Calima over Kanariøyene!

Det har vært ekstremvarme helt siden vi kom til kanariholmen. Calima'en lå over Kanariøyene når vi kom og først i dag virker det til at den skal være over. Wikipedia forklarer fenomenet slik;

"Calima er et værfenomen som innebærer het vind fra sør eller sørøst, og som forekommer over Kanariøyene et par ganger hvert år, oftest vintertid. Det oppstår ved et høytrykk over Nordafrika som drar ut mot en passerende kaldfront nord for Kanariøyene. Med vinden følger støv og sand fra de tørre områdene i Nordafrika, der vinden begynner. Calima fører til ekstremt høye temperaturer når den forekommer og gjør at lufta ser disaktig ut."

Når det er så varmt er det bare å holde seg i ro. I går morres var det 32 grader, i dag er det bare 27... brrrr....  ;) Kanskje jeg må henge ulljakken klar igjen?!?!  ;)

I går kveld tok vi bussen fra Maspalomas til San Augustin og geocacha oss langs strandpromenaden tilbake til Maspalomas. Fangsten ble 4 cacher. :) Når vi skulle logge den nest siste, oppdaget vi en familie som satt på en benk like ved GZ (ground zero)... vi kom virrende med GPS'en, alle 5 i full søkemodus, familien tittet på oss, lure smil... Siden småfolket ikke akkurat er utstyrt med diskresjon, ble cachen lynraskt revet frem i folkemyldret.... Familien poppet opp ved siden av oss, geocachere selvsagt, og vi fikk logget alle sammen. De var fra Tsjekkia og hadde sittet en stund på benken for å se om det ble mindre folk slik at de kunne logge... Joda, grei løsning når man har småfolk som kan vente... mine vil bare få det overstått sånn at mamma blir glad og vi kan fortsette shoppingen i "mannskit-butikkene"!!!

Vi har ingen store planer i dag. Siden det har vært så ekstremt varmt, har småfolket hatt litt problemer med å få sove skikkelig.... Hvis de nå er uthvilte i dag, får vi se om vi ikke finner på noe utover dagen. Vi har planlagt en tur til Palmitos Park, og den håper vi å få til før den eldste av småfolket reiser hjem igjen på tirsdag! Men vi må ha levelige temperaturer først! :)

Jeg måtte ta bilde av noen "jail-cat's" som jeg gikk forbi i går. Nå er det uvist hvor mye fengsel de egentlig satt i....  ;)

Geocaching i solen!

I går var jeg på Amarodes stranden et par timer. Der var det en cache med terningkast 3,5 i vanskelighetsgrad, men den var fort gjort å finne likevel. Klassisk geocaching-stein-stabling gjorde at den avslørte seg selv med en gang...  ;) Fornøyd kunne jeg fiske frem boksen og signere loggboken!

Etter lunsj ville de to eldste tenåringene på mer shopping (fatter ikke hva som går av dem), så jeg kjørte dem til Faro de Maspalomas og slapp dem av der. Så kjørte jeg opp i dalen for å se om jeg kunne finne en cache like sør for Palmitos Park. Terningkast 4 i vanskelighetsgrad, så jeg var litt tvilende til utfallet. Men god geocaching-sti og igjen; klassisk geocaching-stein-stabling gjorde at også denne cachen ble et veldig greit funn.

Så var det bare å returnere for å hente gutta og kjøre tilbake til bungalowene.

Siden vi har to bungalower, en til oss "voksne" og en til tenåringene (deres bungalow går under navnet "mannebula") så slipper jeg irritere meg over alt rotet deres. Men jeg tenker med gru på den stakkars vaskedama som må bane seg vei der inne....

Til tross for overskya-sand-vind-vær i går var det 37,5 grader i skyggen. Godt og varmt, i tillegg til en kolosal luftfuktighet!

Håper dere har det fint i nisselandet, vi koser oss i allefall stort på kanariholmen!

