Jeg setter opp kjøkkenvegg!

Det har vært stille tider fra Villmarkshjerte. Turer er det få av, været er skrekkelig og det beste er å komme i gang med alle tingene som bør gjøres hjemme.

Først og fremst har jeg fått opp en vegg på kjøkkenet! Jepp, jeg har gjort alt selv! Helt alene! Underveis ønska jeg meg flere ganger fagbrev som snekker... men det gikk bra uten! Det første bildet er slik det så ut i utgangspunktet. Vanlig trapp opp til loftstua.

Så fjerna jeg alt av halv-vegger og gelender og det som ellers var unødvendig - og stod igjen med ett nakent utgangspunkt.

Planene endret seg mye underveis, for jeg hadde egentlig ikke tenkt å fjerne så mye som jeg gjorde, men jeg fant ut at det var like greit å starte helt fra begynnelsen av.

Som tenkt, så gjort. Jeg fikk opp noen stender, isolasjon og veggplater (både mot kjøkken og trappoppgang). Flytta ned døra som før stod øverst i trappa, ergo stikker ikke all varmen av og ender på loftet - hvor han som bor der har hatt badstu til en hver tid....

Resultatet ble rimelig bra, om jeg skal si det selv. En liten hylle fikk jeg også bygget inn, sånn at jeg kan ha noe "dill-dall" på kjøkkenet også!

Etter hvert skal døra males hvit, men det får vente litt. Jeg har ennå litt igjen rundt trappehullet og en liten bit veggplate ved skapet, men det tar jeg til helga.

Jeg har også alt arbeidet på andre siden av veggen - altså i trappa, noe jeg også skal begynne på i helga, innimellom nattevaktene.

Vel, hvem sier at kvinner ikke kan få det til selv?!?! For det er klart vi kan - når vi vil!

Ha ei strålende helg folkens!

Det blir "hjemme-kose-helg" for Villmarkshjerte!

En liten is-svull i elva!

Vi går ei regntung helg i møte her i nord, alt lauvet er borte fra trærne og det er kullsort ute om kveldene. Fordelen med å bo i byen er at gatene er opplyst av gatelykter, så da er det ikke helt mørkt likevel! Snøen ble borte, som dugg for vinden... Heldigvis, for det har vært såpeglatt på veiene de siste dagene.

Denne helga er den første siden juni, som jeg skal være hjemme (bortsett fra arbeidshelgene) og slappe av.

Det er kommet sushi og hvitvin i kjøleskapet, huset er snart rundvaska etter prosjektet med å sette opp vegg på kjøkkenet, bare å få vaska 1. etg. så kan jeg ramle ned i sofaen! Ei sofahelg er nødvendig. Jeg kjenner at jeg er en smule sliten. Likevel blir det nok noen småturer, i det minste rusleturer i sentrum, vil jeg tro, jeg kan jo ikke bare sitte inne... Men skulle noen invitere meg på fjelltur, så kommer jeg garantert ikke til å si nei!

Dette er faktisk ett bilde av Mo sentrum,
tatt fra Mofjellet, med regndråper på linsa!

Husk at; - hjemme er man bare på vent,

i naturen LEVER man!!!

 

Så i helga skal jeg prøve å være mest mulig "bare på vent"...
... og begynne å planlegge tursesongen 2014! ;)

Jeg håper dere alle sammen får ei strålende helg!

Vinteren er kommet!

I helga rådet det ingen tvil. Vinteren er kommet. Landskapet et blitt hvitt og det er bare å innse at tiden med fjellsko på føttene og tursekk på ryggen er over.

Enda er det bare ett 15-20 cm tykt teppe på bakken, tiden hvor det hverken er fugl eller fisk. Det er komplisert å gå på føttene - og det går ikke an å begynne å gå på ski!

Selv om landskapet med nysnøen er vakker når sola skinner, kjenner jeg på sorgen over at høsten er over. Vinteren har aldri vært min tid. Kulden har aldri fristet meg. Det er sommeren og spesielt høsten som er den magiske turtiden! Tiden hvor livsgleden er størst!

Nå har jeg bestemt meg for å lære meg å gå på ski i fjellet med tursekk på ryggen. Det får bli så mange knall og fall som det vil, jeg får fryse til jeg har lært å kle skikkelig på meg og jeg får prøve å bli veldig flink til å være mer positiv til "den hvite jævelskapen" (les; snøen).

Før jeg kommer i gang med prosjekt "ski-i-vinterfjell", har jeg en del ting som må ordnes her hjemme. Alt som har vært utsatt hele sommeren og høsten, skal jeg nå ta tak i og få gjort! Jeg skal sette opp en vegg på kjøkkenet (det prosjektet har jeg begynt med i dag) og jeg må få fjernet badekaret og satt inn dusj på badet (prosjekt etter at kjøkkenet er ferdig).

 

Jeg ønsker dere en strålende uke!

