Den norske skolen og dobbeltmoral......

Overalt i den norske (og utenlandske) forskningen slås det fast at skikkelig frokost og lunsj gjør at barn og ungdom har lettere for å konsentrere seg og få bedre resultater i skolen. Jeg undres; hvordan oppnår vi dette i vårt samfunn?

I vårt naboland, Sverige, serveres et varmt måltid til lunsj i skolen. Skikkelig mat. Barn og ungdom får i seg næring til å fortsette skoledagen.

I Norge har skolematordningen vært forsøkt. Svindyrt for foreldrene, og hvordan maten har vært - ja, det kan diskuteres. Det har vært opp til hver enkelt skole hvordan dette skal organiseres og hva som skal serveres. Personlig mener jeg at å servere "First-Price"- produkter til barna, slett ikke øker matlysten, snarere tvert imot. Ferdigoppskåret brød, stappfulle av konserveringsmidler (for å vare veldig lenge på benken), anser jeg heller ikke å være god og næringsriktig mat.

Men det er klart;
I verdens rikeste land kan man ikke ta seg råd til å servere skikkelig skolemat til barna, for tenk på kostnadene!!!
Det sier seg vel selv....

Selvsagt er det opp til foreldrene å innføre rutiner for frokostspising før skolestart, og en god matpakke til lunsj. Men hvor mange håpefulle små dukker opp på skolen uten matpakke og drikke?

Disse barna og ungdommen, de som kommer på skolen uten å ha spist frokost og uten matpakke, hva skjer med dem utover skoledagen? Klarer de sitte i ro og holde seg konsentrert om skolearbeidet? Personlig tviler jeg sterkt. Jeg har tro på at det er disse små personlighetene som skaper mest uro i klasserommet. Til både medelevers og læreres store fortvilelse.

Jeg antar videre at Norge, som forskere og politikere roper over seg om, må se på hva som skal til for at barna skal ha mest mulig utbytte av skolegangen. Jeg undres om noen er uenig i at varm skolelunsj vil gi mer fokuserte og rolige barn? Eller i det minste en skikkelig skolelunsj, servert på skolen? Og ja, jeg mener den skal være 100% gratis, sponset av den norske stat. Frukt-ordningen er veldig bra, men langt fra nok.

Jeg er en streng frokost- og matpakke-mamma. Det SKAL spises frokost før man forlater hjemmet om morgenen, det finnes INGEN unskyldninger for å ikke gjøre det. Det SKAL vær matpakke og drikke i sekken. Jeg er bevist at jeg i det minste skal gjøre mitt for at skolehverdagen til mine små personligheter kan være så fokusert som mulig. På den annen side har jeg ingen kontroll med hva som skjer på skolen, men jeg håper jeg har lært dem at det er lurt å spise og drikke for å fungere best mulig.

Blir det ikke litt dobbeltmoral å sitte på den ene siden å klage over at norske barn og ungdom ikke oppnår like bra resultater som de landene vi sammenligner oss med, samtidig som det ikke blir lagt til rette for å hjelpe til for å skape mest mulig konsentrasjon og ro?

Og jeg velger, i denne omgang, ikke å gå inn på hva jeg mener om skolebygg fulle av muggsopp og elendig lærerdekning! Norge er så snever at de sparer penger på å ikke vedlikeholde våre skoler, i tillegg til å kutte kraftig i lærerstillinger. Jeg blir kvalm!

P.S! Nå er det valgtider, det blir lovet og løyet på alle fronter, og vi går på så det synger etter...

Dette ble dagens filosofering fra nord...

Medaljens bakside!

Min jobb er å være nattsykepleier i 60% stilling. Jeg jobber 4 netter, har fri 7 netter, jobber 3 netter og har fri 7 netter, osv.

Å være våken, observang og klar i hodet på natten er en prosess i seg selv. Kroppen følger ikke helt med på prosjektet, men den godtar likevel at det er sånn, etter mange års manipulering.

Å være nattsykepleier er en skinnende medalje, men som alle medaljer har de en bakside. Jeg tenker sånn at jeg jobber noen netter og har en uke ferie. Sånn har jeg det hele året. Det blir ganske mye ferie, selv om det bare er en masse fiktiv ferie.

Men tilbake til medaljens bakside. For nå er det sånn at det er søndag, jeg har jobbet 3 netter, og i morgen tidlig kl 07:30 starter jeg på en ny uke ferie. Akkurat på det samme tidspunktet starter en ny arbeidsuke for folk flest. Så da sitter jeg nå der, helt alene med ferien min.

Jo, jo... luksusproblem...

Men dere; "Æda-bæda"; fra i morgen har jeg en uke FERIE!!!  ;)

Livet med "Villmarkshjerte"!

Etter nesten 1,5 år med bloggen "Villmarkshjerte" har jeg vært så skrivelysten at jeg har skrevet over 350 innlegg, registrert i overkant av 1.300 kommentarer og hatt over 66.000 treff på bloggen.

Jeg har til og med hatt to blogginnlegg på forsiden av http://www.vg.no/ og en del innlegg har havnet på forsiden på http://www.side2.no/side2blogg/.

Jeg er både stolt og takknemmelig for alle disse begivenhetene. Jeg blir ydmyk av at så mange innimellom ønsker å lese de tingene jeg skriver.

Jeg har blogget med disse "etikettene"; Bryllup, Ferie, Foto, Geocaching, Gjenbruk, Hobbyprosjekt, Jul, Kake, Klippen Resort (Hytta vår), Konfirmasjon, Oppskrift, Ranatrasken, Refleksjoner over livet, Sydentur, Tips, Turer, Turminne og Villa Galskap (Vårt dagligliv).

Selv om "Refleksjoner over livet" er mine favorittinnlegg, og de innleggene som vekker størst oppmerksomhet, blir det flest av de vanlige hverdagsinnleggene som livet vårt her i Villa Galskap.

Jeg håper og ønsker at bloggen skal gi innsikt i et helt vanlig familieliv, gi inspirasjon til prosjekter og turer, øke tankevirksomheten omkring diverse tema og ikke minst gi mine lesere en god latter innimellom.

Flere ganger har jeg vurdert å avslutte bloggingen, men samtidig så er vi jo et lite samfunn her ute i bloggeverden - jeg liker å dele og jeg liker å lese om andres tanker og hverdag. Her i bloggeverden deler man på en helt annen måte enn på facebook. Man deler hele historien, ikke bare et bruddstykke som blir opp til andre å anta hva du egentlig mener.

Filosofien om at;
"Deler du dine sorger med mange, blir de mindre. Deler du dine gleder med mange, blir de større."
er en sannhet som blir mer og mer tydelig!

Tusen takk for at dere er der ute, kjære lesere!
Tusen takk for alle kommentarene! De blir satt stor pris på!

Jeg håper dere har en strålende vakker høst-helg!

