Godt nytt år, alle sammen!!! ... og... Hva skjedde med våre planer for 2011?

I dag er det 2011's siste dag. Det blir nok ikke utrettet så mye mer her hos meg i år. Men 2012 er allerede full av planer, disse kommer jeg selvsagt tilbake til på nyåret!


6. januar 2011 skrev jeg et blogginnlegg jeg ga navnet; Våre planer for 2011! Hvordan gikk det nå med alle våre planer for året som har gått?


Turen til Praha med jobben til Harald som skulle gå av stabelen i mars, kokte bort i en helgetur til Hemavan. Den valgte jeg å stå over. Siden vi har en prima hytte der inne, så jeg ikke noe poeng i å dra på helgetur dit og bo på et nedslitt hotell ved slalombakken! Så Harald dro alene dit!

Nikolai ble konfirmert 7. mai som humanetisk konfirmant. Vi opplevde en flott konfirmasjonssermoni i kinoteateret, og fikk servert en fantastisk konfirmasjonsmiddag på Pruglhei gård. Det ble en meget vellykket konfirmasjonsfeiring.

Vi kom oss ei uke til Kreta i mai. Vi reiste fra snøflekker og grisete vårvær til en uke med sol og varme i Middelhavet. Det gjorde veldig godt for frossne sjeler!

Brevandringen på Svartisen i slutten av mai ble utsatt på ubestemt tid.

Bryllupsreisen til Gran Canaria ble en flott opplevelse. Størst av alt var nok å stå på toppen av Spanias høyeste fjell, Teide, 2. juli 2011, på vår 1 års bryllupsdag!

Turen til Preikestolen ble atter en gang utsatt... til min store sorg. Året og ferien hadde bare ikke mange nok dager...

Det ble heller ikke mulig for meg å få til fotturen i Trollheimen, siden jeg har arbeidshelg i høstferien. Men det blir nok flere muligheter.

Alle er blitt 1 år eldre, så nå er vi en gjeng på to voksne og 4 ungdommer i alderen 12, 13, 15 og 17 år. Ingen tvil om at tiden går veldig fort! Det er på småfolket at man virkelig ser hvor fort tiden går!!!

På den andre siden fikk vi utrettet mye annet også.
Jeg og Harald gjennomførte Powertrailen i Rendalen, en tur vi synes ble en flott opplevelse. Både det vakre landskapet og det å ha funnet en serie av 161 "cacher på en snor" ser vi tilbake på med et smil. Hoggormen vi møtte gir meg fortsatt frysninger! ;)

Vi fikk begynt på verandabyggingen på Klippen Resort. Det føles som om hytta er blitt betydelig større på grunn av den store verandaen. Litt snodig, egentlig, men det er utrolig hvor mye en stor veranda har å si for arealet på hytta. Det blir et større "rent" område å bevege seg på, ergo føles alt så mye større!

Jeg har vært på mange fjellturer. Graneset og Bredek i mai. I juni dro jeg til Bertelberget og Skravelhaugen. I august ble det både tur til Fisklausvatnet og Virvatnet. Det har vært ekstremt mange andre turer også, både for å sanke multer, blåbær og sopp. Ja, og ikke minst i geocachingens navn!

Jeg vil utfordre alle mine blogge-venner til å skrive et blogginnlegg med tittelen;

"Våre planer for 2012!"

Det kommer selvsagt et slikt innlegg fra meg også... etter hvert...

Nå gjenstår det bare å ønske alle mine lesere;

Geocacheåret 2011 er snart over!

Jeg har sittet og gjort årets siste justeringer på TeamSkoglund sin geocaching side, og da dukker det opp forskjellige små detaljer. I år har jeg (vi) funnet 397 geocacher. På 137 av årets 366 dager har en tuppevareboks av noe slag blitt gravd frem fra sine gjemmesteder. Det vil si at vi i snitt har funnet 1,09 cacher pr dag i år.

Den 15.07. fant vi hele 100 cacher på et døgn. En rekord det skal mye til for å slå! Vi fant ingen geocacher i januar, siden det var så skrekkelig kaldt den måneden. Og hele 217 av årets 397 funn ble gjort i juli 2011.

Målet om å finne minst like mange geocacher i år som i fjor ble nådd. Men 2010 var nok et langt bedre geocacheår. I 2010 fant vi i snitt 1,62 geocacher pr dag. Så snittet har gått ganske mye ned i år.