 

Husk at livet er en vakker reise

i medgang, motgang,

fortid, nåtid,

sorg, glede

og ikke minst;

den magiske FREMTIDEN!!!

Tur til Bredek!

Det var meldt strålende sol i går, derfor passet det ekstra bra med en tur opp til Bredek. Turen startet fra Storvollen i 11-12 tia og vi gikk oppover lia relativt sakte, siden turfølget mitt skulle logge en del cacher på veien opp.

Minusgrader gjorde at stien i partier var ganske glatt, isen hadde lagt seg som en tynn hinne over myrene slik at det var veldig greit å gå over dem.

Vel fremme på Bredek kunne vi fyre opp i ovnen for å prøve å få varmen i oss. Det var kaldt, til tross for at vi var godt kledd. Selv hadde jeg flere lag ull under "boblejakken" og turbuksa, tykke votter og fjellsko.

Mens turfølget mitt tuslet rundt i husene og tok bilder fikk jeg tint/romtemperert sushi, som skulle være dagens lunsj, samt laga litt kaffe og kakao. Etter at dette var klart gikk jeg også for å se meg litt rundt.

Husene er fulle av klenodier fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet. Det er helt fabelaktig å gå rundt og se på alle gjenstandene, se på husene - og ikke minst filosofere over hvordan de levde her oppe i fjellet.

Etter å ha spist lunsj, drukket litt varm drikke og slappet av en stund gikk vi nok en gang rundt i husene og på tunet og så på alle tingene. Turfølget mitt er også lidenskapelig opptatt av historie, så da er det ekstra koselig å gå rundt og se og diskutere. Hva er dette? Hva brukte de dette til? Hvordan gjorde de det? Hvordan levde de her oppe? Alle disse spørsmålene som vi nok aldri får gode svar på.

Dagslyset var blitt til skumring, med ett begynte månen å dukke opp over fjellet. Bare noen minutter senere lå gården og badet så vakkert i lyset fra den glødende kula på himmelen.

I halv åtte tia hadde vi pakket sammen og var klar til å bevege oss ned til bilen igjen. Det hadde ikke blitt nok tid her oppe denne gangen heller. Jeg forstår ikke hvorfor det aldri blir nok tid?!?! Nok en gang var vi enige om at vi måtte opp til Bredek flere ganger, men snøen kommer snart, så da spørs det nok om ikke neste tur må vente til neste år.

Det var rett og slett vakkert å gå ned fra fjellet i månelyset og den blå himmelen som var full av stjerner. Stien hadde akkurat nok lys til at vi ikke trengte lykt for å gå trygt. Vi kunne også så vidt skimte nordlyset der det danset over himmelen. Kan livet bli bedre?!?!

For 3. gang i år hadde jeg gått hele runden forbi de tre gamle fjellgårdene. I tillegg til minst 2 turer som var bare opp og ned samme vei. Jeg blir aldri lei av dette stedet, historien er interessant og landskapet er bare vakkert.

Jeg takker turfølget så mye for en flott tur med mange interessante samtaler om livet her oppe på Bredek og gårdene rundt... og om livet generelt.

Det var minus 7,5 grader når vi satte oss i bilen og skulle kjøre i retur til Mo. Likevel føltes det ikke kaldt. I dag er jeg glad vi gikk opp i går, for nå har det lavet ned 10-15 cm snø i løpet av natta og formiddagen... vinteren er kommet til nord!

Tur til Slettafjellet!

I dag var det minus 2 grader når jeg stod opp, men sola skinte og den planlagte turen skulle så absolutt gjennomføres. Målet var Slettafjellet, hvor jeg faktisk aldri har vært før.

Kl 10:30 startet vi fra parkeringsplassen. Det bar oppover fra første meter. Altså fikk vi ikke gått kroppen varm før stigningen startet. Slitsomt, siden vi begge har vært asfaltslitere de siste to ukene... Men siden terrenget var jevnt stigende, uten at det var noen særlig bratte bakker, gikk det greit å gå de i overkant av 400 høydemetrene vi skulle opp.

Dette var en Ranatrasken-tur, ergo hadde vi dårlig med koordinater til sluttpunktet. Jeg markerte på GPS'en der kartet viste at Slettafjellet var og så gikk vi dit. 5 km opp på fjellet, men der var det ingen varde og intet klippepunkt... Men på fjellet ved siden av, en km tilbake, der så vi en varde. Kunne klippepunktet være er?

Så vi gikk mot varden, på Steinmurfjellet, gjennom nydelig fjellterreng med ett tynt hvitt teppe av nysnø på. Og skulle du sett; på toppen av Steinmurfjellet var sannelig Ranatraskenklippet: Slettafjellet! Ja, ja... jeg klippa kortet, fikk hjelp til å varme de ihjelfrosne fingrene mine og vi begynte å gå i retur.