Ferien er godt i gang!

Ferien er godt i gang. Alt er så annerledes. Å reise med 3 tenåringer som ordner det meste selv, gjør at jeg blir litt forvirret... Skal de ha is, brus eller godterier; "Vi stekk på butikken!" (eller så blir de bare borte en stund). "Vi ska hanel mannskit!" ("Mannskit" er alt de selger på "jallabutikkene") og så tusler de til kjøpesenteret og handler. En km hit, en km dit, null problem.

Til og med strandpromenaden stikker de ned og tusler på helt alene! Tro det eller ei....

En kvelds-runde rundt på "Jumbo" (slags kjøpesenter) blandt "jallabutikker" med "mannskit", barer med drag-shows og menn i tettsittende kjoler og høye hæler.... ja, ikke vet jeg hvor ungdommen er og ikke vet jeg hvor de har vært. Det er da ikke mange årene siden jeg måtte holde dem i hendene for at de ikke skulle bli borte i folkehavet... Den tid er forbi...

De to minste av småfolket har kjøpt seg båt, så vi skal ta oss en tur til Amarodes stranden i dag. Jeg regner med at vi kjører etter frokost, som inntas etter kl 10 en gang, regner jeg med...

OMG det er lettvindt med bil... vi kan dra hvor vi vil, når vi vil og slipper stresse med busser og bussnummer. Jeg er rimelig god på storbykjøring og er blitt en racer på kjøring på motorveien.

Jeg har bare fått logget 4 cacher, så å nå 1000 på denne turen skal holde hardt. Da må jeg i allefall legge inn et ekstra gear og ha rene cache-logge-turer oppe i fjellene et par dager! Jeg får se hva jeg finner på!

Siden det er kjempebra internettforbindelse her (tror hotelleieren er en liten (gammel) data-freak), så er det ikke noe stort problem å blogge eller surfe i cyberspace!

Ha en super dag i nord!
Her koser vi oss i 30 grader og vel så det!

Første morgenen på Kanariholmen!

Nå, kl 08:33, sitter jeg i sofaen i bungalowen med dataen i fanget og ser litt på hva som har skjedd i verden det siste døgnet. Det er ikke mye, som vanlig, og sikkert det aller beste. Dører og vinduer står åpne, det er skygge på verandaen, der skal jeg sitte om en liten stund. Drikke dagens andre kopp med kaffe. Se på de smilende spaniolene som ennå er i lykkerus etter gårdagens fotballsuksess mot Frankrike. Kan love dere her var liv i går kveld og natt!!! ;)

Det jobbes med Villa Galskap!

Mobilblogg:
Det går sakte men sikkert fremover. Verandaen er nesten ferdig og huset er nesten helt ferdigmalt. Nå skal det ryddes litt ute, før jeg tar fatt på mellomgangen inne.
Selv om det er prima malevær, kan jeg ikke male av den enkle grunn at jeg er tom for maling. Ny forsyning dukker opp i ettermiddag, så da kan det tenkes at det blir ferdig i morgen.
Jeg håper alle får en super dag!

En flott tur til Brønnøysund!

I helga var jeg på geocachingevent i Brønnøysund. Selve eventet startet på lørdag, men allerede på fredag var jeg på plass. God tid må man ha når man kommer seg til kysten, en sjelden gang!!! :)

Siden vi er i full gang med renovering av huset, ble det en smule sent før jeg kom meg i bilen. Men ved 18:30 tiden var jeg på vei. I krysset hvor jeg skulle ta av fra E6 traff jeg det geocachingteamet som skulle vise seg å bli mine turkamerater denne helga. Stadig trafikk på telefonen fra andre som også hadde lyst til å dra, ble det også.

Vi ankom Brønnøysund litt før elleve og kjørte rett til Torget, for å ta turen opp i Torghatthullet. Oppe i hullet var utsikten (som vanlig) utrolig vakker kl 23:49 om kvelden. Fotoapparatet ble flittig brukt, vi fikk gjort noe grunnarbeide til Earthcachen og R.S.T.R. fikk logget en vanlig cache i hullet (som jeg og gutta logget i 2010).

