Hårballenes jul!

Det er klart at hårballene også må få litt ekstra til jul, selv om Lasse mener de har jul hele året... Stort sett hver dag får de hver sin porsjon med rått kjøtt, av ett eller annet slag, til middag. Kokt hvalkjøtt, kokt høns eller fisk er også populært.

På julaften tok vi opp et elgbein, fjernet skinnet og sagde beinet i 4 deler. Da var det spennende på kjøkkenet. Alle venta i spenning på hva som skulle skje, for elg er god mat.

Etter litt styr med å få alle til å sitte i ro og vente på sin tur, hadde de hvert sitt bein å gnage på. Da var det stille ganske lenge, for dette kosa de seg med.

Stille, ja. Fredelig. Ingen "hyss"-påfunn. De finner på mye ugagn, Alaska og Buffy, veldig mye, skjønner dere.

Som nevnt spiste Buffy opp julekakene som stod på salongbordet. I ettertid har vi vært usikker på om hun var helt alene om prosjektet, eller om hun hadde hjelp av Alaska og Mira også. Siden krumkakene lå igjen tviler jeg for at Mira var med, for de er hennes favoritt.

Det går ikke ann å bli for lenge i dusjen, for i løpet av ti minutter er stuegulvet dekket av papirbiter. Noen som trenger å få makulert papir? Buffy og Alaska tar oppdraget!

Alaska trimmer mye opp og ned trappa. Skosåler, sko, votter, luer og skjerf kommer opp. Skittentøyskorga tømmes og klærne havner på stuegulvet. Buffy henter plast, dvs dobørste, svampskrubb, malekoster, plastposer... ja, alt mulig av plast som hun kan få med seg.

De har også feiret jul med å forskyne seg av godbit-lageret selv. Gulvet var dekket av rester av minst to poser som en gang hadde inneholdt hundegodt. Mira hadde helt klart vært akritekten bak, for hun var tydelig den store helten for de små og solte seg i glansen av det, selv om hun ikke var like stolt ovenfor meg når jeg oppdaget ugjerningen. Siden Buffy får opp kjøkkenskap dørene selv, er ingenting trygt der....

Alaska viser seg å være like glad i frukt som Mira, så jeg må pent dele epler og clementiner med dem. Buffy er ikke like begeistret, men liker å få små smakebiter.

Lasse kjøpte egen stol til Una slik at hun hadde ett sted hvor hun kunne være i fred for valpene. Den tid er over. Lillesjefen har overtatt... hun jager glatt bort de andre når hun føler for det, Una inkludert, selv om hun har stor respekt for Una ellers.

Det blir lite mulighet for meg å gjøre noe annet enn å passe på valpene, gå tur, trene hverdagslydighet og alt det andre som har med hårballene å gjøre. Jeg har masse som skulle vært gjort, men har gitt opp. Det er håpløst når de små stikker av med alt, til og med hammer og skrujern....

Sånn feirer en fornøyd gjeng hårballer jul!

"Julefeiring"!

Årets julefeiring her hos meg er nok ikke slik som hos de fleste andre. Jeg fant ut at jeg ikke orka å ha granbar utover hele huset, så jeg droppet juletre. Vi er nesten ikke hjemme, så ingen ser det likevel. Adventsstjerne, juleduk og nisser på kjøkkenet, så er var det ferdig pynta til jul. Fabelaktig enkelt :)

Årets beste julegaver kom litt før jul; Nikolai kom hjem fra Oslo på juleferie og Kristian tok førerkortet. Juhuuuu! Noen år med øvelseskjøring er over - og den røde, magnetiske L'en ble bruka som frisbee inn i garasjen.

Lillejulaften kjørte vi til Sandnessjøen på julefeiring hos foreldrene mine. Jeg og Lasse i hans bil. Nikolai i min bil og Kristian i sin bil. Årsak; vi skulle i retur på forskjellige datoer.

