Utsikt fra hotellrommet!

Nå kan jeg love dere en ting: det er ikke vondt med denne utsikten fra verandaen. Selv om vi nesten ikke har tid å sitte å se på den...

Jeg kan love dere en ting til: frokostbufféen på dette hotellet er det klasse over. Nye greier hver dag, og masse god mat! ... og hvit boblevin til frokost er langt fra negativt! ;) Jeg har selvsagt tatt bilde...

Jeg kan fortelle ennå mer: vi går rimelig mye. Til og med Harald har fått gnagsår! Tro det eller ei... og ja, selvsagt har jeg store, fine blemmer på tærne... Men ferie skal være fysisk aktivitet, ikke sannt? Sitte i ro eller ligge på en solseng (skrekk og gru) er ikke ferie. Gå, gå, gå...

I dag dro vi opp til Palmitos Park og fikk se det mest fantastiske delfinshowet ever! Ikke på tv engang har vi sett noe i nærheten. Utrolig. Harald tok masse bilder... så etter hvert...

Det er kiipt å gå forbi unger i bassenger... Da kjenner jeg at jeg vil ha våre engler her, men i mars gutter; jeg prøver å få til en tur i mars! ;)

Næh.... Kanskje kinesisk mat i kveld? Jo, jeg tror kanskje det!

Og så håper jeg dere også har rundt 30 grader eller i det minste sol der oppe i nord...

Ha en strålende uke!

Maspalomas! :)

Det er nå engang sånn at 30-32 grader heller ikke er å forakte, ja, sånn med tanke på at hetebølgen er over for denne gang!

Vi har brukt denne dagen til å vandre et par runder i ørkenen, logge noen cacher, spise god mat og bare nyte varmen.

Svidd, jeg??? Neeeei...."solkrem er for feiginger"... Tunglært er jeg visst...

Nå tror jeg faktisk vi skal tusle en tur og se om vannet i bassenget er over frysepunktet... ;)

Ha en strålende dag i nord!!!

Bryllupsreisen er startet!

Ja, nå er vi godt i gang med bryllupsreisen. To dager klarte vi å bruke på turen til Gardermoen. Bare 24 cachestopp! Vi kjørte forbi et av flomområdene; creepy å se alt vrakgodset i hagene til folk. E6 var delvis skylt vekk flere steder og åkre oversvømt ennå.

Nå sitter vi i Berlin og venter på flyet videre til Las Palmas. Stup trøtte etter knapppe tre timer søvn i natt. I forhold til Gardermoen er Tegel en veldig rolig flyplass. Til tross for mange reisene er terminalen delt opp sånn at det er menneskelig å være her.

Men nå gleder vi oss bare til å komme fram, og ikke minst se om hotellet er like bra som vi tror og håper.

Dere får ha en strålende helg i nisselandet!

Pakke til ferien!

Det er en hel jobb å pakke kofferter og bagger til fire personer som skal på ferietur i tre-fire uker. Vaskemaskinen går for fullt, jeg måtte til og med fyre i ovnen for å få skikkelig klestørk. Mangel på både tørketrommel og sommervarme ute, gjør det bortimot umulig å få alt tørt på annen måte.


12 grader, overskya og vind… Kjenner ingen steder at det blir vondt å reise fra dette, nei. Vi har fulgt med været på Gran Canaria den siste tiden, og ser at det er jevnt 35 grader på nordkysten av øya… og da håper vi selvsagt på ennå mer varme i sør!

Det gjelder å holde hodet kaldt når man pakker, så man ikke glemmer noe vesentlig. Vi skal jo tross alt oppover og nedover hele vårt langstrakte land i tillegg. Tenk dere for et skrekksenarie om GPS’en ligger hjemme når vi er kommet til Nordlandsporten! Skrekk og gru. Hvordan skal vi da vite hvilke koordinater vi skal ta ”pauser” på?

Jeg gleder meg til å komme i gang med ferie-geocachingen. Nå tror jeg ikke Harald gleder seg riktig så mye… stoppe hver andre km for å lete etter tuppevare i skogen… Men sånn er livet, smil og sitt klar til kjøring av de neste to km, jeg har gode sko…

Været på vei sørover virker heller ikke spesielt lovende. Vi har droppet tanken om å kjempe med bobiler langs kystriksveien, sist vi kjørte den fra Sandnessjøen til Namdalseid, brukte vi 10 timer!!! Etter Trondheim har vi to alternativer; Dovrefjell eller Østerdalen. Jeg er ganske sikker på at vi velger Dovrefjell sørover og Østerdalen nordover. Jeg har tross alt funnet en PowerTrail bestående av 161cacher i Østerdalen. Den trenger vi en del tid på. Harald gleder seg sikkert masse til den også… spesielt siden han her må stoppe hver 200 meter! ;)

Nei, jeg har vel nok en maskin med klær å henge opp. Og så må jeg fortsette å pakke i bilen!

Plutselig kommer en oppdatering fra livet på reisefot…

Miniveranda og stamp på Klippen Resort!

Hjemme igjen etter nesten et døgn på hytta i Hemavan.

Det var da altså sånn at vi skulle legge ned veranda på hele framsia og deler av den ene kortveggen. Men da vi skulle hente hengeren som "amatørnisse-bedriften" hadde laget klar med material til oss (dagen før pinse), hadde de selvsagt laget til fullstendig feil lekter til oss... Jippi! :(

Ergo ble det ikke laget noen veranda i pinsen. Og nå skal vi jo reise bort i tre uker, så her måtte det legges en plan, for vi hadde en splitter ny stamp stående på baksiden, som måtte ha en veranda å stå på!

