Tur til Bjorvatnet ved en av innfallsportene til Lomsdal Visten Nasjonalpark!

En av sommerens mange turer gikk til Bjorvatnet 😍. Jeg filma litt med mobilen på turen, bare for egen fornøyelse, ikke for å legge ut på youtube. Jeg hadde gått litt tom for å dele turene mine med offentligheten. Hvor inntresant er nå egentlig mitt liv og mine turer, så engentlig? 👀. 

Men så fikk jeg lyst til å prøve å lage en film av de to korte filmsnuttene jeg hadde. Jeg er amatør både på filming og redigering, så filmen er deretter. 😂 Uansett; jeg fant ut at jeg kunne legge den ut på youtube, så kan de som vil se den 😎

Turen starter innerst i Vistenfjorden, på Helgelandskysten. Vi var på telttur med bare ei overnatting, kosa oss veldig 👏. Når jeg holdt på med filmen skulle jeg ønske jeg hadde filma noen klipp fra hele turen, ikke bare selve turmålet. Ferden opp elva og straumene er en spektakulær naturopplevelse, så kanskje jeg filmer en slik tur neste sommer, slik at de som vil får se.

Jeg håper linken under fungerer hvis du vil se 👍

 

Hvis den ikke fungerer, kan du prøve å trykke på denne linken;

Villmarkshjerte (Wilderness Heart)

Fjelltrimmen Dønna 2021 ~2/10~ #Hågjåfjellet!

I romjula var det mye vind, dermed utgikk alle planene om å ha pølsebål i fjæra eller skogen. Vi bestemte oss for å prøve å finne frem til ett av turmålene i Fjelltrimmen Dønna; Hågjåfjellet. 

I følge beskrivelsen skulle vi parkere ved Fallosen på Glein, gå veien gjennom gårdstun og fortsette gjennom skogen opp mot fjellet. Det gikk fint og vi gikk bare noen få meter feil før vi fant stien opp. Langs veien fikk vi følge av en stor, fargerik flokk med gammelnorsk sau. 

Sønn og svigerdatter ble med og på toppen fant vi turpostkassen og hadde flott utsikt over Helgelandskysten. Vi var godt kledd for den guffne vinden. Etter signering av turboka og en liten fotoseanse var strålende fornøyd med å ha besøkt turmål nr 2 av 10. 

Med båt og telt på Helgelandskysten!

I slutten av april dro vi på båt og telttur på Helgelandskysten. Turen startet på Herøy og så innom Brasøy før vi la kursen vestover ut i havgapet.

Blikkstille hav og holmer fulle av spennende rakgods. Jeg og hårballene gikk over holmene og båten fyltes fort med mange spennende ting.

Alaska og Buffy ble etter hvert slitene, det tar på kreftene å løpe alle holmene på kryss og tvers på jakt etter mus, von og mink.

Men vi fikk sanka mye fargerikt rakgods fra fjærene. Utrolig hvor fort det fylles opp til tross for at det hele tiden er folk som rydder holmene.

Båten ble etter hvert så full at vi måtte slutte av.

Joda, unge lovende Olsen har virkelig fått corona-sveisen-2020 ;)

Teltet ble satt opp på en av holmene hvor det ble litt ly for vinden som var meldt dagen etter. Vårkvelden var fin og vi kosa oss nesten glugg-i-hjel.

Trøtt og sliten måtte jeg etter hvert bare få av meg og krype i teltet. Holmene er små, men når man går rundt mange nok av dem blir det noen km og det kjentes.

Jeg og hårballene sovna raskt, mens Lasse ble sittende ute å kose seg en stund til.

Good morning! Mens Buffy ennå lå nederst inni soveposen, var vi og Alaska helt klar for en ny dag på tur.

Er det noen som vet hvilken fugl som bygger slike reir? Det var flere slike, som satt godt fast i trærne. Skikkelig solide byggverk. Siden det ikke var egg i dem nå og vi ikke så fugl i nærheten av dem, antar vi at det må være fugler som hekker litt senere på sommeren.

Før vi la kursen hjemover igjen gikk vi over en av de store holmene alle sammen, da spiste vi lunsj til denne flotte utsikten.

Det er ikke så mange trær som overlever de harde forholdene her ute, men noen av dem klarer seg. Man ser tydelig hvilken vindretning denne bjørka er mest utsatt for.

Nå kunne vi nok vært på tur ett par dager til, men båten var full av vrakgods og vi venta besøk hjemme på Solbakken, så da var det bare å komme seg hjem igjen.

I skrivende stund er Lasse dratt for å få skifta vindusviskermotorer i Sjølvelive, slik at vi kan bruke den igjen. Det har ikke blitt så mange turer med den siden vi flytta, men noen få har det vært. Ett motorhavari på vei til Lovund for lenge siden er fiksa, men vindusviskermotorene må også ordnes slik at vi ikke drar på båttur med livet som innsats. Uvær er vel det været vi har mest av - og da bør både motor og vindusviskere fungere.