Julaften. På tv gikk det som må være det mest idiotiske jeg har sett på tv noensinne... 7 timer med bilde av ei ribbe som ble stekt?!?! Jeg kjenner jeg blir imponert. Kjempespennende og underholdende å se på... Så var ribba på tv ferdig stekt (den på tv), jeg fikk ikke med meg om svoren ble sprø, men jeg antar den ble det. Man må bare le... Selv spiste vi pinnekjøtt av elg, nydelig mat - og som vanlig laga ikke foreldrene mine for lite; både de og vi hadde middag av restene dagen etter.

Så kosa vi oss med multekrem og sjokoladekake, kaffe og julegaver. En stille, rolig og koselig julaften uten en masse styr.

Jeg og Lasse kjørte hjem igjen om kvelden. Kristian bestemte seg også for å kjøre hjem sammen med oss. Vi tok det veldig med ro på det glatte føret og alle kom velberga hjem igjen.

Man må ut på tur i jula også. Vi har tatt noen cacheturer rundt her på Mo, noe som har resultert i at jeg har funnet cache nr 4.800. Knallmoro!

PS! Kun bildet øverst til venstre i denne collagen har noe med funn nr 4800 å gjøre, selvsagt ;) De andre tre er fra andre cacheturer. Her hos oss er det masse snø, cache nr 4800 var en nydelig adventscache, flott dekorert med masse julestemning. Jeg og Lasse laga snømann på GZ, mens Mira og Una snusa rundt i skogen, de er ikke så veldig aktive etter all julematen.

Jeg skal jobbe en hel uke nå, men etter det håper vi å komme oss på skikkelig tur igjen. Kanskje skitur? Vi håper på det i alle fall. Snøen er kommet, så på fjellet blir den garantert liggende.

Nå håper jeg dere alle koser dere med jula, uansett om dere faktisk feirer jul eller ikke. Jeg nyter i allefall roen; lite trafikk, mange lys i hagene og på husene, fint pynta geocacher og ikke minst ingen hverdagsplikter. Fredelig jul, alle sammen!

Julebrev 2016!

I år kommer jeg ikke til å sende noe julebrev til venner og familie. Ikke med posten i alle fall. I stedet publiserer jeg det her. En ørliten oppsummering av året som har gått.

La meg starte med begynnelsen av året 2016. Bitende kulde ble kjennetegnet i årets 2 første måneder. Vi kom oss likevel på noen turer, blandt annet til hytta på Aursletta.

Sola nådde så vidt fjelltoppene og landskapet var dekket av snø. Vakkert, men kaldt.

Påsken ble ikke tilbragt på hytta, men i lavvo på ett lite sted i Nord-Trøndelag som heter Lund. Vi hadde noen fine dager der, gikk turer og fant geocacher.

Å bo i lavvo storkoser vi oss med, gode soveposer og liggeunderlag, ovn som lager god varme; da er det bare superfint og veldig enkelt å dra på tur. På Lund var snøen stort sett borte, vi hadde fint vær og bare kosa oss.

I april startet geocachingsesongen for alvor, så i slutten av måneden tok jeg noen dager fri fra jobb og pakket bilen full av lavvo, utstyr og hårballer og la i vei mot Bogn i Nord-Trøndelag. Ett eldorado av over 1000 cacher ventet og vi skulle være på tur i over 2 uker. Først alene vi tre jentene, så kom Lasse og møtte oss når han fikk friuke. I dette området var det varierende føre i denne perioden, noen steder var det snøfritt, andre steder lå det ganske mye snø.

I slutten av mai la vi i vei til Inner Bredek og Granneset. Det var overaskende mye snø langs stien og vi slet noe fryktelig før vi kunne ha første overnattinga på Inner Bredek, ei lita koie oppi fjellet. Dagen etter gikk vi videre til Granneset, det tok litt tid i den dype snøen.

Vi storkosa oss på den gamle fjellgården Granneset også. Vi fikk huset varmt og godt etter hvert, hadde bål ute og grilla pølser til Mira sin store begeistring, hun er ett skikkelig pølsemonster...

