Den aller siste dagen i mars 2011!

Jeg burde sovet... jeg burde definitivt sovet... men det er ikke på noen måte enkelt å få til når solen skinner ute og alt det fantastiske lyset kommer inn gjennom vinduene. Kanskje jeg burde vært ute? Gravd frem mer av verandaen og laget vår der ute i kroken min? Har seriøst tenkt å dra for å kjøpe en kunstig påskelilje og en plastduk for å legge på bordet ute. Skrekkelig? Ja, jeg vet det, men jeg kjenner jeg er DESPERAT!!!



 I går kveld var jeg en runde i sentrum for å prøve å logge en multicache mens jeg venta på at Harald skulle bli ferdig på trening. Til tross for at den var merket som en vintercache, innså jeg at det var rimelig umulig å klare å telle hvor mange steiner som lå i et mønster på bakken - under all snøen og isen... Kanskje hvis jeg hadde hatt den flammekasteren jeg drømmer om? Men siden jeg ikke fikk sove i natt, har hjernen jobbet overtid for å løse mysteriet, og jeg tror sannelig jeg vet hvor sluttkoordinatene er, helt uten å vite hvor mange steiner som er på bakken! Så jeg får dra å sjekke en kveld...  ;)  P.S! Bildet viser cachekartet mitt for Rana-området. Smilefjesene er alle cachene jeg har funnet, så det er ennå noen igjen! ;)

Nå gleder meg til snøen blir borte og jeg kan dra å grave frem alle de cachene jeg ikke fikk logget i fjor. Pr i dag er det 128 cacher i området vårt. 12 av dem er mine, 86 har jeg funnet, så da gjenstår det bare å finne de resterende 30 - i tillegg til de som måtte dukke opp i løpet av sesongen! Det vil si; 3-4 av de jeg ikke har funnet er cacher jeg ikke gidder bry meg med. Ikke skjønner jeg oppgavene, ikke deler eierne ut tips eller hint (og når de gjør det er det swahili for meg); så da gir jeg blaffen i dem! Kan kose meg med hyggelige cacher i stedet for! På bildet ser dere det samme cachekartet som ovenfor, bare med terrengvisning og kun visning av de cachene jeg ikke har funnet!

Det går mot helg igjen. Harald skal til Hemavan med jobben, jeg skal som kjent ikke, i stor grad fordi jeg synes det blir for dumt å bo på hotell 5 minutter unna hytta. Da blir jeg hjemme og finner på noe lurt, eller ulurt! Meget mulig jeg prøver å få grunnet det andre tenåringshotellrommet. Er litt mer umalt panel der inne, enn på det andre rommet. Vi får se, vi får se. Og nei, Harald får ikke ta med bilen til Hemavan, selv om han kanskje burde, men livet er ikke bare burde-burde, og i helga er doningen MIN!!! ;)

I går satt jeg og skrev et lengre blogginnlegg om livet og fremtiden. Det blir mitt første blogginnlegg i april. Jeg må bare få lagt til noen bilder, og så lar jeg det surre ut i cyberspace i morgen ettermiddag! ;) Er en smule spent på mottakelsen av det...

Og vet dere hva, vet dere hva? Under bryllupsreisen skal vi ha en overnatting på et helt annet sted en Maspalomasørkenen, og i går ettermiddag fant jeg drømmehotellet til det formålet!!! Nå KLØR jeg etter å starte bestillingsrunden!!! ;)

Ble litt om alt og ingenting, dette her. Men sånn er det bare innimellom; man har ikke de helt store sakene å ta opp, bare litt om diverse... og siden jeg har en stor overskrift til i morgen, så får det klare seg med en liten overskrift i dag! ;)

Jeg håper alle får en strålende dag!

Det burde blitt vår!

Det er bare tre dager igjen til vi skriver 1. april... og jeg kan bare slå fast at det ikke på noen måte er vår i sikte her hos oss! Ca. 1,5 meter snø på plenen, og det kommer fremdeles påfyll for sikkerhets skyld. KVÆLES!!! Til og med våren jeg hadde installert på kjøkkenet ser ut til å ha gitt opp... Mitt siste håp nå er at det ikke blir snøstorm på Kreta når vi skal dit!!!  ;)

I går fikk vi gjort de nødvendige avtaler med Prulghei Gård, hvor konfirmasjonen til Nikolai skal være. OMG det er kjekt at alt bare blir ordnet. De dekker bord og pynter, så jeg trenger ikke gjøre noe som helst!!! :) Gutten har bestemt at det ikke skal være noen forrett, det skal være helgrilla gris til middag og multekrem og krumkake til dessert. (Hvis de får tak i multer...!) Og så har vi bestillt ei Verdens Beste (eller Kvæfjordkake) fra dem. I tillegg lager vi et par kaker. Tre kaker skulle da være nok til 30 voksne og 6 barn? ;)  Ikke noe poeng i å ha alt for mye kaker!!! I tillegg har gutten prøvd dressen og skjorta, valgt et slips - egentlig var ingen av oss var helt fornøyd med slipset... Må nok ut på slipsjakt når vi skal å finne sko til dressen. Nytter vel ikke med croks eller joggesko til dress?!?! Eller?!?!

