Calima over Kanariøyene!

Det har vært ekstremvarme helt siden vi kom til kanariholmen. Calima'en lå over Kanariøyene når vi kom og først i dag virker det til at den skal være over. Wikipedia forklarer fenomenet slik;

"Calima er et værfenomen som innebærer het vind fra sør eller sørøst, og som forekommer over Kanariøyene et par ganger hvert år, oftest vintertid. Det oppstår ved et høytrykk over Nordafrika som drar ut mot en passerende kaldfront nord for Kanariøyene. Med vinden følger støv og sand fra de tørre områdene i Nordafrika, der vinden begynner. Calima fører til ekstremt høye temperaturer når den forekommer og gjør at lufta ser disaktig ut."

Når det er så varmt er det bare å holde seg i ro. I går morres var det 32 grader, i dag er det bare 27... brrrr....  ;) Kanskje jeg må henge ulljakken klar igjen?!?!  ;)

I går kveld tok vi bussen fra Maspalomas til San Augustin og geocacha oss langs strandpromenaden tilbake til Maspalomas. Fangsten ble 4 cacher. :) Når vi skulle logge den nest siste, oppdaget vi en familie som satt på en benk like ved GZ (ground zero)... vi kom virrende med GPS'en, alle 5 i full søkemodus, familien tittet på oss, lure smil... Siden småfolket ikke akkurat er utstyrt med diskresjon, ble cachen lynraskt revet frem i folkemyldret.... Familien poppet opp ved siden av oss, geocachere selvsagt, og vi fikk logget alle sammen. De var fra Tsjekkia og hadde sittet en stund på benken for å se om det ble mindre folk slik at de kunne logge... Joda, grei løsning når man har småfolk som kan vente... mine vil bare få det overstått sånn at mamma blir glad og vi kan fortsette shoppingen i "mannskit-butikkene"!!!

Vi har ingen store planer i dag. Siden det har vært så ekstremt varmt, har småfolket hatt litt problemer med å få sove skikkelig.... Hvis de nå er uthvilte i dag, får vi se om vi ikke finner på noe utover dagen. Vi har planlagt en tur til Palmitos Park, og den håper vi å få til før den eldste av småfolket reiser hjem igjen på tirsdag! Men vi må ha levelige temperaturer først! :)

Jeg måtte ta bilde av noen "jail-cat's" som jeg gikk forbi i går. Nå er det uvist hvor mye fengsel de egentlig satt i....  ;)

Geocaching i solen!

I går var vi på Amarodes stranden et par timer. Der var det en cache med terningkast 3,5 i vanskelighetsgrad, men den var fort gjort å finne likevel. Klassisk geocaching-stein-stabling gjorde at den avslørte seg selv med en gang...  ;) Fornøyd kunne jeg fiske frem boksen og signere loggboken!

Etter lunsj ville de to eldste tenåringene på mer shopping (fatter ikke hva som går av dem), så jeg kjørte dem til Faro de Maspalomas og slapp dem av der. Så kjørte jeg opp i dalen for å se om jeg kunne finne en cache like sør for Palmitos Park. Terningkast 4 i vanskelighetsgrad, så jeg var litt tvilende til utfallet. Men god geocaching-sti og igjen; klassisk geocaching-stein-stabling gjorde at også denne cachen ble et veldig greit funn.

Så var det bare å returnere for å hente gutta og kjøre tilbake til bungalowene.

Siden vi har to bungalower, en til oss "voksne" og en til tenåringene (deres bungalow går under navnet "mannebula") så slipper jeg irritere meg over alt rotet deres. Men jeg tenker med gru på den stakkars vaskedama som må bane seg vei der inne....

Til tross for overskya-sand-vind-vær i går var det 37,5 grader i skyggen. Godt og varmt, i tillegg til en kolosal luftfuktighet!

Håper dere har det fint i nisselandet, vi koser oss i allefall stort på kanariholmen!

Ferien er godt i gang!

Ferien er godt i gang. Alt er så annerledes. Å reise med 3 tenåringer som ordner det meste selv, gjør at vi blir litt forvirret... Skal de ha is, brus eller godterier; "Vi stekk på butikken!" (eller så blir de bare borte en stund). "Vi ska hanel mannskit!" ("Mannskit" er alt de selger på "jallabutikkene") og så tusler de til kjøpesenteret og handler. En km hit, en km dit, null problem.

Til og med strandpromenaden stikker de ned og tusler på helt alene! Tro det eller ei....

