Natt i naturen; mars!

Siden Lasse har hatt ferie, har vi hatt flere kvelder i lavvoen i tillegg til overnattingstur.

Det er flotte omgivelser når vi tusler mot skogen.

Huset var rimelig opplyst når vi gikk, ikke så greit å huske å slå av.....

Nå skulle vi ha pølsegrilling i lavvoen.

Denne gangen slet vi litt med å få skikkelig fyr i bål-boksen. For rå ved. Ergo ble det ikke så varmt, men med varmekjeldress på gikk det bare fint.

Når veden etter hvert tørker blir det bål og pølser blir stekt.

Vi har det knallkoselig i lavvoen, så vi har bestemt oss for å fikse en gammal knøttliten vedovn og ha med dit. Lasse tok den med fra Forvik, til tross for at den er rimelig rusten, men brukbar. Nå skal den fikses litt, så kommer den godt til nytte her nede.

Vi har snakket litt om å bygge ei gamme der hvor lavvoen står. Jeg antar det ikke er noe problem siden det er vår eiendom, en gamme blir laget av naturmaterialer som naturen tar tilbake, det er mer enn langt nok unna strandsonen og ikke blir ett isolert bygg for varig opphold.

Ja, for å være ærlig; å søke om å sette opp orker vi ikke. Sist vi sendte en søknad til kommunen, 1. mars i fjor, fikk vi ikke noe svar fra kommunen (vi venter ennå), men vi kunne lese svaret i lokalavisa. Ja, ja, sånn kan det gå. Bare å le av.

Uansett, å være i den bortgjemte lavvoen er balsam for sjelen. Fred og ro. Ett sted å senke skuldrene og bare være.

God helg i uværet!

Fin tur i vinterland!

Den siste tiden har sola glødet og vi har kosa oss ute.

Lørdag tok jeg med hårballene og gikk tur ved det gamle fortet helt nord på Dønna.

Det var fint å gå i de nedsnødde hjulsporene langs veien. Buffy og Alaska var selvsagt på jakt, men i bånd, så slipper harene å få så mye trim.

Ved veis ende, nede ved sjøen, fikk vi fantastisk utsikt, med Lovund i det fjerne.

Det er på slike dager vi skulle vært på båttur, men det gjenstår litt reperasjonsarbeide på Sjølvelive før vi kan dra ut. Vakkert er det i alle fall her på Helgelandskysten.

Vi tok av fra veien og gikk mot nordspissen av odden. Jeg lurer litt på hva alle de krøllete boltene i fjellet har vært brukt til? Det er massevis av dem i dette området.

Jeg fant etter hvert ut at det ble for langt å gå til odden med den snødybden som var, jeg skulle hatt ski. Dermed endte vi opp ved restene etter tyskerbrygga.

Her ble det funn av cache for meg og snømusjakt for hårballene. Det synes de er veldig gøy, til tross for at de heller sjeldent klarer å fange en.

Vi snudde og fortsatte i stien, som var rimelig nedsnødd, langs skogkanten tilbake. Også her var det tydeligvis hare, selv om ikke jeg fikk øye på noen.

Vel tilbake ved bilen var vi storfornøyd med turen alle tre. Etter en lynvisitt hos venner dro vi hjem til bygging av det 3. hønsehuset.

Alle dagene i solen har gjort at jeg er blitt rimelig solbrent i ansiktet. Men det klager jeg ikke på, for det er utrolig godt med sol.

I dag slår jeg ett slag for gode tursekker for kvinner!

Som dere som følger Villmarkshjerte vet, får jeg en del tursekker fra Osprey som jeg tester en periode og skriver noen ord om. Jeg har alltid pleid å takke nei til slike forespørsler, men dette er Osprey! Firmaet som virkelig kan lage skikkelige tursekker.

Vi som er mye på tur vet at det er viktig å ha en skikkelig tursekk, som sitter godt på ryggen og er god å bære selv om vekten er stor.

I forbindelse med kvinnedagen 8. mars har Osprey publisert en youtube video som forteller om, og viser, deres fokus på sekker som er laget med fokus på kvinnekroppen. Se filmen, jeg kan love dere at det som blir fortalt stemmer.

Jeg må innrømme at jeg er storfornøyd med de sekkene jeg har testet. Langturer, med flere overnattinger er ikke noe problem når man bærer en god sekk.

Her er bilder fra en av turene i Lomsdal Visten nasjonalpark. Full oppakning, med telt, soveposer, mat og klær. Osprey Xena 85.

Skitur på Umbukta. Alle vet at jeg er elendig på ski, men når jeg har en sekk som nesten ikke merkes på ryggen, selv om den er tung, ja, da blir det ikke værre i alle fall. Turgleden holdes på plass og det er viktig. Osprey Xena 85.

På det første bildet i dette innlegget, ser dere den siste Osprey sekken jeg har fått. En Osprey Tempest 20. En liten men suveren sekk for småturer. Mange lommer, vannavstøtende stoff og den sitter godt på ryggen. Link til info om den; Osprey Tempest 20 Det som står der om denne sekken, det stemmer.

Til daglig bruker jeg Osprey Hikelite 18, min absolutte favoritt dagstursekk. Den bruker jeg også til og fra jobb, det er mye mer praktisk enn en håndveske ;)

På litt lengre dagsturer og en natts overnattingsturer, bruker jeg Osprey Eja 58.  En sekk som har en egenvekt på knappe 1,2 kg! Denne romslige og lette sekken kan pakkes tungt, men er likevel god å bære.

Kjære alle sammen, hvis dere skal kjøpe tursekk, så bruk noen få kroner ekstra og kjøp en som er virkelig bra. Her er Osprey i en klasse for seg selv.

Jeg må presisere; nei, Osprey legger ingen føringer for at jeg bare skal fortelle hva som er bra med sekkene, ikke nevne dårlige sider ved dem. Så det jeg forteller, det er sannheten!

Sjekk ut sekkene på denne nettsiden; www.osprey.com og prøv sekkene hos din lokale forhandler.

Godt utstyr gir turglede!

Natt i naturen; februar!

Det ble natt i naturen i februar også. Tirsdag 26. tuslet vi til lavvoen. Snøen var borte og det var plussgrader.

Lavvoen i skogen er blitt ett populært turmål for oss.

Hårballene sitter å ser utover sitt kongerike og følger nøye med om det er noe som rører seg i nærheten.

Det blir raskt varmt når vi fyrer i ovnen.

Feltsenga er prima sofa for oss jentene. Vi storkoser oss på lavvotur med pølser og god drikke til. Det skal ikke så mye til for å ha det supert på tur. Det er ikke nødvendig å dra så langt heller.

Jeg håper mange flere børster støv av turutstyret og tar seg ei natt i naturen (eller ti) i 2019!