Det er helt utrolig at det bare er tre uker til påske. Jeg lurer på hva vi skal finne på, kanskje dra til et sted hvor våren er dukket opp!?! Hvis det finnes noe slikt sted her i nord i slutten av april?

De to siste dagene har gått med til planlegging av bryllupsreisen. Jeg tror vi begynner å komme i land med både når, hvor og hvordan! Kommer tilbake til planen etter hvert. Litt mer recearch først så er det bare å sette igang med bestillingsrunden. Jeg har også lagt inn 145 Gran Canaria cacher på "syden-minne-brikken" til GPS'en. Blir spennende å se hvor mange vi kan logge. Blir kanskje noen på veien mellom Trondheim og Gardermoen også? :) Uansett; i juni/juli er det SOMMER på Gran Canaria, og for min del kan det være SNØSTORM her hjemme da!

... Åh... nå kom jeg på det igjen... jeg skulle jo på en eller annen måte fått laget bordkort til konfirmasjonen, men jeg har god tid!  ;)

Håper dere har en flott tirsdag!

Kan noen matematiske genier hjelpe meg?

Som alle dere som følger bloggen min vet, holder jeg på med fenomenet Geocaching, noe som innimellom medfører en masse hodebry. Det finnes flere cachetyper, de vanlige matboksene, EarthCacher, multi-cacher, unknown-cacher + mange, mange flere som vi ikke har funnet noen av ennå. Jeg liker å gå på tur å finne vanlige cacher, og synes det er spesielt med EarthCachene, og hvis vi er på et sted med en unknown-cache vi får til å løse, er det lykke!

Nå er det ikke så mange sykt kompliserte ? (unknown)-cacher her på Mo (tror det er 2, men siden man ikke får hjelp av noen her - så gidder vi ikke bry oss med dem), men det er nå litt morro når man reiser - å prøve å løse noen sånne. Til nå er det blitt 6 stykker.

Vi har sittet i noen dager nå og prøvd å løse to slike "unknown" cacher som omhandler begrepet Pi. Til tross for at vi har fått et hint har vi bare ikke klart å finne noen løsning. Jeg må medgi at jeg ikke fatter og begriper hvordan folk klarer å spekulere ut slike oppgaver, og at andre klarer å løse dem?!?!

Skjønner dere hva jeg snakker om her? Av disse oppgavene, ja - for dette er oppgaver, skal man klare å sitte igjen med koordinater som skal klare å lede oss til en "matboks". Jeg klarer ikke for mitt bare liv å skjønne hvordan?!?!

Vi fikk et hint i går; at vi kunne prøve å google "pi number search". Hvilket vi gjorde. Fotballkamp, EartHour, samma det - her satt vi da og spekulerte... uten å finne ut noe som helst! Nå føler jeg meg rimelig teit, for det er da mer enn nok andre mennesker som klarer å finne ut av dette....

Kan du hjelpe?!?!?

Totalt mørke på Skonseng!

Nå er ikke jeg av dem som er mest opptatt av Earth Hour, siden jeg prøver på min forundelige måte å være litt opptatt av strømsparing og miljøet hele året. Men i går skulle altså hele verden slå av lysene i en time. Vi slo av lysene her hos oss også, ei god stund før "jord-timen" skulle begynne, og tente masse stearinlys. Riktig så koselig det.

På bare noen minutter ble alt svart rundt oss. Det var litt av et skue å se på. Lysene i lysløypa ble slukket. Ett og ett ble husene rundt oss mørklagt. Hele Skonseng var mørkt. (Bortsett fra en fjøs vi ser fra stuevinduet, og så et utelys på skola - kommunen trenger ikke delta for miljøet.) Men alt i alt måtte det spares masse strøm her i vårt "nabolag" i går.

Nå tror jeg de fleste, oss inkludert, bommet på hvor lenge en time varer, for det var helt mørkt når jeg tok kvelden også! Kanskje vi kan prøve igjen neste lørdag? Var det ikke koselig med levende lys i går kveld? ;)  Jeg må også innrømme at jeg er rimelig spent på nyhetene i dag, for å få høre om strømforbruket gikk ned på lands/verdensbasis i går - og ev. hvor mye!

Så hva sier dere? Skal vi slå et slag for miljøet og økonomien vår og kjøre "Earth Hour" neste lørdag også? ;)

(Bildet er "snappa" fra et nettsøk!)

Inspirerande blog-award!