Etter dette kjørte vi inn til Brønnøysund igjen, logget Bug-hotellet, traff ennå et geocachingteam - hun skulle legge turen opp i hullet på natta! ;) Dumt at vi ikke viste at hun bestemte seg for å kjøre hit litt tidligere, sånn at vi kunne gått sammen.... kommunikasjonssvikt.... Vi skilte lag alle sammen og gleda oss stort til neste dag. Klokka var over 02:00 før jeg krøllet meg sammen i soveposen!

Dagen etter våkna jeg "sent". Å stå opp lenge etter kl 10:00 på en dag hvor det skal slippes 10 nye cacher, det er ikke god kost for FTF- jegere. Jeg er ingen FTF-jeger, så jeg tok det med knusende ro. Kjørte inn til byen for å få 3G-nett og laste inn cacher. Så "krasja" datamaskinen... skrekk og gru... Et øyeblikk tenkte jeg at det var like greit å kjøre hjem igjen, men så fikk jeg "jævelskapen" opp å gå!

Mens jeg la inn 9 av de 10 cachene på GPS'en, sendte jeg sms til dama som dro opp i Torghatthullet om natten, men hun var i full gang med FTF-jakt, så da ønska jeg henne bare lykke til! FTF-stress er ikke noe for meg. Så dro jeg innom en butikk, før jeg fortsatte for å finne cacher.... og ble til overmål FTF på den første jeg logget!

Etter dette møtte jeg R.S.T.R. på parkeringsplassen hvor vi skulle logge en trail av cacher langs en natursti. Vi skravla og kosa oss masse, i allefall jeg, og traff hele tiden på andre geocachere langs stien. Brønnøysund var full av geocachere, det var ikke mange "ekte mennesker" å møte på langs stien. De aller fleste tuslet rundt med GPS. :)

Klokka 16:00 var vi på plass på eventet. Jeg tror at vi var 17 team der. Langt over 30 mennesker. Det er alltid morro å treffe andre som er like lidenskaplig opptatt av denne fabelaktige sporten som geocaching er! Klokka gikk fort, og klokka 18 innså jeg at hvis jeg skulle rekke flere cacher før jeg måtte kjøre hjem, da måtte jeg bare legge i vei. Heldigvis ble R.S.T.R. med på runden, så det gikk raskt å få logget de 5 siste mulige cachene. To måtte ligge og vente til neste gang.

Er det ikke vakkert? Jeg kjenner jeg savner kysten enormt mye! (Bildet ble tatt på runden rundt Kubben).

På veien hjem stoppet vi og logget en cache til. Det må sies at jeg var langt fra velviljen selv når det kom til å skulle prøve på denne (Stavasselva), for her leta jeg og Harald noe enormt i fjor, uten å finne annet enn tomme gatekjøkken-mat-bokser... Men jeg er glad jeg ga etter og ble med, for det gikk ikke lang tid før cachen var fremme og signaturen kunne føres inn! LYKKE!!!

Kl. 02 var jeg hjemme igjen, trett og sliten, men jeg ble så glad; min eldste sønn og kjæresten hadde malt en av veggene på huset!!! Jeg skal ALDRI klage på ungdommen av i dag flere ganger!!! SNILLE små mennesker!!! :)

Så søndag og i dag har tiden gått med til ennå mer maling... morgendagen blir garantert også i malings-rus.... men det blir helt sikkert bra til slutt...  ;) Så, når jeg er ferdig å male, skal dere få se!!!

På vei nordover fra Halden til Mo i Rana!

Det blir lite oppdatering fra Villa Galskap for tiden. Det er så skrekkelig mange baller i luften at det er vanskelig å holde styr på alle....  ;)

Men jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om kjøreturen nordover fra Halden til Mo i Rana.

