Derfor fant jeg ut at jeg skulle prøve å lage regnjakke til henne. Nå vil ikke denne jakken hjelpe så veldig mye på en våt mage, for jeg fant ut at det var best å lage den som ett teppe over henne, slik at hun kan bevege seg uten problemer.
Klar til klipping av deler. |
Så fant jeg ut at en av lommene på jakken, som hadde et gjennomsiktig "vindu", kunne brukes til å legge inn en lapp som forteller hvem hun er, navnet og telefonnummeret mitt. Kjekt hvis hun skulle komme bort.
For å gjøre den enda mer "fancy" brukte jeg Bergans-merket til å tre reima gjennom. Jeg valgte også å sette på to klips for å kunne justere lengden på reima. I tillegg monterte jeg på en hempe, på den måten kan regnjakken brukes med bånd også.
Alle delene ble klippet til og satt fast med nåler, før jeg forsiktig prøvde den på Mira. Det så veldig bra ut, om jeg skal si det selv.
Så skulle jeg og symaskinen prøve å bli bestevenner for å få dette sydd sammen. Jeg var optimist og satte i gang.
Mira stilte stadig vekk opp som prøvedukke for å få den helt tilpassa hennes størrelse. Resultatet ble etter hvert veldig bra.
Så dro vi ut i skogen for å se om den gikk an å løpe og hoppe i lyngen med. Det fungerte utmerket. Jakken satt som støpt og hun hadde god bevegelighet i den.
... men... så gnidde hun seg selvsagt inn i noe hestemøkk... og den nye, fine jakken måtte en runde i vaskemaskinen før den kan impregneres og testes i skikkelig regnvær.
Mira-moteløve er en fornøyd liten hårball!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!