Kreativiteten er stor; i mangel på yatzyblokk og terninger, da kappa Lasse opp en sekskanta blyant og vi hadde prima terninger.

Siden Aursletta liksom ikke er "min" plass, snakka vi mye om å kjøpe ei lita koie/hytte på fjellet ett sted. I lang tid fulgte vi med på finn.no hva som var til salgs i Nordland og Nord-Trøndelag. Vi fant fint lite som frista.

Så begynte vi å snakke om båt. Det er jo det vi begge er oppvokst med - og en båt er jo ei lita hytte, bare at den flyter og kan flyttes fra sted til sted. Som tenkt så gjort, vi leta etter båt og fant en som passet oss utmerket. En 27 fots Viksund.

I midten av juni dro vi til Brønnøysund og henta den. Alle fire var kjempefornøyde.

Så var det bare å innse at tiden var kommet for at Nikolai skulle flytte og bli student. Han kom inn på noe slags IT studie (jeg har ikke helt forstand på hva det er slags kompliserte greier han studerer) i Oslo.

Etter å ha kasta oss rundt og funnet hybel til han, pakka vi flyttelasset i bilen og kjørte sørover. Vel fremme i storbyen brukte vi 3-4 timer på å flytte gutten inn og få det meste på plass. Nikolai ble igjen noen dager for å gjøre seg kjent før han reiste en tur nordover igjen. Har han det ikke koselig?

Han stortrives i storbyen, både med studier, sosiale greier og frivillighetsarbeide. Kristian besøkte han i høstferien og kom hjem fullt bestemt på at han skulle til Oslo og studere han også. Om det blir studie innen internasjonale relasjoner eller IT på han også, det er ennå usikkert. Jeg føler meg rimelig sikker på at han finner ut av det etter hvert.

Så var det tid for 3 ukers båtferie for meg, Lasse og hårballene. Kristian reiste til Kreta sammen med 2 kompiser og kosa seg ei uke under sydensolen. Nikolai hadde vært i Amsterdam sammen med noen venner i juni, så hans ferie var over.

Vi reiste rundt på Helgelandskysten i tre uker. Vi var på Lovund, Løkta, Herøy, Hjartøyvågen, Esøya, Ylvingen, Svartvassbukta i Halsfjorden, Tro, Vistenfjorden, Velfjorden, Storbørja, Lisjbørja, Storfjorden, Brønnøysund...

På slutten av ferien gikk vi en kjempefin tur fra Storbørja og inn i Lomsdal Visten nasjonalpark. Der hadde vi ei overnatting i telt i nydelige omgivelser.

Siste frokosten ombord i Sjølvelive hadde vi på Esøya før vi la kursen mot Forvik igjen. Vi har storkosa oss ombord og er ikke ett sekund i tvil om at flytende hytte ble det riktige valget for oss.

Men det betyr ikke at teltlivet er slutt. Vi har hatt flere fine båtturer etter ferien, men også hatt noen flere telt og lavoturer. Blandt annet dro vi til Snåsa området i oktober. Da overnatta vi i telt og storkosa oss med det. Bildet over er fra Frøyningen, vanvittig flott sted.

Men så er det dette med vinter, snø og ekstremkulde. Lopper i blodet, steder man ønsker å besøke, ja, dere vet.... så da endte vi opp med å kjøpe vinterhus; dvs bobil. Eller det er ikke helt sant, for båten kjøpte vi sammen, bobilen har Lasse kjøpt alene (så mye penger har ikke jeg....)

Vel, vel... med vinterhus kunne vi ta en desemberutflukt til Trondheim og området deromkring. 5 døgn på tur med ett så fint vinterhus, ja da har vi det supert! Bare å parkere og ta kveld når vi finner det for godt, ikke avhengig av å få teltplugger ned i steinfrossne bakken....