Sola skinte og varmet faktisk ganske godt. Jeg var for dårlig kledd for denne turen, så jeg frøs en del både her og der. Ingen tvil om at vinterutrustningen må frem når jeg skal på tur fremover!

Kl 14:30 var vi tilbake ved bilen igjen. 9,76 km var tilbakelagt. Vi hadde gått litt over 500 høydemeter på 3 timer og hatt ca en times stopptid underveis.

Det var vanvittig godt å komme ut på tur igjen. Nyte sola, landskapet og føle at kroppen faktisk fungerer ennå... ;)

Det ble mye snakk om livet på landsbygda i Rana på 1800-tallet, spesielt om Bredek og menneskene der. Moro for meg å snakke med noen som er minst like interessert i dette temaet som det jeg er!

Nå skal jeg bare nyte ettermiddagen, kvelden og det faktum at jeg har klippet årets Ranatraskenklipp nummer 23!!! Og glede meg til morgendagens tur, som atter en gang blir til Bredek og Granneset!

Bare en liten oppdatering fra Villmarkshjerte!

Det er stille tider fra Villmarkshjerte. Mye jobbing den siste tiden medfører at det er lite annet som skjer. Det bli bare småturer rundt i distriktet, en og annen cache blir logget, men ellers har jeg bare slappet av og ladet batteriene til neste arbeidsnatt.

I går mores gikk jeg av og har fri i en hel uke. Jeg kjenner at det skal bli veldig godt. Flere småturer står på planen, men også en del ting som må gjøres hjemme. Vinteren nærmer seg med stormskritt, ergo må de få hagemøblene mine inn i garasjen - og alle de døde ute-blomstene må fjernes. Det tenkte jeg å få gjort i dag!

Bortsett fra det har jeg planer om tre turer; Hellerfjellet med en kompis (kanskje to), Bredek med en annen kompis og til helga blir det sannsynligvis geocaching-lavo-tur nordover mot Gildeskål! Jeg er spent på hva det blir til, om planene blir gjennomført, eller om nye dukker opp.

Jeg gleder meg veldig til å få testa lavoen på skikkelig måte. Den er jo ikke blitt brukt i sommer, til tross for at jeg hadde gleda meg veldig mye til det... Men siden det er blitt så veldig mange andre turer, med annen type overnatting, har det ikke blitt noe av til nå. Så derfor har jeg investert i ovn til den, slik at den kan brukes i tiden fremover også! Jeg er veldig spent, ikke er jeg vant til å overnatte i telt - og slett ikke på denne årstiden! :)

De tre bildene dere ser her har jeg tatt de siste dagene. Det øverste er ei speiling i vann (bildet er ikke opp-ned). Det tok jeg under gårdagens tur til Storfurua i Hemnes. Det neste er tatt i kveldslyset i Sila på søndag, mens det siste er fra samme kveld i Stokkvågen. Det er ingen tvil om at også høsten er vakker her i nord. Det er få andre steder i verden som kan slå Nord Norge når det gjelder kveldslys!

Jeg håper dere får ei strålende uke og nyter livet til det fulle! :)

Jeg har hatt en fabelaktig Oslo-tur!

Det er ikke ofte jeg har lagt ut på de store reisene innad i Norge, men hvorfor ikke? Jeg klarer meg da fint selv?!?! ;) Helga som er gått ble en strålende suksess for dette villmarkshjertet, midt i tigerstaden; Oslo!

Nå var hovedmålet med reisen å overaske Kjersti med å dukke opp i bursdagen hennes... noe jeg klarte med glans... :) Jeg trodde at jeg enkelt skulle finne frem til stedet hvor feiringen var, helt uten ett eneste problem, men utfordringene stod i kø. Sen avreise fra Oslo, noe som i utgangspunktet ville føre til at jeg kom en times tid senere enn planlagt... men etter å ha handlet litt nødvendigheter på ett handlesenter i Halden, innså jeg at å finne frem til skogen ikke var verdens enkleste sak...

Til tross for at jeg hadde vært her før (mai 2012), hadde bil-GPS, kopi av papir-kart og koordinater, ble det et sørgelig surr for å finne frem. Først kl 15:30, over 2,5 timer etter planlagt ankomst kunne jeg tusle gjennom skogen mot latteren og bursdagsfeiringen. De siste meterene var jeg så skjelven at jeg følte meg som et aspelauv i vinden... Jeg hørte Eileif si; "Det kommer folk!" og sekunder etter så jeg Kjersti komme løpende mot meg! :) OMG! Det var godt å kunne gi henne en skikkelig bursdagsklem!!!

Det ble en kjempekoselig stund i skogen. Jeg spurte om Kjersti og Eileif ville bli med og gå en tur rundt på Fredriksten festning - og det ble de. I overkant av to timer tuslet vi rundt der i solnedgangen og skravlet. Det blir aldri nok tid...