Jeg storgleder meg til turer med Sjølvelivet igjen. Helgelandskysten er jo så vakker!

Jeg håper dere får ei super uke videre, tar vare på hverandre og nyter naturen :)

Neste innlegg på Villmarkshjerte: På mandag kveld ble jeg "tatt" for å sanke tjeld-egg! "Tatt" så det sang etter.... det skal dere få høre om i neste episode av "Galskapen-man-må-godta-når-man-bor-i-glisslendte-strøk"!

Til Dønna på GIFF- og Spooky Night event!

I helga var det endelig tid for et event jeg har gleda meg lenge til; SPOOKY NIGHT GIFF OG INFO EVENT 2017 (link)

Jeg pakket bobilen, puttet alle de fire hårballene inn og startet ferden. Etter en halv time var nærvene mine frynsete. Alaska liker ikke bilkjøring og hylte noe skrekkelig. Jeg stoppet før Hemnes og bestemte meg egentlig for å snu, men etter en luftetur på rasteplassen la jeg Alaska i forsetet, med sele og bilbelte - og i boblejakken min. Der sovnet hun.

En kjøretur som vanligvis tar litt iver en time, tok 3,5 timer. Hvor mange stopp vi hadde mista jeg tellingen på. Ferje til Dønna, så kjørte vi til Breivika og fricampa der. Roen senket seg.

Planen var å bli der til fredag kveld, men om mårran fant Buffy og Alaska en prima sanddunge å grave i. Den inneholdt slakteavfall. Til tross for at de hadde spist frokost, spiste de det også. Vi måtte flytte til tryggere område.

Etter en liten tur på butikken dukket det opp en masse nye cacher. Blant annet langs en tursti i skogen. Prima for oss, vi la i vei. 5 FTF og 6 cacher senere var vi ved bobilen igjen. Flott tur i all slags vær. Elg møtte vi også, i tillegg til at vi så masse harer og storfugl.

Cachingen fortsatte med noen drive-in før jeg campet på Dønnes Gård ved 17 tiden. Mat og så hvile ett par timer. Jeg var utslitt.

Ved 22 tiden fikk vi besøk av 2 venner og deres hund, Tuva, det ble lek og moro for dem, både inne og ute. Tiden går fort når man har det trivelig, så klokka ble 02 før vi tok kveld.

Dagen etter gikk vi tur på Heia kystfort. Flott utsikt over Helgelandskysten. På bildet under ser dere Lovund i det fjerne og en borerigg på vei mot land.

Så la vi kursen mot eventet. 50 små og store deltok og vi kosa oss med pizza og GIFF-filmer. Geocaching Internationale Film Festival.

Som vanlig var det mye "møl" blant de 15 filmene (hver film er max 4 minutter), men spoler du 8 minutter ut i filmen ser du den absolutt beste; "Geocaching is free".

Her er alle årets filmer!

Så var det Spooky Night fest på Skartun. Vi pynta oss med Haloween kostymer og kl 20 entra vi låven. Knallmoro kveld.

Søndag startet hjemturen, etter å ha funnet noen få, men veldig bra, cacher til.

Vi var innom foreldrene mine en tur, sånn at Buffy og Alaska fikk rota litt der og gnagd litt på sofaen deres. Så kjørte vi hjem. Nå gikk det mye bedre, vi brukte bare 2 timer på turen.

Tusen takk for ei flott helg!

Jeg er glad jeg bet tennene sammen og dro likevel.

Rundreise på Helgeland!

Forrige lørdag dro jeg og hårballene på en liten rundreise. Bilen var lastet med 24 fuglekasser (geocacher) som jeg skulle plassere rundt på Helgeland. De blir publisert som Geotrollan sin adventskalender, i desember.

Vi tok Ignis'en, dårligere plass, men lettest å kjøre. Mira og Una har fått bilbelte slik at de kan sitte i baksetet i stedet for i "bagasjerommet". Det fungerte supert. Una la seg til og med ned for å sove når vi kjørte!

Planen var å bli borte et par, tre dager. Plassere disse fuglekassene og finne noen andre, men som vanlig går tiden så skrekkelig fort. Vi stopper for å tusle turer her og der, finner cacher, plasserer cacher... ja, som kjent; ting-tar-tid...

Vi kjørte E6 sørover fra Mo, gjorde noen små stopp her og der, noen steder var prima for å henge opp fuglekasse, andre ikke.... Innimellom måtte vi tusle en tur, som her ved Store Svenningvatnet. Jeg håper virkelig ikke den nye E6'en ødelegger denne fantastiske fricampen som Statskog har her.