Helg i Villa Galskap!!!

Helgeroen har for så vidt senket seg over Villa Galskap. Selv jobber jeg denne helga; våken om natta, sover om dagen - og har et slags sosialt liv om ettermiddagen.

I dag har jeg plukket noen tyttebær rett over veien her. Men jeg skal gi dem en ukes tid til før jeg plukker mer.

Vi har fått installert parabol og tuner til den eldste poden, så han er strålende fornøyd med forholdene i hula si!

Harald har vært og handlet til helga. Jeg slapp unna med å skrive handlelapp! Phu!

Og så har jeg bakt en ny dose brød uten hvetemel. Jeg kom over disse muffins-brødene ett eller annet sted på nettet. De er sansynligvis noe sånn lav-karbo-greier, men de funker godt for oss som ikke kan spise hvetemel også. Jeg lager dobbel porson, noe som gir meg 16 store fine muffins-brød.

I går krasjet denne karen i de store vinduene våre. Vi er sørgelig plaget med at de små fuglene ender sine liv på denne måten. Hva i all verden kan vi gjøre for å unngå det? Vi kan jo ikke ha gardinene trukket for hele tiden heller!!!

For en ukes tid siden laget jeg høst på kjøkkenet. Vi dro til Plantasjen og handlet inn noen blomster til erstattning for alle de som døde i vinter og i vår. Ser dere den lille stammen som står i vann og har små skudd som kommer ut? Jeg kjøpte den på flyplassen på Gran Canaria og satte den i vann da vi kom hjem. Jeg var vel litt tvilende om det kom til å spire, men det gjør det! Hele 4 skudd har kommet. Nå håper jeg bare det kommer røtter også, sånn at jeg kan plante den i jord!!! Morro! Kanskje ikke helt lovlig å importere sånnt, men hvis ikke noen av dere sladrer, så er det vel ikke noe stort problem...  ;)

Jeg håper dere alle sammen får en fabelaktig helg! Kos dere masse og nyt livet!!! :)

En vandring på livets landevei!

Livet er snodig dere. Man legger i vei ut av barndomshjemmets dør og ut i den store verden med noen få, men sentimentalt viktige eiendeler. I tillegg har man den ballasten man har ervervet fra oppveksten, både på godt og vondt. De erfaringer man har gjort seg og lært av. Så starter en ny epoke. Voksenlivet. Klare seg selv. Det ligger en sti foran deg, men du går ikke mange meter før den deler seg i hundrevis av retninger. Hvilken vei velger du?
På grunn av facebook sin, mer eller mindre, fantastiske verden, har jeg klart å finne mange av mine klassekammerater fra ungdomsskolen. Det har mange ganger slått meg hvor forskjellige retninger livene våre har tatt. Nå vet jeg ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ser at mange jeg ikke trodde at det ville bli noe med, faktisk har både god utdanning og familie. Jeg ser også den andre gruppen, de jeg trodde det ville bli noe med, som faktisk bare hadde hoppet av og ikke studert videre. Og så den tredje gruppen; de som endte opp som forventet.

Jeg tror vi 80-90 ungdommene fra mitt trinn representerer et gjennomsnittlig utvalg. Nå, 20 år etter at vi gikk ut av ungdomsskolen, finnes vi i alle slags yrkesgrupper. Vi er blitt butikkmedarbeidere, bankfolk, advokater, journalister, sykepleiere, fysioterapeuter, sosionomer, lærere, ambulansesjåfører, jordmødre, elektrikere, bønder, gullsmeder, professorer, mekanikere, selvstendig næringsdrivende, oppdrettsanleggeiere, snekkere, kokker, uføretrygdede og noen evige studenter på jakt etter ett eller annet der ute i fremtiden.

Vi er også spredt for alle vinder. Ikke bare i innland, men også i utland. Vi er representert i flere land, flere byer og tettsteder i Norges langstrakte land. Vel, når sant skal sies har jeg ikke lykkes å finne noen nord for Bodø. På den annen side; så gal at man flytter til Troms eller Finnmark trodde jeg nok ikke engang da at noen var. Ikke for det, det er vakre landsdeler, men fy for noen vintre. I tillegg finnes det mange av dem som aldri forlot øya der ute i havgapet.

Fritidsinteressene våre har også vist seg å bli ganske annerledes enn jeg hadde sett for meg. De 80-90 ungdommene som var sløve og tiltaksløse, uten ønske om nye annet enn å henge med venner, har funnet glede i de mest aktive fritidssysler. I tillegg til oss ordinære som liker friluftsliv ser jeg at det finnes både fjellklatrere, rafting-entusiaster, syklister og maratonløpere. Det finnes også båtfolk, hyttefolk, campingvognfolk, bilfolk og helt sikkert mange husfolk (de som pusler med å få huset til å bli et smykkeskrin).

De fleste har nok vært gjennom mange både små og store vanskeligheter i livet. Måttet ta utfordringer, nederlag og store gleder i massevis. Vi har kommet en vei i livet, alle sammen, på en eller annen måte. Kanskje ikke helt som foreldrene våre ønsket, den gang de tok sitt farvel med oss. For mange av oss heller ikke den veien vi trodde den gang da, men likevel har vi funnet vår vei.

Vi lever våre liv, som vi har valgt. Noen av oss sitter nok smått og tenker på hva som kunne skjedd om vi hadde valgt en annen sti. Selvsagt er det ikke for sent ennå. Vi har masse liv igjen, både for å ta utdanning, flytte, skaffe bolig, båt, hytte, bil, barn, ektefelle (samboer/kjæreste) og spennende fritidsinteresser. Eller kanskje mest passe på at ikke sofaen stikker av?

Har noen av dere andre funnet ut hvilke veier deres klassekammerater har tatt? Reflektert over hva dere trodde den gang da, kontra slik som livet er blitt? Har dere angret på valg dere gjorde, eller gledet dere stort over dem?

Jeg kjenner at det for min del er ”Ja!” til alle spørsmålene. Jeg har funnet ut hva de fleste av mine klassekammerater pusler med, reflektert over om livet tok den vendingen jeg trodde og hvordan livet er blitt. Jeg har også angret på valg og gledet meg stort over andre valg. Jeg har funnet min vei i livet, selv om mye kan forandre seg ennå!!!

(Bilder fra google)

Noen ganger bare må man rydde!

Ja, det er sånn, at noen ganger bare må man rydde! Som jeg nevnte i går, hadde vi en bod som det ikke gikk ann å komme inn i. Ikke en fot kunne settes ned noen steder, og ingen kunne finne noe som helst under "topplokket" av rot...

Sånn blir det når man bærer inn dit alle tingene man tror man får bruk for en gang i fremtiden... og etter hvert som det fylles opp, så blir bare alle de tingene som faktisk skal være der lagt oppå alt rotet, noe som medfører at nødvendige ting også bare blir rot...