Oversikten over hvilken cache som vi har funnet lengst nord, sør, øst og vest er også hyggelig å se på.

Vi har flyttet på 79 travel-bugs og travel coins. Tatt med fra en cache og lagt igjen i en annen. Vi har selv 16 coins og bugs som vi har sendt ut i verden. Den ene har reist 27 015 km siden den la ut på sin ferd 3. november i 2010. Den heter TeamSkoglundFrog og på bildet her har noen funnet den og fotografert den sammen med tigergutt!!! Frosken vår har reist på kryss og tvers i verden, den har vært i Norge, England, Hongkong, Dubai, Irak og er nå i hendene til en engelskmann. Det er morro å se hvor langt de kan reise uten frimerke og pass.

Vi har funnet cacher i 4 forskjellige land; Norge, Sverige, Hellas og Spania. 5 i Hellas, 50 i Spania, 109 i Sverige og de resterende 592 i Norge.

Siden det finnes geocacher på de mest forundelige steder, kan man faktisk finne dem der man er, uten å være veldig aktive med spillet. En kjøretur langs E6 fra nord til sør i Norge, vil gi deg langt over 100 rasteplasscacher. Skal du på fjelltur ett eller annet sted; sjansen er stor for at det er en geocache der også!!! Ligger du på en solseng på en molo i varmere strøk; pass deg! Du kan ligge rett oppå en geocache! Og du, når du åpna porten til kirka - var det ikke noe snodig som var kilt inn ved hengslene? Geocachingens forundelige verden.

Geocacheåret 2012 står forran oss som et blankt lerret. Hvor mange, i hvilke land og hva slags geocacher vi vil finne er ikke godt å si. Men det er ingen tvil om at nye cacher skal finnes - forhåpentligvis veldig mange nye cacher!

Jeg ønsker alle mine venner og bekjente i geocachingens forundelige verden; takk for det gamle året og lykke til på cachejakt i 2012!

Julaften i Villa Galskap...

Julaften med store ull-lester på føttene, men hele gjengen var samlet - så da spiller det ingen rolle om det var mange kalde føtter! Flotte pakker fant veien under treet, vi voksne får ikke så mange - men småfolket får massevis!

Selv fikk jeg både flere flotte julekort og julebrev, innramma bilde av gu'dattera mi, tynn-inni-jakke til å ha inni skall-jakken min, padleåre (kajak, men som skal brukes til kanoen), kremer og pusseutstyr til kroppen, et nydelig hvitt pyntehjerte, hjemmelaget egglikør (skal prøve å levere flaska tilbake i et håp om påfyll til neste år)... ja, og litt av hvert annet; blandt annet det som ble kveldens store latter; en hel kasse med Pepsi-Max!!! Jula var berga!!!  :)

Pinnekjøtt, multekrem og krumkaker... det ble fantastisk god mat!
Jeg har BTW spist så mange julekaker at jeg sansynligvis ikke trenger å spise noe som helst mer før på nyåret!!!

Håper dere har ei flott romjul der ute i store verden!
- nå skal jeg drømme meg bort i utvalget av leiligheter til salgs på kanariholmen....

God Jul!!!

Det er en stormfull julemorgen!

Til tross for at værmeldingen forteller at vi skal ha "lett bris" i dag, kan jeg love dere at det stormer godt rundt huset. Regnet plasker ned, nesten sidelengs. Men det gjør ikke noe, det er jul, vi har det varmt og godt inne, levende lys, juletre med lys på og gaver under. Hvit snø over landskapet trengs ikke. ;)

Julegranen vår er over 3 meter høy. Ikke er det mye julepynt på den, men den er koselig der den står med alle gavene under. Det blir spennende å se hva som skjuler seg inni papiret. :)

Jeg ønsker alle mine lesere der ute i cyberspace en riktig god julefeiring!!!

Stort sett alt klart til julefeiring!

Ja, det stemmer nok. Det meste er klart til julefeiringen her i Villa Galskap. Bare juletreet mangler. Det tar vi inn sent i kveld og så pynter Harald og den minste av småfolket det i morgen.

Nå har ikke vi veldig mye julepynt, juleduker og nisser, men det vi har er kommet frem. Nissene har funnet sine plasser rundt omkring i huset, røde lys har vært tent hele desembermåneden og freden kan bare senke seg!