Ellers ble helga brukt til å besøke en venninne og gu'dattera mi i Svinndal - overaskelsesbesøk det også- og igjen; det blir aldri nok tid...

Jeg var også å så "Gåten Ragnarok" i storsalen på Colosseum - en stor opplevelse for en nordlenning i storbyen. Jeg mener; jeg har aldri sittet i en kinosal som tar over 970 mennesker!!! Vikingemuseumet og Kon-tiki museumet ble det tilbrakt mange timer på. Jeg fant en god del cacher (selvsagt må man cache litt når man først er i hovedstaden) - og var og gikk på Operataket. Jeg er strålende fornøyd! Men det ble ikke nok tid....

Jeg lovet venninna og gu'dattera mi i Svinndal at jeg skulle prøve å få til en skikkelig langhelg til i Oslo før jul. Da må økonomien først vurderes nøye - og jeg vil ha trivelig reisefølge som interesserer seg for de samme tingene som meg! Jeg vil på Akershus festning, inn og se Domkirken når den er nattåpen, julemarkedet på Norsk Folkemuseum og spise julebordsbuffet på Frognerseteren. Ja, og så cache litt også! ;)

Så hvis jeg nå klarer å få til en tur til før jul, så håper jeg at jeg får både en hel dag i hovedstaden sammen med gullene mine fra Svinndal - og at det lar seg gjøre å dra på en lang skogstur med Kjersti og Eileif! ... og håper at det blir nok tid!

Her sitter jeg i nord, fjellet skriker etter besøk, men jeg skal jobbe 6 netter først (har nettopp kommet hjem etter første) - og prøver å bearbeide alle inntrykkene fra helgas små og store opplevelser. Jeg er så vanvittig glad og hadde det så utrolig fint! Håper virkelig jeg kan reise sørover igjen i desember...

Gratulerer med dagen, Kjersti!!!

I to uker (og vel så det) har denne dagen vært planlagt fra min side. Min livets reddende engel og venninne i Halden, Kjersti, fylte 40 år..... eh... 29 år i går - og skulle ha bursdagsfeiring i skogen i dag.

Jeg fant fort ut to ting; at jeg ville reise sørover for å gratulere henne med dagen på skikkelig vis, med en stor bamseklem - og - det skulle være en overraskelse!

Kl 06 fredag morgen skulle jeg sette meg i bilen og kjørte nordover til Bodø, ta flyet til Oslo og ha leiebil fra Gardermoen. Fredag skulle brukes i Oslo, før det lørdag var på tide å legge kursen mot Halden og Kjerstis bursdagsfeiring i skogen.

Kjersti hadde oppgitt koordinater til stedet der bursdagsfeiringen skulle finne sted, så med bil-GPS regnet jeg med at jeg skulle klare å finne frem. Feiringen skulle være fra 12-17, så jeg tenkte at det mest strategiske ville være å komme en time for sent. Overraskelser skal være en smule sene.... ;) Bare komme tuslene gjennom skogen... og håpe at engelen/vikingekvinnen ikke får hjerteinfarkt!

Nå sitter jeg her, skal snart gå og gjøre meg klar til min "O-store-overraskelses-ferd"... jeg gleder meg masse og er så spent at jeg er kvalm!!!

Men kjære Kjersti; GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!!!!

(Jeg håper virkelig jeg klarte å overraske deg!!!)

Tur til Mofjellet!

I går ettermiddag var det ingen bønn, jeg måtte en tur på fjellet, til tross for at jeg hadde sovet lite og vært på jobb 5 av en serie på 7 nattevakter.

Jeg hadde 4 Ranatrasken-klippe-punkter igjen; Stangfjellet, Mofjellet, Slettafjellet og Hellerfjellet. Valget falt på Mofjellet, mest fordi det er kjent landskap og at man starter fra sentrum. Litt over kl 16 begynte jeg opp Finnsete. Bratt var det oppover og bakken var glatt på grunn av regnet. Likevel; en god sti leder opp på fjellet. Jepp! Jeg var flink og fulgte stien... ;)

Det var mange som tuslet og jogget forbi meg... det gikk langt fra fort oppover. Kroppen var mer død enn levende, likevel kunne ikke det være noen hindring. Jeg kunne heller ikke la det være flaut at folk gikk forbi meg....

Innimellom var utsikten bare inn i tåka, men smått kunne byen skimtes mellom skyene. Grått og regntungt landskap, men likevel rundt 9 grader - ergo ikke kaldt for denne årstiden å være. På det nederste bildet ser det ut som om jeg er over skyene... men det er jo bare tåka som seiler over byen, men under meg! ;)

Rundt kl 18 var jeg fremme ved masta. Jubel og glede! Ranatraskenklipp nr 22 var ett faktum! Jeg var veldig fornøyd, for å si det mildt!