Nå skal vi være godt rusta for alle slags turer - og godt er det, for det er jo på tur vi er all den tid vi ikke må stikke innom på jobb... Til vinteren håper vi å få overnatta både i telt og lavvo i snøen, det må jo prøves det også. Så blir det nok flere turer med vinterhuset, påsketur til Aursletta, før båtsesongen kan starte igjen når vi har fått litt lengre dager, sånn omkring mars en gang.

Som dere skjønner; jeg har det veldig bra og storkoser meg med livet! For dere må vel være enig i at jeg lever et rimelig fabelaktig liv? ;)

Onsdag kommer Nikolai hjem på juleferie. Vi gleder oss veldig til å se han igjen. Julaften antar jeg at vi blir i Sandnessjøen, før jeg skal hjem for å jobbe en hel uke i strekk. Det er koselig å være på jobb i jula, så det blir nok fint.

Så nå ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et supert nytt år!

Godt nytt år!

2016 er i gang. Nytt år, ett blankt læret klar til fargelegging.

Her hos meg var nyttårsfeiringen en rolig begivenhet. Vi har besøk av Lasse og Una. Ellers er huset helt tomt. Ungdommen valgte å feire nyttår ett annet sted. Dermed ble en 6 kilos kalkun drøyt mye mat for oss. Bare en og annen nyttårsrakett ble registrert fra sokkelleiligheta, hvor vi søkte tilflukt på grunn av to livredde 4-beinte hårballer. Una prøvde å gjemme seg så godt hun kunne, Mira ville bare sitte på fanget med hodet gjemt i halsen min.

1. nyttårsdag tuslet vi en tur i Klokkerhagen. Her er ikke mye snø, men siden det er kjørt opp skispor er det fint å gå langs elva.

Årets første cache ble signert, ergo er jeg høvelig godt i gang med årets geocachingsesong etter fjorårets begredelige 186 funn. Jeg satser stort på at det blir langt flere i år.

Julefeiringen var som nevnt i Sandnessjøen hos foreldrene mine. Mira ble klippet i anledning høytiden. Pelsen var blitt flokete og hun ga tydelig utrykk for ubehag. Ny frøken fremstod etter klippen, ja, jeg følte at jeg klippet av halve hårballen.

Når vi kom hjem var hun så utslitt av jakten på julemat og godbiter at hun sov ett døgn i strekk.... For det har seg sånn... at hos bestemor fikk hun sitte ved bordet sammen med resten av familien for å spise.... hun gjør absolutt ingen forskjell på barnebarna....

I tillegg var det smaksprøver når alle måltider ble tilberedt på kjøkkenet, så det måtte trimmes litt innimellom. Vi tuslet en tur langs Sandneselva, i snøfritt landskap og jaggu fikk vi ikke logga ett par cacher på julaften også.

Det er blitt litt lysere her på Mo etter at snøen kom. Det føles godt at sola er snudd og vi går mot lysere tider. Bildet over er tatt ved 15 tiden 31.12. ved havna i sentrum. Den blå timen.

Vi har rett og slett late dager her i huset, men jeg håper vi kommer oss ut på tur i skogen snart. Vi trenger det nok alle sammen, kanskje vi klarer å bli sultne igjen. For sulten tror jeg ikke jeg har vært siden lille julaften!

Jeg ønsker dere alle ett godt nytt år og håper virkelig det blir ett flott år for oss alle sammen!

God Jul!

Det er en stormfull og regntung julaften morgen på Helgelandskysten. Jeg, Mira og gutta er innkvartert hos foreldrene mine. Her er gavene på plass under det ferdig pynta juletreet. Inne i huset er det helt stille, siden det bare er jeg og Mira som er våken, utenfor lager uværet mye rabalder. Prima innevær! Nå kan vi bare slappe av og kose oss, ikke noe stress, ikke noe styr.

Jeg håper alle mine lesere har senket skuldrene, kan nyte roen og at dere får en riktig god jul!

Jeg har laget smultringer!

Det er mange, mange år siden sist jeg lagde smultringer. Den gang ble de veldig gode, så det var dumt at jeg hadde mistet oppskriften. Jeg fant en på nettet som jeg har valgt å prøve.