Vel, i går bare måtte jeg til verket. Boden måtte ryddes. Jeg hadde utsatt det alt for lenge. Knappe 4 kvadrat med oppsamlet skrot fra siste år, måtte sorteres og fås ut. Til tross for det lille arealet, skråtak, og mer enn nok kurvhyller, er det utrolig hvor mye vi klarer å stable inn der.

Etter en times tid, noen fulle søppelsekker og litt omstabling, endte vi opp med en ryddig bod som vi kan begynne å fylle opp igjen. For tro meg, det er akkurat det som kommer til å skje...

Desverre har vi en bod til, utebod, langt større, kanskje omkring 30 kvadrat, som ser like ille ut. Der er det ennå litt gulvplass, men likevel er den blitt full av alt mulig slags greier! Men det blir ikke i dag, men "til helga, kanskje?"  ;)  P.S! Tvilsomt...

En helt vanlig onsdag formiddag i Villa Galskap!

Dagen i dag har så langt bare gått med til nødvendigheter... med andre ord; kjedelige greier. Har hentet en tuner på posten og kjøpt kabel, sånn at eldstemann får kanaler på tv'n. Da har vi sett det siste av han...

Så har jeg omsider klart å stikke innom for å bestille service på nybilen... Vi har klart å kjøre over 15.000 km siden i mars... og det uten store anstrengelser! Men når man omsider har en så fabelaktig bil, er det ikke mye problemer å til stadighet finne unskyldninger for å kjøre hit og dit! ;)

Jeg har også bidratt med kr. 100,- til gjenreisningen av Snøheim, ei turistforeningshytte i Dovrefjell ved foten av Snøhetta. Dermed fikk jeg navnet mitt på den virituelle bautaen og er med i trekkningen av 500 gratis overnattinger! Om jeg vinner er vel heller tvilsomt, men dette stedet har nå en spesiell plass i hjertet mitt... 

Jeg burde begynt å rydde boden på loftet, for nå er det 100% umulig å komme inn der. Og hva det er vi samler på er blitt en gåte for meg, spesielt siden det ikke er mulig å se hva som er under toppen av fjellet med saker og ting som er havnet der inne. Men i ettermiddag må jeg vel til verket. Med noen store søppelsekker går det sikkert fort, vil jeg håpe og tro. Filosofien om at alt som blir stablet bort på denne måten er ting vi langt fra har bruk for lengre, og like gjerne kan kastes med en gang, blir glemt hver gang vi har noe vi ikke ser vi har bruk for der og da. Så samles det opp, til det er fullt, og jeg må en runde med sortering og kasting. Hvorfor lærer jeg aldri?

Vel, jeg kan vel like gjerne starte på prosjektet først som sist! Hmmm... kanskje jeg skal ta bilde inn der slik at dere får se at jeg ikke overdriver?

Fortsettelse følger....

Atter en helg på Klippen Resort!

Fredag dro vi til hytta. Verandabygging, sopp og blåbær ventet. Vel, sant og si var det vel ikke på noen måte nødvendig å plukke mer kantarell, men det ble nå drøye 20 liter likevel, innimellom blåbærene.

Mens jeg plukket sopp og blåbær, som ennå venter på å bli rensket, holdt Harald på med verandaen. Det kan ikke beskrives hvor bra det ble! Etter 6 år med en bitte-liten, gammel og slitt veranda, er det som et paradis å gå ut av døra nå. Vi skal bygge videre på den til neste år, lager mange vinkler og nivåer. Gjør den litt spesiell.

Den nye stampen er flittig i bruk. I forhold til den gamle, som bare var av trevirke, er den nye med plastinnsats som en drøm. Den gamle måtte skrubbes med skrubb og grønnsåpe, den nye er det bare å vaske med en klut og litt såpevann. Helt fabelaktig for ei med vaskefobi!!!  ;)

I tillegg saget Harald ned ennå flere av de store, svære bjørkene som alldeles holdt på å frata oss all utsikt! Og ennå må vi legge ned flere. Men det blir nok ikke før til neste år. De må jo tas vare på; kappes, klyves og stables... Det er blytungt arbeid å sage dem ned og få dem opp fra den bratte skråninga, så Harald var rimelig utslitt på søndag. Men sånn er en avslappende helg på hytta, ikke sannt?

Planene om nytt uthus og anneks har fått ennå mere "gjødsel" nå, og vokser raskere enn lynet. Vi krysser fingrene for at vi får det til i løpet av neste sommer! Nå gleder vi oss bare til neste gang vi får anledning til å komme oss dit!!!  ;)

Tur til Virvatnet!

I går morres satte jeg meg i bilen med kurs for Virvassdalen. Etter nesten 1,5 times kjøring kunne jeg parkere bilen og legge i vei. Jeg går med en 40-45 liters Bergans-alpin-sekk, full av alt mulig, for å øve meg på å bære tung sekk. Greit å ha trening med til vi skal ut på overnattingstur. Sekken er god og jeg pleier ikke ha problemer med å bære den.

Turen innover mot Turistforeningens hytte; Virvasshytta, går i lett fjellterreng langs en velgått sti. Å vandre innover her, i stillheten, med bare surret fra en lydbok på ørene, er sjelero. Etter 1 time og 20 minutter ankom jeg hytta. Bare et par hundre meter før hytta treffer man på et skilt som peker på stiene som går videre til andre turmål. Jeg har ikke besøkt noen av disse, men kanskje en gang i fremtiden? Brua måtte jeg over, ja!

Jeg klippet Ranatraskenkortet mitt, låste meg inn og spiste matpakken min inne. Hytta er stor og tydeligvis velbesøkt. Hytteboka var full av hilsener. Alltid koselig å lese hyttebøker.

Det er kaldt i fjellet på denne årstiden, men fint likevel. Det var et par i sikringshytta, men jeg fikk ikke snakket med dem siden de var ute på vannet og rodde i en båt. Jeg går ut fra at de fisket. Virvassdalen og Virvatnet er et av mine favorittsteder. Det er et vakkert område, rett og slett, men etter et raskt opphold gikk jeg tilbake. Ranatraskenkortet var klippet for 8. gang i år, og jeg var veldig fornøyd med å ha kommet meg en tur hit også i år!

En fin høsttur, denne gangen også!!!

Hva slags hytte drømmer du om?