Etter å ha skilt lag med Kjersti i Sarpsborg, la jeg veien innom Svinndal. Planen her var å besøke ei venninne og gu'dattera mi. Overraskende besøk det også, selvsagt! Men... hun var i Barcelona og jentungen var på klassetreff med dem hun skal begynne på ungdomsskola med til høsten. Jeg hadde det trivelig likevel, besøkte foreldrene hennes, som jeg ikke hadde sett siden dåpen. Veldig koselig... og jeg treffer dem sikkert ikke igjen før til konfirmasjonen til Emilie...

Videre la jeg veien mot Ørje, helt på svenskegrensen. Nå var det snakk om å cache meg nordover - og unngå E6 så lenge som mulig. (Se bildet øverst, Ørje i vakker solnedgang!)

Herfra gikk det nordvestover. Torsdag våknet jeg til litt overskya vær, men det bedret seg raskt og jeg stoppet på det ene flotte stedet etter det andre. Norge er et vakkert land.

Geocaching har en stor fordel når man kjører langs veiene. På rasteplassene finnes det ofte cacher, noe som gjør at man - ved å cache seg videre langs veien - hele tiden har god kontroll på hvor neste rasteplass er. På rasteplassen du ser på dette bildet, hadde jeg lunsjpause. Mens jeg satt der å tygget på maten min stoppet nok en bil, to eldre menn stupte ut, den første med GPS... Ingen tvil om hva de skulle... Åh, som de leta. Jeg holdt akkurat på å sette fra meg maten og hjelpe dem, da jeg hørte et sørlandsk; "Her er'n!" :)

På en annen rasteplass fant jeg en cache av den mer vel-lagde typen. Jeg fant den raskt, for det var liksom noe "muffens" med den skruen. (Ser du den på bildet til venstre?) Jeg måtte i bilen for å hente noe verktøy for å skru den løs, for den satt rimelig godt fast. Men etter mange omdreininger med skruing kom belønningen frem; loggark! :)

(Loggarket er inni den lille dingsen på enden av skruen...)

På dette bildet ser dere Åmot kirke, ei tømmerkirke av det godt vedlikeholdte slaget. Som geocacher får man besøkt de fleste kirker man reiser forbi, men denne var spesiell. I 2009, da vi reiste fra Egypt, via Gardermoen, Galdhøpiggen og nordover, stoppet vi for å se på en stavkirke og en tømmerkirke. Bare for at vi alle skulle ha sett ett eksemplar av disse. Åmot kirke ble besøkt. Den gang drev jeg ikke med geocaching, men når jeg, i forrige uke logget den som var her, stod jeg der og tenkte på at; hånden min hadde vært 10 cm fra den for 3 år siden, uten at jeg ante at det var noe der....

Videre hadde jeg planlagt å gi meg god tid i Rendalen, men klokka gikk så sørgelig fort, så det ble bare noen få cacher der. Siden jeg skal tilbake dit i august, valgte jeg å ikke prioritere så mange cacher der.

Etter å ha kjørt fra Rendalen og over fjellet, på noe som minnet om en gruslagt trollstigen-vei, fikk jeg logget Earthcachen Jutulhogget. Jutulhogget var et spektakulært syn! Men siden jeg var der ved midnatt, var det håpløst å få tatt noen gode bilder....

Fredag våknet jeg til frost og kulde. Hvitveisen var frossen. Intet vakkert syn. Så kjørte jeg gjennom Trondheim i det flotte sommerværet; SLUDD og regn... (bilene ble hvite) Jeg droppet den planlagte turen til XXL og fortsatte nordover.

Det er ikke så mange cacher fra Steinkjer til Mo i Rana som ikke er logget fra før, så det gikk raskere å kjøre nå....

Så åpenbarte Nord Norge seg! Bare 3 timer igjen å kjøre...


E6 ble litt mer kjent, både av størrelse og forfattning.  --->

<--- Korgfjellet lå i hele sin hvite prakt ennå.