En kvelds-runde rundt på "Jumbo" (slags kjøpesenter) blandt "jallabutikker" med "mannskit", barer med drag-shows og menn i tettsittende kjoler og høye hæler.... ja, ikke vet vi hvor ungdommen er og ikke vet vi hvor de har vært. Det er da ikke mange årene siden vi måtte holde dem i hendene for at de ikke skulle bli borte i folkehavet... Den tid er forbi...

Og i går ettermiddag, når kofferten til Harald omsider landet på Las Palmas Airport, da kunne vi bare sette oss i bilen og kjøre for å hente den. Null stress. Ikke noe stress på tilbakeveien heller. Vi kjørte innom Atlantico (stort kjøpesenter med skikkelige butikker) og var ikke tilbake på flere timer.

Joda, i går dukket omsider kofferten til Harald opp. Etter at "kjærringhælvetet" stjal den fra Sundfærbussen og sjekket den inn som sin bagasje til Alicante, ble den tatt vare på av Iberia personalet og sendt tilbake til Oslo på søndag. I går morres fikk den skyss med et Norwegian fly fra Oslo til LPA. Vi hadde kontroll på at flyet landet kl 16:00, så kl. 17:00 ringte Harald og spurte etter kofferten.... en smule spent på om den var tapt for menneskeheten eller.... Men Iberia-damen hadde kofferten. Den skulle komme med bil til bngalowen vår i dag. Vi fant ut at vi heller skulle kjøre å hente den. Det er bare 20 minutter å kjøre på motorveien. Iberia er flyselskapet vi velger neste gang!!!

Så nå har Harald kofferten sin, ergo har han både badeshorts, sandaler, toalettsaker og joggesko! Heldig, ikke sannt? ;)

De to minste av småfolket har kjøpt seg båt, så vi skal ta oss en tur til Amarodes stranden i dag. Jeg regner med at vi kjører etter frokost, som inntas etter kl 10 en gang, regner jeg med...

OMG det er lettvindt med bil... vi kan dra hvor vi vil, når vi vil og slipper stresse med busser og bussnummer. Jeg er blitt en racer på kjøring på motorveien. Harald har ikke laget så veldig mange kloremerker i dachbordet ennå....  ;)

Vi har bare fått logget 4 cacher, så å nå 1000 på denne turen skal holde hardt. Da må vi i allefall legge inn et ekstra gear og ha rene cache-logge-turer oppe i fjellene et par dager! Vi får se hva vi finner på!

Siden det er kjempebra internettforbindelse her (tror hotelleieren er en liten (gammel) data-freak), så er det ikke noe stort problem å blogge eller surfe i cyberspace!

Ha en super dag i nord!
Her koser vi oss i 30 grader og vel så det!

Første morgenen på Kanariholmen!

Nå, kl 08:33, sitter jeg i sofaen i bungalowen til meg og Harald med dataen i fanget og ser litt på hva som har skjedd i verden det siste døgnet. Det er ikke mye, som vanlig, og sikkert det aller beste. Dører og vinduer står åpne, det er skygge på verandaen, der skal jeg sitte om en liten stund. I nabo bungalowen bor de 3 guttene, det er helt stille der. De var utslitte etter et helt døgn med reising. Vi også. Så jeg tenker jeg skal fortelle dere litt om denne reisen;

Historien om den forsvunnede kofferten.

Vi startet hjemmefra ved 19:30 tiden. 5 vanlige kofferter, en håndbagasje koffert, en bag og 3 ryggsekker, ble stuvet inn i bilen sammen med oss. Vi kjørte sørover og hadde mange stopp underveis. Gutta hadde det trangt i baksetet., men ingen klaga; hver sin tur å være "skvisa" i midten.

Vel fremme på Værnes kjørte jeg og gutta til Sandfærhus for å parkere bilen. Med alle koffertene og all håndbagasjen satt vi på med minibussen deres inn til terminalen. Bussen var full av folk. Vi hadde det ikke travelt, Harald som gikk det siste stykket (annen historie) var ikke kommet frem. Så Nikolai tok min koffert i tillegg til sin. Jeg tok den siste store mørke kofferten som stod igjen og la håndbagasje kofferten min oppå. Så gikk vi inn i terminalen. Harald ringte og sa han nærmet seg, jeg tok med TB'ene og vi møttes ved cachen "Værnes TB hotell". Så gikk vi opp til gutta igjen.

"Hvor er min koffert?" sier Harald. "Der!" sier jeg og peker. Nei, det var ikke hans koffert. Samme merke, men feil farge og størrelse! Da så selvsagt jeg også det... feil koffert... Så var det å løpe rundt, kl 04:30 om natta for å finne tak i Norwegian folk som kunne hjelpe oss. Makan til uhjelpsomme amatørnisser skal man nok lete lenge etter. Utrolig!