Jeg undres meg ofte over hyttelivet. Som dere vet trives jeg ekstremt godt på vår hytte. Klippen Resort er 42 kvadrat, har 3 små soverom, kjøkken, gang, bad og stue - og nå også en stor fin veranda og stamp!!! Der er strøm, men ikke innlagt vann. Stua på knappe 14 kvadrat tar 5 minutter å vaske, ikke klarer man å bli svett av det heller. Men så til det jeg undres over;

Noen skal på død-og-liv ha hytter med alle fasiliteter som de har hjemme. Bad med varmekabler og steam-dusj. Vaskerom med varmekabler, vaskemaskin, tørketrommel og god lagringsplass. Stort kjøkken med varmekabler, oppvaskmaskin, microbølgeovn, kjølehjørne og gjerne en integrert komfyr i en hypermoderne kjøkkeninnredning. Stua må være 50-60 kvadrat, ha varmekabler, en pynte-peis som ikke trenger ved, 50" flatskjerm-tv, nye moderne møbler, minemalistisk pynt, helst strippet for personlige eiendeler av sentimental verdi. Gangen må være stor, med varmekabler, rikelig plass for klær og sko. Store soverom, med varmekabler, flatskjerm-tv med de samme kanalene som på stua, gjerne x'box og andre sånne tekniske duppedingser. I tillegg må hytta ha en stor hems, med de samme fasilitetene som finnes på stua, og klart det går en skikkelig solid trapp opp dit, og det er selvsagt ståhøyde der oppe.

Jeg kjenner ikke jeg misunner dem det grann. Ei hytte med ei grunnflate på 120 kvadrat + gir meg assosiasjoner om lange vaskedager, skyhøye strømregninger og mye rydding. Jeg blir sliten ved tanken. Da er det faktisk ikke bare utseendemessig den er stor som et hus, da blir den fysisk og mentalt også som et hus med alt som hører til!

Det finnes mange forskjellige slags hytter blandt folk jeg kjenner. Både små og store, gamle og nye, tomter klare for bygging av palass og falleferdige klare for restaurering. Det som har puslet meg litt er hvor forskjellige vi er. Noen har behov for å "ha det lettvint", og mener med det at de vil ha det som hjemme. Noen har behov for å komme seg ut av hjemmets plikter og til det enkle, personlige og nære.

For meg er hyttelivet enkelt. Jeg kan ikke begripe hvorfor hytter må være så store. I min verden er husene så store at vi omtrent ikke får øye på hverandre. Når vi kommer på hytta blir arealet mindre og vi kommer nærmere hverandre. Er ikke det en del av poenget?

Men vi er forskjellige.
Har du hytte eller drømmer om en?
Hva slags hytte er det du har eller drømmer om, og hvilke tanker ligger bak?

(google-bilder denne gang, bortsett fra det første som er av Klippen Resort!)

Lever du det livet du ønsket/ønsker?

Et snodig spørsmål, kanskje? Men hvis du tenker deg om, lever du det livet du drømte om den gang du stod på terskelen til voksenlivet? Lever du det livet du drømmer om i dag?

Det er selvsagt mange drømmer som endrer seg underveis, mange drømmer som blir virkelige, nye drømmer som skapes og en del skuffelser underveis.

Nå er ikke jeg av dem som drømmer om å bli oppringt av Norsk Tipping, for jeg tror ikke på at penger skaper lykke. Til tross for dette skjønner jeg også at man med mye penger kan oppfylle en del av sine drømmer, hvis man drømmer om ting som krever kapital.

Jeg drømmer om det enkle liv. Jeg kunne bodd i et lite hus, med bare det aller mest nødvendige. Eller i en helt ordinær leilighet. Kanskje det siste passer best? Da ville jeg ikke hatt noen hage å kjempe med. Jeg ville dratt på tur hele tiden, sett alt som jeg drømmer om å se i Norge og resten av verden. Tja, kanskje det hadde vært best å bo i en bobil?

Jeg lever et godt liv i dag. Jeg mangler ingenting, har godt med fritid, jeg har egentlig ingenting å klage på. Men dragningen mot naturen og alt jeg skulle gjort, den er stor. Noen ganger alt for stor. I naturen lever man, resten av tiden er man bare på vent!

Det er så mange rundt meg som bare eksisterer. I allefall som jeg ser det. De jobber 9-4 jobber, lager middag, vasker hus, ser på tv, og når helga kommer er de utslitte og bruker tiden på sofaen. Eventuelt tar seg en fest. Det er selvsagt et godt liv for mange, men hva opplever man da, bortsett fra en hverdag?

Drømmen om et stort og flott hus, fabelaktig bil, stor og flott hytte ved sjøen og kanskje ei til på fjellet, det er lykken for mange. Man streber for å oppnå mange materielle mål. Kanskje er det lykken i livet? Hverdager i hjemmet, kjøreturer i bilen og helgeturer til hytta?

Ok, så har jeg et stort hus, om ikke så flott - egentlig langt derfra, på den annen side bryr det meg akkurat null. Ny, flott bil har jeg også... og hytte på fjellet - i de svenske skoger, liten, lettstelt og akkurat passe flott - for meg. Jeg finner stor glede i å dra på hytta, mest for å dra på tur, lage bål og leve det enkle liv.

Klart vi er forskjellige, finner gleder i forskjellige ting, men er ikke hverdagslivet litt kjedelig i lengden? Tiden går og man gjør de samme tingene hele tiden. Dag ut og dag inn. Uke etter uke. Måned etter måned. År etter år. Plutselig er livet oppspist, du er blitt for gammel til å endre på det levesettet du har lagt deg til gjennom livet. Eller tar jeg feil?

Hva skal livet fylles med? Hverdager må man ha, men realiserer du drømmene du har? Gjør du de tingene du ønsker og drømmer om, i allefall noen ganger?

For meg er turer i skog og fjell viktig. Det gjør jeg så mye jeg kan av. Et år uten minst en tur til varmere strøk, er faktisk ikke et år - bare et vakum av ingenting.

Å skulle gjøre alt man drømmer om først når man blir pensjonist, det tror jeg er en dårlig filosofi. Ingen vet hvordan helse og liv blir da. Ikke alle blir pensjonister. Ikke alle ser morgendagen. I min verden skal livet leves nå, i dag, og som en bonus kan jeg nyte flere drømmer og opplevelser når jeg en dag blir pensjonist!


Lev livet godt og mye!
Ikke sannt?

Høsten, den vakreste tiden på året!

Høsten må være den vakreste tiden på året. Alle de flotte fargene i naturen. Alle innsektene er borte. En fargerik og solfylt høst er noe av det flotteste som finnes! Enig?

Fargene endrer seg fra grønn til gul, orange og røtt. De siste blomstrene nyter høstsolen og vi kan glede oss over alle fargenyansene rundt oss.

Den vakreste tiden på året å dra på tur i fjellet, som her, innover Glomdalen med elva som lyser turkis av smeltevannet fra Svartisen. En tur vi tar hvert år i august eller september. Blåbærlynget er en halvmeter høyt, man trenger nesten ikke bøye seg for å plukke av de store fine blåbærene. De årene det er blåbær da!