Så jeg dro innover i går, i regnet... Jeg kunne endelig komme på 3G nett igjen! (Er rimelig lei av å være uten nett hjemme!) Jo, dere skjønner det at på hytta har jeg 3G nett, med fullt utslag! Lykke!!!

Men altså, i går ble det bare mat, sofa og tv - slumreliv i horisontal stilling... Jeg var så fryktelig redd for at sofaen skulle stikke av, så jeg måtte bare holde den nede!!!

Men altså (igjen); i morres stod jeg opp og laget kaffe før jeg tuslet ut i regnet og mekket en prima sokkel (veranda) akkurat der stampen skulle stå. Jeg er riktig så fornøyd med resultatet; sånn høvelig i vater, sånn høvelig lang og sånn høvelig bred! Min kjære får angst av at jeg ordner alt "sånn høvelig"!

Du, nå er det bare mobil-bilder - fra den kolapsa mobilen min... så derav kvaliteten...

Jeg fikk da altså skrua ferdig platået, og velta stampen oppå. Funker fjell! Det var meningen at Harald skulle komme innover etter jobb og hjelpe meg å velte stampen oppå, men jeg har store muskler så jeg gjorde det bare selv!!! he, he...

Og hvordan vi nå løser resten av verandaen? Jo, når vi kommer tilbake, da får jeg forhåpentligvis rett material levert, og siden jeg ennå har litt ferie igjen da - så drar jeg inn og meker resten av verandaen. Får bare bygge den rundt stampen på et vis, men det går sikkert supert! Tror uansett at det beste er at stampen står på en helt egen veranda for den blir jo en smule tung....

Nå er det pakking og vasking av klær som står på tapetet! Siste innspurt i morgen, før vi legger ut på den store reisen! ;)

Curling foreldre!

Curling foreldre er de foreldrene som koster bort alle farer, både mulige og fiktive, for barna. De som beskytter dem mot alle deres forsøk på å prøve og feile på egen hånd. De som alltid sier ja, og som aldri stiller krav til ungene. Kanskje stiller de krav, men om disse ikke blir etterfulgt, så trekker de på skuldrene og rydder opp for podens vei videre.

Og når man tenker på hvordan man på curlingbanen koster og koster for å holde banen ren, for at kula skal komme i akkurat den banen som trengs for å nå akkurat det målet som er merket av der fremme på banen, ja, da kan man se en paralell til foreldre som gjør det samme.

Kanskje tenker du at; "Sånn er ikke jeg!" Men tenk nå etter. Hvis du ser en mulig fare eller hindring i veien for ditt barn, hva gjør du da? Prøver du å fjerne faren? Prøver du å fjerne hindringen? Lage veien enklest mulig for barnet å gå? De fleste foreldre i dagens samfunn gjør vel det?

Service innstilte som vi er, ordner vi det meste for våre små. De kan ikke bruke verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin - og slett ikke vaske kopper på gammelmåten. Løper vi ikke til når et glass knuses, flytter barna forsiktig unna og koster møysommelig opp hvert eneste lille glass-skår? Ja, huff, de kan jo skjære seg om de gjør det selv! Vi rydder opp etter dem, akkurat som om de ikke kan plukke opp etter seg selv. De har jo så mye annet å holde på med og er slitne etter lange skoledager.

Barna trenger ikke gjøre en innsats for å oppnå noe. Trenger de penger, så får de det. Det er ikke snakk om å gjøre en innsats hjemme for å tjene seg ukelønn og spare dem til kino og annet som de måtte ønske seg. Vi bidrar til våre barn.

Æren i å få gode karakterer på skolen er ikke tilstede. Hvis ikke foreldrene maser om lekser, ser de ikke poenget. Det ordner seg alltids. Mange unge i dag trenger ikke ta opp studielån, foreldrene betaler. Hvorfor skaffe seg helgejobb når foreldrene stiller opp med sitt bidrag til utdanning?

Det at ungene blir beskyttet til det ytterste, dillet og dullet med, gjør dem faktisk ikke til selvstendig tenkene individer. Lærer du av andres feil? Eller har du måtte prøve og feile deg fram i livet? Tror du dine barn kan lære alt av deg og dine feil?

Curling foreldre skaper barn som har lavere selvtillit, mindre evne til selvstendig tenkning og mulighet til å ta egne valg. De stiller større krav til omgivelsene, enn det omgivelsene er bygget opp for å kunne gi. De gjør så lav innsats som overhode mulig for å kreve å oppnå så mye som mulig. Det er tross alt det de har lært hjemme, av sine serviceinnstilte foreldre.

Kan godt hende vi må være curling foreldre for barna våre i dagens samfunn, for at de i det hele tatt skal klare seg, det er jo det de er blitt vant til. Men hvordan skal det bli når de skal flytte hjemmefra - og ingen skal fortelle dem hva de skal gjøre, tenke, hvordan ting som oppstår i livet skal løses? Hvordan skal de klare seg i en jobb hvor arbeidsgiver er nødt til å stille krav til dem, når ikke mor og far er tilstede for å rydde vei og hjelpes til?