Etter en times tid fant jeg ut at dette går bare ikke. Til tross for at jeg har sterke motforestillinger mot å åpne andres kofferter, måtte jeg gjøre det for å prøve å finne ut hvem som eide den. Ikke engang det var Norwegian folkene i stand til. Jeg gravde og fant medisiner og utstyr for en diabetiker, jeg kjente jeg ble svett; ett eller annet sted satt et menneske uten livsviktig medisin. Jeg fortsatte å grave. Reisedokumenter! Navn og reisemål. Jeg tok dette med og bana meg vei frem til Norwegian mannen. Han tok papirene og ble borte. Etter en stund var han tilbake. Jeg fikk papirene, han skulle prøve å rope dem opp. Ingen hører vel på de oppropene!

Nikolai leta frem nummeret til ett av navnene på papirene, (gule sider, vet dere) han fant telefonnummer, og jeg ringte. Hallo, Norwegian, kanskje DETTE var det lure å gjøre?!?! Så fikk jeg en mann på telefonen, presenterte meg og fortalte at vi hadde en av deres kofferter, med penger, reisepapirer og medisiner. Og at de hadde tatt vår koffert. I tillegg til hvor vi var i terminalen. "Vi får VEL ta oss en tur opp da", sa en trønderstemme....

Norwegian mannen dukket opp. Jeg fisket tak i han og ba han vente. Vi hadde funnet eieren av kofferten. Han så forbauset ut. Han hadde jo ikke ropt opp ennå. VI RINGTE DEM!!!! Det hadde han ikke tenkt på... AMATØRNISSE!!!!

Ei dame og en jente dukket opp. Så på kofferten, tok den og forsvant. Ikke et ord. Ikke et takk for at vi tok vare på deres koffert. Ikke et unskyld for at de stjal Haralds koffert, som de hadde sjekket inn og sendt til Alicante... IKKE ETT ORD!!!

Lamslått stod vi der, vi og Norwegian mannen og ei Norwegian dame som var dukket opp. Eh... ok?!?! Dere kan si det sånn, at når Haralds koffert dukker opp, kommer de til å få en sms fra meg. Sånn oppførsel får det være grenser for!

Kofferten ble forsøkt fisket ut av flyet, men det gikk ikke. Den var innerst og de hadde ikke tid til å ta alt ut og inn igjen før flyet skulle ta av. Den ble meldt savnet, meldinga sendt til Alicante.

Vi reiste til Las Palmas. Meldte kofferten savnet der også. Dama der var både hjelpsom og opptimistisk, vi viste jo hvor kofferten var. Ikke noe problem.

På vei ut i den ventende leiebilen fra Avis, ser jeg at jeg har et ubesvart anrop fra et ukjent Spansk nummer, kl 11:59. "Det er sikkert ang kofferten", sa jeg. Og jeg hadde rett . Flyplasspersonalet i Alicante hadde tatt hånd om kofferten, fått den merket rett, og i dag reiser den til Oslo og i morgen skal den dukke opp på hotellet. Jeg virkelig håper det faktisk er det som skjer!!!

Så Harald er rimelig uten klær. På flyplassen i København kjøpte jeg noen t-skjorter, undertøy, sokker og sånn. Men shorts i en farge innenfor rimelighetens grenser, hadde de ikke. Toalettsaker fikk vi handlet i går kveld her nede, så det er ikke noe problem.

Vel, vel...
Nå skal jeg ut i sola. Drikke dagens andre kopp med kaffe. Se på de smilende spaniolene som ennå er i lykkerus etter gårdagens fotballsuksess mot Frankrike. Kan love dere her var liv i går kveld og natt!!! ;)

Klart for takeoff!

Nå sitter vi omsider i flyet. Ei dame stakk av med kofferten til Harald og sjekket den inn slik at den er på vei til Alicante. Joda, helt sannt. Så han har kun det han har på seg nå og en pc!

Men nå er det ferie, med eller uten koffert!

Gammelgulvet er vekk!

Her går det unna.

Gammelgulvet er vekk og jeg har fått lagt nytt gulv på 1/4 av stua. Det ser faktisk ut til å bli jævli stilig!

Hvorfor vi ikke har gjort dette før? Ja, det fatter jeg ikke i dag!
Nei, nå får jeg fortsette... ;)

Livet surrer videre!

Det er lange arbeidsdager, selv om ferien min er startet. I går kloret jeg meg fast på taket for å få malt en del av veggen som stikker opp over den ene delen av taket.... Regner med det er mange kloremerker etter meg der oppe....