Jeg hadde ingen mulighet til å være på toppen mer enn de minuttene det tok å fiske frem, klippe og legge kortet ned i sekken igjen. Klokka gikk fort og mørket kommer sigende i 7-8 tia. Innen jeg kom meg ned til Appelsinhaugen var det stummende mørkt. Lommelykta måtte frem for å lyse vei det siste stykket ned mot bilen.

Jeg kom helberga ned den glatte stien og kunne fornøyd konstatere at det bare er 3 toppturer igjen, så er alle 25 klippene i boks for årets sesong. Spenningen er stor, både for min og konkurrentenes del, kommer jeg til å få klippet de tre siste?!?!

Vil bare fortelle; Jeg er LYKKELIG!!!! :)

Jeg har det så vanvittig bra for tiden! Jeg virkelig stortrives med livet!!!

Nye venner har dukket opp i livet mitt, gamle venner har kommet enda nærmere, venner fra "gamle dager" har tatt kontakt igjen, jeg har en enorm frihet og jeg drar på masse turer. Småfolket er fornuftige og selvstendige karer. Kan det bli bedre?

Tidligere dro jeg mest på tur alene fordi jeg trivdes best med det, men nå er jeg nesten bare på tur med venner og stortrives med det. Jeg føler meg mer sosial enn jeg har vært på lenge. Nå er jeg ingen utprega sosial person og jeg tror ikke det vil endre seg så mye, men jeg er mer sosial enn jeg har vært.



Jeg har til og med vært på en del overnattings-fjell-turer sammen med venner, noe som er rimelig krevende for hodet - i og med at jeg skal være sammen med noen så tett innpå livet over lang tid - men det har også gått helt utmerket. Når jeg bare tilbringer tid sammen med folk som sier det de mener uten at jeg må bruke energi på å tolke dem, da går det bra og jeg koser meg veldig. Ekstra godt er det at mine venner ikke krever noe av meg, vi bare er sammen og deler en felles interesse. Det er også veldig fint å kunne ha noen å glede seg over naturen og fjellheimen sammen med. Tenk at jeg har funnet mange flere som jeg trives sammen med og som jeg kan dele denne interessen med! Jeg er veldig, veldig heldig - rett og slett.


Jeg har også på besøk hjemme hos meg, noe som er rimelig nytt, og jeg drar på besøk... det er litt snodig og jeg er ikke helt fortrolig med det ennå. Men jeg blir flinkere! :) Må jo skryte litt av meg selv... ;)

Deltatt på noen "fester" (ett relativt begrep) har jeg også gjort. Jeg har det utrolig morsomt og smiler og ler. Jeg har egentlig alltid vært veldig glad i livet, bortsett fra når jeg hadde den enorme nedturen i 2010, jeg har gledet meg til og over de minste filleting. Nå kan jeg virkelig bare glede meg over dem, på en helt annen måte. Jeg er LYKKELIG!!!

Til tross for at jeg merker at jeg blir ørlite manisk innimellom, så merker jeg at mine nærmeste venner har en veldig beroligende effekt på meg. Det er nesten som magi. Som om de bare bytter ut Duracell batteriene med vanlige batterier i meg - og jeg kan bare være den rolige og lykkelige meg. Sender en stor takk og varm tanke til dem alle! (De vet godt at det er akkurat dem jeg snakker om!)

Jeg merker også at jeg er tryggere når jeg møter ukjente mennesker og skal snakke med dem. Jeg kan også stoppe opp og snakke med dem som er bare bekjentskaper uten at jeg blir nervøs av den grunn. På mange måter er jeg sterkere - kanskje en naturlig konsekvens av at jeg og gutta nå har bodd alene i 8 måneder? Jeg har det bra og klarer meg utmerket på alle måter. Det gir større selvtillit.

Selv om jeg ennå sliter en del med selvtilliten og selvbildet, så er det ingen tvil om at dette også er en utfordring som er i utvikling til det bedre. Positive tilbakemeldinger på at jeg er nettopp den jeg er - på godt og vondt - hjelper veldig mye på.

Jeg både gleder meg og ser lyst på fremtiden. Den er spennende og full av planer!
Noe sier meg at jeg vil få oppfylt mange av mine turdrømmer i fremtiden, kanskje sammen med vennene mine?!?! Jeg håper inderlig det!

Vel, jeg kjente at jeg er så glad at jeg bare måtte dele det med dere!

Jeg ønsker alle en fantastisk lørdagskveld! :)

Tur til Sauvasshytta!

I strålende sol la vi i vei fra Jordbrua mot Sauvasshytta. Skiltingen viste 8 km, noe som viste seg å ikke stemme, det var 9 km (i følge våre 2 GPS'er). 5-6 grader og nydelig fjellterreng. Jeg må ærlig innrømme at jeg var en smule spent. 500 høydemeter lå foran oss. Sekken min ble veid før vi dro; 12,3 kg...