Spisestua står klar til julemåltider. Amaryllisen kommer nok til å blomstre om et par dager. Helt perfekt. De kunstneriske lysene vi kjøpte i høst har endelig fått liv. Den fantastiske snøkrystallen (bildet til høyre) er min absolutte favoritt.

Jeg har stor tro på at denne julen blir superkoselig for oss alle.

På facebook og blandt venner hører jeg at det er hysteriske tilstander på matbutikker og på polet... Jeg kjenner jeg er glad for at jeg slipper å dra på polferd... jeg hater kaos og kø!

Men en tur innom på en eller annen slags matbutikk blir vi nødt til å ta. Julemiddagen og slike ting må handles inn. Håper bare de hysteriske shopperne ikke stikker av med alt pinnekjøttet før vi rekker butikken!!!  ;)

Nyt de siste førjulsdagene, folkens!
- og husk; lodottene er englenes tøfler...  :)

4 dager igjen til jul!

Nesten ingen pakker igjen på adventskalendrene. 4 dager igjen, så skal julefreden senke seg over Villa Galskap.

Alle julegavene er klare. Bare utlevering igjen.
Julebaksten er ferdig. Bare litt handling av mat gjenstår.

Torsdag drar jeg en tur til Sandnessjøen for å besøke mine foreldre og ta med alle julegaver og julebrev som skal ut til havgapet.

Lille julaften skal treet være pyntet og gavene kan legges på plass under. Vi skal kose oss.

Rommene til småfolket er klare til jul. Juleduker, nisser, julekaker og firkant-seigmenn. Det er jul. Bare å slappe av og kose seg.

Disse firkant-seigmennene fant jeg oppskrift på i ett eller annet ukeblad. Og de ble faktisk som seigmenn, utrolig nok... Ikke var de vanskelige å lage heller.

Oppskriften er som følger;
* 30 plater gelatin (3 pakker) bløtes i kaldt vann.
* 1 kg sukker kokes opp i 3,5 dl vann.
* De bløtlagte gelatinplatene kokes opp i 1,5 dl vann.
* Gelatinblandingen has i sukkerblandingen og kokes på svak varme i 15 minutter.
* Ta kjelen av platen og tilsett 15 dråper sitronessens og noen dråper konditorfarge i ønsket farge.

Så er det bare å helle blandingen over i en liten langpanne (bakepapirkledd) og la det stå kaldt over natten. Så er det bare å skjære opp i ca 40 biter og rulle dem i sukker (da blir de ikke så klissete som de er etter oppskjæring). De er ekstremt søte, men veldig gode! Anbefales. Og det skal også sies at husets 13 åring laget disse bortimot helt alene! ;)

De ser nå bra gode ut, ikke sannt?

Kos dere masse disse siste førjulsdagene!!! ;)

"Han er stinker, jeg vil ikke være sammen med han!"

"Jeg liker han ikke. Jeg holder meg for nesen hvis jeg må sitte ved siden av han." (pause) "Han stinker og går i de samme klærne hver dag i mange uker!"
Jeg blir en smule forbauset og svarer; "Hvem gjør det?"
"XXX, jeg tror ikke han vasker seg eller pusser tennene sine heller."

En smule tankefull ser jeg på barnet forran meg. Jeg kjenner som vanlig det knyter seg i magen ved tanken på slike situasjoner. Barn som ikke blir ivaretatt.

Jeg prøver å forklare barnet at det ikke er XXX sin feil. Det er foreldrene sin feil. Det er synd i XXX. Foreldrene hans sier ikke til han at han må ta seg en dusj, bruke deodorant og bytte klær.

"YYY har vært på besøk hos XXX, han sier at XXX ikke har så mye klær. De er gamle og slitt."

Jeg fortsetter å forklare at det heller ikke er XXX sin feil. Hadde han hatt flere klær, hadde han hatt noen som passet på at han dusjet og pusset tenner så hadde alt vært annerledes. Jeg gjentar at det er veldig synd på XXX.

Samtidig kjenner jeg at jeg blir forbannet. XXX blir et mobbeoffer, en som ingen vil være nær, ingen vil være sammen med på skolen, fordi foreldrene ikke følger opp. Fordi skolen ikke reagerer. Fordi vi andre foreldrene som får høre om hvordan han har det ikke løfter en eneste finger. Vi ser det, men det er ikke vår sak.