4 vinduer igjen å male. I sør-vest-veggen. Det betyr at 14 vinduer og 4 dører er ferdigmalt! :)

I dag er planen å dra til byen for å få klørne i en tilhenger hos en av byens byggvarebutikker, sånn at jeg kan få det som trengs for å legge to av gulvene. Jeg prøvde telefonmetoden i går.... SELVSAGT skulle de ringe når det ble en henger ledig, og SELVSAGT skulle de legge frem det jeg skulle ha... Kanskje de mista telefonnummeret mitt?!?! Eh... tvilsomt... Å være kvinne og skulle handle byggvarer er en komisk affære, som egentlig er et helt blogginnlegg i seg selv. For dere skjønner det, kjære venner, at hvis man ikke har "tisselur", da kan man absolutt ingenting om byggvarer og "powertols".... Øya blir i allefall STORE når jeg vet hva jeg skal ha, kan argumentere når de mener noe annet - og til overmål har full kontroll på alle de forskjellige variantene som finnes....  ;)

Inne i huset hersker det totale kaos. Jeg tok koffertene inn i går. De må jo pakkes innen fredag! Hvordan vi skal finne noe som helst å ha oppi dem, det skjønner jeg ikke, men vi får fylle i det vi finner og så får vi investere underveis.... De gamle sommerklærne til gutta er sikkert for små likevel.... Og mine er jeg ganske sikker på ligger i en kurvhylle, så den er bare å tømme oppi kofferten! ;) Et velbrukt prospekt på det nye huset ligger på salongbordet - ingen tvil om at vi gleder oss!!! Både til det ene og det andre....

For noen dager siden designet jeg min egen genser... Og fikk den produsert. Det gikk 3 dager fra jeg bestilte til den var i postkassen... Utrolig! Sort hettegenser med hvit skrift... thi-hi... Småfolket synes mamma er en smule veldig snodig... men genseren er supertøff!!! Ikke sannt? ("Track me"-koden er "sladdet", for man må møte meg for å logge meg!) Småfolket er nok bekymret for at dette skal bli min favorittgenser nummer 1- og at jeg skal ha den på meg bestandig....  ;) Den har samme påskriften både på fremsiden og baksiden. Dermed skal det ikke herske mye tvil om hva jeg driver med når jeg har den på....  ;) Så nå er både jeg og sekken min en travel-bug!!!

Jeg håper dere får en strålende tirsdag der ute i den store verden!
(Ja, for det er tirsdag i dag, ikke sannt?)

Det jobbes med Villa Galskap!

Mobilblogg:
Det går sakte men sikkert fremover. Verandaen er nesten ferdig og huset er nesten helt ferdigmalt. Nå skal det ryddes litt ute, før jeg tar fatt på mellomgangen inne.
Selv om det er prima malevær, kan jeg ikke male av den enkle grunn at jeg er tom for maling. Ny forsyning dukker opp i ettermiddag, så da kan det tenkes at det blir ferdig i morgen.
Jeg håper alle får en super dag!

Vi har kjøpt hus!!!

I dag gikk bomba av for alvor; vi har kjøpt nytt hus! Selv om vi og noen få i "den indre krets" har hatt denne vitenen en stund, var det først i morres at jeg sa noe offentlig (les; facebook) om dette...  ;)

Huset vi har kjøpt ligger midt i byen, så jeg håper jeg vil trives der. De andre i familien er i allefall i hundre over dette!

Så all malingen og renoveringen som foregår i Villa Galskap for tiden hadde altså en årsak; vi må få gjort ferdig alt vi engang for lenge siden har begynt på... og det er ikke så rent lite vi hadde begynt på... Nå er yttergangen og "lille-doen" ferdig. Vi mangler gulv på soverommet vårt og på ett på loftet, i mellomgangen og på stua. Trappoppgangen må males ferdig. Og så er det noe silikonfuging på vaskerommet. 5/6 av huset er ferdigmalt utvendig og materialene til nytt verandadekke ligger klart.

Så spørs det hva vi rekker før vi må få pakket koffertene på fredag! 17 dager på Kanariholmen med alt dette styret, blir supert!

Dagen etter at vi kommer hjem overtar vi det nye, gamle huset fra 1914... og skal fortsette med maling før vi begynner å flytte og ev. legger ut Villa Galskap til salgs!

Vi tenker sånn, at det er ikke noe poeng i å selge et hus hvor ingenting egentlig er ferdig, så vi må bare ta oss tid til å gjøre det ferdig. Pr. nå ser det ut til å gå rimelig fort. På mandag og tirsdag får jeg mye hjelp, så da håper jeg at det går ennå raskere unna!