Oppskriften fant jeg på denne siden; Helene's beste oppskrifter. Det ser ut til at det er veldig mange fine oppskrifter på denne siden, men dette er den eneste jeg har prøvd.

Ingredienser;
4 egg
250 g sukker
1,5 dl kremfløte
75 g margarin
1 ts kardemomme
1,5 ts hornsalt
1/4 ts bakepulver
ca. 500 g hvetemel
3 pk. Flott matfett

Jeg gikk i gang med å lage eggedosis av egg og sukker. Blandet smeltet margarin og blandet i kremfløten. Alle de tørre ingrediensene ble blandet og så hadde jeg bare forsiktig alt sammen i eggedosisen. Jeg reduserte melmengden med 50 gram, slik det var anbefalt i oppskrifta, i tillegg må jeg innrømme at jeg (som vanlig med denne type bakst) lurte i ei spiseskje med vaniljesukker...  Røra ble litt løs og seig, men i følge oppskriften skulle den være det.

Deretter lot jeg den stå kaldt til neste dag. Erfaringsmessig er det lurt å la slike deiger stå en stund for å sette smak.

Så var det bare å rulle ut deigen til 1 cm tykk leiv. Det gikk en del ekstra mel til dette. Jeg har to utstikkere for smultringer, så det gikk raskt å lage disse. Av denne deigen fikk jeg 53 stykker.

Jeg hadde fått låne ei jerngryte av foreldrene mine, smeltet matfettet, ventet til temperaturen var så høy at det bruset rundt tresleiva og gikk i gang med stekingen. Det gikk raskt og greit, smultringene ble veldig gode.

Etter at ungdommen i huset hadde forsynt seg, var 53 smultringer redusert til 26. Da er det bare å konstatere at smultringene falt i smak og det spørs bare om jeg ikke må lage en deig til.

Disse anbefales på det varmeste :)

Årets sjakkruter er i boks!

Nå blir det ikke den helt store julebaksten her i huset, men sjakkrutene er i boks!

Som vanlig har jeg brukt oppskriften på "Verdens beste sjakkruter" og som vanlig bruker jeg 4 spiseskjeer med vaniljesukker. Mange tror det er en feil i oppskriften, men det er det ikke. Likevel får jeg tilbakemelding om at de som har brukt 4 t-skjeer vaniljesukker blir fornøyd med resultatet, så det er en smakssak hvor mye man bruker.

I år ble det ca 150 kaker. To fulle bokser, i utgangspunktet, men nå er det gått ett par dager og knapt halvparten er igjen. Det tar jeg som et tegn på at alle er fornøyd med resultatet.

Andre (og siste) runde med julebakst blir smultringer. Oppskriften min er sporløst vekk, men jeg får lete litt til, eventuelt finnes det sikkert en god oppskrift på nettet ett sted.

Jeg håper dere har ei fin førjulstid!

Årets litt spesielle adventskalendre er ferdig!

I år har jeg laget litt spesiell adventskalender til ungdommen.

Når de dro på skola i dag, gikk jeg i gang.

Under hvert sitt pynta lille juletre, ligger kalendergavene klare til å bli pakket opp frem mot julaften.

Innholdet er nyttige ting og hele kalenderen er en del av julegaven deres, selv om det er noe "litt ekstra" på selve julaften.

Første og andre bildet er på loftstua hos yngstemann. Foran vinduene, med den flotte utsikten over byen, passet det fint å plassere hans juletre med kalendergavene under.

Ett par nisser og adventstjerne i ett annet vindu. Det ble virkelig julestemning der oppe.

I leiligheta hos eldstemann og kjæresten tok jeg meg den frihet og hengte opp julegardiner, adventstjerne og satte noen nisser i vinduet på stua.

I hjørnet på sofaen er det ett bord, her er juletreet og pakkene plassert, en del flere enn på loftet siden de får noen gaver sammen og noen hver for seg.