Joda, det går nok bra med de søte små til slutt. Men jeg tror de har mye igjen for å prøve og feile seg fram mens de ennå er under foreldrenes tak, mens de ennå har mulighet til å komme hjem og si; "Jeg har gått på snørra, hva gjør jeg nå?" Og nettopp i denne settninga ligger en vesentlighet; JEG har sånn og sånn, hvordan skal JEG løse dette. Gi MEG råd for veien videre. Løse ting selv.

Nå mener ikke jeg på noen måte at våre små skal løse alt selv uten å komme hjem og snakke om de utfordringer som ligger i livet. Jeg tror det beste er å gi barna en åpen dør for å komme hjem å få hjelp, til å selv kunne ordne opp. For å komme til denne innsikten, må vi foreldre (etter min mening) slutte å behandle barna våre som curling kuler på en curling bane!

Jeg har aldri sett på meg selv som en Curling-mor, men etter å ha lest en del om fenomenet innser jeg at jeg i allefall ikke er langt unna... Jeg koster og koster og koster veien for mine små fritt for hvert et støvkorn jeg ser.....

God morgen, Norge!

God morgen, Norge! Hva gjør man når man rett og slett ikke får sove lengre på en lørdags morgen? Jo, man står opp og trykker på dataen - til tross for at det ikke finnes noe internett i Villa Galskap for tiden! Usj!!! (Godt naboene deler, mer eller mindre frivillig...) Bildet er av Villa Galskap... og stemmer; det ble ikke ferdigmalt for noen år siden... og blir garantert ikke ferdigmalt i år heller!!! ;)

I dag er det altså lørdag. Den lørdagen hvor Kjersti og Eileif gifter seg der nede i sør-øst Norge. Gratulerer så vanvittig mye til dem!!! Blir spennende å høre hvordan dagen deres blir.

Det er den siste lørdagen før den etterlengta skoleferien. Vi gleder oss stort til det. Ingen flere matpakker, ingen flere "huske-på-skole-ting" før til høsten igjen. Og alle de som lager oppstyr om alt for lang skoleferie; USJ!!!! Fy og f**n! La oss ha skoleferien i fred!

Det er den siste lørdagen i nisselandet før jeg og Harald legger ut på den store (bryllups-) reise-ferien. Som forhåpentligvis blir full av cachejakt og fjellturer.Torsdag morgen starter vi ferden mot sør. Før den tid skal kofferter pakkes, utstyr klargjøres og puttes i bilen. Og småfolket sine feriesaker skal også pakkes og gjøres klart til noen uker ute av Villa Galskap sine lune vegger.... ;)

Jeg tok ferie på torsdag 16. juni, og skal ikke tilbake på jobb før om 5,5 uker 25. juli. Siden det er veldig viktig å ikke bli overarbeidet i det nordnorske sommerværet, skal jeg da jobbe 3 netter, for så å ta nye 3,5 uker ferie frem til 15. august. Føles ikke ut som en vond tanke det heller. Ikke for det, jeg trives på jobb, men det er nå kjekt med ferie også. :)

Verden er full av saker å engasjere seg i, eller sitte på sidelinja og bare se på og konstatere at sånn er det. Jeg er tildels i "sånn-er-det"-modus. Man kan engasjere seg blå, men det nytter bare ikke. Nisselandet er fullt av nisseregler og nissetilstander. Er vel sånn i den store verden også.

I går hadde jeg den store kjøre-bil dagen. Først skulle jeg i banken og ordne med penger til minstemann sin klassetur. Tror dere det var en enkel affære? NOPE! Kjørte til byen, fiksa parkeringsavgift og kl 09:20 stima jeg inn i banken, som da hadde åpnet for 20 minutter siden. Jeg hadde rimelig dårlig tid - siden jeg skulle være i Hemavan for å ta imot stampen som skulle komme kl 11. Vel inne i banken ser jeg et skilt hvor det står at man ikke får gjort innskudd og uttak i kassen før mellom 10 og 14. Jeg går bort til dama SOM SITTER I KASSEN og spør om det er mulig å få hjelp før den tid, i og med at hun sitter der og jeg ikke har mulighet mellom 10 og 14. "Nei, du får sette deg ned og vente i 20 minutter!" Snerp!!! MY ass! Jeg surmuler "Helt fucking utrolig!" og stimer tilbake til bilen. Siden det da ikke finnes "telepoteringsporter" og den slags som kan få meg fra A til B på "no-time", prøver jeg å ringe banken for å få ordnet med overføringen pr telefon. Etter X-antall avbrytninger, X-antall venteminutter (over en halv time) får jeg endelig ei dame på tråden. Overføring? Nei, det kan de ikke hjelpe med på telefon lengre, de må ha underskrift og fysisk oppmøte. INGEN muligheter til noen annen løsning. "Helt fucking utrolig!" Ti på 11 er jeg ankommet Klippen Ressort, og et par minutter etter er traileren der. Stampen må av på parkeringsplassen, siden siste 100 meterne av veien vår slett ikke er laget for kjøretøy av denne størelsen... Så er det bare å kaste seg i bilen og kjøre tilbake til Mo, ny parkeringsavgift, stime inn i den overfylte banken, trekke kølapp - og vente. Vente, vente, vente. Etter 28 minutter, ja, du leste rett, 28 minutter ble det min tur! Panikken min hadde begynt å ta tak; klokka tikket mot 14:00... enn hvis den tikka over? Kom de da til å stenge luka og si; Vent til mandag? Phu! Jeg berga meg før 14:00. Ta ut utenlansk valuta? Neeei, det må du gjøre i minibanken ute her... Hvordan skal jeg få til det? Dette er, som jeg har sagt flere ganger en klassekonto, ergo har den intet Visa kort... Nei, da kunne hun ikke hjelpe... SELVSAGT! "Vet du hva?" sa jeg... og forventningen lyste ut av øya på dama... "Nå kan du ta og overføre hvert eneste øre på denne kontoen til XXXX og dette kontonummeret, og så avslutter du hele kontoen. Jeg er rett og slett fullstendig lei av denne banken!" Dama sa ikke noe mer, men gjorde som hun fikk beskjed om. "Er det HELT sikkert at kontoen er avsluttet nå?" Jeg fikk et knapt bekreftende svar. Jeg kan love dere en ting; Jeg skal ALDRI sette mine føtter i den banken igjen! Sunn fornuft og evne til problemløsning stod nok ikke på pensum da disse bankfolkene ble utdannet. Ok, så er regelverket sånn og sånn. Supert at det finnes regler, jeg er veldig for sikkerhet, men dette var en klassekonto - uten Visakort!!! AMATØRNISSEBANK!!!