For et par dager siden kunne Kristine fra bloggen Kristineshjerte, fortelle at hun hadde gitt meg en Inspirerande blog-award! Er ikke det fantastisk? Jeg ble kjempeglad og veldig, veldig takknemmelig og en dose ydmyk. Tenk at noen setter pris på det jeg blogger om! ;)

Jeg føler faktisk for å følge denne utfordringen, og gi awarden videre til tre blogger jeg er blitt veldig glad i. Det finnes en verden av flotte blogger der ute i det store cyberspace, og jeg kunne godt tenke meg å gi awarden tilbake til Kristineshjerte, men siden hun har fått den fra før - lar jeg det tale sin egen tale. Hun har en flott, inspirerende og morsom blogg!

Jeg har etter hvert ganske mange blogger jeg følger, som dere ser i høyre kolonne. Siden jeg startet bloggen i mai 2010 har noen blogger kommet til i lista mi, og noen falt fra. Slik kommer det nok til å fortsette å være, men enkelte er litt mer enn bare en blogg!  ;)

Mine tre "Inspirerande blog-awarder" går til;

Kjersti og bloggen "Pilaris". Gjennom det siste året har hun kommet til å bety masse for meg. Bloggen hennes gir oss innsyn i hennes liv, tanker og funderinger. Bryllupsplanlegging, hunden de fikk for kort tid siden - og ikke minst Geocaching. Kjersti var den som introduserte meg for dette fenomenet, og alle som følger bloggen min vet hvor ubeskrivelig mye den hobbyen har betydd for meg det siste året, og hvor takknemmelig jeg er for at Kjersti dukket opp!!! Tusen takk, snuppa!!! Min første award går uten tvil til deg!!!

Everest med bloggen "Veien til Mount Everest". Jeg kom over bloggen hans gjennom bloggen til Villmarksjenta. Everest fascinerer meg med alle turene han er på og bildene fra dem. Alle drømmene og planene. Den ærlige beskrivelsen av turen til Killimanjaro. Planene om en tur til Mount Everest. Jeg lar meg inspirere av både turer, håp, drømmer og planer. Og siden jeg drømmer om en tur til Killi om et par år, håper jeg å ta lærdom av alle hans erfaringer. Tusen takk for at du deler dine tanker og erfaringer, Everest! Min andre award går til deg!!!

Havfruen med bloggen "Havfruen-mitt liv ved havet". Jeg har fulgt denne bloggen lenge. Hun har så mange flotte bilder som hun deler med oss andre i cyberspace. Bilder av både landskap og interiør. Jeg har mang en gang latt meg inspirere av hennes interiør, tanker og idéer. Siden jeg er så glad i å se bilder fra andres liv og perspektiv er jeg på en måte blitt avhengig av å se hva Havfruen har å dele med oss i dag! Tusen takk for at du deler så mange flotte bilder, Havfruen! Min tredje award går til deg!!! (Til tross for at jeg vet at du har en "Award-fri" blogg.... jeg måtte bare...)

Men jeg vil ikke at noen andre, som ikke er nevnt her, skal føle seg glemt, for det er dere ikke. Jeg har ingen blogger i høyre kolonne som jeg ikke setter pris på, tro meg, men jeg har valgt ut tre av dem!!!

Håper alle sammen får en flott helg!  ;)

Fredag, fremtids-drømmer og -planer!

Da var det helt plutselig blitt fredag igjen. Fantastisk nok den siste fredagen i mars. Naturen klarer ikke bestemme seg for om det er vinter eller vår, men når jeg ser ut av vinduet virker det som om det skal være vinter i minst 3 måneder til!
Dette bildet tok jeg på Hemnesberget 7. februar i fjor. En smule bedre vinter da... Sol og lite snø. Hyggelig vinter.

Det melder ikke verdens beste vær i helga heller. Snø og minusgrader, en kombinasjon som gjør at vinteren varer og varer...

Jeg har brukt tiden inne denne uka, men kjenner sterkt for å komme meg ut på tur. Hadde det nå bare blitt "sånn høvelig" sikt/vind så vi kunne kommet oss opp på Stangfjellet, hadde det vært supert!

Vi har i mange år snakket om å komme oss opp på Kilimanjaro. Men jeg har følt at det var feil å dra fra ungene når de var så små. Nå er de blitt store, og muligheten ser ut til å kunne være der i fremtiden. Jeg har lest masse på nettet, Høyfjellspesialisten er et firma jeg fant i siste nummer av "Fjell og Vidde". Dette er et firma som spesialiserer seg på slike toppturer.

Jeg fant også en blogg som er skrevet av en som har vært på Kilimanjaro, Veien til Everest heter bloggen. Linken er til beskrivelsen av hans første dag på reisen. (Må fortelle at jeg fant denne bloggen via bloggen til Villmarksjenta - denne unge turjenta som bare imponerer meg så stort.) Everest, som han kaller seg, har en drøm om å komme seg til Mount Everest... en drøm jeg i aller høyeste grad har forståelse for!

