Oppdatering fra ”moderskipet”… ;)

Da har vi vært på Kanariholmen i snart to uker. Varmt og godt har vi hatt det, til og med oppe i fjellene. Som i går da vi var så høyt som man kan komme her på øya; Pico de Las Nieves som er 1949 moh (vi kom opp til 1934 – de siste meterne er for fjellklatrere), her hadde vi hele 32 grader! Tenk dere det; i den høyden – å ha den temperaturen!!!
Tre dager med bil er over. Jeg grua skrekkelig for å kjøre her nede, siden trafikken virker veldig uoversiktlig og jeg viste at jeg måtte være sjåfør i byene…. Men vet dere? Det å kjøre her nede går veldig greit og er like uproblematisk som alle sier…
Man må bare ta høyde for noen småting;

• Her parkerer man overalt; rundkjøringer og det ene feltet i en tofelts vei = prima parkeringsplass. Det ene øyeblikket kjører man pent og pyntelig i feltet, i det neste er det bom stopp i en kø, helt til køen viser seg å være biler som har parkert i venstre (eller høyre) felt…

• Man må også følge nøye med om bilene har nødblink på, for har de det, da kan de gjøre som de vil – for eksempel stoppe midt på veien for å løpe inn på butikken, eller stoppe midt i en rundkjøring for å snakke et par minutter med en kompis som har parkert der!

• Fotgjengere i fotgjengerfelt trenger ikke se seg verken til høyre eller venstre; de forventer at bilene stopper – og alle bilene gjør det. Her er det en døds-synd å ikke ta hensyn til fotgjengere i fotgjengerfeltet!

• Hvis man kjører forbi noen man kjenner og vil hilse på; da bruker man fløyta på bilen. Det samme gjelder hvis man vil takke for at noen viste hensyn til deg i trafikken, eller hvis du skal gjennom en knapp sving og vil varsle eventuell møtende trafikk om at du er på vei inn i svingen….
Men til tross for biler overalt og de nye trafikkreglene så har kjøringen gått prima. Bykjøring er tydeligvis min greie og ”funker fjell”. Men Harald stakkars….
Jo, han har kjørt ca 500 km på innlandsveier som ikke har en eneste millimeter rette strekkninger eller flatmark. Det svinger til høyre og til venstre, 180 grader her, 90 grader der, laaaaaaaaaaaaaaange (svingete) oppoverbakker og laaaaaaaaaaaaange (svingete) nedoverbakker. På onsdag var det så ille at han begynte å bli bilsyk selv om han kjørte.
Han lærte seg også fort at det enkleste i verden var å bare slippe forbi ”lokale helter” (lokale sjåfører), alternativet var å ha dem hengende i støtfangeren bak, for de syntes nok det gikk alt for sakte med turistene i fjellet…. Bilen var nok oppe i 70 km/t en gang eller to, men vi tror snittfarten på de tre dagene med kjøring var omtrent 30 km/t….

I går følte vi at vi begynte å bli ganske godt kjent oppe i fjellene på midten av øya. For siden vi for alt i denne verden ikke ville ut på motorveien – kjørte vi ned til Maspalomas samme veien som vi kjørte opp på fjellet – til tross for at det ville spart oss masse tid å energi å ta motorveien når vi skulle tilbake. Teknisk sett. For slik jeg ser det ville det å komme seg inn på motorveien vært en prøvelse i seg selv, men hvordan i himmelens navn skulle vi kommet oss av den igjen?
Nordlenninger; he, he… Ja, du vet nordlenninger… treffer man en annen nordlenning da snakker man som om man har kjent hverandre halve livet. Vi traff tre andre av slaget da vi var på vei ned fra Rocke Nublo. De var på vei opp, men hadde tenkt å gi seg da vi traff dem, for det var en rimelig god spasertur opp i fjellet. De ville bli foreviget med fjellet i bakgrunnen – så det hjalp jeg dem med, og så anbefalte vi dem å bite tennene sammen og fortsette oppover; for utsikten var bare helt fantastisk… og nordlenninger er tydeligvis ikke snauere enn at de fortsetter til fjells i hvite-pynte-flipp-flopp sko!!!

Jeg kunne fortsatt og fortsatt…. Men jeg skal heller komme tilbake med diverse opplevelser, oppdagelser, forundringer – for dem har det rydd inn mange av den siste tiden!

Håper dere får en superfin helg i nisselandet!!!
P.S! Det kommer MASSE bilder når vi er tilbake der vi fikk utstett pass....  ;)