Til overmål; siden minstemann skulle ha med seg noen svenske-riksdaler på tur, gikk jeg ut i nevnte minibank for å ta ut disse fra mitt Visakort... Tror dere det var Svenske kroner å få tatt ut der? NOPE! Det var tomt! AMATØRNISSEBANK!!!

Nå fikk jeg nå ordna alt som skulle ordnes, Svenske riksdaler også, i min bank, men jeg kan love dere at jeg var utslitt når jeg kom hjem! Det skal bare ikke være mulig!

Nå er klokka 06 på denne solrike lørdags morgen, og det blir nok ennå et par timer før jeg tørr vekke Harald sånn at vi kommer oss innover til Klippen Resort for å ta vare på stampen som den snille grunneieren vår har kjørt oppover til hytta.

Jeg håper dere alle sammen får en stress-fri, solrik og vakker lørdag!
Og igjen; GRATULERER TIL BRUDEPARET I HALDEN!!! :)

Livet uten internett... vræææl!

Fy flate, det er kiiiiipt å være uten internett! Jeg klarer ikke for mitt bare liv å fatte og begripe hvordan vi fikk verden til å gå rundt før internettets tid. Hvordan viste vi da hva alle spiste, gjorde og tenkte? Tenk på den tiden da vi satt fulle av trykksverte for å lese avisen? Den tiden da man måtte ringe og faktisk snakke med folk? Og til overmål snakke med dem man bodde sammen med, ikke bare sende en sms eller melding på facebook eller msn?!?! Skrekk og gru for et samfunn!

Jeg er avhengig av internettet… ingen tvil om det. Og frustrasjonen er mildt sagt til å ta og føle på i disse dager. For alle oss her i Villa Galskap er dette så nært verdens undergang som vi kommer.

Modemet tok kvelden i går morres. Ikke antydning til livsvilje… Så her sitter jeg da, med mitt mobile bredbånd for å skjekke opp hva folk holder på med, gi livstegn fra meg, få sjekket all den virkelige posten – ikke det som kommer via sneglepost (Posten), for i snegleposten er det aldri noe interessant. Jeg liker å være online hele dagen! Holde meg kontinuerlig oppdatert!
Vel, sånn må vi bare finne oss i at livet blir fram til helga. Kanskje en mulighet for at det kan bli gjort noe husarbeide?!?! Nei, SKREKK og GRU! SÅ dypt kan jeg da ikke falle?!?!

Og bare sånn til overmål så tok mobilen min kvelden! Jeg føler meg totalt avskåret fra virkeligheten. Nå virker den ennå så lenge den står på lading, men da er den ikke en mobiltelefon lengre, da er den en fasttelefon. Usj!

Så er det store spørsmålet; skal jeg investere i ny telefon? Og i så fall hvilken? Eller skal jeg bare lete opp en av de gamle etter småfolket? Jeg går nok mest sansynlig for det siste alternativet. Så folkens; jeg må nok starte jakten rundt i huset for å finne en mobiltelefon – hvis nå ikke hybelkaninene har stjålet dem!

Ha en super online-dag! ;)

Pinsen i Villa Galskap!

Der var det nordnorske sommerværet som det pleier å være, igjen! 11 grader og regn. Plen og planter blir vannet i vårt helautomatiske, naturlige vanningsanlegg. Og det er nå ennå godt, slik at vi slipper løpe rundt med vannkanna! ;)

Bildet er fra Reinforsen da jeg fikk meg en særiøs iskald dusj fra den frådende elva!

På søndag var vi utsatt for et snodig geocaching-fenomen. Harald skulle sykle til Korgen og jeg skulle kjøre å hente han. I samme vendingen skulle vi dra opp og logge den nye cachen på Sjøforsen bru. Som sagt så gjort! Ja, det ble litt av en saga, skal jeg si dere... (Videre tekst er nesten jf. logginga jeg gjorde på geocaching.com)

Vi ankom brua, og mistenkte at vi møtte på en annen geocacher, i allefall en som leta etter noe i samsvar med hintet. Han forsvant kort tid etter at vi ankom. Vi lot GPS'en finne rett sted for koordinatene. Nå fristet det ikke veldig å bevege seg akurat dit GPS'en ville ha oss, men vi leta innenfor rimelighetens grenser for hvilken risiko vi er villig til å ta, rundt i området. Vi tok til og med en pause, for å spise og drikke litt før vi fortsatte.

