
I går hadde min kjære bursdag, han ville bare at den skulle forgå i det alldeles stille, ikke noe selskap, ikke noe oppstyr... Så sånn ble det. Vi kjørte noen småfolk til byen og dro for å finne en cache, som var godt gjemt på knallgode koordinater! Supert! Så var det handling av massevis av mat.... Og vi stakk innom for å se på bobiler på Gruben, men der var det stengt, og de hadde bare tre bobiler, så vi fikk ikke gått inn og sett... kanskje like greit, for syke for noen priser!!! ;-) Vi har lenge puslet med tanken på å investere i en bobil. Men jeg tror ikke vi helt passer inn i målgruppen. "Gode muligheter for ekstra soveplass når dere skal ha barnebarna med på tur!" .... Ja, eh.... la oss nå endelig håpe det blir L-E-N-G-E til vi skal ha barnebarn med på tur... :-S
Jeg laga marsipan-bløtekake med multekrem inni og multer oppå... Og så satte vi i gang å lage pizza. FEM stykker! To og en halv ble borte ganske fort... og jeg tror resten står i fare til frokost i dag!!! To av dem hadde tacokjøttdeig, kantarell, paprika og tomat.... alldeles nydelig. ;-)

Til tross for at det var min kjæres bursdag, hadde jeg en blytung dag. Å starte dagen med skrålet fra Cartoon network, er aldri en god ting. Og i tillegg holdt tankene på som en tornado inni hodet... Ikke spør hva jeg tenkte på, for det var umulig å sortere! Mens Harald slappet av på sofaen en stund, og ungene var ute og fikk en dose frisk luft, dro jeg til Langvatnet for å tusle i skogen... Det pleier hjelpe mot tornado-tankene. Utrustet med lille-Nikon tusla jeg innover skogen. Mange små kunstverk åpenbarte seg!

I tillegg til noe som ikke er kunstverk, men noe annet, som jeg ikke helt klarte finne ut av... Hva i all verden er dette? Og hva gjør det midt i skogen? I ingenmannsland? Vel, det er nå der, hva enn det er... Eller var jeg på et sted hvor det var helt naturlig for noe slikt å være?
Jeg fant noen sopp, men hadde ikke med noen å plukke i... Dvs. jeg hadde en pose, men sopp er ikke greit å ha i pose... men jeg plukka dem i posen likevel, de var store, hvite fine piggsopp, og kunne ikke bar stå der helt alene - forlatt i den store skogen!!! Så nå er de rensket og ligger til lufttørking i ei korg på benken! :-)

Denne hytta har jeg sett fra skogsbilveien nedenfor mange ganger, og lurt på når i all verden den skulle komme ramlende ned skråninga. I går gikk jeg forbi den på øversia i skogen, og jeg skjønner bare ikke at den står, for 1/3 av hytta henger bare i løse lufta... Jeg har bodd her i seks år, vært på dette stedet flere ganger, og hytta har hengt i løse lufta i alle de årene. Hullet er bare blitt større og større. Det som pusler meg er at noen må jo eie denne hytta! Utsikten er fabelaktig, den ligger sjarmerende til inni skogen... Men altså; ingen som tar vare på den. Det er en smule trist. Rana er overfylt av hytter, store og små, og det finnes sørgelig nok mange som dette, som ingen lengre bryr seg om! Men tenk for en perle for noen andre, med pågangsmot og ny kapital?
Til slutt kan jeg fortelle at jeg har lagt ut tre cacher den siste tiden, JULECACHER, de skal ikke publiseres før lille julaften, men jeg har lagt dem ut nå, så de er klare. På tre vidt forskjellige steder i Rana. Kan bli en fin-fin ting å bruke rom-jula på for cachejegerne i distriktet!!! Vår julegave til dem!
Så håper jeg dagen i dag blir en susende fin dag, uten tanke-tornadoer og annet tull!
Takk for oppmerksomheten!
Plutselig kommer ei oppdatering!
Og jeg minner om;
Give away - konkurransen!(3581)