Tur til Mofjellet!

I går kveld la jeg og en kompis ut på tur til Mofjellet. En ferd på 5 km lå foran oss til målet, samt en stigning på drøye 400 høydemeter. I sekkene var det hvitvin, kjeks og smågodt. Lommene fulle av godbiter til Mira.

To cacher og ett Ranatraskenklipp fristet såpass mye at motet var på topp. Vi starta kl 21:00, sola skinte og landskapet som er i ferd med å bli grønt er helt nydelig. Nå er vi kommet til den tiden på året her i nord hvor turene blir i nattens-mulm-og-dagslys-hele-døgnet. Nord Norge på sitt aller beste.

Første stopp var etter 50 meter, Klementinhaugen, her skulle en logg i en cache byttes ut.

Så ble det ett glass vin på Mandarinhaugen, før vi fortsatte mot første cache som skulle letes etter. Den fant vi ikke, leta nok ikke godt nok....

På bildet er vi kommet til gapahauken på Appelsinhaugen. Her er utsikten formidabel. Ny runde med hvitvin, smågodt og kjeks ved bordet som var pynta med både blomster og stearinlys. Vi fikk med oss solnedgangen mens vi satt her, antar klokka var rundt 23-23:30. Også her ble en logg i en cache byttet ut og etter en lang pause tok vi fatt på dødsbakkene opp mot Grotneshytta.

Ved ankomst Grotneshytta ble det ny pause med nødvendig tilbehør. Landskapet var helt nydelig i alle retninger. Månen lyste på blå himmel. Over fjellene ble skyene farget rosa, røde og lilla.

Nydelig himmel. Bildet lyver selvsagt litt, for det var mye lysere. Mens vi satt her diskuterte vi litt om vi skulle fortsette, men vi besluttet å prøve, selv om vi så at det var en del snø langs stien videre. Den verste stigningen var tross alt unnagjort og det så ut til å bare være litt over 2 km igjen.

Målet som var vindskjermen på Mofjellet, ca 450 moh, ble nådd. Ranatraskenkort ble klippet og cachen signert. Siden vi ble tom for vin allerede på Grotneshytta, ble det bare en kort stopp her før vi startet på returen. Jeg vet ikke om det gikk så mye raskere ned enn opp, for vi skravler og ler hele tia. Og så må det stoppes for å ha "Samsung-moment" og "Sony-moment" til stadighet.

Når vi kom ned til Appelsinhaugen var sola på vei opp over fjellene igjen. Ingenting er vel så flott som å være på tur og få med seg både solnedgang og soloppgang - i den rekkefølgen.

Så bar det ned for nok ett søk etter den cachen vi ikke fant på vei opp. Denne gangen gikk det bare ett par minutter før den var fremme og kunne logges. Mira var trøtt og sliten, klokka var blitt 03:00, så hun begynte å grave seg ett rede i mosen for å legge seg ned å sove mens vi leta etter cachen. Akkurat det var nok årsaken til at vi fant den så raskt som vi gjorde. Hun er blitt flink til å finne cacher!

Vi fortsatte nedover, Mira løp i forveien og kom til bilen lenge før oss. Vi skaffa oss skyss hjem, noe som gikk fort, så jeg var hjemme litt før kl 05. En fantastisk fin tur i godt selskap! Ranatraskenklipp nr. 11 er i boks!

En flott konfrimasjonslørdag!

I går var min yngste sønn konfirmant. Det var en flott gjeng som møtte oss i kinoteateret. Fine ungdommer som nok var spente både på seremonien og selskapet etterpå.

Etter den høytidelige seremonien i kinoteateret her på Mo, satte vi oss i bilene og kjørte til Sandnessjøen. Resten av feiringen skulle gjøres der.

Før vi dro til Napoli (restauranten hvor selskapet skulle være) dro vi innom oldemor for at hun skulle få treffe gutten på den store dagen. Hun ble både glad over å se oss og fryktelig overrasket over hvor lang gutten er blitt. Med sine 180 cm over bakken er han over hodet på oss alle sammen. Jeg må nesten stå på tå for å få gitt han en klem...  ;)

34 gjester feiret den flotte gutten min. God mat og hyggelig selskap. Gavene ble satt stor pris på og mammaen sin tale ble godkjent! ;)

Jeg er vanvittig stolt av de enormt greie guttene mine!
... og nå er de snart voksne begge to...

Bordort til konfirmasjonen!

I går fikk jeg laget ferdig bordkortene til konfirmasjonen, midt under jordskjelvet... ;)

De ser ut som et lite kort. Dekorert med sølv og grønt på utsiden. Inni står det en liten velkomsthilsen, et dikt og hvilken meny som serveres.

