temaene heller... Får ta det en annen gang. Jeg liker ikke "bygdetrollet" eller julemiddager. Men jeg koser meg med adventskalenderpakkene, for det er så morro når småfolket er så kolosalt spent på hva som er inni, og venter og venter og venter på å finne ut om de har tippet rett på innholdet i akkurat den pakken!!!

Håper alle får en fabelaktig mandag!
Plutselig skal jeg surre med noe å fortelle dere om!
(som kanskje henger litt mer på "greip" enn dette!!!)
(7506)