Oppover bar det, men det ble liksom ingen skikkelige stigninger, bare sakte men sikkert oppover. Etter de første drøye 70 høydemetrene var det slutt på gjørmete myr og landskapet gikk over i fjellterreng. Vi kunne puste lettet ut, goretex-sko var ikke ett dumt valg på denne turen!

Vi fulgte den røde T-merkinga som gikk langs ei godt synlig sti. Nei, denne gangen var vi ikke skeptisk til hverken sti eller T-merking! Mulig vi har lært?!?!?!

To store reinflokker hadde vi rundt oss i store deler av løypa. De er majestetiske, de dyrene. Vi var ikke kommet langt opp på fjellet før Okstindmasivet dukket opp foran oss. Med litt nysnø i toppene.

Godt oppe i fjellet sier turfølget mitt; "Der er nissen!" (Vi hadde gått og snakket om at nissen måtte være i nærheten siden alle reinsdyrene var der... lavterskelhumor... ) Og ganske riktig; der var nissen! Dog forsteinet, men jeg regner med at han kvikner til liv igjen nærmere jul! ;)

Vel fremme ved hytta kunne vi sette fra oss de "lette" sekkene våre, få fyr i ovnen og hentet vann. Etter å ha skiftet til varmere klær, satt vi ute og så at solen forsvant bak fjellet. Solnedgang rundt kl 18:30, men det var jo bare fordi det lå ett fjell på over 1300 moh rett foran inngangspartiet til hytta.

Når sola forsvant ble det øyeblikkelig fryktelig kaldt. Det var bare å komme seg inn og få laget noe varm mat. Denne gangen var det turfølget mitt - og ikke jeg - som skulle lage mat. Jeg kunne ligge i sofaen og lese i hytteboka! :) Luksus!!! Selvsagt var Ranatraskenkortet klippet på dette tidspunktet, klipp nr 21 - full kontroll på det! :) Jeg fikk servert nydelig mat med rødvin til... virkelig luksus! :)

Senere på kvelden var det ut i kulden igjen, det var stjerneklart vær, så vi ble sittende å se på stjernehimmelen. Helt nydelig! Men kulden gjorde at vi ikke ble ute lenge og heller tok tidlig kveld.

I dag tidlig, rundt kl 08, var sola på vei opp over fjellene. Det store fjellet den forsvant bak i går kveld, lå og badet i lyset. Det var kaldt, minus 3 grader. Bakken var frosset og vi måtte fyre opp i ovnen for å ikke fryse halvt i hjel inne i hytta.

Etter frokost og klargjøring av hytta og sekkene, var vi klare til å gå ned igjen rundt kl halv tolv. Ennå var det minusgrader ute. Bekkene var frosset og det lå et tynt islag langs kanten av fjellvatnene.

Jeg innser at årets tursesong nærmer seg slutten med stormskritt. Nysnøen kryper nedover fjellsidene i takt med at temperaturene synker. Landskapet er ennå vakkert med alle høstfargene, men tiden går så fryktelig fort, så om en måneds tid er det bare å innse at alle kartene må letes frem - det er tid for å sette seg ned og planlegge neste års turer! :)

I morgen starter jeg på 7 nattevakter. Jeg har aldri gått 7 netter på rad før, så jeg regner med at jeg kommer til å være rimelig gåen den dagen jeg går av vakt. Men så er det nye turer som står på planen! Jeg gleder meg som alltid! Kanskje får jeg presset inn en tur selv om det er arbeidsperiode?!?! Hvis jeg nå bare får sove nok...

Takker så mye for turfølget!
Ha en fortsatt strålende uke!!!

Tur til Blerekan!

Du skal holde hviledagen hellig, men hvilken dag som er hviledag har jeg aldri helt forstått, så den ble i allefall ikke på søndag! Lørdag kveld, faktisk kl 00:00 sendte jeg en sms; "Blerekan i morgen?" Svaret kom to minutter senere; "Ja :) når?" ;) Kan det bli bedre?!?!?

Rundt kl 12:30 starta vi fra byen, kjøreturen til Virvassdalen er i overkant av 1 time og 30 minutter. Så klokka var godt over to før vi begynte å gå. Hverken jeg eller turfølget mitt hadde vært her før, så vi var rimelig spente på terrenget. Alle hadde vi stått øverst i Virvassdalen og sett i retning Blerekan, vist at det var ett Ranatraskenklipp der og tenkt for oss selv at det var tøft terreng oppover der... Ergo var turen blitt utsatt og utsatt...

Vi parkerte litt lengre nede i dalen enn der man starter til Virvasshytta, fulgte stien og etter hvert som vi tuslet oppover, gikk det jo bare slakt oppover dalen... det kom liksom aldri noen skikkelig stigning... Etter en halvtimes tid gikk det nesten ikke oppover i det hele tatt, vi var oppe på fjellet, helt nydelig fjellterreng med masse flotte høstfarger.