Jeg tenker sånn at gutten som blir omtalt som "en taper" av sine klassekammerater, slett ikke trenger være noen "taper". Han kunne vært en "vinner" dersom han hadde vært i et hjem med rene klær, rutiner for dusjing, tannpuss, måltider og lekser. XXX får ikke nok elementær omsorg fra sine foreldre. Nå vet jeg at gutten helt sikkert får kjærlighet i massevis fra dem, de evner bare ikke å gi han noen av de tingene som ville gjort han godt i skolesituasjonen.

I disse kravstore juletider blir historien ennå større. Ennå mer mektig. Hvorfor må noen barn ha det sånn? Hvorfor reagerer vi ikke? Ikke jeg heller, jeg reagerer for så vidt, men jeg gjør ikke noe. Selv om jeg har mest lyst til å dra å hente gutten, gi han mat, en dusj, rene klær, deodorant og en skikkelig tannpuss. Men jeg bare sitter her med min viten.

Jeg tenker på den store sekken med klær som våre barn har vokst fra, klær som nesten ikke har vært brukt, skal jeg kjøre og sette dem på trappa til familien? Grave frem deodoranter, tannbørster, tannkrem, dusjsåper, shampo og noen bokser med julekaker og sette det fra meg der? Jeg har lyst, men jeg gjør ingenting. Jeg er en voksenperson som sitter her og vet, men jeg utøver ikke denne enkle handlingen som ikke ville kostet meg en krone - og som kanskje ville gjort en liten gutt mye godt.

Det er en vond sannhet som går opp for meg.
Jeg kjenner jeg må tenker meg nøye om nå.

Hva ville du gjort?

Gårdagens 3 turer og dagen i dag!

I går morres la jeg ut på cachejakt. Høyt til fjells først. Ikke veldig langt å gå til den første, som ble plukket frem fra gjemmestedet sitt raskt og effektivt, før jeg tok ut kursen til neste. Nesten loddrett opp, gjennom buskas, snø og is, kom jeg til en åpen plass med panoramautrikt over Mo sentrum. Cachen var ikke plassert helt på nullpunktet, men likevel grei å finne siden den var logisk plassert i landskapet. Du ser så vidt i den bak steinen midt på bildet. Her var det te-pause, mens vinden suste rundt ørene.

Mørket er tydelig på bildene, ikke mye dagslys her hos oss nå, heldigvis ikke mye snø heller, selv ikke her - høyt til fjells. Fornøyd med dagens to første funn, la jeg i vei mot bilen igjen. Samme bratte terreng som på tur opp, men jeg valgte en annen rute ned igjen.

Så kjørte jeg ned, rundt over Ildgruben og inn en ny vei i "ingenmannsland". Ut av bilen, peilet meg inn på neste cache - noe som medførte ennå mer forsering av buskas og bratte skrenter. Prima. Også denne cachen var logisk plassert og grei å finne i den tette skogen. Kantarellene lå ihjel-frosset i en grøtete klatt på bakken overalt. Hmmmm... tydeligvis ingen som har dette som kantarellsted. Kjekt å vite!

Videre gjennom buskaset, mot neste cache. Siden jeg er for lat til å gå tilbake og ta den logiske og tilmente veien til den neste cachen, var det på nytt oppover og gjennom buskas i skogen. Den neste cachen lå like ved en turvei (skogsvei). Jeg viste at den var ganske liten og vanskelig å finne. Flere har leta uten å finne den. Etter en halvtime ga jeg opp. Intet funn. Sukk... men for å si det som det er; denne hadde jeg ikke forventet å finne på første forsøk. Hvis det nå bare ikke kommer snø før lørdag, håper jeg å kunne dra med Harald hit på lørdag for å lete. Han pleier være god på "umulige" cacher.

Så bar det hjem igjen, denne gangen gikk jeg skogsveien tilbake til bilen, en smule enklere enn å kave gjennom skogen, ja!

Etter en tur gjennom dusjen og omkledning, kunne jeg og Harald sette oss i bilen og kjøre til Hemavan. Vinkvoten ble hentet, smør hadde de også på butikken. Massevis av nordmenn på handletur, ikke det at jeg helt forstår hvorfor, for det meste er rimeligere på Rema 1000 hjemme. Men jeg fikk tak i SMØR, så nå er omsider julebaksten berget! Svenskene er greie sånn; smørkrise klarer de å styre unna! Heldigvis!!!