Mofjellet er også flott i høstens farger. Litt utpå ettermiddagen, som her, når månen vises så tydelig, er det nesten en trollsk stemning i fjellet. Utsikten er formidabel over byen, fjellene og havet langt der ute i horisonten.



Noen år har jeg klart å få plantet i den hjemmelagde trillebåra på hytta, og når den står i all sin høstprakt, da er den bare vakker. Nå skal det sies at denne har ”tatt kvelden”, så til våren må jeg se å få laget en ny!

I høst er det så mange turer jeg har lyst til å ta. Både Virvatnet, Saltfjellstua, Sauvass-stua, Risfjellet, Falkflåget, Stangfjellet, Mofjellet, Glomdalsvatnet og ikke minst Blakkådalen klør jeg etter å besøke. Det er bare så dumt at tiden går så fort.

Om tre måneder forsvinner sola helt og vi går to måneder i totalt mørke i møte. Mellom midt i november og midt i januar finnes det intet sollys her hos oss. Vi merker allerede at vi nærmer oss. Fra å ha det lyst hele døgnet, har vi nå høstmørket truende om kvelden og natta.

Klart det er koselig med levende lys inne, bålkos ute og fyr i ovnen. Men jeg liker nå den lyse årstiden best. Ingen tvil om det. Selv om temperaturene synker, er det varmt og godt ved bålet.

Det blir interessant å se hvilke turer jeg kommer meg på utover høsten. Og dere vil selvsagt bli oppdatert! ;)

Siste helga før skolestart!

Nå gjør vi oss klar for siste helga før skolestart, her i Villa Galskap! I går fikk vi handla inn det som manglet av klær og skolemateriell til skolestart. Så nå er alt klart til mandag. Jeg vet ikke helt om småfolket gleder eller gruer seg til skolestart. Det blir sikkert kjekt å treffe klassekameratene igjen, men samtidig er det nok trist at sommerferien er over og at man må begynne å stå opp omtrent samtidig med småfuglene igjen!

Mens småfolket blir spred for alle vinder, drar jeg og Harald til Klippen Resort i helga. Siste runden sopp- og bær-innhøsting, for min del. Harald vil kappe opp noe mer ved. I tillegg skal vi få ferdig den siste delen av verandaen som skal opp i år. Det kommer til å bli veldig bra! Joda, jeg vet, været er ikke det beste, men hvis vi bare holder "kjeften" igjen, så er vi nok vanntette!!! ;)

Det har vært lite oppdateringer fra Villmarkshjerte den siste tiden. Men lageret er fullt av halvskrevne refleksjoner over livet. De dukker nok opp etter hvert som jeg føler meg ferdig med temaene! I tillegg har jeg hatt litt problemer med at nettleseren ikke har villet åpne skrivesiden for nye innlegg... Jeg har valgt å ta det som et hint om at jeg heller skal holde kjeft... ;)

I dag skal jeg lage en pai å ta med til hytta, en skikkelig "middagspai"! Kanskje jeg deler med dere? I allefall oppskrifta? Full av kantareller, bacon, paprika, krydder m.m. ;) Veldig kjekt med ferdiglaget middag når man kommer frem til hytta! Eller kanskje det blir pai i morgen, og noe helt annet i dag? Hmmm...

Nei, vet dere?
Jeg skal la dagen begynne!
Håper dere får en strålende dag, alle sammen!!!

Årets tur til Fisklausvatnet!

Søndag tok jeg med meg utstyr for blåbærplukking, cachejakt, Ranatrasken-klipp og store-Nikon, og la i vei mot Fisklausvatnet. Turen er ikke lang, kanskje bare en halvtimes tid fra parkeringsplassen.

Stien og skogen var knusk-tørr, fjellblåbæra var ennå liten og for det meste grønn og multekartene virket helt inntørket. Det har vært mye vind her i nord i sommer, så jeg antar at det er årsaken til tørken.

Solen skinte, og til tross for at det blåste en del var det fint å gå innover mot vatnet. Jeg fant 2 kantarell ved stien... Men all annen sopp var inntørket, vel, for så vidt var de to kantarellene også det...

Fisklausvatnet, som forøvrig slett ikke er fritt for fisk (holder med statskort for å fiske her), åpenbarer seg vakkert på toppen av bakken. Ved naustet til Statskog finnes en fin bålplass. Her klippet jeg årets 7. Ranatrasken-klipp.

Så tuslet jeg tilbake (var mye vind her), og et par hundre meter derfra fant jeg cachen. Midt mellom veien og Fisklausvatnet ligger et lite tjern. Her finnes det også fin fisk, sies det. Herfra er det flott utsikt mot Okstindene og Okstindbreen. Skulle vært der oppe også...

Rundt tjernet fant jeg 2-3 liter fine blåbær, sånn at en ny dose blåbærmuffins kunne lages. Jeg kjenner jeg gleder meg masse til mandag i neste uke, for da skal jeg legge kursen innover mot Virvatnet. Ranatrasken-klipp der også, fin og god sti å følge. Jeg krysser fingrene for at været ikke blir alt for ille, men på den andre siden spiller det ingen rolle, siden jeg har gode klær.

Er det ikke både vakkert og fristende med slike stier i skogen?

Nydelige blåbærmuffins! (How to make!)

Nå er det sesong for nydelige blåbærmuffins med skogsferske blåbær. Tradisjon tro blir det laget en god del av disse her i huset, og i år skal jeg dele oppskriften med dere.

Først må du ut i skogen og plukke litt blåbær, alternativt dra på butikken og kjøpe et beger eller to! ;)


Til 16 store muffins trenger du;

3 gode ts med bakepulver.
7,5 dl hvetemel
6 egg
3 dl melk
4 ss vaniljesukker (blir aldri for mye)
150 g margarin (smeltes)
6 dl sukker
16 ss blåbær

Sett ovnen på 225 grader og let frem bolle og vispeutstyr, disse muffinsene kan godt lages uten maskin.

Ha mel, bakepulver, sukker, vaniljesukker i bakebollen. Rør dette sammen. Smelt smør, la det avkjøle ved å ha melken oppi, og hell hele greia oppi bollen med melblandingen. Rør godt. Tilsett eggene ett og ett. Rør godt. Nå er røra ferdig.

Fordel røra i 16 store muffinsformer, du kan selvsagt lage flere små - men i min verden skal muffins være store!!! Jeg liker ikke de formene som ser ut som krepp-papir i kanten, for de flyter bare utover, gode former er et must!


Ha ei spiseskje blåbær oppå hver muffins, ikke rør, de synker ned i røra av seg selv.

Så stekes de på 225 grader i 15 - 20 minutter. Avhenger av hvordn din ovn steker.

VIPS; blåbærmuffins!

PS! Ikke snu ryggen til de ferdige muffinsene, for da er de borte vekk!!!

Lykke til!

Den nye familiestrukturen!