Og joda, der er cachen! En fin hvit box ble fisket frem. www.geocaching.com LYKKE! Hm... denne var da ikke "liten", den var helt klart en "regular"... Boksen ble åpnet, og loggboka (som var veldig fin) ble åpnet. Vi stussa når det ikke var noen logger, for vi hadde lest at et annet Rana-team hadde vært her. Boka ble saumfart, ingen logger. Så leser vi forran i loggboka, og det demrer for oss; dette kunne da ikke være rett cache. Denne har ligget urørt her siden 14. juli 2009! Og er lagt ut av noen som underskriver med "Korgen Enthusiast". Hmmm... Vi logger i boka, og vel hjemme sjekker vi opp, og finner ingen geocachere med dette navnet.

Siden denne 2009-cachen ligger så fint til, jf. hintet til 2011-cachen, tror jeg det blir fort gjort å signere i loggen til feil cache. Koordinatene var ca 5 meter off 2011-cachen, og dermed innenfor vårt leteområde. Både terreng og vanskelighetsgrad stod godt til en 2'er. Så i og med dette, turte vi ikke logge denne cachen som "funnet" på nettsia, for det var jo helt klart ikke rett cache, men en annen, som var et par år gammel og upublisert! Så med dette kan man forstå at noen kan finne en cache uten å være med på spillet! Plutselig bare er den der, den lille boksen med skrivesaker i!!! ;)

Ellers har helga gått med i bursdagskake, mere bursdagskake, og vanning av blomstrene i ekstremvarmen! Vi kunne til og med slå av varmepumpa!!! Helt utrolig!

Løvetann har vi masse av, og de glinser som små soler over både åkre og plener. De er nå egentlig ganske flotte, ikke sannt? Til tross for at de ikke er nevneverdig ønsket på de fleste plener. Vi har innsett at vi må leve med løvetannplen, for siden vi har en åker full av løvetann ved siden av huset, vil det være en sjanseløs oppgave å bli kvitt dem! Ergo velger jeg å synes at plenen er fin i gul drakt!!!

Nedtellingen mot skoleferie er i full gang, og nå er det bare 7-8 skoledager igjen. Vi gleder oss alle sammen! Min minstemann har bare 4 skoledager igjen, og så skal de på klassetur i 3 dager. Han gleder seg stort. Det er alltid morro å reise bort en stund, og til overmål med alle klassekameratene! Min personlige 15 åring vet jeg ikke om han har 7 eller 8 skoledager igjen. Ikke så greit å vite sånt... Men uansett; vi nærmer oss målet!

Håper alle sammen har hatt en flott pinse, og får en super mandagskveld! ;)

Det er "jaggu" slitsomt å ære nordlenning...

Det er "jaggu" slitsomt å ære nordlenning for tiden. 27-28 grader på pluss-sia, ja, det kan ta knekken på enhver nordlening.... Ikke er vi vant til varmen, noe som medfører solbrente flekker både her og der på kroppen. I øya, for min del... Skikkelig mye sol i øya, kan man si....

Men selv om sola steiker og temperaturen er så høy som tidligere nevnt, så kom jeg meg på cachejakt. Øverst i Dalselva gikk det en skogsbilvei, fra bommen var det 1,22 km i luftlinje å gå, og da dukket både Brattforsen og cachen opp - som troll av eske! Tuppevarefunn nummer 404!

Etterhvert som kveldssola senka seg tok vi en tur ned til Reinforsen, for der er vannføringa kollosal for tiden! Og noen har hatt det morro og skrevet inn en sannhet på rekkverket (se bildet). Helt klart en mulighet for å ende livet om man skulle ønske seg en raftingtur nedover elva her....

Elva frådet nedover fra demninga. Og til vår store frustrasjon oppdaga vi at det ikke var drift i kraftstasjonen!!! Grrrr... og så nå som den burde gått for fulle mugger, så vi kunne fått ned strømprisene... men neida! Uansett; elva er et spektakulært skue for tiden!

Nede ved kraftstasjonen fikk jeg meg en skikkelig kald dusj... jeg gikk en ørliten smule for nært elva.... og vips fikk jeg en stor, våt, iskald dusj... så ut som en druktna katt! Ulurt å stå for nært kanten, ja!

I morgen ser det ut til at vi får vanna plenene litt, og det er veldig bra, for da slipper vi å dra ut hageslangen og sjekke at vannsprederen har overlevd vinteren! Phu! ;)

Og hun hadde rett, jenta som ble intervjuet på nyhetene; det er EKSTRA godt vær her i nord, når søringene har SKIKKELIG dårlig vær!!! ;)

Ha en våt aften... på den ene eller andre måten.... :)

Ble faktisk både fjell- og sykkeltur!

I går bestemte jeg meg for å dra å finne Bertelberget. Stedet er merket som en severdighet, og selv om det finnes mange veldig snodige severdigheter, måtte jeg bare sjekke ut denne - selvsagt var det en cache der!

Til tross for alle snøflekkene, var det masse multeblomster. Og siden det har vært veldig vått ei stund nå, og er blitt sol og varme og en smule vind, så skal det vel være prima forhold for multa - så langt!