Nå er klokka kvart over åtte på denne fredags formiddagen, 8. dager før julaften, og jeg skal snart sette i gang med å lage krumkaker - for første gang på MANGE år. Undrer om krumkakejernet ennå virker. Tiden får vise.

Planen videre for dagen er; bytur med ryggskadet venninne som må ha bærehjelp for å få handlet sine siste julegaver, lage marvposteier - hvis jeg får tak i mandelkvern - og forsøk på å lage seigmenn sammen med lille-konditoren min. Nå tror jeg egentlig at han får det til helt av seg selv, men jeg føler jeg må være tilstede for å hjelpe å finne frem utstyr og sånn!

Ha en strålende førjulsdag, folkens!

Det er bare 10 dager igjen til jul!

Dagene suser av sted, julen nærmer seg faretruende, heldigvis er alle julegavene ordnet og de som skal sendes er sendt. Julebaksten blir faretruende liten. Men jeg fikk laget ca 100 sjakkruter av det lille som var igjen av smør. Heldigvis er det margarin som går med til krumkaker, så vi får laget noen av det slaget også. Jeg krysser fingrene for at vi kommer oss til Hemavan i morgen - OG at de har smør der! ;)

Siden jeg er så sørgelig trett for tiden, prøver jeg å stå tidlig opp og dra ut på tur. Det ble cachejakt i dag, sansynligvis i morgen også. Jeg har logget 749 cacher så langt, men jeg tror nok det blir noen få til i år. Siden snøen lar vente på seg her hos oss, kan cachesesongen strekkes litt ut. Jeg er glad for at snøen ikke er kommet. Det holder i massevis om det kommer 5 cm på lille julaften! På bildet ser dere en av de fabelaktige cacene jeg har funnet de siste ukene. Har du gått forbi noen sånne? ;)

I tillegg fikk jeg siste nummer av "FTF GEOCACHER" i posten i dag, så jeg koser meg med cachehistorier i massevis! Og finner inspirasjon til fabelaktige cacheløsninger...  ;)

Vel, jeg er for tiden en smule tom for ord... så derfor få engasjerte oppdateringer fra meg, men jeg kommer sterkt tilbake etter hvert!

Grytidlig tirsdag morgen!

I dag snør i dag. Jeg håper bare det ikke kommer så mye. Egentlig synes jeg det er akkurat passe nå. Et par cm hvitt stoff på bakken! ;)

Akkurat nå er det helt mørkt ute. Kullsort. Men det blir et snev av dagslys utpå dagen, så jeg skal prøve å benytte det godt. Dvs. at jeg skal starte tidlig med å få ordnet julegavene som mangler, sånn at jeg får dagslys til å finne en cache eller to. Kanskje får jeg tatt noen bilder også? Disse to, som jeg tok på forrige tur, er i allefall fine å se på - etter min mening - selv om bildekvaliteten langt fra er optimal...

Jeg gjorde et forsøk på å lage fløte-sjokolade-karameller i går, med nå kan jeg bare konstatere at det ble en dose prima sjokoladepålegg!!! Ikke antydning til karamell-konsistens... hmmmf! Jeg håper forsøket på "seigmenn-terninger" går bedre... Hvis ikke sier jeg opp stillingen som konditor i Villa Galskap!

Nå står det faktisk en dose sjakkrutedeig til smaksmodning i kjøleskapet. Jeg håper jeg får tid å steke dem i dag. Snadderkaker!

Jeg håper dere alle sammen der ute i den store (lille) verden får en strålende dag!!! ;)

Ny langhelg, en hel uke!!!

På lørdag var alle julebrevene ferdig skrevet og pakket i sine respektive konvolutter. De som skal sendes, ble sendt. Nå er også 2 av 3 gaver som skal sendes klare. Jeg ordner den siste i morgen - og får dem sendt. Bortsett fra dette mangler vi faktisk bare å få pakket inn de 17 siste gavene.... 5 av disse må kjøpes, men det er en rask prosess!!! Håper jeg....  ;)

Jeg har innsett at smørmangelen rammer julebaksten her i huset. Det blir bare en liten dose sjakkruter, pepperkakehuset blir ikke ferdig, og jeg blir pent nødt til å tenke alternativ julebakst! Men det blir sikkert bra det også!