Over myrer og rimelig gjørmete partier bar det... og en av turfølget mitt lærer aldri; joggesko egner seg ikke på fjelltur, men nytter det å si noe?!?! Nei! Med alderen kommer kanskje vettet?!?! Uansett, vi var nesten kommet opp på snaufjellet før han ga opp og innså at skoene kom til å bli våte... Nå skal det sies at han ikke er den eneste av mine turvenner som ikke klarer å lære seg at fjellsko er lurt! Lytt til erfarne fjellfolk; fjellsko er tingen!!! ;)

Ranatraskenkortet ble klippet, lykke og glede! Mitt nummer 20 - og deres nr. 18... Jeg holder dem bak meg ennå, men de er skumle konkurrenter, så jeg kan ikke føle meg trygg før jeg har alle 25 klippene... ;)

Etter en liten pause i ly av hytta som klippet er plassert på, gikk vi i retur. Det var bare vakkert. Jeg var rimelig sliten etter gårdagens tur over Risfjellet, men det gikk greit å gå 1,3 mil denne dagen også. Jeg hadde det storveis sammen med turfølget mitt. Lavterskelhumor gjør turene veldig trivelige!!! ;)

På vei opp så turfølget mitt en vannsprut, etter hvert som vi nærmet oss begynte vi å tro at det kanskje var ett bål, men nyskjerrige som vi er, måtte vi bort og se. Og for ett fantastisk syn! Vannspruten stod opp av elva... man kommer over de mest spektakulære ting i fjellet! Lykke!

Takker for turfølget! I dag er hviledagen hellig, for min del!

Den siste uka har jeg gått mellom 6,7 og 7 mil i fjellet. Jeg trenger hvile før jeg fortsetter på Ranatrasken-klippe-konkurranse-prosjektet mitt!!! :)

Og Kjersti; ny-klær-outfit-bilde kun fordi du ba om det! ;) Nå er jeg ingen fotomodell... så hvordan står man for å få tatt ett bilde? Usminka som alltid... men sånn er jeg og ett av de nye outfit'ene mine! ;)

Ha en strålende uke!!!

Tur over Risfjellet!

I går lå tåka godt over Risfjellet, men likevel fant vi ut at vi skulle gjøre ett forsøk på å gå opp. Greit å få testet GPS'ene i tåke når landskapet er kjent. Men når vi startet kl 16 lettet tåka og turen opp på fjellet ga oss mer og mer fantastisk utsikt etter hvert som vi kom høyere og høyere.

Denne gangen fulgte vi ei rute som jeg ikke har gått før. Vi parkerte turfølgets bil ved startpunkt og startet opp en skogsbilvei fra Hauan. Denne fulgte vi helt opp, nesten til toppen av fjellet.
Fra toppen kunne vi se Okstindbreen i den ene retningen og Svartisen i motsatt retning. Orange høstfarger overalt.

Ranatraskenkortet ble klippet, nr 19 i år, på fjellets høyeste punkt. (Kjersti; "outfit-of-the-day" bilde til deg...) Herfra var det 5-600 meter til første cache på programmet. Så vi la i vei dit. Etter funnet kunne vi av klokka se at vi måtte være på neste cache senest en time senere. I luftlinje var det 1,7 km - og siden jeg hadde gått denne strekningen før, viste jeg at terrenget var litt tøft i enkelte partier (altså opp og ned, opp og ned). Her var det ingen sti å følge....

50 meter fra neste cache ble det fjellklatring. Skrekk og gru. Turfølget mitt klatret opp lett som bare det, men jeg slet voldsomt. Høydeskrekken min er slett ikke under kontroll ennå. Men med litt snørr og tårer er det utrolig hva jeg klarer!!! :)

Mørket var kommet, så når vi hadde funnet cachen på Kvitbergan, måtte vi bare peile oss inn på masta øverst i Selforslia, slik at vi traff veien. Nå var lommelyktene eneste mulighet for å ha fremdrift i turen. Gjennom skog og kratt og over myrer bar det. Så var veien der. Før vi kunne følge veien ned, måtte vi litt opp, slik at turfølget mitt kunne logge den øverste cachen i lia.

Derfra var det bare å cache seg nedover lia. Den ene loggen etter den andre ble signert, men nedover her var det bare en jeg ikke hadde funnet tidligere. På stedet hvor denne cachen ble funnet, er det fantastisk utsikt over byen. Bildet blir mørkere enn det i virkeligheten var, men alle lysene vises godt. Skydekket lettet og vi fikk måneskinn. Siden månen er ganske stor nå, ble det godt nok lys til at lommelyktene var unødvendig. Når vi gikk det siste partiet begynte stjernene å komme frem på himmelen - og vi så to stjerneskudd!!! Fantastisk!!!