Jeg kan avsløre at alle tre virket veldig glade og fornøyde med hva de kom hjem til. Det varmer hjertet mitt.

Nå håper jeg gavene faller i smak og at de koser seg masse i tiden frem mot jul.

Oppe hos meg er det stort sett bare litt pynt på stuebordet, noen nisser på en kommode og ett par julelys på kjøkkenet. Det får holde, jeg er fornøyd.

Hovedsaken er at det er skikkelig jule-kose-stemning hos ungdommen.

I dag er det vinterstemning ute med 3-4 cm snø på bakken. Jeg og Mira gikk en tur i sentrum i kveld for å se julegata. Det var riktig så fint nå som bakken har ett lite hvitt teppe over seg.

Jeg håper dere alle får en fin adventstid, med mye kos og lite stress!

Julegata, Mo i Rana sentrum 2015.

Julegavehysteri!

 

Det er nå 50 dager til 24. desember. En dag som feires over nesten hele verden, selv om ikke alle tror på kirkens budskap. Desember måned skal brukes til forberedelser til en (forhåpentligvis) stemningsfull dag; julaften.

Hvert år bruker vi tusenvis av kroner på julegaver. Vi gir gaver til alle rundt oss i både fjern og nær. Familie, venner, kollegaer og sannsynligvis også noen vi bare har sporadisk kontakt med.

Dette er en tradisjon og noe som forventes. Det er mulig vi gjør det for å vise at vi setter pris på en person, eller bare for å gi en gave tilbake fra noen som gir oss en gave.

Jeg har de siste årene prøvd å redusere antall personer jeg gir julegave til. Det vil si kun den nærmeste familien og noen ytterst få venner. Likevel er det blitt noen ekstra, rett og slett fordi jeg får gave fra dem.

I år er det slutt. Det blir kun den nærmeste familien som får gave. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på alle de andre, for det gjør jeg, men....

Jeg mener at gavehysteriet og den vanvittige pengebruken som julen fører med seg er helt unødvendig. De pengene som andre ville brukt på gave til meg vil jeg heller at de skal bruke på seg selv. Når jeg ser meg rundt blant alle de jeg har rundt meg, da ser jeg ikke at de trenger noe som helst. Vi har alt vi trenger og mer til, alle sammen.

I gamle dager ble folk glade for ett par hjemmestrikka votter og ett brev fra bestemor. Man satte pris på julebaksten som nabodama kom innom med. Den gang handlet julen mer om ett rent og pyntet hus, god mat og at familien var samlet.

Hva ser vi i dag? Det som er viktig er julegavene, de kostbare gavene, de gavene som gis og fås fra folk som sier; "Jeg ante ikke hva jeg skulle finne på til deg, for du har jo alt!" Nettopp! Vi har alt.

Har du tenkt over hvem du kjøper gave til og hvorfor?
Har du tenkt; "Hva skal jeg med dette?" når du har åpnet en julegave?
Har du følt at du gir gave av plikt eller fordi du får gave fra denne personen?
Har du sittet hjemme med den lange lista di og spekulert på hva du skal finne på til nesten alle?

Selv kan jeg svare "Ja!" på alle disse spørsmålene.

Jeg velger derfor å gjøre som jeg gjør i år. Kun julegave til mine nærmeste. Familien. Det skulle totalt bli 8 gaver. Ikke mer, ikke mindre. Det får ikke hjelpe om noen blir skuffet eller sure. Det er på tide å bremse galskapen. Jeg tror julen blir koselig uansett!

Adventstid 2014 er i gang!

I går feiret man Thanksgiving rundt omkring i verden. Her hos oss var det dog ingen kalkun. For første gang på mange år droppet jeg vår enkle Thanksgivingfeiring med den utsøkte maten. Vi får glede oss til kalkun på nyttårsaften i stedet.

Det var derimot ett sørgelig rot i huset siden jeg gravde gjennom de tre eskene med julepynt.