Bortsett fra shoppingen av de siste julegavene, har jeg tenkt å bruke uka på dra for å finne et par cacher. Vi har også besluttet å dra på "eventet" på tirsdag. Julekakene skal jeg også få bakt. Vi skal en rask tur til Hemavan i løpet av uka... i tillegg trenger huset så sårt en vask... Nå kjenner jeg meg selv så godt at jeg vet at jeg kommer til å utsette den prosessen så lenge at det bare "koker bort i kålen" og ingen husvask egentlig blir utført! ;)

Dette ble bare et helt fullstendig meningsløst blogginnlegg for å fortelle at;

- Jeg lever ennå!!!

Jul i Skomakergata....

Debatten omkring "Jul i Skomakergata" raser i år også. NRK har besluttet å aldri sende serien igjen, men likevel protesterer det norske folk like mye hvert år. Jeg mener å huske at den sist ble sendt i 2003.

NRK drives av lisenspenger, betalt av det norske folk, men dere.... det gir oss tydeligvis ikke stemmerett! Begrunnelsen for avgjørelsen er som følger;

"NRK begrunner avgjørelsen med at julekalenderen er utdatert.
– Tempoet, temaet og måten kalenderen kommuniserer med seeren på, mener vi ikke lenger fungerer for barn i dag, sier programredaktør Nils Stokke i NRK."

Neivel?!?! Sånn at barn av i dag ikke synes det er koselig med gammeldags jul? Sånn at barn av i dag har vondt av litt ro, fred, hygge, senking av krav og noen ord om menneskerettigheter!?!? Vet dere? Jeg tror faktisk "Jul i Skomakergata" vil inspirere barn til lek. Serien er enkel, tydelig, forståelig og gledelig.

Barn er èn seergruppe. Voksne er en annen. Serien ble første gang sendt i 1979. En stor del av befolkningen har på sett og vis vokst opp med den. Den er JUL!!! Jeg skulle likt å sett det norske folks reaksjoner dersom NRK-programredaktør Nils Stokke hadde kommet med uttalelsen;

"Grevinnen og hovmesteren" blir ikke sendt flere ganger.NRK begrunner avgjørelsen med at julefilmen er utdatert.

– Tempoet, temaet og måten serien kommuniserer med seeren på, mener vi ikke lenger fungerer for folk i dag!"

Blir ikke dette programmet i samme kategorien? Utdatert, men likevel hyggelig å se på, en del av julen? "Grevinnen og hovmesteren" er blitt sendt HVERT år siden 1980. Men likevel ser ikke NRK på denne som utdatert... Joda... Men hvorfor går den ennå? Jo, fordi den er morsom, hyggelig og er blitt en del av julen i Norge!



NRK mener at folk som vil se "Jul i Skomakergata" bare kan kjøpe den på DVD. Joda, en grei løsning, men det blir ikke - etter min mening - på noen måte det samme som å sitte å vente i spenning til klokka er der, for å se hva som skjer i Skomakergata i dag. Til tross for at vi vet det så alt for godt!

Og om den nå har for lavt tempo, for lavt støynivå, for dårlig kommunikasjon og at temaet er får dårlig - kan den ikke da bare sendes likevel? HVERT år, før den julekalenderen som NRK mener er best for norske barn? Så kan foreldre og voksne rundt om i de norske hjem selv vurdere om dette programmet er noe de ønsker at deres barn skal se.

At TEMAET er for dårlig?!?! Hva skal temaet være i en JULEKALENDER?!?! Jo, en skildring av dagene fra 1.- 24. desember! Nisser i Blåfjell finnes da slett ikke... Men gavelaging, smultringbakst, luciaboller, julebesøk, hemmeligheter og julegran på torget; det finnes da den dag i dag, eller hva?!?!

Jeg lar meg storstilt imponere av NRK!
- og håper det norske folk fortsetter å protestere!

Sliten, men fornøyd!

Tidlig i morres la jeg i vei på cachejakt. Jeg gikk ut fra at dette ble siste sjansen med disse cachene før vinteren, der fikk jeg rett. Ute langs kysten var det blitt en del snø, så cachene måtte graves fram i snøen!

Men til tross for snøen fant jeg den første med litt hjelp, så tre uten hjelp, så en med hjelp, deretter var det en umulig i snøen, så en til med hjelp og til slutt er jeg ganske sikker på at jeg har løsningen på en som bare må vente til våren!

Underveis ble det mer og mer dagslys og jeg kunne få tatt noen nydelige bilder, selv om det bare ble med lille-Nikon. 7 minusgrader og urørt snø er vakkert, ingen tvil om det.