Vi lever i et samfunn hvor overvekten av familier består av mine og dine (og gjerne våre) barn. Det medfører x'er som man har fått barn med, og ergo må samarbeide med. Vi er en sånn familie, og ingen kan komme å fortelle meg at dette er et enkelt liv.

Samarbeide er nøkkelen til at dette skal fungere. Godt samarbeide. Desverre er dette ofte vanskelig. For å kunne ha et godt samarbeide må man både kunne lytte, tenke over den andre parts meninger, fortelle om sine egene meninger, og til slutt kunne diskutere seg fram til en løsning. Både når det gjelder små og store saker.

Ofte blir barna brukt som våpen mellom foreldrene. Noen hevder seg selv ved å snakke ufordelaktig om den andre part (mor/far/stemor/stefar), i påhør av barna. Dette forteller selvsagt barna videre. Loyaliteten ligger, for barnet, hos den av foreldrene barnet da oppholder seg hos. Man blir mange ganger fristet til å slå tilbake med samme mynt. Men man vet at dette ikke fører noe godt med seg.

"Det får bare moren/faren din ordne/kjøpe!" er et utsagn som ofte blir slengt ut for å vise barnet at den andre part ikke stiller nok opp. Men stemmer nå det? Kan det ikke være sånn at en hver familie prioriterer forskjellig? Det den ene part synes er greit å kjøpe/ordne, synes den andre part er helt unødvendig. Med å slenge ut en sånn kommentar, blir den andre part den upopulære ved å si nei. Ingen tvil om hvem som har vunnet barnets gunst da.

En annen sak som kan dukke opp er i ferietiden. Hvordan skal dette planlegges? Når skal man ta ferie og gjøre noe sammen med barna? Her kommer også samarbeide inn. Det er jo helt håpløst at begge foreldrene planlegger sine ferier med barna på samme tid. Og så har man de tilfellene hvor de nye familiene har felles barn. For stemor/stefar er det kanskje viktig å ha ferie bare sammen med sitt barn og sin partner alene. Utsagn som; "Vi skal reise bort en uke, bare jeg og stefar/stemor og babyen." er kanskje ikke av de mest intelligente å komme med til barna! Da er det vel fort gjort at tanken på at mor/far/stemor/stefar ikke bryr seg om dem lengre, ikke vil være sammen med dem, en tanke som naturlig gjør seg gjeldende.

Noen ganger har jeg tenkt på om den andre part føler at det foreligger et slags utroskap når den nye familien dannes. På sett og vis mister man makt og innflytelse i den andre parts liv, og i barnas liv. Man kan ikke lengre bestemme alt som skal skje, når det skal skje, og hvor mye det skal skje. Det å godta en ny livsførsel, nye kostvaner og nye prioriteringer. Godta den nye partneren. Noe som ikke alltid er enkelt. Enkelte x'er oppfører seg som om de eier den de har barn sammen med - og ikke minst eier barna.

Mine og dine barn må nesten også gå overens. Ikke alle opplever dette, mange sliter med barn som ikke liker hverandre og kanskje også konkurerer med hverandre. I startfasen medfører dette en del utfordringer. Barna må bli likestilt i det nye hjemmet, behandles helt likt. Selvsagt er ikke dette en helt enkel sak, det er ikke til å komme unna at blod er tykkere enn vann.

Hvordan skal barna deles? Nok et minefelt. Noen barn blir avspist med å være hos far bare annen hver helg. Far kan nemlig ikke gi barna et stabilt hjem. For å være ærlig er dette rett og slett "bullshit"! I veldig mange tilfeller kan far stille med et langt mer stabilt hjem enn mor kan. Noen deler barna mellom seg slik at de reiser frem og tilbake annen hver uke. Ofte med en bag med sine eiendeler. Barn som alltid er på flyttefot. Aldri slår røtter. Dette kan selvsagt løses med at barna har klær/sko/sykler/ski/personlige eiendeler (altså dobbelt sett) hos både mor og far. På denne måten er det bare barna som forflytter seg. Ikke et helt flyttelass.

Frustrasjon og fortvilelse kan ta knekken på de mest kjærlighetsfulle forhold. Når x'en overhode ikke er innstilt på å kunne tollerere den innflytelse som stemor/stefar bringer inn i barnets liv. Når det er helt umulig for x'en å se noe som helst positivt i denne personens eksistens. Jeg forstår godt at mange gir opp. Uten samarbeide mellom barnas foreldre, blir det umulig å være stemor/stefar. Man blir spist opp, finner ikke veien for et nytt liv i den nye familiestrukturen. Noen holder ut i noen måneder før de gir seg, noen holder ut i noen år. Bare de aller sterkeste får disse forholdene til å fungere, ofte med hjelp av et godt utviklet "bullshit-filter".

Det er liten tvil om at familien med mor, far og barn er de som har det enklest, så lenge foreldrene har det bra sammen. I den nye familiestrukturen krever det så mye mer enn at partnerne har det bra sammen; der er det veldig mange som må fungere sammen.

Nå er dagens tekst en generell beskrivelse, slett ikke alt gjelder oss, men er likevel utfordringer jeg ser hos mange av våre venner og bekjente. Jeg har ofte fundert over den nye familiestrukturen og hva som skal til for at den skal være best mulig. Svarene er ofte vanskelig å finne, om de i det hele tatt finnes...

Dagens fortvilte refleksjon fra ei som lever i "Den nye familiestrukturen!"

Burde, burde! Livet er ikke bare burde, burde!

Joda, det er mye man burde gjøre, men livet er altså ikke bare burde, burde. Dagen i dag har i grove trekk gått med til å lage mat. En fabelaktig pai med steinsopp, kantarell, bacon, paprika og tomat. Krydret med hvitløk og pepper, før eggeblandingen has i! Snadder! ;)

Så kommer alt jeg burde gjort. Vasket klær og hus... sukk... kan bare si en ting; det skjer ikke i dag! Soppkorga er gjort klar, ny soppjakt venter. Må nesten se om blåbæra begynner å bli moden, men jeg tviler sterkt på om det finnes så mye av det slaget her hjemme. Men neste helg blir det blåbær og sopptur i Hemavan igjen! ;) Ja, du har forstått det riktig, jeg trives best på hytta. Lite husarbeide og masse "gjøre-helt-som-man-selv-har-lyst-til"!!!!

Blåbærmuffins... åh... det frister veldig. Blåbærpai med vaniljesaus... åh... multekrem... Nei, er vel bare å finne frem utstyret, ikke bare drømme om herlighetene! Helsekost er det vel ikke, men jeg sier som Pusur; "Slanke-fri sone"!!! ;)

Ha en strålende dag, folkens!

Fremdeles liv på Klippen Resort!