Vel fremme fant jeg restene etter ei av disse fantastiske steinbuene. Kjente med en gang lysten til å stable stein og sette den i stand... Steinbuer er fabelaktige!

Cachen var av det klassiske slaget, stor og fin boks, gjemt blandt steinene! Min favoritt-cache-type.

Siden været var supert; sol og 24 grader oppe i fjellheimen, var det fabelaktig å tusle på ei sti som faktisk ikke var full av snø. Årets første virkelige tur med joggesko. Goretex, men likevel joggesko! Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha andre joggesko enn de av Goretex, men de "funker fjell" i all slags vær!

Så kjørte jeg til Åga og sykla de, i overkant av, 7 km t/r til Skravelhaugen for å klippe Ranatraskenklipp nr 6 for sesongen. Og så fikk jeg sjekka overvintringa til cachen vår der. Den har hatt det fint i vinter og er klar for nye geocachere!

Det er helt fantastisk at vi faktisk har litt sol og varme her i nord igjen! Så i dag spørs det om jeg ikke bare må lete frem løvetann-klipperen vår - er ikke noe poeng i å kalle den gressklipper, siden den ikke er i nærheten av et gress-strå!

Håper alle sammen får en super dag!

I geocachingens forundelige verden...

Ja, ingen tvil om at jeg bruker mye tid på Geocachingens forundelige verden. Ingen tvil om at jeg trodde at det å finne 400 cacher på ett år var en bragd, men det viser seg at jeg har tatt veldig feil... Leste i siste nummer av FTF Geocacher om en amerikaner som har funnet neste 23.000 cacher på 5 år!!! Kona hans som fortalte om hvordan det var å være gift med en cache-avhengig mann.... tror faktisk Harald vil kjenne seg bittelitt igjen i den historien.

I USA finnes en by som heter Cache. Og som bildet viser er det nok her alle gamle cacher blir begravet.... he, he...

Til min store frustrasjon har jeg for liten hjernekapasitet til å klare å løse alle mulige og umulige slags ?-cacher. Snodige oppgaver som skal gi forståelige koordinater... Som denne;

Hvordan i all verden skal man kunne skape koordinater ut av dette?!?! Uansett hvor mye jeg spekulerer finner jeg absolutt ingen løsning! Jeg skjønner at dette er en strekkode, kode 128. Men hvordan i all verden skal jeg kunne lese den?!?! Sukk...

Til tross for en del frustrasjon, både fra den ene og den andre, er det veldig morro å dra rundt og finne disse skjulte skattene som så vanvittig mange mennesker går/kjører forbi uten å vite at de er der. Noen ganger tenker jeg; her har hundrevis av menneskehender vært 4 cm fra cachen, uten å vite at de var i nærheten av en liten skatt!!! ;)

Jeg er superspent på denne sommeren, på hvor mange cacher jeg (vi) kan klare å lete frem... Ja, sånn uten at Harald mister alt håret i frustrasjon...  ;)

Snaaaaaaaaaaaaart skoleferie!

Jeg GLEDER meg til skoleferie! Det er faktisk bare helt ufattelig hvor mye jeg gleder meg til den! I dag er det bare 11 skoledager igjen... LYKKE!!!  Hvorfor jeg gleder meg sånn når slett ikke går på skole, tenker kanskje du? Jo, det kan jeg fortelle dere;

Punkt 1. Jeg er, for å være helt ærlig, DRIT lei av å smøre matpakker. I snitt smører jeg 18 matpakker i uka. Når man tenker på at skoleåret har omkring 39 uker (når man trekker fra ferier og fridager), så smører jeg i overkant av 700 matpakker i året. Ok, så kan både mann og barn smøre matpakker selv, men av en eller annen grunn er det nå blitt min jobb. Sånn ved et raskt overslag har jeg smurt i overkant av 5300 matpakker siden småfolket starta på skola... Rart jeg er lei og trenger sommerferie?!?!?!

Punkt 2. Jeg er lei av å høre om hvor grusomt det er på skola. Hvor mye bråk det er, hvor kjedelig det er og ikke minst; Nei, vi har ikke lært noenting i dag! Fatter og begriper ikke at det er mulig å ikke lære noe som helst i løpet av skoleåret?!?! Men når jeg spør får jeg aldri til svar at; Vi har lært sånn-og-sånn... Nå vet jeg selvsagt at de lærer noe nytt hvert skoleår, men det er slitsomt å høre at småfolket ikke ser sånn på det...

Punkt 3. Jeg er lei av å være nazi-mamma for å få småfolket til å gjøre et minimum av lekser. Jeg trenger ferie fra nazi-mamma-følelsen! Frustrasjonen er stor når jeg sitter og vet at hvis de bare setter igang og gjør leksene sine, så bruker de en halv time på dem, men siden vi skal bruke 50 minutter på å skukke og stønne over hvor grusomt det er med lekser og at det ikke er mulig å bli ferdig i dag, tar hele prosessen 1 time og 20 minutter, i stedet for 30 minutter... Dette til tross for at vi har vært gjennom samme prosessen hundre ganger før...  Sukk....

Punkt 4. Jeg er lei av å gå på det ene foreldremøtet etter det andre. Informasjon om det ene, informasjon om det andre, nytteløse diskusjoner om skoleveier, klassemiljø, valg av klassekontakter og .... Informasjonen kan vel likevel bare legges ut på nettet, så kan alle lese det? Ja, for på foreldremøtene deltar slett ikke alle foreldrene, ergo er det bare noen som får med seg informasjonen - bortsett fra de gangene vi er heldige og får et referat! Hvis nå alle leser referatene da...

