Tur til Tortenkøta!

Una og Mira nyter utsikten

Våren lar vente på seg og jeg er utålmodig. Man skal ikke langt unna sentrumsområdet før snøen ligger alt for tykk til å gå på føttene.

Gjengen ved Tortenkøta

Sist helg tok vi sjansen på å kjøre ut til Sjona og se om det var mulig å gå til Tortenkøta. Fra parkeringsplassen så det lovende ut, snøfritt terreng, rundt 6 grader og vindstille.

Innimellom lå det en og annen snøflekk igjen, men fra det høyeste punktet og bort til køta måtte vi gå på snøen. Elva var stort sett under snø/is ennå og til tross for snøsmeltingen var ikke vannføringen så stor.

Jeg klarte selvsagt å gå igjennom 2 ganger på vei over elva og buksa ble søkk våt til langt over kneet. Heldigvis hadde jeg høye fjellsko, så jeg slapp å bli våt på beina. Det hadde nok blitt en kald fornøyelse.

Men så utrolig godt å være på tur igjen. Det blir så lenge mellom hver gang nå som jeg venter på at snøen skal bli borte. Jeg gikk og så meg rundt og kjente på at jeg virkelig gleder meg til å dra på langtur igjen. 

Ranatraskenklipp nr 3 i 2016

Rundt selve køta var det ikke snø. Gjesteboka vitnet om få besøkende så langt i år, men noen skiløpere hadde vært innom og signert i løpet av vinteren.

Ranatraskenkortet ble klippet for 3. gang i år. Det går sakte, men sikkert fremover. Jeg er usikker på om det er 25 eller 26 mulige klipp i år, uansett har jeg bare litt over 20 igjen ;)

Reinflokk ved Tortenkøta

En reinflokk var forran oss på vei opp. Jeg har aldri sett rein her før, i alle fall ikke så jeg kan huske. For å få tatt bildet måtte jeg zoome veldig inn, så kvaliteten er ikke optimal.... men dere ser, det var en ganske stor flokk.

En ting forundrer meg litt. Turen til Tortenkkøta er ikke lang, men de som har satt opp skiltet må ha gjort en grov feilvurdering av avstanden fra parkeringsplassen. På skiltet står det "Tortenkøta 1 km". Vel, så mange ganger har jeg gått denne ruta med GPS, at jeg vet at det ikke stemmer. 1 km i luftlinje, ja, men når man går fra T-merke til T-merke er ruta 1,8 km hver vei.

På turen mellom Mo og Sjona fikk vi også signert ett par geocacher. Jeg er storfornøyd! Tenk; en dag med både tur, Ranatraskenklipp og cachesignering. Livet blir vel ikke bedre enn det ;)