I går startet jeg å rydde unna gammelverandaen, hente materialer og bygge ny veranda! Jeg må si meg riktig så fornøyd med resultatet så langt. Verandaen forran stuevinduet er så og si helt ferdig. Jeg er flink!!! ;)

Siden min-sin-kjære nok satt på jobb og var rimelig tvilende til mine snekkerkunskaper, endte det med at han kom innover for å inspisere... Men innen han dukket opp var halvparten av verandadekket skrudd på plass. Hvem er sjef? he, he... Jobben ble nå i allefall godkjent! :)

Vel, dette var bare første trinn av verandabyggingen. Det skal veranda forran soveromsvinduet også, i tillegg til rundt stampen. Men om det blir i år, eller til neste år er en annen sak. Etter 5 år har vi nå omsider fått veranda forran stua i allefall!

De siste to ukene har jeg høstet kolosale mengder med sopp. Hovedsaklig kantarell. Det som ligger på bordet er det jeg har samlet på en dag sist helg. I dag har jeg hentet tilsvarende mengde. Skogen er overfylt, og til tross for at konkurransen om soppen er stor her inne i Hemavan, er det ikke noe problem å fylle korga. Som her i ettermiddag; jeg skulle innom på butikken, men fant ut jeg skulle stoppe på en avkjørsel og bare se i skogen... ei halv korg på et kort stopp! Sånnt liker jeg! Jeg har vært ute og høstet av disse gule skapningene nesten hver eneste dag.

Det er godt å være her inne i de svenske skoger. Etter at vi fikk saga ned alle trærne som vokser som ugress forran hytta, har vi fått utsikt igjen. Jeg kan følge med på biltrafikken opp og ned veien "vår" og jeg kan følge med trafikken på E12 - i tillegg til regnskyene over Tängvatnet!!!  :)

Geocaching har det blitt lite av i det siste. Det er så veldig mye annet å holde på med. Jeg hadde egentlig planlagt en cache i fjellet ved Laisa'n, kombinert med sopp og multetur. Men så ble det så mye sopp, multer og verandabygging at det bare kokte bort i ingenting. Får se om ei ukes tid! Ellers får det bli en annen gang.

Nå får jeg fortsette å konservere soppen som ligger på benken.
Håper dere alle sammen får en fabelaktig kveld!

Et lite "heisann" fra Villmarkshjerte!

Heisann godtfolk!
Det blir lite blogging, det blir rett og slett ikke tid, men nå som jeg er hjemmom en tur for å tørke sopp i varmluftsovnen har jeg ledige stunder mellom hver gang de nydelige skapningene skal inn og ut av ovnen.

Skogen i Hemavan er stappfull av sopp. Jeg har plukket kolosale mengder kantarell, noen piggsopp og steinsopp. Jeg går forbi store mengder sjeggriske og rødskrubb, og mange andre som jeg ikke kjenner navnene på. Så er du soppentusiast er Hemavan stedet nå.

11 kg multer er også lagret i fryseren. Jeg tror multesesongen nærmer seg slutten nå, men ennå er disse gule skapningene også å finne på myrene litt høyere i landskapet enn det jeg har vært. Jeg har for lenge siden innsett at på alle innhøstingsturer i skogen må jeg ha med meg både soppkurv og frysebeger for multer. Jeg er nemlig så lat at jeg plukker multene ferdig i beger for å putte dem rett i fryseren!

Mens jeg venter på at soppen skal tørke har jeg, i tillegg til å skrive dette, tatt en del telefoner for å få tilbud på materiell til en veranda forran inngangspartiet på Klippen Resort. Så langt har jeg bare fått napp hos en leverandør, men de kunne ikke levere før frem mot helga.... Ja, ja... får håpe på bedre lykke hos noen av de andre, når de bare klarer å løfte av telefonrøret!

Så snart jeg er ferdig med soppen og materialen, drar jeg rett innover igjen. Mere sopp venter, og det samme gjør klargjøringen av verandabyggingen.
Det blir ekstremt spennende å se om jeg klarer å få det til å bli i vater, eller om det blir "i-vater-og-vel-så-det".... hm...

Jeg håper dere alle sammen har en fin sommer!

Refleksjon over hyttelivet!

Hyttelivet har mange snodigheter...

La meg starte med utedoen.
Ennå finnes det mange hytter rundt om i landskapet som har denne lille instalasjonen et stykke fra hytta. Et majestetisk avtrede. Jo, de ordene passer bra. For av en eller annen merkelig grunn plasserer vi bilder og utklipp av diverse royaliteter på veggene der inne. Kongen, dronningen, begge sammen eller hele kongefamilien samlet. Ikke bare noske kongelige, vi pryder gjerne veggene med svenske eller engelske royaliteter også. Hvorfor det er sånn, kan jeg undre meg rosa på, uten å finne noen logisk forklaring. Kan tenkes en treg mage får det bedre av at man fester blikket på Dronning Sonjas smilende ansikt, mens hun er inntullet i masse lyseblå tryll? Kanskje fungerer det bedre enn både fiber og sviskesaft? Hva vet jeg?

Videre kan vi pensle inn på hytteboka.
Joda, den er et synlig bevis på at vi har vært på hytta ofte over mange år. Sirlig nedfelt er alle de hyggelige turene, all peiskosen, all roen og alle de smilende gjestene våre. Alle de fantastiske morgenstundene ved frokostbordet. Men forteller nå hytteboka hele sannheten? Når du sitter en kald vinterkveld og blar tilbake, mimrer og leser om multebærturen for et par år siden. Joda, en flott tur med masse gode gule bær. Så sannt, så sannt, men når du tenker tilbake så husker du også at ungene var leie og grinete fra første stund. Det var millioner av mygg, knott og annen fanskap. Du erindrer også at skoene var så søkk våte at det surklet og smattet for hvert skritt. Du leser om den hyggelige fisketuren. Joda, den var hyggelig nok, men du vet også at du var tilbake på hytta uten fisk, og søkk våt på grunn av det uventete regnet. Du blar videre og finner påsken, da var onkel Jens på besøk med kone og 2 barn. Hygge, hygge, hygge. Vel, det hytteboka ikke forteller er at onkel Jens ble uanstendig beruset og var ufyselig mot kona. Hytteboka sier heller ingenting om de to ufyselige ungene som raserte og ødela alt de kom over. Helt uten at det hadde en eneste konsekvens, siden foreldrene anså det meste raserte som "gammalt skrot". Joda, hyggelig med besøk. Men hvorfor forteller ikke hytteboka hele sannheten?