Etter noen timer med vasking og dekorering, ble stua og kjøkkenet juleklart. Jeg er riktig så fornøyd.

Nå gjenstår det bare å få pyntet juletreet om tre ukes tid. Juletreet ble hentet forrige helg, så det står klart i garasjen. En enkel fin gran.

I år har jeg ikke hengt opp adventskalendergavene til guttene, til tross for at de har noen nydelig broderte adventskalendere.

Årsaken til dette er at de fleste kalendergavene er så store (og/eller tunge) at det bare ville blitt kaos. Derfor er gavene stablet på en av kommodene i stua.

Det ser kanskje ikke ut som om det er noe system i dem, men det er det. To like stabler, en til høyre og en til venstre. Utover adventstiden vil stabelen bli mindre og mindre. Jeg virkelig gleder meg til de skal åpne, for jeg er helt sikker på at gavene faller i smak.

Også i år har jeg skrellet ned julegavelista til ett absolutt minimum. Kun 15 gaver blir kjøpt. Den kunne vært dobbelt så lang, men jeg har bestemt meg for at det er unødvendig å bruke store summer på å kjøpe gaver til andre enn de aller nærmeste. For husk;

 

"Julen handler ikke om gaver og papir, men om den kjærlighet vi gir. Og høytiden feirer vi best, hvis vi husker at det er hjertets fest!"

 

Etter hvert som kjøkkenet nå blir rent og pent skal jeg gå i gang med å lage noen julekaker. Hovedsakelig blir det en stor dose av "Verdens beste sjakkruter", noen "Rengakaker" og så tenkte jeg å lage "Marvposteier" for første gang på veldig mange år. "Marvposteiene" får jeg komme tilbake med oppskrift på, så snart jeg har gravd den frem og fått laget noen.

 

Nå skal jeg gå i gang med å bli ferdig med vasking av kjøkkenet. Så skal det bakes brød, før jeg lager middag og tar helg. Jeg antar at hjemmelaget pizza blir populært. Og siden kjøkkenet begynner å bli veldig julekoselig skal det ikke stå på trivselen når jeg går i gang.

 

Foreløpig har jeg absolutt ingen planer for helgen, men jeg bør nok prioritere egenpleie siden det har vært "tøffe tider" i det siste.

 

God helg folkens!

Julegaver!

En ting forundrer meg hver eneste jul, og det er hvorfor vi gir julegaver. Til barn, partner og foreldre, det forstår jeg. Men hvilke kriterier ligger egentlig til grunn for å gi de gavene vi gjør til de menneskene vi gjør? Jeg velger å tro at;
- noen gaver blir gitt til mennersker som forventer at vi gjør det, uavhengig av om vi egentlig føler at det er "fortjent" eller ikke.
- noen gaver blir gitt av glede, til mennesker vi føler "fortjener" det.
- noen gaver er "vane-gaver", vi har alltid gjort det, og det er vanskelig å sette en stopper for det.

Og så dette med økonomi, nå har ikke vi spesielt dårlig råd, men likevel; hva skal prislappen på en julegave være?
- må den nødvendigvis være ekstremt dyr for å være en "god" gave? Hva er en "dyr" gave i 2010?
- skal gaven gjenspeile hva vi har "råd til", hva vi føler mottakeren "fortjener", eller skal den gjenspeile hva vi føler?
- er det sånn at man med utgangspunkt i fjorårets julegave fra denne personen setter prislappen på årets julegave?

Videre er det en ting som ikke bare gjelder julegaver, men gaver generelt;
- blir mottakeren glad for det vedkommende får?
- hvordan blir gaven mottatt og møtt?
- blir du skuffet om du ikke hører noe om gaven etterpå?
- stoler du på at gaven blir satt pris på?

