Jeg har lenge tenkt jeg skulle dele dette turminnet med dere, av flere årsaker. For det første er det Norges høyeste fjell med sine 2469 meter over havet, for det andre er det en tur de aller fleste kan ta, og for det tredje anbefaler jeg turen varmt; på toppen av Galdhøpiggen har du virkelig flott utsikt over Norge og Jotunheimen. På en klarværsdag kan du se helt til Snøhetta i Dovrefjell! På bildet ser dere turgjengen min klare for å få på breføringsutstyret.
Vår tur var planlagt nesten ett år i forveien, siden vi bor i Nord Norge og det er skrekkelig langt til Jotunheimen. På forhand hadde vi bestillt overnatting på
Juvasshytta, siden vi er en familie på seks var det greit å ha overnattinga klar. Vi ankom Juvasshytta 30. juni 2009, og fikk instalert oss på de to rommene vi hadde fått tildelt. Så var det bare å lade batteriene til dagen etterpå.
Onsdag 1. juli våknet vi til strålende fjellsol og knallblå himmel. Etter frokost og pakking av sekk gikk vi ut for å møte breførerne våre. Vi var i en gruppe av 40-50 personer som skulle opp på Norges høyeste punkt denne dagen. Vi fikk utlevert seler, slik at vi kunne gå trygt i tau over breen.
Det er 6 års grense for breføringen, barn i bæremeis anbefales ikke, skulle man falle ned i en bresprekk kan det være skummelt! Flere steder møtte vi skilt som dette, som advarte mot å gå over breen uten sikring. Men til tross for dette, kom to personer gående (uten sikring) da vi krysset breen. Breførerne våre holdt på å gå ut av sitt gode skinn, for det ville vært de som måtte redde dem opp igjen om de hadde fallt ned. De ble beordret inn i tauet sammen med oss på vei ned!
Her er vi begynt å få. Galdhøpiggen er den toppen dere ser lengst til høyre på bildet. Selv om det ser langt ut, er det faktisk ikke det. Turen opp til breen tok i underkant av en time, over breen tok det vel drøyt en halvtime - tre kvarter, så var det bare den siste stigningen opp mot toppen, og det tok også i underkant av en time!
Man går i fjellterreng som stiger sakte, nesten så man ikke merker det. Lufta er tynnere enn man er vant til i skog og mark, men ikke så tynn at man blir plaget av det.
Å være med på breføring var en ny opplevelse for oss. Mange smil var å se, så det var nok ikke bare for oss det var første gangen! Her går vi i to fine rekker over breen og mot målet! Det var tre rekker med folk, men den siste rekka kom litt bak.
Litt over halvveis ble det en stopp for gruppa vår, en tenåringsjente kolapset og ble liggende i snøen. Dehydrering. Etter å ha fått i henne litt vann kunne turen fortsette. Det er kjempeviktig å ha med seg nok drikke på en sånn tur! Helt til venstre i bildet ser dere de to som vandret uten sikring. Kjempeskummelt!
De siste to hundre meterne er bratte, og da er det godt for små føtter å få en hjelpende hånd. Målet skimtes så vidt i det fjerne, vi er snart på toppen av Norge!
Så var vi oppe! Helt på toppen! 2469 meter over havet. Og jammen var det ikke en kiosk her oppe. Alle sammen fikk seg varm pølse, tøymerke og bøff med Galdhøpiggen på som bevismateriale. På bildet ser dere breføreren vår. Hun hadde sluttet å telle hvor mange ganger hun hadde vært her oppe!!! Og vi var monsterstolte av vår første tur!
Her er et bilde av oss på toppen av Norge 1. juli 2009. Utsikten er bare helt fantastisk, og jeg lar de neste bildene bare snakke for seg selv.
Etter et par timer på toppen, skulle vi bevege oss nedover igjen. Ble koblet inn i tauene, og gikk over breen. Var smilene store på vei opp, kan jeg love at de var store på vei ned! Vi hadde gjort det, vi hadde vært der! Tenk det!!!
Etter å ha blitt koblet fra tauene, på den andre siden av breen, måtte Elise sette fingeren på toppen vi hadde vært på. Galdhøpiggen.
Vel nede ved Juvasshytta var det bare å ta seg en dusj og legge seg på senga og slappe av et par timer. Høyfjellet, turen og sola tok på, og jeg tror vi gikk av nett en times tid hele gjengen. Etterpå var det middag, vi fikk servert fantastisk god mat, og alle spiste masse! Kokken på Juvasshytta kunne helt klart lage god og smakfull mat.
Etter middag og dessert, var det bare å slappe av frem til vi tok kvelden. Det siste jeg gjorde før vi la oss var å ta dette bildet ut av vinduet på rommet vårt. ALLE burde få oppleve dette en gang i livet!
Dagen etterpå våknet vi friske og uthvilte til en ny fantastisk dag, og skulle starte på ferden nordover igjen!
Jeg håper jeg har inspirert noen til å legge turen hit, for det var en magisk opplevelse!
Takk for oppmerksomheten!
Selv om julen ikke er min absolutte favoritt-tid, så er det en nødvendighet å prøve å lage julestemning i huset... Kanskje kommer julestemningen sigende?
I år har jeg spekulert ut noen veldig spesielle merkelapper til julegavene! Kamskjell som er blitt vasket omhyggelig i oppvaskmaskinen, og boret to hull i, fungerer fint som veldig spesielle merkelapper... Gjenbruk på høyt nivå!
Hjørnebordet i ved sofakroken er pyntet til jul! Hele stua og kjøkkenet er pynta til jul, Harald fikk til og med opp julegardinene på kjøkkenet... Flink gutt!!! 