Punkt 5. Ja, jeg er lei av å holde samme talen om-og-om-og-om igjen; Du må forstå at i dagens samfunn er det viktig å være flink på skola, få gode karakterer og lite anmerkninger, for ellers får du deg ikke en god utdannelse og en godt betalt jobb, eller ennå viktigere; muligheten til å kunne velge den utdanningen og jobben du vil ha. Hva vil du i framtiden? Hvert skoleår bygger videre på neste, mister du noe av det du burde lært i dag må du slite ekstra med det til neste år... og så videre....

Punkt 6. Sist men ikke minst gleder jeg meg til å se de STORE smilene når de har siste skoledag. Endelig-ferdig-på-skola-smilene. Ingenting er vel bedre enn de smilene, for da kan jeg også smile "endelig-ferdig-på-skola-smilet"!

Jippi!
Snaaaaaaaaaaaaaaart skoleferie!

* Eh... OK, så overdriver jeg en smule... ;)

Villa Galskap består! ;)

Joda, jeg lever, jeg... I går dukket det opp en stor gul lyskule på himmelen her hos oss. Først ble vi en smule skremt; Hva i all verden var dette for noe? Så skjønte vi det! Vi hadde faktisk sett fenomenet før; det var SOLA!!!
Til tross for at den er borte bak et hvitt teppe akkurat nå, er det varmt og godt! Ikke dårlig bare det, skal jeg si dere. Mose-løvetann-matta som vi har utenfor huset vårt ble klippet av småfolket i går. Så nå ser hagen vår så bra ut som den kan gjøre. Da vi kjøpte huset var det massevis av påske- og pinseliljer i et stort blomsterbed.... det er blitt færre og færre for hvert år. Nå er det bare kommet opp en eneste en. Skjønner ikke? Har da ikke rørt blomsterbedet i det hele tatt disse årene... Eller kanskje det er der problemet ligger? Kanskje alle blomstrene ikke liker alt ugresset som de deler plass med?!?! Hm... men min filosofi er at ugresset også må få vokse et sted, så da blir det vel dårlig med liljer på oss fremover...  ;)

Etter at jeg hadde brukt helga på å være syk, (ekkelt syk, med snørr og feber) har jeg brukt dagen i dag til å legge inn ennå flere cacher på GPS'en. Joda, her er vi inne på geocaching. Jeg har til og med funnet en powertrail med 161 cacher!!!! Oh, lykke! ;)  I allefall forstår alle som driver med denne aktiviteten hvorfor dette er sånn lykke!!! :)

Planen i sommer er at vi skal cache oss nedover til Gardermoen og cache oss oppover igjen etter vår 18 dager på Gran Canaria. Harald sier OK, men at jeg ikke må vente den helt store entusiasmen fra han... Wonder why?!?! Jeg mener; er det for ille å stoppe med 200 - 2000 meters mellomrom når man kjører de knappe 1882 kilometerne t/r Gardermoen?!?! Ja, sånn i tillegg til noen km avstikkere hit og dit?!?! Såpass med pauser tar da alle fornuftige mennesker?!?! ... eller...  Vel, når jeg tenker meg om så blir det vel sånn ca 1255 stopp, hvis man tenker at det er 1,5km mellom hver cache?!?! Tja, ikke så ille det....  ;)

Neida, det blir ikke så ille. Vi kan jo ikke fine alle cachene på vår vei sørover og nordover. Jeg tror jeg har GPS'en ladet med rundt 1500 cacher, finner vi 20% av dem er jeg fornøyd!!! :)

Selvsagt er det en burde-burde-dag i dag. Jeg burde ditt og jeg burde datt. Men for å være helt ærlig kjenner jeg at jeg er mest i modus for å burde gi blaffen i alt jeg burde gjøre, så da blir det sånn!

Kos dere i sola og varmen folkens!
- i morgen kan det være for sent....

Tenk at det var mulig...

Tenk at det var mulig å oppleve slikt vær som dette, her i nord? Ok, så er bildet tatt i 2008, men likevel, sola har faktisk besøkt oss et par ganger de siste årene!!!

Her er vi ved Laksforsen, august 2008, sola skinte og vi var på vei sørover. Ingenting er vel bedre enn at sola skinner.

Problemet for oss her i nord i dag er at vi knapt husker hvordan sola så ut. Vi burde nok handlet inn materialer og bygget oss en ark, ala den Noa bygde! Ja, for det virker helt klart som om det er syndefloden vi er på vei å oppleve...

Jeg støtter fullt og helt forslaget om å gi nordlenninger sydentur på blå resept. Bare sånn at vi alle her oppe kan slippe å forsøple miljøet med alle avgassene fra vedfyringen.

En tilflyttet neger fra Afrika sa en gang; "I Norge er det to vintre, en grønn og en hvit, den grønne er værst, for da fyrer de ikke!"

Sukk, her har vi jobbet på spreng for å øke den globale oppvarmingen, men hjelper det? Neida, ingen merkbar temperaturøkning. Så jeg oppfordrer alle her i nord til å gjøre en ny dugnadsinnsats for denne saken. Let opp gamle spraybokser fra -80 tallet, tøm dem, og for sikkerhets skyld; lag et bål og kast dem på det! Da bare må det bli sol og varme!!! Eller....?