Drømmer og planer er det mange av, men hva det blir til kommer ann på hva fremtiden bringer. Harald utbrøt at; da reiser vi høsten 2012... men jeg tror vi modererer oss til å si innen høsten 2013. Skal tross alt en del penger og høydetrening til for å kunne reise. Så da blir det nok et par toppturer på vei fra Gardermoen i sommer....  ;)

Våre planer for 2011 har allerede endret seg mye.
Turen til Praha i begynnelsen av mars "koka bort" som kjent bort i en tur til Hemavan... for å være ærlig blir det alt for teit for meg å bo på hotell 5 minutter fra hytta. God tur, Harald!!!  ;)

Konfirmasjonen i mai går selvsagt som planlagt. Turen til Kreta også. Brevandringsturen over Svartisen er utsatt til august, på grunn av at forholdene er bedre da. Bryllupsreisen til Gran Canaria går som planlagt. Og jeg har ikke gitt opp Teide underveis på denne turen, til tross for at Harald ikke er veldig positiv.... ;)  Tror han er litt (mye) redd for at "ADHD"-Siv Anita skal dukke opp som "troll av eske"...

For å få til Kilimanjaro, må Prekestolen vente litt (kanskje jeg får mulighet til å reise alene til høsten?). Da får vi et par dager på å gå i Jotunheimen, Galdhøpiggen og kanskje noen av de andre fjellene der oppe?

Og så turen til Trollheimen til høsten... Spørs hva det blir til, for jeg har jo så mange andre turer jeg vil på... N. Sytartoppen (1769 moh.) og S. Sytartoppen (1685 moh) i Hemavan, Oksskolten (1916 moh) - den har vi snakka om så lenge at nå må det bli... jeg kunne fortsatt lista til fingrene hadde stivna på tastaturet...

Planer endrer seg til stadighet, som alle som lever erfarer. Men uten planer og drømmer er det vanskelig for meg å leve godt mellom turene!
Har dere noen planer for 2011 som har endret seg underveis?

Jeg håper alle sammen får en levende, drømmende og vakker helg!

Stor klem til alle mine lesere....
... jeg har vel fremdeles et loft som må ryddes...?

Tenårings-hotell-rom!

Som jeg har nevnt her før har jeg en plan om å lage tenårings-hotell-rom, av de to rommene på loftet. Siden de egentlig ikke bryr seg så mye om å ha så mye saker og ting, er det jo veldig greit å bare fjerne det. Da blir det også veldig greit å rydde opp og vaske.

Det finnes ikke noen "før bilder", rommet var et gran-panel rom, brunt og kjedelig. Det var 624 spiker/skrue hull i veggene (i allefall nesten). Det fantes ingen tak eller gulvlister... I det hele tatt ikke noe å ta bilde av!

Så nå har jeg "kasta ut" (eller har pakket bort - eller for å være helt ærlig; strødd det utover hele loftgangen) alt gammalt rot på det første rommet. Det som er igjen av "personlige" eiendeler er 4 bokser med blader. I løpet av dagen skal jeg sette inn ei stor korg med noen flere personlige eiendeler, og ha noen av småsakene i den lille brune korga på nattbordhylla.

Det aller meste der inne er gjenbruk; lenestol med fotskammel, bilde, blomstene på hylla, speil, hyller, seng, lampe, bord og blomsterpotte. Hyllene malte jeg i samme farge som veggene.

Det eneste jeg kjøpte nytt var; et fleecepledd, lita brun korg, persienere, dekor @ som står på hylla og blomsten som står i blomsterpotta. (totalt kr. 225,-)

Rommene er ca. 2 * 3,5 m (altså 7 kvadrat, og med skråtak), så de er veldig små, men likevel har jeg fått utnytta plassen godt...

Jeg må medgi at siden rommet ikke var listet, hverken mot tak eller gulv, måtte jeg kjøpe dette også.... Malinga var det bare å lete frem, så etter litt sparkling og pussing, fikk rommet hvitt tak, panelen og resten av veggene ble "fransk grå". Lyst og trivelig rom. (Det er ikke nødvendig å klikke på bildene for å få dem større.... jeg har listelagt helt på egenhånd... og resultatet er i klassen "ikke-så-hæst-gæle"....)

Da har jeg ett rom nesten ferdig og en loftgang som trenger særiøs rydding! Siden det er snøstorm ute, er det kanskje like greit å ha noe å pusle med inne!!! Håper dere får en strålende dag!!!

Tirsdags-surr...