Men altså, det nye huset er fra 1914, ligger midt i byen, på ei tomt som bare er 490 kvadratmeter.... ergo; veldig liten plen, siden det står både hus og garasje på tomten. :)

Stue, kjøkken, stor yttergang, to fulle bad, vaskerom, wc, 4 soverom, kjeller med mange rom.... Ikke riktig så god plass som vi har her, men jeg gjentar; midt i byen!!!

Jeg gleder meg til å tusle langs sjøkanten igjen!!! Lykke!!!

Selv om huset er renovert og egentlig er veldig moderne innvendig, er det en del slitt enkelte steder, slik at det er 2 soverom som trenger et par strøk maling, i tillegg til at tak og vegger på stua trenger en runde med malerullen. Det er så absolutt overkommelig.

Ja, og så skal varmtvannstanken skiftes! For en ting kan jeg fortelle dere, kjære venner, at når vi skiftet varmtvannstanken her hjemme for en stund siden, gikk strømforbruket ned med 1/4!!! Gamle beredere er noen ekstreme strømslukere.....

Jeg vil ikke vise dere flere bilder av huset nå, siden de er meglerbilder med inventaret til de gamle eierne, men dere vet; det kommer, det kommer!!!

God helg folkens!
Jeg håper alle får sol og varme!
Og ønsker alle som skal på geocachingevent på "Den glømda staden" får en superflott opplevelse.... Jeg hiver innpå med "svartsjuktabletter" og skal på jobb sammen med verdens beste Kirsti i helga!!!

Jeg er her, jeg, bare full av maling!!!

Jeg føler at jeg svikter bloggen min.... Det er bare det at det er så skrekkelig hektisk. Jeg er innom dataen for å lese blogger, e-post og se hva som skjer på Facebook kun i kaffepausene fra malinga. Jeg tar meg ikke tid til kommentarer, ikke til blogging....

Men i kveld skal jeg på jobb, ergo stod jeg ikke opp kl 06:30 for å begynne å male! Så jeg bestemte meg for at jeg skulle skrive noen ord før jeg gikk ut og fortsatte med det lille som er igjen...

Jeg mangler litt rødmaling på de høye, skumle "utøfsene" på huset og hele sør-vest-veggen. I tillegg skal det males 2 strøk rundt 5 vindu, 3 strøk rundt 4 vindu og 1 strøk rundt 3 vindu. Og til slutt må det males et par strøk på alle "vindski-bordene". Men da er huset ferdigmalt for denne gang. Heldigvis har det gått veldig fort å male huset. Jeg startet på søndag og jeg tror vi blir ferdige innen kommende søndag. Ei uke er ikke så ille.

I stedet for å vise dere hvor ille rotete det er inne i huset, siden ett rom er tømt og gjort klart til gulvlegging, lot jeg nok et bilde fra Brønnøysund pryde også dette blogginnlegget. Rot er ikke pene fotomotiv!!!

Det er bare 9 dager til vi reiser til Kanariholmen, så det er bare å bite sammen tennene og få gjort så mye som mulig før vi reiser. Vi får tross alt 17 dager med avslapping, sol og varme når vi går av flyet. Det blir kjempebra!!!

Jeg skal ta bilde av huset når det er ferdig, så skal dere få se. Det blir veldig bra, skjønner dere!!! :)

Jeg håper dere får en fantastisk torsdag, videre!
... ja, for det er torsdag i dag, er det ikke?!?!

En flott tur til Brønnøysund!

I helga var jeg på geocachingevent i Brønnøysund. Selve eventet startet på lørdag, men allerede på fredag var jeg på plass. God tid må man ha når man kommer seg til kysten, en sjelden gang!!! :)

Siden vi er i full gang med renovering av huset, ble det en smule sent før jeg kom meg i bilen. Men ved 18:30 tiden var jeg på vei. I krysset hvor jeg skulle ta av fra E6 traff jeg det geocachingteamet som skulle vise seg å bli mine turkamerater denne helga. Stadig trafikk på telefonen fra andre som også hadde lyst til å dra, ble det også.

Vi ankom Brønnøysund litt før elleve og kjørte rett til Torget, for å ta turen opp i Torghatthullet. Oppe i hullet var utsikten (som vanlig) utrolig vakker kl 23:49 om kvelden. Fotoapparatet ble flittig brukt, vi fikk gjort noe grunnarbeide til Earthcachen og R.S.T.R. fikk logget en vanlig cache i hullet (som jeg og gutta logget i 2010).

