Stakkars enslige far er helt alene om å få barna opp om morgenen, lage frokost, smøre matpakker og gjøre dem klar til skole og barnehage, for så å levere dem der.
Stakkars enslige far drar på jobb og tilbringer dagen der, før han skal hente barna igjen, handle og lage middag.
Stakkars enslige far får ikke ti minutter på sofaen før barna er i seng. Han skal ta hånd om skittentøyet, oppvasken, lage kveldsmat, gi barna kveldstell og prøve å få dem til å gå til ro i sengene sine.
Stakkars enslige far må våke og stelle syke barn. Han må tørke oppkast og diaré. Han må trøste sine febersyke små. Huff, det er tøft å være stakkars enslige far.
Stakkars enslige far har bare "barnefri" annen hver helg, når barna er hos sin mor. Da må han gjøre alt han ikke har hatt tid til de to siste ukene.
Ja, stakkars enslige far som må gjøre dette helt alene. Alle foreldre vet jo for et styr det er med ansvar for hus, hjem og små barn!
Stakkars enslige far kan ikke møte på jobb til riktig tid siden han må levere barna først. Skolen starter en halvtime etter at han egentlig skulle vært på jobb. Han har ikke råd til SFO, derfor må han bare komme litt sent hver dag. Vi alle har forståelse for det.
Stakkars enslige far sliter litt med å huske alt hver morgen, så av og til må han dra fra jobb for å kjøre hjem, finne støvler og regntøy, dra innom i barnehagen og levere dette før han kommer på jobb igjen. Vi alle har forståelse for det, vi vet at det kan bli mye stress om morgenen.
Stakkars enslige far må dessverre dra fra jobb en og en halv time før arbeidsdagen er over. Barna må hentes. Vi skjønner alle at det må være slik for stakkars enslige far.
Stakkars enslige far har en gjeng reale kollegaer. De har selvsagt full forståelse for at han bare har 5,5 timers arbeidsdag i sin 100% stilling, mens de selv må jobbe 7,5 timer. Ja, de skjønner godt at det er tøft å være enslig far med aleneomsorg for små barn.
ÆRLIG TALT?!?!?!
Er det mulig?
Jeg tror aldri jeg har hørt om stakkars enslige mor. Hun som gjør akkurat det samme for sine barn. Hun som lever akkurat det samme livet som stakkars enslige far, bortsett fra to vesentlige forskjeller;
- verken hun eller andre tenker: stakkars enslige mor og hun må være på jobb hele sin 7,5 timer lange arbeidsdag.
RESPEKT til alle enslige mødre og fedre
med aleneomsorg for små barn.
De som tar hånd om sine barn,
aldri klager og alltid møter opp.
Det er lenge siden jeg har skrevet et samfunnskritisk innlegg, men nå har jeg lenge gått og irritert meg over fenomenet stakkars enslige far, alt for lenge. Jeg har selv hatt aleneomsorg for små barn. Jeg har aldri hørt noen omtalt meg som stakkars enslige mor. Jeg har aldri fått spesialbehandling på jobb, til tross for nattarbeid og 9 timers arbeidsdag. Ei heller hører jeg noen omtale mine rundt 10 kollegaer, i samme situasjon, som stakkars enslige mor. Nå måtte jeg bare få det sagt!
Slutt å synes synd i enslig far, han bør klare det samme som enslig mor!
Godt med en utblåsning i ny og ne! Jeg og har mine erfaringer som enslig mor til to små i endel år. Man må bare lære å elske seg selv og innfinne seg med at sånn er livet nå. Gjør det beste ut av det.
SvarSlettDet er sant :)
SlettNå er mine to blitt voksne og jeg har sittet og tenkt litt på om det har vært noe stress med små barn. Det har jo selvsagt det, men jeg har aldri syntes synd på meg selv som har hatt omsorgen alene. Ikke har noen andre gjort det heller. Jeg har "multitasket" livet slik som alle andre. Kosa meg med det. Klart man savner litt alenetid innimellom, men nå vet jeg; alenetid får man da mer enn nok av når de er blitt store og ikke så veldig interessert i mamma lengre ;)
MEN jeg lar meg provosere av folk som går rundt og synes synd i "stakkars enslige far"... han som må ha spesial tilpassa arbeidsdag fordi det er så mye styr med små barn... ja, fy f***! Særiøst; er det ikke litt styr for alle med små barn?
he, he
Ja, godt med ei utblåsning innimellom :)