For å prøve å "holde hodet over vann" og holde "uromomenter" på avstand, har jeg funnet noe hyggelig å pusle med. Jeg er begynt å male det første "ten-årings-hotell-rommet". Det blir endelig kritthvitt tak, og alle veggene blir i fransk grå.

Jeg tenkte jeg skulle bestille noen fotografier å henge på veggen. Men hvilke? Jeg har mange flotte, i allefall synes jeg de er flotte. Jeg er veldig glad i de som er "headeren" til bloggen. Men jeg har flere jeg er glad i...

Men så tenkte jeg at det kanskje kunne være greit å gå for noe i sort/hvitt? Men da må jeg "lage" noen sort/hvitt bilder. Og jeg har mange, mange flere enn disse, så kanskje jeg må bla gjennom og se hva jeg finner? Hm...

Uansett må jo rommene males først og inventaret komme på plass, før jeg begynner å henge opp bilder... Og JA, dere får selvsagt se bilder av det ferdige resultatet!!!  ;)

Håper alle får en flott, inspirerende og problemfri tirsdag!  ;)

Mandag og en magisk start på uka; PLASKREGN!!!

Jepp! Det mener jeg helt alvorlig! PLASKREGN er magisk. Og vet dere hvorfor? Jo, for da blir det VÅR!!! Foreløpig er det bare på kjøkkenet der er vår, og den våren prøver jeg iherdig å holde liv i.

Pr akkurat nå holder jeg på med et siste forsøk på å få fett-flekkene av arcteryx-jakken min. Den er blitt gnikket og gnudd med domestos grønn dovask, og er nå i vaskemaskinen - atter en gang, så om en times tid vet jeg om det fungerte eller ikke...

Og så har jeg funnet inspirasjon til å begynne med opp-pussingen av de to soverommene på loftet. Jeg tenkte rett og slett å lage "hotell-rom" av dem. Male veggene i en lys farge. Sette inn et lite skap/bokhylle, 120 seng, en god lenestol og et nattbord. Og så montere noen gode lyskilder, et par fancy bilder og nye gardiner... Det bør bli bra! Jeg skal i allefall montere ned alt som er på rommet i løpet av dagen, og så får jeg se hvor mye grunnarbeider som må gjøres før malingen kan smøres på tak og vegger! ;)

Tenk, nå der det bare 4 uker til påske, 6 uker til konfirmasjonen til eldstemann og 7 uker til vi reiser til Kreta. Det er helt ufattelig hvor fort tiden går.











Men vet dere hva? Jeg
skal tusle en tur opp i andre etasje og se litt på de rommene, jeg... også håper jeg alle sammen får en strålende mandag!!!

Ingen vafler er bedre en vaflene i Syterskalstugan!

Jeg kan love dere en ting; INGEN vafler er bedre enn disse! Tykke, sprø vafler med krem og multebærsyltetøy... Vi sluker en - ser oss rundt og undres; "Får vi ikke flere?" Men nei... siden denne herligheten koster den nette sum av 45,- kroner stykket, får det bli med en gang i året!!!  ;)

Hvordan man får klørne sine i denne herligheten? Jo, man innser at man må til fjells, til et sted der ingen skulle tru at noen kunne bu... og BTW; ingen bor der...

Neida, i Syterskalet har den Svenske Turistforeningen en bemannet hytte, hvor man noen dager i uken kan få servert mat og drikke. Her var vi på ski for et par - tre år siden, men i dag kom vi med snøscooter. Den gang spiste vi Gulasjsuppe og vafler med multer og krem... I dag ble det bare V-A-F-L-E-R....  :)  Nå må det også presiseres at til tross for at denne hytta ligger i Syterskalet, heter den Viterskalstugan.... og så ligger Syterskalstugan ca 10 km lengre inn i Sytarskaret!

Og hvorfor dette området er så spesielt? Jo, fordi når man går (på føttene eller på ski) eller kjører snøscooter gjennom dette dalføret, har du et enormt fjell på hver side av deg...  Nederst i skaret befinner man seg på ca 860moh. Opp på den ene siden rager den nordlige Sytertoppen med sine 1767 moh. og på den andre siden rager den sørlige Sytertoppen med sine 1685 moh. Man føler seg LITEN når man står nedi der og ser opp på de stupbratte fjellsidene mot toppene!!! Den nordlige håper jeg å komme meg opp på til sommeren. :)  Og JA, jeg kan plage vettet av turfølget mitt med GPS'en...  thi-hi...

Dette var min aller første snøscootertur. Og da gjennom Syterskalet i Hemavan. Ekstremt varierende vær. Innimellom nesten NULL sikt, og så strålende sol i neste øyeblikk... Her ser dere turfølget vårt, i allefall hvis dere legger litt god-vilje til.... For det er to scootere og tre mennesker i tillegg til de røde kryssene som markerer leden - et sted på bildet her....