Etter dette kjørte vi inn til Brønnøysund igjen, logget Bug-hotellet, traff ennå et geocachingteam - hun skulle legge turen opp i hullet på natta! ;) Dumt at vi ikke viste at hun bestemte seg for å kjøre hit litt tidligere, sånn at vi kunne gått sammen.... kommunikasjonssvikt.... Vi skilte lag alle sammen og gleda oss stort til neste dag. Klokka var over 02:00 før jeg krøllet meg sammen i soveposen!

Dagen etter våkna jeg "sent". Å stå opp lenge etter kl 10:00 på en dag hvor det skal slippes 10 nye cacher, det er ikke god kost for FTF- jegere. Jeg er ingen FTF-jeger, så jeg tok det med knusende ro. Kjørte inn til byen for å få 3G-nett og laste inn cacher. Så "krasja" datamaskinen... skrekk og gru... Et øyeblikk tenkte jeg at det var like greit å kjøre hjem igjen, men så fikk jeg "jævelskapen" opp å gå!

Mens jeg la inn 9 av de 10 cachene på GPS'en, sendte jeg sms til dama som dro opp i Torghatthullet om natten, men hun var i full gang med FTF-jakt, så da ønska jeg henne bare lykke til! FTF-stress er ikke noe for meg. Så dro jeg innom en butikk, før jeg fortsatte for å finne cacher.... og ble til overmål FTF på den første jeg logget!

Etter dette møtte jeg R.S.T.R. på parkeringsplassen hvor vi skulle logge en trail av cacher langs en natursti. Vi skravla og kosa oss masse, i allefall jeg, og traff hele tiden på andre geocachere langs stien. Brønnøysund var full av geocachere, det var ikke mange "ekte mennesker" å møte på langs stien. De aller fleste tuslet rundt med GPS. :)

Klokka 16:00 var vi på plass på eventet. Jeg tror at vi var 17 team der. Langt over 30 mennesker. Det er alltid morro å treffe andre som er like lidenskaplig opptatt av denne fabelaktige sporten som geocaching er! Klokka gikk fort, og klokka 18 innså jeg at hvis jeg skulle rekke flere cacher før jeg måtte kjøre hjem, da måtte jeg bare legge i vei. Heldigvis ble R.S.T.R. med på runden, så det gikk raskt å få logget de 5 siste mulige cachene. To måtte ligge og vente til neste gang.

Er det ikke vakkert? Jeg kjenner jeg savner kysten enormt mye! (Bildet ble tatt på runden rundt Kubben).

På veien hjem stoppet vi og logget en cache til. Det må sies at jeg var langt fra velviljen selv når det kom til å skulle prøve på denne (Stavasselva), for her leta jeg og Harald noe enormt i fjor, uten å finne annet enn tomme gatekjøkken-mat-bokser... Men jeg er glad jeg ga etter og ble med, for det gikk ikke lang tid før cachen var fremme og signaturen kunne føres inn! LYKKE!!!

Kl. 02 var jeg hjemme igjen, trett og sliten, men jeg ble så glad; min eldste sønn og kjæresten hadde malt en av veggene på huset!!! Jeg skal ALDRI klage på ungdommen av i dag flere ganger!!! SNILLE små mennesker!!! :)

Så søndag og i dag har tiden gått med til ennå mer maling... morgendagen blir garantert også i malings-rus.... men det blir helt sikkert bra til slutt...  ;) Så, når jeg er ferdig å male, skal dere få se!!!

Mer renovering av Villa Galskap!

Det er som tidligere nevnt travle dager i Villa Galskap. Vi har besluttet å gjøre huset ferdig... Det skal legges gulv i mellomgangen, på mellomrommet, ett soverom på loftet og på hele stua. I tillegg skal taket males på mellomrommet, trappoppgangen og lille-wc. Veggene på mellomrommet, i yttergangen og trappoppgangen skal få et strøk maling. I tillegg skal huset males utvendig - og bordkledningen i sørveggen skal skiftes, siden den er så inntørket at den ikke er mulig å male. Inngangspartiet skal i tillegg få nytt verandadekke.

Det er ingen liten jobb, skal jeg si dere. I går og i dag har jeg pakket i esker alt som var på mellomrommet. 2 bokhyller ble tømt for bøker, saker og ting pakket ned. Nå er det bare litt som henger på veggene + noen store møbler igjen, så er rommet tømt. Da er det bare å gå i gang med fjerning av gammelt gulv, før tak og vegger kan males - og nytt gulv kan legges. Kanskje kommer listeverket opp også?!?!