Jeg hadde med kaffe, te, matpakke og diverse geocacheutstyr. En hel formiddag på tur, til tross for at det mest ble biltur; tur er tur! Vel hjemme igjen, var jeg søkk våt og gjennomfrossen, men fornøyd. 6 cacher var logget og jeg mangler bare 4 stykker på å kunne logge funn nr. 750. Det betyr at jeg må rasjonere fremover. Hvis jeg skal på Luciatreff den 13. desember, må jeg bare velge ut 3 andre cacher som kan logges i tiden fremover. Hmmm... Vi får se, vi får se...

Jeg kjenner også at jeg er glad for at det nesten ikke er spor av snø her hos oss. Og i følge værmeldingen er vi berget ennå en stund! :)

En virkelig fin geocachedag!

God morgen folkens!

I dag er jeg tidlig oppe, kan man si. Jeg skal rett og slett ut på cachejakt - og skal starte tidlig for å få med meg dagen. Selv om det ennå er noen timer til det blir lyst, har jeg nytt batteri i lommelykta, sånn at jeg kan finne tuppevare selv i mørket!

Utrustet til "tennene" med diverse nødvendig tilbehør, dog ikke riktig så mye som han på bildet, skal jeg legge i vei med mål om 6 cacher. Så får jeg se hva jeg ender opp med.

Etter gårdagens DNF (Did Not Find) etter over en times dugnadsinnsats sammen med et annet geocacheteam fra Rana, trengs det flere funn for å komme over nederlaget. I går kveld brukte vi over en time på å snu stein. 6-8 (Harald deltok bare litt) hender snudde iherdig, men intet funn.... sukk... Harald er overbevist om at den er borte, jeg kjenner jeg heller mot den sannheten jeg også. SÅ umulig skal det ikke være å finne "tuppevare"! ;)

Snodige ting jeg bedriver tiden med nå om dagen? Men jeg har "blod på tann" og når jeg har såpass mange cacher i lett tilgjengelig terreng, er det greit å bruke tiden før jul til til å grave dem fram!

Jeg ønsker alle mine lesere en fortryllende dag!

Utrolig hva nye gardiner kan gjøre!

Ja, i går dro jeg for å finne nye gardiner til stua. Etter 4 år med naturhvite gardiner - som etter vasking ble nesten 10 cm for korte.... var vi modene for noe nytt. De gamle har vært både sommer og vintergardiner de siste 4 årene, så vi var rimelig lei - og ønsket oss noe mer fargerikt!

Vi gjorde et rimelig sprekt valg; sølv og lilla. Det ble noe til forandring skal jeg fortelle dere. De heller hvite sterile gardinene til de hvite veggene var uten tvil en smule kjedelig. Nå føles det faktisk mer koselig og intimt på stuen, siden vi har 4 store vinduer og hvite vegger blir det ikke mørkt inne - bortsett fra når det er mørkt ute! På bildene ser sølvfargen mer lilla ut enn den faktisk er, men sånn blir det av og til på bilder....

Jeg er rimelig fornøyd!

TeamSkoglund's helg!

Denne helga har vi brukt mye tid til å lete etter tuppevarebokser i skogen. Geocaching. 21 mer eller mindre ordinære bokser er gravd frem fra sine gjemmesteder. Jeg har klatret på byggninger og i trær... På det første bildet holder jeg på å lage kloremerker i jernveggen jeg har klatret opp!!! Men så lenge cachen blir funnet, er det ikke noe problem... eller?!?! Neglene vokser ut igjen, og veggen kan males...  ;)

Å klatre høyt opp i store grantrær for å komme til utlagt tuppevare er heller ikke en ukjent aktivitet for meg. En ting er å komme seg opp når man lider av høydeskrekk... en helt annen ting er å komme seg ned... På den andre siden; p.g.a. tyngdekraften kommer jeg jo alltid ned igjen!!! Man kan si mye om geocaching, men trening det er det!!!

Noen av disse cachene er bare absolutt fabelaktige! Slik som denne... En helt vanlig bjørke-ved-bit... en sånn har du vel gått forbi mange ganger?!?! Men en geocacher går ikke forbi en slik... for inni kan det finnes skjulte skatter....  ;) Klarer du se den lille beholderen jeg legger på plass inni ved-kubben? En geocache! Og så ligger den der da, forbigått av de fleste som vandrer på denne vei.

