Jeg trenger sol og varme!

Man skulle tro, etter september sine 17 dager på tur, at energikontoen min var full. Sånn er det ikke. Jeg er fullstendig tappet for energi. De siste par ukene har vært tunge. Kulden gjør at hele kroppen verker, spesielt armene. Det blir få muligheter til å dra på tur, motivasjonen streiker i kulden og mørket.

Selv om jeg er veldig bevist at jeg skal bruke mye lys inne og prøve å komme meg ut i solrike dager i solrike områder, de to timene sola faktisk skinner pr dag, så savner jeg varmen og snøfri skogbunn noe helt fryktelig.

Jeg surfer nettet opp-ned-og-i-mente etter en billig reise til varmere strøk. Bare det er plussgrader, sol og snøfritt - så frister nesten alt. Gran Canaria, Tenerife, Lanzarote og fastlands Spania er høyt på ønskelista. Bare ei ytterst lita uke med sol.

Jeg maser "hull i hodet" på vennene mine om at noen kan bli med, men de fleste har ikke mulighet. Det har jeg selvsagt forståelse for, men likevel; bare en ørliten uke?!?!

Jeg kan selvsagt reise alene, men jeg synes det har vært så koselig å ha turfølge de siste månedene.

Ergo får jeg fortsette å mase til noen gir seg og blir med, eller så får jeg bare innse - og godta - at jeg får leve med snø, vinter og kulde i 3,5 måneder til... Hurra! (Ironi...)

Selv om vinteren kan være utrolig vakker, så er det ennå ett par måneder før temperaturene og lysforholdene blir slik at turene kan bli lange og mange. Jeg ser selvsagt veldig frem til det. Men akkurat nå, i dag, hadde det vært utrolig godt å kunne se frem til en tur om en måneds tid, bare for å få ladet batteriene litt.

Uansett kan jeg se frem til at det blir en tur til varmere strøk med småfolket til sommeren. Jeg nekter å tro at de takker nei til det! :)