Nå har jeg et rimelig "skrull" forhold til jul og gaver. Det er ok å gi gaver, til dem jeg vil. Men det er klart det blir gitt noen "plikt-gaver" også. Noen "plikt-gaver" kunne jeg glatt hoppet over, fordi de aldri blir sagt "takk" for. År etter år venter man på å høre; "Takk for gaven!"... men etterhvert slutter jeg bare å forvente det... Er ikke det egentlig litt trist? Selv er jeg opplært til at man alltid skal si "takk" for gavene man får, uansett hvor stor eller liten den er. Det prøver jeg å lære småfolket også. Det å faktisk si "takk", gjør at jeg som har gitt gaven føler at vedkommende som mottok den, faktisk anerkjenner gaven som en gave. I bunn og grunn synes jeg det er ekstremt dårlig folkeskikk å ikke si "takk"!

Småfolket vårt får, som dere sikkert har fått med dere, små pakker som henger på adventskalenderen, hver dag hele adventstiden. Dusjsåper, blader, sjokolade, lørdagsgodter, tyggis, øredobber, armbånd, deodorant, marsipangris, m.m. Ting de helt sikkert ville fått uansett i løpet av måneden, men som er pakket inn som overaskelser i ventetiden frem mot jul. Og jeg får, uoppfordret, fire "Tusen takk!" hver dag. Det gleder meg. Klart sjokolade er mer populært enn dusjsåpe, men de takker likevel. Da føler jeg at de anerkjenner den (kolosale) jobben vi har med å handle inn så vanvittig mange pakker, pakke dem inn, og henge dem opp på de respektive kalenderene! Jeg trenger ikke noe i retur, bare jeg får dette "Tusen takk!" så varmer det hjertet mitt!

Jeg har kuttet ut "voksen-gaver", jeg skjønner ikke poenget i å bytte vinflasker og gavekort. Da kan heller pengene legges i gaver til ungene. Alt er så dyrt i dag, og for at ungene som får gaver faktisk skal få noe som er "nyttig", så koster det faktisk!

Som dere vet har jeg også laget noen gaver i år. Det er noe jeg gjør med stor glede, men samtidig med "blodsmaken i kjeften", fordi jeg så veldig gjerne vil vise at jeg setter pris på vedkommene som får gaven, men samtidig er jeg fryktelig redd for at noe jeg har laget og gitt ikke skal falle "i god jord"...

Så det essensielle; hvorfor feirer vi jul? Fordi Jesus-barnet ble født? - Nå vil forskerne ha det til at han ble født i oktober, og siden jeg tror på forskningen, så kan jeg ikke feire jul av denne årsaken. En annen ting er at Vikingene også feiret jul, og de var vel så langt fra kristne som man kommer? Noen feirer jul fordi sola snur, slik som vikingene gjorde. Noen feirer fordi det er en hyggelig "greie" midt i den kalde, mørke vinteren. Og noen feirer vel fordi "alle andre" gjør det, fordi det er forventet. Uansett årsaken til at vi feirer jul eller ikke, så er det en ting som er fort å glemme i all julevaskingen, julebakingen, julegaveinnkjøpene, juleklærplanleggingen, julemathandlingen, julepyntingen og julematlagingen; det er mange, mange mennersker i landet vårt som faktisk ikke har råd til julegaver, julemat, julebakst, juleklær og juletre. Likevel "fråtser" vi som har råd. Jeg mener slett ikke at vi skal la være feire jul på vår måte på grunn av at det finne dem som ikke har råd til det, men jeg mener at vi bør stoppe opp og tenke på det. Kanskje senke våre egne krav litt og faktisk sette større pris på både det vi har og får! Jeg har en følelse av at vi aldri blir fornøyde, uansett hva vi gjør, gir eller får. Vi burde være mer fornøyde, flinkere å sette pris på, og ikke minst la det være en selvfølge at (både vi og barna våre) sier "Tusen takk!" til alt vi får.

Og med dette håper jeg dere alle sammen senker skuldrene litt og bruker de tre siste dagene, før den store dagen, til å kose dere med livet og at dere på julaften setter pris på alt dere har forran dere og får!

Takk for oppmerksomheten!
(N.B! Bildene er denne gangen google-søk-bilder!)