Utrolig nok stod det noen rein inni skaret, og hvorfor i all verden de er der er utenfor min forstand, for dette er månelandskap uten særlig vegetasjon selv på den vakreste sommeren!

Dere ser også at unge-lovende-Nilsen var fornøyd med kaffe og supervaffel!!!  :)
Håper dere har en vakker lørdagskveld!

Tur til Artfjällsstenen i vintersol!

Nok en solrik morgen. Så klokka ni la jeg i vei fra Sånninggården mot Artflällsstenen, som ligger like over tregrensen i Artfjället. Ca. 880 moh. Når jeg startet hadde jeg 4,79 km i luftlinje fra start til mål. Så jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier jeg har gått ti km hver vei i dag! Stekende sol hele veien. Men ved målet blåste det opp noe skrekkelig. Etter en halv times tid matte jeg gi opp å finne cachen, og starte på veien ned igjen. Heldigvis har jeg gode vindtette klær, så det ble ikke kaldt i vinden. Klokka tolv var jeg tilbake ved bilen. Rimelig grillet i ansiktet (solkrem er for feiginger.....) og en smule, egentlig ekstremt, skuffet over å ikke ha funnet cachen... Etter en bedre middag, av typen "ferdiglaget-varmes i ovnen" og et par timer forran tv, strak ut på sofaen, kan jeg nå vise dere hvor flott det er her i Hemavan i dag! Jeg håper alle har en fin-fin dag! :)

Katastrofen i Japan

Da tsunamien herjet i Asia for noen år siden, var ødeleggelsene kolossale. Naturkreftene tok med seg bygninger og mennesker overalt på sin vei. Det var lite, eller totalt fraværende varsling om hva som skjedde. Bare et fåtall mennesker flyktet, fordi mange ikke viste at dette var noe å flykte fra – det å stå på stranden og se at havet bare forsvant, det var jo en begivenhet å få med seg. Og når de frådende vannmassene etterpå kom inn over land, var det fint lite igjen etterpå. ( Bildet er hentet fra http://www.dailymail.co.uk/)

Selv om katastrofen den gang var total, både fordi det gikk ekstremt mange menneskeliv og fordi folk ble uten boliger og mistet alt de eide. Men til tross for at dette var land med veldig dårlig økonomi, ble ryddingen og gjenoppbyggingen av områdene startet med en gang. Og ikke lenge etter var dette turistreisemål nummer 1 igjen. Hvordan det er mulig? Jo, fordi byggningsmassene var enklere, bilene færre, menneskene bare begynte å rydde – de ventet ikke på at noen skulle komme og tilby dem JOBBEN (altså med lønn) for å gjøre det… de tok selv initiativ til å rydde landet sitt. Beundringsverdig.



Bildet er hentet fra http://www.vg.no/



Når katastrofen nå skjer i Japan, i et moderne samfunn, med mange biler, kraftig konstruerte bygninger, atomkraftverk, og ikke minst en sterk økonomi, er katastrofen like kolossal, men likevel annerledes. Siden jordskjelvet ble varslet, hadde mange mulighet til å flykte. Siden byggningsmassene er godt konstruert, tok mange sjansen på å bli igjen – men vi har alle sett fra tv bildene at store og små hus har falt sammen som korthus. Vrakrestene som ligger igjen i enorme mengder, er ikke mulig for ”mannen i gata” å rydde. Det er så mye.

Og her har vi en forunderlig setting. Når fattige land blir rammet på denne måten, går det med fryktelig mange menneskeliv – men vrakrestene er ikke så store. Når rike land blir rammet, går det ikke på langt nær så mange menneskeliv, men det er så fryktelig mye mer vrakrester. Fattige land har ikke så mange ting. Rike land har veldig mange ting.

Det jeg synes er mest tragisk med denne katastrofen, bortsett fra tap av menneskeliv, er det fenomenet at verden har en kolossal miljøkatastrofe foran seg, med tanke på de atomreaktorene som nå står i fare for nedsmelting. I skrivende stund er nordmenn i Japan blitt bedt om å reise fra landet. Det er en tydelig melding om at den totale katastrofen kommer.

Jeg var bare 12 år den gang atomkraftverkulykken i Tsjernobyl skjedde natt til 26. april 1986. Og da eksploderte én av fire reaktorer. Nå er det fare for flere reaktorer. Ulykken i 1986 fikk enorme ringvirkninger, for mennesker, dyr, og for miljøet. For et års tid siden så jeg et dokumentar-program på tv fra området rundt Tsjernobyl. Mennesketomme spøkelsesbyer og døde landområder. Fremdeles et katastrofeområde. Mer om Tjernobylulykken. (Bildet er hentet fra linken.)