Nå er dette helt klart ikke det jeg har mest lyst til å bruke tiden på nå som våren er i gang, men må man så må man. Noen avbrekk kommer innimellom likevel, som turen til Brønnøysund i helga.  :)

På det øverste bildet ser du en av traktorveiene i skogen på Krokstrand som jeg er veldig glad i å gå i. Men ennå kommer man ikke langt inn før snøen ligger hvit og fin. Hvis du ser nøye, ser du den hvite flekken på enden av veien som vises på bildet. Likevel er det ikke værre enn at det går an å gå der. Bildet til høyre her, er tatt på rasteplassen hvor jeg parkerer bilen!

Selv om det er på tur jeg helst vil være, innser jeg at vi bare MÅ få gjort dette huset ferdig. I 7 år har vi levd på en "anleggsplass" - og det er ingen tvil om at jeg er ekstremt lei av det! Så da får jeg jobbe med den saken og heller ta meg små avstikkere for å finne en "tur-cache" eller to! ;)

På vei nordover fra Halden til Mo i Rana!

Det blir lite oppdatering fra Villa Galskap for tiden. Det er så skrekkelig mange baller i luften at det er vanskelig å holde styr på alle....  ;)

Men jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om kjøreturen nordover fra Halden til Mo i Rana.

Etter å ha skilt lag med Kjersti i Sarpsborg, la jeg veien innom Svinndal. Planen her var å besøke ei venninne og gu'dattera mi. Overraskende besøk det også, selvsagt! Men... hun var i Barcelona og jentungen var på klassetreff med dem hun skal begynne på ungdomsskola med til høsten. Jeg hadde det trivelig likevel, besøkte foreldrene hennes, som jeg ikke hadde sett siden dåpen. Veldig koselig... og jeg treffer dem sikkert ikke igjen før til konfirmasjonen til Emilie...

Videre la jeg veien mot Ørje, helt på svenskegrensen. Nå var det snakk om å cache meg nordover - og unngå E6 så lenge som mulig. (Se bildet øverst, Ørje i vakker solnedgang!)

Herfra gikk det nordvestover. Torsdag våknet jeg til litt overskya vær, men det bedret seg raskt og jeg stoppet på det ene flotte stedet etter det andre. Norge er et vakkert land.

Geocaching har en stor fordel når man kjører langs veiene. På rasteplassene finnes det ofte cacher, noe som gjør at man - ved å cache seg videre langs veien - hele tiden har god kontroll på hvor neste rasteplass er. På rasteplassen du ser på dette bildet, hadde jeg lunsjpause. Mens jeg satt der å tygget på maten min stoppet nok en bil, to eldre menn stupte ut, den første med GPS... Ingen tvil om hva de skulle... Åh, som de leta. Jeg holdt akkurat på å sette fra meg maten og hjelpe dem, da jeg hørte et sørlandsk; "Her er'n!" :)

På en annen rasteplass fant jeg en cache av den mer vel-lagde typen. Jeg fant den raskt, for det var liksom noe "muffens" med den skruen. (Ser du den på bildet til venstre?) Jeg måtte i bilen for å hente noe verktøy for å skru den løs, for den satt rimelig godt fast. Men etter mange omdreininger med skruing kom belønningen frem; loggark! :)

(Loggarket er inni den lille dingsen på enden av skruen...)

På dette bildet ser dere Åmot kirke, ei tømmerkirke av det godt vedlikeholdte slaget. Som geocacher får man besøkt de fleste kirker man reiser forbi, men denne var spesiell. I 2009, da vi reiste fra Egypt, via Gardermoen, Galdhøpiggen og nordover, stoppet vi for å se på en stavkirke og en tømmerkirke. Bare for at vi alle skulle ha sett ett eksemplar av disse. Åmot kirke ble besøkt. Den gang drev jeg ikke med geocaching, men når jeg, i forrige uke logget den som var her, stod jeg der og tenkte på at; hånden min hadde vært 10 cm fra den for 3 år siden, uten at jeg ante at det var noe der....

Videre hadde jeg planlagt å gi meg god tid i Rendalen, men klokka gikk så sørgelig fort, så det ble bare noen få cacher der. Siden jeg skal tilbake dit i august, valgte jeg å ikke prioritere så mange cacher der.

Etter å ha kjørt fra Rendalen og over fjellet, på noe som minnet om en gruslagt trollstigen-vei, fikk jeg logget Earthcachen Jutulhogget. Jutulhogget var et spektakulært syn! Men siden jeg var der ved midnatt, var det håpløst å få tatt noen gode bilder....