Jo, det var godt å være hjemme til de smale veiene som skaper en slik varm nærhet mellom bilene, det hvite landskapet som gjør alt så lyst og ikke minst de grå trærne som sansynligvis en dag vil bli grønne!

Jeg hadde en superfin tur. Det var kjempemorro å besøke Kjersti i Halden og ikke minst å se det Halden som jeg bare hadde lest om i bloggen hennes. Jeg er ikke i tvil om at jeg kommer til å reise nedover igjen, hvis nå gjesterommet står nesten klart en gang til....

3 dager, 67 cacher og en smule over 100 mil kjøring etter starten fra Røssvoll, var jeg hjemme igjen. Fy flate man blir sliten av å kjøre bil!!!

Tiden går så fort, og med mange prosjekter i luften blir det liksom ikke tid til noe som helst.... spesielt ikke når jeg har nattevaktsperiode...  ;)

Til helgen skal jeg på geocaching-event i Brønnøysund!

Kjære lesere; jeg håper dere får en fortsatt flott uke!

Lynvisitt sørafor!

På tirsdag satte jeg meg på flyet for å reise sørover i vårt langstrakte land. Jeg hadde flere mål underveis. Etter å ha landet på Gardermoen i flott sommervær, satte jeg meg på flytoget inn til Oslo S. Derfra bar det videre til Ås, hvor jeg skulle hente min nyinnkjøpte bil.

Etter å ha drukket kaffe og snakket med kjempehyggelige bilselgere, monterte jeg Nora i bilen og la i vei mot Halden. (PS! Nora er bil-GPS'en....)

Med veibeskrivelse og koordinater fra ei hjelpsom, ukjent dame i sør, var det første målet å overraske Kjersti fra bloggen Pilaris. Ved 19-tiden observerte jeg et kjent ansikt i innkjørsla på et kjent hus... Der var den rimelig overraska mannen til Kjersti i hagen... Jeg svingte inn og parkerte i innkjørsla, ut av bilen og spurte om Kjersti var hjemme...

Joda, men hun var i badekaret! Heldigvis kjente mannen hennes meg igjen, jeg fikk hilsa på den lille pelsdotten deres - som slett ikke var helt fornøyd med denne ukjente dama som kom på besøk....

Etter hvert dukket Kjersti opp, alle klemmene som var klemmet via blogg de siste to årene ble overbragt, og vi snakket og snakket...

Siden vi er ivrige geocachere begge to, tok Kjersti meg med på en liten cacherunde i hennes lokalmiljø. Jeg fikk sett alle de stedene jeg til nå bare hadde lest om; kirka de giftet seg i og stedet de holdt selskapet. Vakker natur og ikke minst gledet jeg meg stort over hvor grønnt det var overalt! Vi snakka og lo. Det er litt snodig, det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet!

Gjesterommet stod, som lovet, nesten klart - og etter å ha sovet en smule urolig natt, ble det ennå mere skravling før vi la i vei mot Sarpsborg og tusling rundt en cachetrail. Jeg gleda meg stort over å være på tur i snøfri og grønn skog!!! Kjersti kunne nok ikke helt se for seg at det var mulig at vi hadde snø i skogen ennå, men vi som bor her i nord vet....

Nå ble langt fra hele trailen gjennomført, skravling gjør ikke at det går særlig fort, men 4 timer var vi på tur, før vi skilte lag på parkeringsplassen; Kjersti skulle hjem til Halden - og jeg skulle starte på den lille kjøreturen på 80 mil hjem til det kalde nord.

Jeg er så vanvittig glad for at jeg fikk muligheten til å reise sørover på overraskende besøk, for å se alt jeg bare hadde lest om og kose meg med den store gjestfriheten i hjemmet til den flotte Halden-dama og familien hennes!

Plutselig reiser jeg nok på besøk igjen!

Oppdatering fra turen nordover kommer....