Siden konfirmasjonsselskapet skal være på en restaurant med god mat og veldig mange retter, har Kristian valgt ut 3 forskjellige retter som gjestene kan velge i. Han har også bestemt at de som vil kan få banansplitt til dessert, mens de som ikke vil ha det kan la kaffen og kakene som serveres etterpå være desserten.

Det store kortet bak bordkortene, er for å skrive opp hva han får i gave og av hvem. Greit å holde orden på. ;)

Ellers er alt i orden til konfirmasjonen; sted for selskapet, invitasjoner sendt og svart på, pappaen til Kristian har ordnet med 5-6 kakebakere og minst et så stort antall kaker, dressen og skoene er i hus. Det lover veldig bra. Jeg kan bare lene meg tilbake og slappe helt av. Ingenting å ordne eller styre med.

Ja, bortsett fra kortet fra meg og Nikolai til konfirmanten da. Men jeg er godt i gang med det også! :)

Jeg ønsker alle er flott lørdag - og håper dere slipper å se det samme som jeg ser ut av vinduet; mer snø i luften....

Konfirmanter og kolosale pengegaver - Hva gjør vi?

Dagens konfirmanter får kolosale pengegaver, det er ikke til å stikke under en stol. Men hva skal man råde dem til å gjøre med dem? Er de i stand til å vurdere selv? Bør de bare få dem i hendene og gjøre som de vil med dem? Dette er ingen enkel sak, og som foreldre har vi et stort ansvar.

Jeg ser at enkelte av økonomene som uttaler seg i aviser og på nettsteder, mener at ungdommen må få være litt "fulle sjøfolk" med pengene, og BSU ikke anbefales så tidlig på grunn av skattefordelene. Jeg er uenig. Dagens ungdom har mer enn det de trenger av merkeklær, fancy telefoner og moderne pc'er. Musikkannlegg og høytalere er vel ikke øverst på ønskelista i disse iPod tider... Jeg kan ikke fatte og begripe at det skal være nødvendig å bruke hele gavebeløpet på å skaffe seg ennå nyere modeller av nevnte utstyr?!?! Videre tror jeg de færreste klarer å spare 150.000,- på BSU konto frem til de blir 34 år. Livet er fullt av investeringer i tidsperioden fra 18-34 år. Utdanning, førerkort og bil (kanskje også moped/lettmotorsykkel?) blir prioritert forran sparing. Skulle tro det da var greit med en "kikk-start" på sparing til egen bolig?

Investeringer i fremtiden? Ja, hvilken konfirmant tenker vel på at han eller hun en dag skal bli voksne og trenge bolig? Eller at det kanskje bør spares til setifikat og bil? Ja, for sånne ting koster også "flesk" i dag, og kommer ikke dalende ned fra himmelen.

Sett pengene inn på høyrentekonto! Jo, men dette har jeg funnet ut er et tøyelig begrep. En helt allminnelig høyrentekonto gir i dag en knapp prosent rente. Mens en fastrenteinnskuddskonto gir 4% rente, det samme med BSU (nå har enkelte banker en nedre grense for når ungdommen kan begynne å spare i BSU, men i "vår" bank kan de gjøre det selv ved konfirmasjonsalder).

Som mor til en vaskeekte rik konfirmant følte jeg at jeg var forpliktet til å sette meg inn i denne konto/rente jungelen som finnes. Men jeg undres, gjør foreldre det? Og OMG for en jungel å sette seg inn i!!!

Etter å ha diskutert en del, jeg og "rikingen" min, hvor det ble kalkulert renter opp ned og i mente, kom vi nå ganske raskt frem til en fornuftig løsning. Jeg kjente at er det kjekt at de lærer seg renteregning på skola, for her gikk telefonkalkulatoren varm... Det å finne frem til en løsning som både ga litt "surrepenger", litt investering i fremtiden, litt låste penger til høy rente og litt tilgjengelige sparepenger, løste seg greit for min konfirmant. HELDIGVIS! Jeg vet at mange foreldre sliter der, det er fort gjort å bruke litt nå og litt da...

Men hva råder andre konfirmantforeldre sine håpefulle å gjøre? Får de bare ta hånd om gavene selv, eller blir de plassert i banken? Hva skjer den dagen de blir myndige og får tilgang til alle disse sparepengene som foreldrene har sagt; Nei! Nei! Nei! til bruken av? Hvordan skal man lære ungdommen å få disse store, flotte gavene å bli til noe i fremtiden? Gjør man det, eller lar man det bare være?

Det hadde vært fint å høre fra andre konfirmantforeldre, eller andre som har en mening!

Invitasjoner til konfirmasjonen!