Det radioaktive nedfallet rammet oss i Norge også. Husker dere det? Nå føler jeg meg liten. Jeg er ingen stor miljøaktivist, men jeg har en ”kampsak”; jeg prøver å bruke så få plastposer og så lite papir som mulig. Det betyr at jeg har med tøyhandlepose på de fleste handleturer, ber om å slippe å få poser når jeg har en pose fra før å putte tingene opp i. Jeg takker pent nei til alle reklamebrosjyrer jeg blir tilbudt/påpakket. Jeg prøver å få så mange brev som mulig pr mail i stedet for i papirversjon, i tillegg til regninger rett i nettbank, i stedet for i papirversjon med snegleposten. Det jeg har sett på som mitt lille bidrag til miljøet, har i morges svunnet bort til et mikroskopisk og nesten ubetydelig tiltak.

For å være ærlig kjenner jeg at jeg får panikk ved tanken på en ny radioaktiv katastrofe. Og det siste jeg leser nå er at det er målt radioaktivitet i Tokyo. Vi får krysse fingre og tær og håpe at det skjer et mirakel slik at de får kjølt ned alle disse overopphetete reaktorene.

Skulle ønske vi kunne levd i en atomkraftverkfri verden, men det er nok ikke mulig i dagens samfunn…

Vinterferie! :)

Det er meldt strålende sol helt frem til fredag, så i morgen legger jeg og småfolket turen inn til Hemavan. Vi skal kose oss i solveggen med pølsebål, lettere henslengt i stolene våre... det blir bra.

Onsdag kveld drar gutta videre og jeg får underholde meg selv!!!  ;)

Til helga kommer unge-lovende-Nilsen til hytta og vi blir alene, hvis nå ikke vi får besøk og hytta blir full av folk!?!? Og hvis været blir bra på lørdag, skal vi leie snøscooter og kjøre innover Sytarskaret mot Tärnsjøen. Det har jeg aldri gjort før, så det blir bra. Kanskje kommer vi oss en tur opp på Jofjellet også etterpå før vi legger kursen mot Umasjö. Jeg krysser fingre og tær for at det blir bra vær sånn at vi kan ta denne utflukten...  ;)

Jeg har spekulert litt på om jeg skal tusle opp på  Södra Storfjället 1 og få logget cachen der. Det er en smule bratt, og en smule mye skog, men jeg kan nå gjøre et forsøk?!?! Kan tenke meg det er omkring 170-180 høydemeter opp dit, det skal være overkommelig, i allefall på vei opp!!!  ;)

Siden det har vært så veldig mye stress og oppstyr i det siste har det blitt lite tid til blogging... Men med litt flaks (som om jeg har det) så stilner vel stormen denne gangen også!!!  ;)

Uansett skal det bli kjekt med noen dager på hytta, få sjekka om ny-tv'n funker... ja, og få rydda inni skapet under tv'n..  skrekk og gru!!! :S

Jeg håper alle får en solrik og hyggelig vinterferie!!!  :)

Skitur, cachejakt og NY BIL!!! :)

Etter fredagens flotte tur til Stortjønna, var armene rimelig fulle av gangsperre - av en eller annen merkelig grunn... Føret var jo prima og ikke var det veldig langt heller. Men altså var det skrekkelig vondt i armene, er faktisk mulig det ble sånn på grunn av de "hæsjens" nedoverbakkene! For de er jeg ikke glad i! Og dermed blir jeg skrekkelig anspent...

Det var litt snodig å lage det eneste skisporet over Stortjønna. Når jeg gikk over var hele vannet helt hvitt, når jeg gikk tilbake var det ett spor til - litt lengre bort. Etter å ha krysset vannet på vei tilbake oppdaget jeg at vedkommende som hadde laget det andre sporet hadde "snyltet" på mitt spor opp til vannet... hmmmm... he, he...  ;)




Ranatrasken klipp nr 2 er klippet!




Vel, vel, vel... Etter skituren var jeg en rask runde for å logge to geocacher. Begge var multi-cacher med oppgaver som gir tall som skal gi koordinater. Den ene hadde vi ikke forstått fordi vi hadde feil antall vinduer (alle var knust). Den andre forstod vi ikke regnestykket på, for det første, og så hadde vi en feil på en av oppgavene. Etter å ha gjettet at feilen lå i at et sted hadde to byggninger i stedet for en, brukte jeg kartet på gule sider til å "sweipe" (med koordinatmarkøren) området cachen skulle være i - da demret regnestykket for meg - og jeg fant rett sted. Jeg fikk logget funn nummer 369 + 370!!! ;)

Etter dette var det bare å komme seg hjem og i dusjen, for det var bare et par timer til det nye vidundret skulle hentes! Vår helt nye Subaru Forester 2011 mod...  :D Rimelig kult for oss å ha en helt ny bil, og magisk for meg å ha en 4 hjuls trekker til jeg skal kjøre alle slags mulige og umulige skogsbilveier på skattejakt!!! (Til Harald sin store skrekk...) SwampeBob har flytta inn i frontruta, klar for flere år på biltur!!!

