Onsdag kveld hadde jeg bestemt meg for å dra på tur til Glomdalsvatnet, men da det kom melding om en cache på Kubben, 1019 moh. ombestemte jeg meg raskt! En ørliten mulighet til å klare et FTF på denne cachen, ga meg mer lyst til fjelltur, enn tur inn igjennom dalen for å klippe Ranatraskenkortet vårt. Til overmål finnes det et klippepunkt for Ranatrasken på Kubben også! Jeg våknet til strålende septembersol, og gradestokken krøp mot sommertemperaturer jeg ikke har opplevd før i år, så klokka ti var jeg i bilen og satte kursen mot Umskaret, like ved Svenskegrensen. Og kl 10:35 var jeg ute av bilen og kunne starte ferden.
Høstfargene som møtte meg var fantastiske, sola skinte om kapp med det spektakulære landskapet. Ser du nøye etter og legger en dose velvilje til, da ser du et rødt hjerte i lyngen på bildet!!
Det gikk oppover og oppover, flotte og bratte fjell å gå på. Jeg hadde ikke mye tid til å stoppe og se på utsikten, for jeg hørte stemmer med gjevne mellomrom - mulige konkurenter i jakten på FTF? Her var det ikke tid til pauser; "Move it! Move it!"
Høyere og høyere kom jeg, jeg så biler som stoppet og parkerte nede ved veien, stemmene i fjellet hørte jeg også fortsatt - innimellom.... Her var det bare å gi bonn gass oppover!
Flere ganger så jeg råvfugl som sirklet over fjellskråningene på jakt etter bytte. De seilte rundt og speidet etter noe som rørte seg der nede i lyngen. Utsikten er formidabel! Det var godt med sol og varme, selv om pulsen var høy, og lungene fikk kjørt seg kraftig på veien opp!
Så kunne jeg endelig skimte målet 100 meter lengre bort. Varden der Ranatraskenklippet skulle være, og området cachen skulle være gjemt i. Stemmene var borte, men jeg så folk nede ved vatnet hvor bilen var parkert. Ingen folk ved varden. Kunne det være mulig at jeg var først opp?
Kl. 11:45 fisket jeg fram cachen, den ble studert utvendig, ingen tegn til FTFC, boksen ble åpnet, innholdet "saumfart", fremdeles ingen tegn til FTFC, innholdet ble tømt ut; intet FTFC... Ja, ja... så var jeg ikke først da, tenkte jeg.... Fisket ut loggboka, og skulle signere, og hva ser jeg? Jo, jeg er FTF likevel!!! Wiiiiiiiiiii!!!! FANTASTISK!!! Men jeg må ærlig innrømme at skuffelsen over at det ikke var noe FTFC var ganske stor. Jeg logget, la cachen forsvarlig på plass og klippet Ranatraskenkortet.
Så gikk jeg litt lengre ned i lia for å spise medbrakte brødskiver og drikke kakao! Ekte turfolk drikker kakao på tur! Mye rein var det også i fjellet i dag. Fotogen gjeng dette her, som villig lot seg fotografere av den rare tobeinte fjellfareren som hadde inntatt deres territorium i dag.
Etter lunsj, bar ned i vei nedover mot bilen igjen. Og her møtte jeg cache-konkurrenter, en av Team Hultgreens medlemmer på vei opp mot toppen og cachen. Jeg slo av en hyggelig prat, fikk lagt et FTFC fra en annen cache under vindusviskeren hennes, og kjørte nedover mot Mo i Rana igjen. Veldig fornøyd med å ha vært FTF, spesielt etter å ha møtt konkurrenter!!!
På veien nedover stoppet jeg og logget en cache til, på Utsikten, men denne kunne jeg kjøre helt fram til, så den ble et raskt og greit funn. Flott sted dette også! Så dro jeg hjem, byttet til soppsanker-utstyr og dro ut og plukket en MASSE piggsopp! Kom hjem først ved seks tiden, soppturen hadde vært slitsom! Jeg hadde spindelvev over hele meg, og kjente at jeg ønsket meg en mygghatt sånn at jeg kunne slippe å få spindelvevet i ansiktet hele tiden!!! 
Og sent på kvelden banket det på døra... hm... og jo, der kom eierne av cachen på Kubben med verdens fineste FTFC til meg! Jeg ble så glad!!! Og så hyggelig å hilse på flere cachejegere i Rana!!! Etter en lang prat om cache-bassillen vi alle er blitt bitt av, og sagt farvel og tusen millioner takk for TFTC, tok jeg og Harald oss et glass rødvin på verandaen. Fornøyd.no(siste bildet er tatt med mobilkamera - derav kvaliteten...)
Takk for oppmerksomheten!
Plutselig kommer noe mer jeg har lyst å fortelle om!!!