Avslapping og hyttelivets ro.
Helg etter helg, ferie etter ferie, narrer vi oss selv og våre omgivelser at vi drar på hytta for å slappe av, senke skuldrene og finne roen. Men er det nå helt sånn? Når vi tenker etter, kan vi da skryte av denne virkeligheten? Er det ikke sånn at vi til hver hyttetur har med oss ett eller annet som skal installeres eller monteres? Er det ikke alltid noe som skulle vært reparert eller bygget på? For ikke snakke om alt som skulle vært malt? Ja, og da er vi ikke kommet inn på alt som skulle vært gjort. Hele sommeren gnager vi på veden som skulle vært kappet og klyvd før vinteren. Stablet i lett tilgjengelige stabler i vedskjulet. Hele høsten må brukes til å sanke av skogens frukter; multer, blåbær og sopp. Så kommer vinteren og vi innser at vi må planlegge alle tingene som bare må ordnes til våren. I tillegg er dette tiden for småreperasjonene innvendig i hytta. Ja, for som det er nå kan det jo bare ikke være til evig tid! Men dette anser vi for å være avslapping og ro.

Tid for avreise.
Hytta skal klargjøres for avreise. Avreisedagen kan man ikke fyre opp i ovnen, da denne skal tømmes for aske, slik at den er ren og pen til neste gang man kommer. Aller helst skal det stables inn ny ved også, slik at det bare er å tenne en fyrstikk når man ankommer. I tillegg skal alle matter bankes, gulv skal vaskes, senger skal res, det skal pyntes og dekoreres, det skal gjøres hyggelig å komme neste gang. Hytta skal forlates som et utstillingslokale, den skal kunne passere en militær inspeksjon. Dette til tross for at det er vår hytte, ergo også oss som kommer neste gang. Hvorfor vi mener at det er livsviktig at noen som eventuelt skal titte gjennom vinduet må se en plettfri hytte, vet jeg ikke, det bare er sånn. En uskreven lov. Vi er lovlydige mennesker.

Hyttelivet er forundelige greier, og tross alt; det mest hyggelige og avslappende som finnes!
Vi nyter det, ikke sannt?  ;)

(bilder fra googlesøk...)

Nyskapning på Klippen Resort!

En lang dag er over. Etter at jeg kom til Klippen Resort i formiddag har jeg ribbet stua for alt som var her. Vasket alle veggene med skrubb, noe man kan si var absolutt nødvendig. Etterpå luta jeg veggene ett strøk, siden panelen var blitt så skrekkelig mørk. Så dro jeg innom butikken en tur, og kunne konstatere at Hemavan kraler over med folk på sommeren også! Tilbake på hytta startet jeg resolutt med å få på plass alle tingene igjen. Litt forandring, men ikke mye.

Nye gardiner ble det også på stua, klippet og limt sammen, så slapp jeg å ta i bruk symaskinen! Etter alt dette kunne jeg pynte med de nyinnkjøpte rosene. Nå er jeg sliten.no - kan man si. Tv'n er kommet på og jeg har kolapset på sofaen med pc'n.

Når jeg begynte denne jobben trodde jeg at jeg kom til å bruke et par dager, men jammen klarte jeg det ikke på en dag! Det betyr i grove trekk at jeg har morgendagen til fri benyttelse! ;)

Jeg laget også litt dekor til bordet ute. Alt det rare jeg fant i fjæra i Sørfjorden i helga, ble dandert på et fat. Et kubbelys har fått plass i et glass, og det tror jeg blir fint når mørket faller på.

Heldigvis blir det ikke særlig mye mørke ute ennå. Men det er urovekkende at vi faktisk nærmer oss den mørke tiden... Sukk...

Men jeg får nyte lyset mens det er her!

.... man skal ikke sova bort sumarnatta, ho er for jus te det....  ;) 

P.S! Mobilbilder denne gangen også...

Bloggtørke, men aktivitet likevel! ;)

Bloggtørke. Det er nettopp det som skjer nå; nesten total bloggtørke. Jeg leser andre blogger, men merker at det er sommertørke der også. Ikke føler jeg for å blogge om terrorangrepene heller; det gjør alle andre - og for å være ærlig er det blitt for mye. Alt for mye. Livet går videre. For å være ærlig trenger jeg noe hyggelig å lese om, gjøre og skrive om!!!

Dagene går med til turer, jaktturer; jakt på sopp, multer, blåbær og geocacher! I går hadde jeg med meg utstyret til alle de nevnte aktiviteter og dro på tur i Hemnes. Først dro jeg innom Hemnes Bygdetun og logget cachen der. Så videre mot Sjøforsen. Her hadde vi leta oss rosa, for en måneds tid siden, etter en cache, uten å finne den. I går fant jeg den med en gang uten å lete... hmmmf... Så flytta jeg en cache som hadde ligget der i 2 år uten å bli publisert - og som vi fant da vi leta etter den jeg fant i går. (P.S! Det ble bare mobilbilder i går! Ergo fantastisk billedkvalitet...)

Etterpå la jeg turen opp til Jettegrytene. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet når jeg gikk dit, men det jeg kom fram til var ikke det jeg trodde. Jeg ble rett og slett overrasket. Turen gikk gjennom skogsterreng, tett skog, oppover og nedover, ennå mere oppover og nedover. Så, helt uten videre, midt inne i skogen stod jeg ved en kolosal Jettegryte. Hadde den ikke vært inngjærdet hadde jeg sikkert fallt rett oppi... og det svære hullet med en diameter på 10-12 meter og sansyneligvis like dypt hadde jeg tvilsomt kommet meg opp av igjen. Men det var altså inngjærdet, og til overmål gikk det en stige ned i hullet! Dette må være et fabelaktig sted å ta med barn for å vise dem noe som har oppstått under istiden i Norge. Jeg må nok tilbake dit for å vise Harald!!! (Og hvis noen av mine lesere skal dit i nær fremtid; ta med en notatbok - for besøks-logg-boka var full...)

Også her skulle det være en upublisert cache som hadde ligget i naturen i 2 år. Etter å ha sondert området og terrenget, ble også den et greit funn. Fornøyd.no kunne jeg fiske frem boksen og åpne. Innholdet var tørt og fint, jeg skrev noen ord i boka, tok koordinatene og la boksen pent på plass igjen. Jeg håper virkelig eieren får til å publisere de to cachene! Knallmorro at de har ligget det i 2 år. Og hadde vi ikke funnet den første, hadde ingen ant at det fantes et par til!!! Nå har jeg bare en av disse upubliserte igjen å finne. Men den siste ligger høyt på fjellet, så den ble det ikke tid til å lete etter i går. Men etter hvert skal nok den også til pers!

I dag skal jeg dra på hytta. Jeg forlater Harald hjemme alene med småfolket. Så får vi se hvor lenge nærvene hans holder!!! ;) Neida, det går nok bra. Jeg skal innover og se om jeg får vaska ned panelen på stua. Etter fem og et halvt år uten å ha sett så mye som en støvklut, er det på høy tid å få vaska veggene. Mye bruk av levende lys har nok satt sine spor, og med mindre stua skal bli sort, må nok denne jobben gjøres.  ;)

Jeg håper alle sammen har en flott sommer!!!
Vi blogges!!!