Etter en lang og møysommelig prosess, fant jeg omsider på et design som jeg kunne bruke på invitasjonene til Nikolai sin konfirmasjonen i mai. Siden han ville ha hvite kort, måtte han få det, men jeg måtte legge på litt sort og sølv for å få dem ørlite mer maskuline. Og når alt kom til alt, kunne han fortelle at det egentlig ikke var så nøye... tenåringer!!!  ;)

Jeg handla inn kort, konvolutter, sort papp, hvitt papir, sølvfarget dekorduk-greie, "Konfirmasjon" klistremerker og masse lim. Jeg fikk tatt en del bilder av gutten, og han valgte ut det han likte best (selvsagt ikke det jeg likte best, men det måtte nesten være hans valg...) Men det var veldig bra det bildet han valgte også, ble et fint utrykk for en konfirmasjon.

Det er ikke så enkelt å komponere en tekst for å ha inni invitasjonen. Hva skal det stå? Bare at den er da-og-da, der-og-der, klokka sånn-og-sånn? Nei, jeg synes ikke det. Så jeg valgte å gå for en slik versjon som dette;

"I anledning Nikolai sin konfirmasjon, lørdag 7. mai 2011, ønsker vi å invitere dere: (og så navnet på de inviterte fra denne familien), til feiring av begivenheten (og så hvor det skal være). Ca. kl 15:30 får vi servert gårdens spesialitet som er helgrillet gris. Etterpå blir det kaffe, kaker og sosialt samvær med konfirmanten.


Selve konfirmasjonen foregår i kinoteateret, kl 13:00, der er det veldig få plasser, slik at disse billettene gis til foreldre, søsken og besteforeldre. Vi ønsker dere hjertelig velkommen. (Og så valgte vi at alle "foreldrene" inviterte, steforeldrene også.)"

Jeg synes vi endte med en hyggelig tekst. Det var litt diskusjon omkring hvem som skulle invitere til feiringen. Bare foreldrene, både foreldre og steforeldre eller konfirmanten selv? At bare foreldrene inviterer følte jeg ble litt feil, for småfolket er jo en del av oss alle sammen, en slags utvidet storfamilie. At konfirmanten selv inviterer til feiring av seg selv, det liker jeg ikke. Virker litt som en "ego-tripp". Så dette ble den mest rette løsningen for oss. (I allefall for meg; jeg vet ikke om dette var noe som bare betydde mye for meg... men teksten ble nå stempla godkjent... så da var jeg fornøyd!)

Det er heller ikke enkelt å finne ut hvem man skal invitere, for hvor skal man sette grensen? Hvis alle skal komme; tanter og onkler, søskenbarn, søskenbarn med egne familier, venner og .... Ja, lista kan bli sørgelig lang! Vi landet på besteforeldre, oldeforeldre, tanter og onkler, i tillegg til de søskenbarna som er under konfirmasjonsalder. Da landet vi på 36 gjester, og det blir bra for en konfirmasjon!

 

Sånn som dette ser det ofte ut når jeg sitter og klipper og limer. Jepp! Jeg drar skuffen ut av kommoden - og strør alt rotet utover bordet...  ;)

Nikolai er den første konfirmanten i både min og faren hans sin familie som velger å være Humanetisk konfirmant. Han har selv tatt et standpunkt og gjort sitt valg. Han har reflektert en del over temaet, og funnet ut at det riktige for han ikke er Den Norske Kirke. Derfor har han meldt seg ut derfra og inn i Humanetisk forbund. Hans valg. Jeg synes det er flott at han ikke bare "følger strømmen". At han tar et standpunkt og gjør et valg. Selvsagt er det mange konfirmanter som tar et standpunkt og gjør et valg om kirkelig konfirmasjon også, men mange følger nok bare strømmen. (Avsporing, jeg vet....)
 

Vel, etter mye klipping og liming, tryllet resultatet seg etter hvert frem. Tror gutten ble fornøyd, til tross for at han "ikke brydde seg så veldig"! Her ser dere forsiden, baksiden og inni. Det ble en rolig kombinasjon av hvitt, sort og sølv. Jeg er rimelig fornøyd med dem!

Ang. konfirmasjonen ellers føler jeg overhodet ikke noe stress. Alt jeg trenger å gjøre er å bake et par kaker, finne klær til meg, Harald og småfolket. Og kle på meg og møte opp på konfirmasjonsdagen. ;)  Fabelaktig!!!

Har tenkt en del på en ting; til bryllup er det jo blitt vanlig å opprette en konto for pengegaver. Tenk så flott det hadde vært om dette hadde vært vanlig for konfirmanter også?

"Dersom du ønsker å gi konfirmanten en pengegave er det fint om du setter disse inn på konto nr sånn-og-sånn, så er gaven i trygg forvaring!"

Hva tenker dere om dette? Virker det "frekt"? Jeg tenker med skrekk-og-gru på å skulle ha store pengebeløp liggende en hel helg. Hvordan har andre løst denne utfordringen?