Tur i Lomsdal-Visten nasjonalpark!

Den standsmessige basen for de 3 dagene ved Lakselvvatnet.

Det er liten tvil om at jeg har gledet meg veldig mye til denne turen. Jeg var veldig spent på om jeg huska landskapet og hvordan det ville gå å ha turfølge jeg ikke hadde møtt på over 20 år!

Etter en reisetid på rundt 6 timer ankom jeg Aursletta, hvor vi skulle med en mindre båt videre opp straumene mot Lakselvvatnet.


Mira og Una klar til turstart.

Rimelig skjelven gikk jeg ombord, selv om jeg har vært båtvant i hele min barndom og ungdom (faktisk eid lettbåt selv som tenåring), var det 10 år siden sist jeg satte mine bein i en slik båt.

Torsdagskvelden gikk med til å studere kart og bli kjent på nytt, men det føltes bare som om vi hadde møttes for ei uke siden, så det gikk veldig greit.

Gården Sætra i Sæterdalen ved Lakselvvatnet.

Fredag formiddag startet turen opp mot det første turmålet; Telegrafhytta i Svartvasskogen. De første 2-3 km går langs en skogsbilvei til den gamle gården Sætra. Ingen sæter, men stort hus.

Halvveis opp langs fossefallet.

Stien videre går gjennom dalføret, over myrer, langs og over elva, før stigningen starter. Elva er stri og ikke enkel å krysse. Heldigvis fikk jeg og Mira hjelp, så vi kom oss velberga over. Phu!

Jeg kan love dere at tempoet var høyt, ei snittfart på 3,8 km i timen i dette terrenget holdt på å ta livet av meg. Jeg hadde absolutt ikke tatt høyde for så sprekt turfølge.... En ørliten sjokoladepause før bakken opp langs fossen, la meg si det sånn; jeg hadde en litt lengre fotoseanse midt i bakken...

Så flata landskapet litt ut, jevn stigning videre og utsikten ble mer og mer spektakulær. Jeg lar ett par bilder snakke for seg selv, før jeg fortsetter.

Landskapet vi hadde gått gjennom, startpunkt i nærheten av det blå gråbrune fjellet mot høyre i bakgrunnen.

Vi valgte å gå opp på fjellet og gå ned igjen mot hytta på grunn av ulendt terreng.

Telegrafhytta i Svartvassdalen.

Telegrafhytta ble nådd etter 2 timer og 40 minutters vandring, pluss totalt en halvtimes tid til sjokolade og fotografering. Hytta er lite besøkt. Noe vi skjønte årsaken til når vi nærmet oss. GPS'en viste 30 meter fra hytta før vi i det hele tatt skimta den gjennom skogen. Der lå den på ei lita slette i nydelige omgivelser.

"Power nap"

Mens vi fyra i ovnen, laga kaffe og spiste litt mat, tok Mira og Una en liten "power nap". Gode venner.

Hytteboka viste at det hadde vært 5 besøk i fjor og at vi var først her i år. Koselig å sitte å lese i hyttebøker.

Når vi forlot hytta valgte vi også å gå opp på fjellet igjen, raskt hadde vi utsikt som er så vakker at det ikke er mulig å fange den på et bilde, men dere ser en smakebit på de neste bildene.

Umulig å beskrive hvordan det føles å være her.

Mira nyter også utsikten og koser seg på tur.

På vei tilbake møtte vi på en reinflokk på 10-12 dyr. De stod en stund før de løp i motsatt retning av der vi var.

Regnbuen landet der vi hadde vært.

Jeg var full av inntrykk og storfornøyd med turen når vi var tilbake ved "basen". Vi hadde hatt ett par små regnskurer, men mye sol og 9-12 grader, supert turvær.

Lørdag skulle vi egentlig gå opp via Laksmarka til Tøymvatnet, men det var bare å innse at vannføringen i elvene var for stor. Jeg ble lovet ny tur opp dit senere i sommer og var strålende fornøyd med det.

"Stien" ned langs øverstraumen.

Derfor ble lørdagen brukt til å gå "stien" ned langs den øverste straumen. Den stien er ikke helt som andre stier der den klorer seg fast i fjellveggen. Minst 30 år siden sist jeg gikk her...

Mira presterte å gni seg inn i restene av ett dødt dyr, så hun måtte shamponeres i elva litt senere for at hun skulle kunne være innomhus.

Mira og Una deler utsiktsplass i baugen.

Etter litt mat og skravling fant vi ut at vi skulle dra på fisketur i ett av vatnene i nærheten som ikke er fredet. Utstyrt med fiskestang med rosa fiskekrok tuslet vi innover skogen.


Det gikk ikke mange minuttene før jeg fikk fisk! Etter alle årene med kjøp av fiskekort fikk jeg endelig en ørret! Det må være Norgeshistoriens dyreste fisk...

Storfornøyd med fangsten. Men det ble den eneste fisken på fisketuren... den ble selvsagt både stekt og spist :)



Lakselvvatnet forlates og ferden ned straumen starter.

Søndag var det tid for å forlate paradiset som Lakselvvatnet er og legge kursen tilbake til Aursletta. Herfra ble det tur innover mer av det spektakulære landskapet. For turfølget ble det nok litt komisk, for dette er jo det området han ferdes i hele tiden. Da lar man seg ikke imponere på samme måte som ei "byfrøken"...

Igjen lar jeg bildene snakke for seg selv.

Litt gråvær, men nydelig, ikke sant?

Tranerede med 2 egg ute i vannet. Tranen fløy opp og var et skue å se på.

Vasslivatnet. Trenger jeg si mer?

Feiring av vellykket tur.

Søndag kveld var det duket for skikkelig avslutning av en flott tur. Ingen tvil om at dette frister til gjentagelse. Vi fikk det godt til på tur sammen (når jeg bare fikk bremsa hastigheta litt ;) ) og hadde det kjempetrivelig sammen. Moro å møte noen igjen etter så lang tid og gå så godt overens.

Mandag var det tid for hjemreise. Hurtigbåten gikk ut fjorden ved 15:30 tiden, så vi hadde god tid til en liten spasertur oppover langs den nederste delen av Lakselva. Jeg avslutter med å, nok en gang, la bildene snakke for seg selv.

Nedover nerstraumen mot Aursletta.

Oppover nerstraumen mot Lakselvvatnet.