Fredag våknet jeg til frost og kulde. Hvitveisen var frossen. Intet vakkert syn. Så kjørte jeg gjennom Trondheim i det flotte sommerværet; SLUDD og regn... (bilene ble hvite) Jeg droppet den planlagte turen til XXL og fortsatte nordover.

Det er ikke så mange cacher fra Steinkjer til Mo i Rana som ikke er logget fra før, så det gikk raskere å kjøre nå....

Så åpenbarte Nord Norge seg! Bare 3 timer igjen å kjøre...


E6 ble litt mer kjent, både av størrelse og forfattning.  --->

<--- Korgfjellet lå i hele sin hvite prakt ennå.

Jo, det var godt å være hjemme til de smale veiene som skaper en slik varm nærhet mellom bilene, det hvite landskapet som gjør alt så lyst og ikke minst de grå trærne som sansynligvis en dag vil bli grønne!

Jeg hadde en superfin tur. Det var kjempemorro å besøke Kjersti i Halden og ikke minst å se det Halden som jeg bare hadde lest om i bloggen hennes. Jeg er ikke i tvil om at jeg kommer til å reise nedover igjen, hvis nå gjesterommet står nesten klart en gang til....

3 dager, 67 cacher og en smule over 100 mil kjøring etter starten fra Røssvoll, var jeg hjemme igjen. Fy flate man blir sliten av å kjøre bil!!!

Tiden går så fort, og med mange prosjekter i luften blir det liksom ikke tid til noe som helst.... spesielt ikke når jeg har nattevaktsperiode...  ;)

Til helgen skal jeg på geocaching-event i Brønnøysund, Harald skal sykle Midnattsolrittet i Bodø og hvor småfolket skal eller ikke skal - det har jeg ikke oversikt over pr nå. ;)

Kjære lesere; jeg håper dere får en fortsatt flott uke!

Lynvisitt sørafor!

På tirsdag satte jeg meg på flyet for å reise sørover i vårt langstrakte land. Jeg hadde flere mål underveis. Etter å ha landet på Gardermoen i flott sommervær, satte jeg meg på flytoget inn til Oslo S. Derfra bar det videre til Ås, hvor jeg skulle hente min nyinnkjøpte bil.

Etter å ha drukket kaffe og snakket med kjempehyggelige bilselgere, monterte jeg Nora i bilen og la i vei mot Halden. (PS! Nora er bil-GPS'en....)

Med veibeskrivelse og koordinater fra ei hjelpsom, ukjent dame i sør, var det første målet å overraske Kjersti fra bloggen Pilaris. Ved 19-tiden observerte jeg et kjent ansikt i innkjørsla på et kjent hus... Der var den rimelig overraska mannen til Kjersti i hagen... Jeg svingte inn og parkerte i innkjørsla, ut av bilen og spurte om Kjersti var hjemme...

Joda, men hun var i badekaret! Heldigvis kjente mannen hennes meg igjen, jeg fikk hilsa på den lille pelsdotten deres - som slett ikke var helt fornøyd med denne ukjente dama som kom på besøk....

Etter hvert dukket Kjersti opp, alle klemmene som var klemmet via blogg de siste to årene ble overbragt, og vi snakket og snakket...

Siden vi er ivrige geocachere begge to, tok Kjersti meg med på en liten cacherunde i hennes lokalmiljø. Jeg fikk sett alle de stedene jeg til nå bare hadde lest om; kirka de giftet seg i og stedet de holdt selskapet. Vakker natur og ikke minst gledet jeg meg stort over hvor grønnt det var overalt! Vi snakka og lo. Det er litt snodig, det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet!

Gjesterommet stod, som lovet, nesten klart - og etter å ha sovet en smule urolig natt, ble det ennå mere skravling før vi la i vei mot Sarpsborg og tusling rundt en cachetrail. Jeg gleda meg stort over å være på tur i snøfri og grønn skog!!! Kjersti kunne nok ikke helt se for seg at det var mulig at vi hadde snø i skogen ennå, men vi som bor her i nord vet....

Nå ble langt fra hele trailen gjennomført, skravling gjør ikke at det går særlig fort, men 4 timer var vi på tur, før vi skilte lag på parkeringsplassen; Kjersti skulle hjem til Halden - og jeg skulle starte på den lille kjøreturen på 80 mil hjem til det kalde nord.

Jeg er så vanvittig glad for at jeg fikk muligheten til å reise sørover på overraskende besøk, for å se alt jeg bare hadde lest om og kose meg med den store gjestfriheten i hjemmet til den flotte Halden-dama og familien hennes!

Plutselig reiser jeg nok på besøk igjen!

Oppdatering fra turen nordover kommer....