Innimellom bytter jeg til meg små "klenodier" som finnes i cachene, ikke ofte, men innimellom. Kjøleskapmagneter blir alltid med oss hjem! Og når jeg finner noe slikt som dette, da må vi bare bytte det til oss... En ull-marihøne, på størrelse med en fyrstikkeske. Nydelig liten skapning, den måtte bli med hjem!

Hva ville du tenkt hvis du skulle lete etter en cache som heter; "Søppeldunken" og ligger ved et gjenvinningsanlegg, hva hadde du da tenkt at du leta etter?!?! Vi ble litt lattermilde da vi fant den! For dette var slett ikke det vi hadde sett for oss.... Det er utrolig hva folk klarer å finne på!

Hvis noen av mine lesere var på tur i Klokkerhagen i kveld og ble skremt halvt i hjel av lys, flyvende mose og kvister i skråninga; beklager så mye! Det var bare jeg som holdt på å lete etter en cache... som jeg ikke fant... Men det gjør ikke noe; da kan jeg skremme livet av noen andre en annen kveld!!!  ;)

I tillegg har jeg fått lagt ut hele 2 adventscacher, som kan gi både glede og frustrasjon til de andre av Ranas geocachere...

6 funn på fredag, 12 funn på lørdag og 3 funn i dag... Nå sitter jeg bare i sofaen og prøver å få varmen i kroppen igjen... Det er kaldt å være cachejeger i vinterland!

Lavkarbo og meierismør!! #*"*}%*#"

At folk vil dytte i seg enorme mengder fett til daglig, kalle det lavkarbo-slanking og tro at det er bra for kroppen er helt ubegripelig for meg. En ting er at jeg ikke kan fatte og begripe at folk klarer å stappe i seg så mye fett at det blir krise for julebaksten til "mannen i gata", en annen ting er at så snart vi hører om at det begynner å bli lite av disse varene i butikkene; da hamstrer vi! Tror dere det kommer til å bli kastet mange tonn smør på nyåret, på grunn av dårlig dato?

I går ettermiddag var jeg innom flere butikker for å få tak i helt normalt meierismør for å få bakt noen julekaker, men hva møter jeg? Jo, tomme butikkhyller! Hvor har alt smøret tatt veien? Skal virkelig hele befolkningen bake SÅÅÅÅ mye til jul? Nei, det er lavkarbo-folket som har gått hardt til verks - hamstret smør slik at de virkelig får smurt blodårene i ukene frem mot jul!!! Er det virkelig mulig at nordmenn kan trylle i seg så mye fett?!?!
I vår ellers så opplyste verden?!?!?!

Jeg blir ganske så forferdet. Hva har skjedd med lærdommen om at blodårene våre tettes igjen av at vi inntar for mye fett? Er det helt glemt? Eller er lavkarbo-folket og fettinntaket deres bare en ny metode for å opprettholde arbeidsbelastningen for kirurgene på sykehusene rundt om i landet? Jeg skjønner at det er viktig å beholde arbeidsplasser og sykehus, men å være med på denne prosessen med livet som innsats er langt utenfor min fatte-evne.

Hva skjer med alt fettet vi tryller i oss? Er det noen som har hørt om hjerteinfarkt? Hvis noen har glemt hva hjerteinfarkt er, så kan jeg oppfriske hukommelsen litt; TETTE blodårer i blodårene rundt hjertet - de blodårene som gir hjertet nok oksygen til å fungere - og for de som ikke har fått det med seg; hjertet er livsnerven vår! En del av fettet vi tryller i oss havner i blodbanen og vil etter hvert tette til blodårene våre... Når blodårene rundt hjertet tettes igjen, får ikke hjertet nok oksygen - og dør - sakte men sikkert!

Lavkarbo meg hit og lavkarbo meg dit. Joda, det er helt sikkert hyggelig å feire jul på sykehus under en stor lampe som lyser som julestjerna over brystkassen mens kirurgen kjemper en kamp mot klokka for å få staket opp blodårene du har tetta igjen med lavkarboen din! Det blir man helt sikkert slank av!!! Grrrr.....

Men for all del; kirurgene skal ha noe å holde fingrene i gang med, sykehussenger skal fylles, meieriene skal få solgt produktene sine.... så spis smøret ditt du!

.... og skulle du nå innse galskapen før det er for sent; tusen takk! Kanskje jeg kan få bakt noen kaker til jul?