Etter 1,6 mil - 501 høydemeter stigning - 5 timer og 40 minutter bevegelsestid - 1 time og 20 minutters stopptid, var vi nede ved min bil. Klokka var blitt 23 og nå måtte vi kjøre opp til Røssvoll for å hente den andre bilen.

Det ble nok en fantastisk fjelltur. Utrolig nok var vi ikke veldig slitne, bare glade for å ha tilbragt nok en lørdagskveld i den fantastiske fjellheimen!

I dag venter en ny fjelltur, sammen med to kompiser; jeg gleder meg!!! :)
(Klikk på bildene, så blir de større...)

Snartur til Lapplia!

Fredag kveld ble det bare en snartur til Lapplia. Fra E6 var det rundt 200 høydemeter, mer eller mindre rett opp på fjellet. Stien snirklet seg oppover og det var rimelig gjørmete og glatt. Siden klokka nærmet seg 19 ved startpunkt, begynte det å bli dårlig med lys, så det var rimelig mørkt oppe ved tuftene av den gamle gården.

Men Ranatraskenklipp nummer 18 var et faktum! Ny personlig rekord i antall klipp pr år!!! :)

Måneskinnstur i regn, tåke og tungt skydekke.... nei, det var ikke mye månelys - ergo ble det ikke noe utsiktsbilde... Men utsikten herfra må være flott i dagslys.

Noen holder på å bygge opp ei smie som hadde stått på gården. Der inne lå det en perm hvor det veldig detaljert ble fortalt historien til gården. Når jeg gikk opp, tenkte jeg at jeg ikke fatter at folk kunne bosette seg på ett slikt sted, som var så vanskelig å komme til. Men etter hvert som jeg leste, så skjønte jeg, i "gamle dager" gikk ikke veien der E6 i dag er, den gikk rett forbi gården her oppe. Og ennå mer overraskende; det hadde bodd folk her til 1930-tallet!

I stummende mørke startet jeg turen nedover lia igjen, heldigvis med lommelykt. Sakte, sakte for å ikke skli og brekke både armer og bein! Lettelsen var stor når jeg kom til bilen kl 21 og kunne slappe av i musklene som hadde vært rimelig anspent på tur ned! ;)

Jeg er rimelig fornøyd med den nye turjakken jeg har kjøpte i går (Ja, jeg har brutt egen lovnad om å ikke kjøpe ett eneste klesplagg i år...), jakken er vannavstøtende og de skarpe fargene regner jeg med vises rimelig godt i fjellet. Siden jeg likevel har brutt løftet mitt, skal jeg i dag ut på litt mer kleshandling. Det er rimelig tomt for det meste, så til tross for at jeg hater klesbutikker som pesten, skal jeg stikke innom en og se om jeg kan finne minst ett nytt antrekk! ;)

Tur til Glomdalsvatnet og Marmorslottet!

Torsdag ble det tur innover Glomdalen. Jeg og turfølget hadde ett helt klart mål med turen; klippe Ranatraskenkortet!

Glomdalsvatnet er et kjent turmål for meg - og turfølget mitt. Jeg fant ut at dette måtte være min 6. tur hit. Det er blitt en årlig greie å legge en av høstturene innover dalen her, siden fargeprakten pleier å være så fantastisk!

Etter drøye 3 kvarter var vi nede ved Glomdalsvatnet. Vi hadde gått gjennom et fantastisk fargesprakende dalføre og var kjempefornøyde med å kunne sette kortene i "klipa" og få merket av på kortet! Mitt klipp nummer 17 for sesongen, deres nummer 16. Det vil si at mitt kort er fullt, det er egentlig bare plass til 17 klipp, men ennå gjenstår 8 turmål...

På returen måtte vi ta omveien ned til Marmorslottet. Vannføringen var enorm og nesten ingen av formasjonene var synlige.

På grunn av det varme været som vi har her i nord er bre-smeltinga formidabel. Den delen av svartisen som vi ser når vi går innover dalen var helt lyseblå/turkis. Samme farge som vannet her ved Marmorslottet har. Vanligvis er det et lag med hvit skitten snø oppå den.

Varme; klokka er nå 04:30 om natta og det er 16 grader ute! Tenk det! Her i nord...

Når jeg og turfølget mitt var her i fjor kunne vi gå nede i formasjonene.Vi kunne krysse elva, helt ufarlig. Denne gangen var det livsfarlig bare å gå ut mot kanten.

En av de kjente formasjonene; marmorvingen, knyttes det stor spenning til hvert år; er den der eller er den fallt ned i elva?

Den er heldigvis der enda. Innimellom fosset vannet over den - jeg har aldri sett lignende.

Marmorslottet er en ny opplevelse hver gang jeg er der. Kraften og størrelsen på vannføringen gir forskjellig inntrykk av stedet hver gang!

Som vanlig storkosa jeg meg på tur!
8,6 km på 2,5 timer. Vi er søren meg ganske spreke!!! :)
Takk for oppmerksomheten!