Jeg er syk! :(

Jeg er ikke laget for å være syk, men i går var det noen som bare kasta feber, snørr og et hode som føles som et blylodd, over meg! Jeg dro på jobb, men min kjære kollega mente også at jeg ikke burde vært der, feber og nysing er ikke akkurat smart i min bransje! Så til natten blir jeg hjemme. Jeg håper bare ikke jeg har smittet noen....

Nå har jeg nettopp stått opp, for å kollapse på sofaen. Har bare sjekket e-post, skriver nå dette, før jeg hiver meg løs på dagens bloggetekst! Ja, jeg håper virkelig noen har skrevet noe jeg kan lese... har forresten en blogg jeg skal legge til, kommer jeg på nå!

Siden jeg likevel bare kommer til å ligge her og spille død, med datamaskinen i hendene, må jeg selvsagt innom finn og titte på hus og hytter!!! :) Min favoritthobby, når jeg ikke har noe bedre å gjøre...  :)

Været er veldig stabilt her hos oss for tiden. Det er så grått at det rett og slett er et tykt teppe over landskapet, regnet kommer ned i en jevn uavbrutt strøm, faktisk med såpass trykk at det er fullt mulig å vaske håret på plenen... ja, bortsett fra at det er litt for kaldt til det.... for å være naken ute i 8-9 grader er det vel ingen som gjør frivillig?!?! Nå har jeg funnet en positiv måte å se på alt regnet; Jeg er veldig glad for at det ikke kommer ned som snø!!!

Hva i all verden pusler dere med når været er stabilt dårlig?

Jeg undres; hvorfor velger vi å få barn?

Jeg har mange ganger undret meg over hvorfor folk får barn. Jeg mener, har vi bare et behov for å formere oss? Er det høyere status for folk som lever i en familie bestående av mor, far, sønn og datter? Hva er det som driver oss?

Jeg ser mange rundt meg som får barn, men likevel slett ikke har tid til å ha barn. Ettåringer (og selvfølgelig eldre barn) som blir levert i barnehagen kl. 07 og hentet kl 16. Videre fortsetter de med å være på SFO tilsvarende tid, til de er for store til det. Foreldrene er opptatt av karrière i ukedagene, og bruke søndagen til å vise fram den lykkelige kjernefamilien. Men har de egentlig tid til å ha disse barna? Hvordan har de det når de kommer hjem fra skola, sitter og venter på foreldrene som kommer hjem i fem-tia, hvis de nå ikke blir heftet med et ekstra møte eller i rush-trafikken? Hvor mye tid får de med barna? Hjem i fem-tia, lage middag, spise, poden ser barne tv, og så er det drøyt 1,5-2 timer til sengetid. Ja, selvsagt har de lørdag og søndag sammen, hvis det ikke oppstår noe som er veldig viktig, eller kanskje foreldrene må dyrke sine fritidsinteresser i helgene? For det er jo viktig med litt avkobling etter en stressende uke på jobb?!?!

Jeg ser også dem som får barn uten å ha økonomiske forutsettninger til å ha barn. Intet eget hus/leilighet, ingen utdanning, ingen fast jobb. Ergo ingen stabilitet. Det koster å ha barn - langt mer enn den lille barnetrygden som den norske stat deler ut. De vokser som ugress, ergo trenger de nye klær og sko til stadighet. De trenger spesialmat (barnemat og ev. morsmelkerstattning) mens de er babyer. De trenger bleier i babyalderen. De trenger massevis av utstyr; sykkel, ski, akebrett, ryggsekker m.m. Har de egentlig råd til å ha disse barna? I dagens samfunn er kravene til klær og utstyr kolossal. Det skal være merkeklær, ellers blir du et utskudd på skola, en som blir sett ned på. Ønsker man det for sine barn?

Det er på mange måter forventet at vi skal få barn. Det spiller ingen rolle om vi har tid eller råd til dem. Det spiller heller ingen rolle om vi egentlig har lyst på barn, det er nok mange som bukker under for forventningene. Forventninger fra foreldre som vil bli besteforeldre, venninner som får barn og ikke minst samfunnets normer.

Nå ser jeg også mange rundt meg som velger å ikke få barn. Det som er snodig er at de blir sett på som litt rare, hvorfor vil de ikke ha en familie? Da tenker jeg; er man ikke en familie når man bare er to voksne? En liten familie? Jeg vet også at mange av dem som velger å ikke få barn, blir sett på med blikket som sier; "Stakkars deg som ikke kan få barn!" Det er ikke akseptert i samfunnet å gjøre et valg om å ikke få barn.

Jeg ser selvsagt også dem som lager seg tid til barna når de får dem. De som jobber deltid for å ha tid til de små. De som velger vekk karrièren mens barna er for små til å klare seg alene i mange timer om dagen. De som har valgt å få barn og være tilstede for dem. De som har skaffet seg et hjem, en bærekraftig økonomi, et nettverk og en ramme som gir barna den tryggheten og oppveksten de fortjener.

Å få barn mener jeg er noe av det mest egoistiske et menneske gjør. Barna velger ikke å bli skapt og født, det er vi som foreldre som gjør et valg om å få barn.

Hva mener dere? Hvorfor velger dere å få barn? Hvorfor velger dere å velge bort barn?

Jeg bare undres!