Til tross for at det var meldt et strålende vær i vinterferien, har vi nå minus 10 grader og vind. Ikke et vær som frister til så veldig mange uteaktiviteter. Jeg og Harald hadde egentlig planlagt en tur til Raudsandhåjen, men i dette været bli det en skrekkelig kald opplevelse, så turen blir nok utsatt!!!

Jeg håper alle sammen får en fin-fin søndag!

Tur til Stortjønna!

En time og tre og en halv km etter start fra Altern, sitter jeg nå ved Stortjønna og drikker teen min. Null sol, minus tre, men fint likevel. Jeg har klippet Ranatraskenkortet mitt for andre gang, og er veldig fornøyd med det. Snart skal jeg nedover de 3,5 km med nedoverbakker, som var oppoverballer på vei hit. Hvorfor kunne det ikke bare vært oppoverbakker på tur tilbake også? ;) Jeg håper alle har en fin fredag!

Gratulerer med dagen!

I dag blir min minste gutt tenåring! Og da må vi feire med kake, ikke bare en, men tre. Nå skal det sies at den ene allerede er halvveis oppspist, for vi måtte jo prøvesmake i går kveld.... selvsagt...

Tenåringen laget selv "Brownies", jeg laget en romkake med bananfyll og en stor bløtekake med Egyptiske jordbær, geletopper og magisk vaniljekrem- og jordbærkremfyll inni...

Så etter dagens bursdagsmiddag, som er taco etter tenåringens ønske, blir det massevis av kaker til dessert.

Gutten vil ikke ha noe "barne-selskap" (eller kanskje jeg må si "tenårings-selskap"?) og har kun invitert en kompis på middag og kake, i tillegg til oss andre i Villa Galskap! Og det tenåringen ønsker på bursdagen, det får tenåringen på bursdagen.

Tacoduftene sprer seg i huset, kakene frister og om en times tid er småfolket hjemme fra skolen og feiringen kan begynne.

Gratulerer med dagen, Kristian!  :)

Månedens første turdag!

I morres bestemte jeg meg for å prøve meg på en tur opp til Skistua og Steinbua i Mofjellet. Siden det hadde regna så mye i går, gikk jeg ut fra at jeg kom meg opp til startpunktet på Hammern i dag. Og klokka 09:00 forlot jeg bilen og la i vei oppover de 115 høydemeterne til Skistua. Tjue minutter senere var jeg fremme, kunne klippe det første klippet på årets Ranatrasken kort, signere i "mugler-boka" og starte letinga etter cachen. Siden det var en (?)-cache, var den ei utfordring å finne; innen en radius av 20 meter fra nullpunktet. Joda, jeg gikk systematisk til verks og fant den på det tredje stedet jeg leta! Fornøyd.no!

GPS'en fortalte at det var 1,47km i luftlinje og ytterligere 65 høydemeter til Steinbua og neste cache. Det blåste en del i fjellet i dag, slik at scotersporet jeg fulgte ble borte for meg - men jeg fant nå frem likevel. Steinbua var et skue i det snøkledde landskapet. Jeg gikk inn, fant cachen, og satte meg ned for å drikke te'en min og spise knekkebrød og rosiner. Opp under taket hang en pose med ei gjestebok (eller "mugler-bok" som jeg kaller dem).

Jeg er så utrolig facinert av slike byggverk! Tenk; det er bare stein som er stablet! To vindu var også satt inn, så det var ganske lyst inni bua. Jeg KLØR etter å kunne lage noe sånn som dette selv... Det er til og med bygget en vedovn og pipe i bua, sånn at det er mulig å koke seg kaffe om man vil. Kjelen stod klar på benken.

Etter å ha logget cachen, skrevet i mugler-boka, lagt alt tilbake på plass, pakket bort te og mat, rigget jeg på meg øreproppene - startet lydboka satte kursen de 180 høydemetrene nedover igjen!

Man kan si mye om meg, men at jeg kan kjøre nedover på langrennsski, det ville være å overdrive stort! Så med en gang jeg fant det sterkt savna scotersporet tok jeg av meg skiene og monterte dem på sekken min, og gikk nedover på føttene. Ergo ble turen nedover også en hyggelig fornøyelse! ;)

Utsikten var upåklagelig, til tross for at det var vind og overskya, mellom 0 og +1 grader. Tre timer etter at jeg startet var jeg tilbake ved bilen igjen.

Kakene til den minste gutten min - som blir tenåring i morgen - er ferdiglaget - bursdagsmiddagen skal vi i grove trekk lage ferdig i dag. Blir ørlite spesielt i morgen, når jeg har to tenåringer... Hvor er tiden blitt av? ;) 

Vi gleder oss til kake!!!