Pinsetur til Harstad og Lofoten!

I pinsen kom avløseren vår til Solbakken, ei uke skulle han og Tuva være her og kose seg. Tuva ble raskt venn med lammene, sauene kjente hun godt fra før, så da ble det kappspising av kraftfôr.

Vi filk pakka bobilen og la i vei. Første natt hadde vi på Korgfjellet. Kosa oss med god mat og flott utsikt. Torsdag fortsatte ferden. Buffy på sin vante plass og Alaska har fått eget sete mellom oss. Bilskrekken sitter godt i henne ennå, men litt bedre var det der.

Så var det obligatorisk stopp på polarsirkelsenteret. Knallfint vær, fryktelig kaldt og snøen lå ennå.

Vi kjørte til Bodø for å ta ferja til Moskenes, vi tenkte å kjøre Lofoten nordover, men kom ikke med ferja.... da ble det retur til Fauske og fortsette langs E6 til Bognes for å ta ferja til Lødingen.

Flotte Nordland, blikkstille hav og det fantastiske lyset.

Vi nærmet oss Harstad sakte men sikkert. MEGA eventet nærmet seg, men først måtte vi finne en masse geocacher, selvsagt.

Lørdagens event gikk av stabelen i sølevær, med masse folk og ett imponerende velorganisert opplegg.

Etterpå bestemte vi oss for å finne noen flere cacher, droppe festen på campingplassen og kjøre mot Lofoten.

Under fjordårets tur dit innså vi at vi bare hadde sett en brøkdel.

Det ble fiske i en eller annen straum. Etter null fisk, ødelagt snelle og noen avslitte sluker, ga vi oss.

Vi tusla flere turer i skog og fjell, gråvær til tross, flotte turer i nydelig landskap.

Jeg klarer ikke huske hva alle stedene heter, men som dere ser, det er vakkert overalt i Lofoten.

Nå er det ingen langvarig polferd å kjøre hele Lofoten, så vi ga oss god tid. Vi trengte ikke være hjemme igjen før tirsdag.

Planen nå var å kjøre til Moskenes for å ta ferja til Bodø. Vi måtte selvsagt ha en stopp på den flotte sydenstranden på Ramberg. Ikke at det på noen måte var sydentemperaturer her denne gangen, men flott er det uansett.

Ved en tilfeldighet gikk vi innom turistinformasjonen der. Det viste seg at ferja var innstilt på grunn av dårlug vær, så da var det bare å snu og kjøre i retur via Lødingen. Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe, for vi fikk ei overnatting på ei strand som ble kåret til verdens mest romantiske for noen år siden. Nydelige omgivelser.

Så logget vi en masse cacher før Lødingen og etterpå var det bare å kjøre strake veien hjem. Tiden gikk fort i og med at vi ikke fikk tatt ferja over Vestfjorden. Men for en flott tur det ble - og atter en gang ble vi enige om at Lofoten må vi tilbake til.

Men det blir trolig ikke i år, for vi håper å få til en tur sørover, til tanta og onkelen til Lasse.