Så kjørte vi Tosenveien mot Brønnøysund. Jeg bestemte meg for at vi skulle gå til en av de nye EarthCachene ved Engavatnet, så jeg kjørte opp der. Siden jeg ikke tørr parkere på gårdstunet til noen, ble det ingen tur til EC'en... men jeg fikk omsider se Engavatnet uten vann. 16. juni 2013 (link) besøkte jeg Engavatnet første gang. Da var vannet som alle andre fjellvann, i dag var det bare gjørme. Vi møtte en mann som stod og beundret Engavatn-fenomenet, han fortalte at vannet hadde forsvunnet to dager tidligere. Helt utrolig dette naturfenomenet (klikk på linken for å lese mer).

Klokka gikk fort og jeg bestemte meg for å kjøre mot Sømna. Jeg tenkte det kunne være fint å overnatte ved Vassbotna vannet.

Det var ikke så dumt tenkt, for der er det fint.

Dagslyset var på vei å forsvinne når vi kom frem, så innen teltet var slått opp og alt på plass var det blitt mørkt.

Jeg satt ute og så på den glitrende stjernehimmelen før jeg slukna i teltet sammen med hårballene.

Vi våknet på formiddagen til dette nydelige høstværet. Vindstille, sola skinte og total stillhet. (de to bildene er tatt på morgenen).

Ferden fortsatte, i dag måtte jo jeg også finne en og annen cache. Denne er en av disse... Traktormannen var bare knalltøff! Gøy at folk finner på slike ting.

Jeg fortsatte litt på "måfå", kjørte litt hit og dit. Så når jeg trodde jeg hadde kjørt meg fullstendig bort på landsbygda dukket denne perlen opp. (panoramabilde, så det lyver litt)

Kvennvika friluftsområde. Sømna. Vakkert, rent, pent, godt tilrettelagt, stille og fredelig. Hit skal jeg igjen, selv om det ikke finnes en eneste cache på denne halvøya... (jeg gremmes.... så fint sted og ingen cacher....?!?!?!....)

Ferden fortsatte, vi snudde og kjørte nordover langs Fv 17 (Kystriksveien). Nå skulle vi ha ei natt på Forvik. Una skulle på elgjakt og jeg og Mira skulle fortsette alene på mandag.

Mandag ble brukt i ferjekø på Forvik... det var like koselig som vanlig å stå å vente på ferja som er en time (+) forsinket. Så kjørte vi Kystriksveien til Sjona før vi snudde og satte kursen hjemover. På Levang fikk vi oss en knallfin fjelltur i høstsola.

Alt i alt en super tur; 21/24 adventscacher er plassert ut. Jeg fikk signert 6 cacher. Jeg fant 3 "nye" perler på Helgelandskysten som helt klart skal besøkes igjen. Vi fikk gått noen fine turer i skikkelig vakkert høstvær!

Helgelandskysten!

Vi brukte finværsdagene i begynnelsen av september til å dra på båttur med Lasse sin båt. Satte krabbeteiner, fisket og laga bål i fjæra.

Vi har ingen følelse av å ha hatt skikkelig sommer, men nyter de soldagene som er.

Bildene til venstre er tatt på sørenden av Mindland på Helgelandskysten. Hvite sandstrender og De Syv Søstre i bakgrunnen (øverste bildet).

Den store fiskelykken hadde vi ikke, det ble vel ingen fisk....

Og krabbeteinene dro vi opp en etter en uten at det kom en eneste krabbe, men så var det en i hver av de to siste, så vi fikk oss en liten krabbelunsj.

Mens Una sover på berget og varmer seg i sola sitter Mira pent og venter på at pølsene skal bli ferdige. Ikke at hun forstår vitsen med å bruke tid på å steke dem, de er da mer enn spiselige rett fra pakken. Men jeg fikk nå benyttet sjansen til å ta et bilde av henne de sekundene hun satt høvelig i ro.

Det er koselig med sånne småturer på kysten innimellom alt stresset som er ellers i livet for tiden. Bare slappe av og nyte stillheten. Se på båtene som går forbi og kjenne sola varme litt.

Hjemmelaget kaviar!

I vinter fisket vi litt torsk som skulle bli til klippfisk. Det ble alt for lite, så vi får være flinkere til neste år....

Etter salting av fisken ble den hengt på uthusveggen til tørk.

Rogna tok vi vare på og la den i salt. Planen var å få laget kaviar før måsegg sesongen startet, men slik ble det ikke. Tiden gikk alt for fort.

Så rogna har ligget i salt på månedsvis, før vi nå fant ut at vi måtte få laga kaviar av den.

Jeg tok den med til Mo og vannet den ut i ett par døgn.

Så ble den fraktet til Forvik og røkt på gammelmåten.

Vi fjerna skinnet og satt igjen med røkt "rognmos" og lurte litt på hvordan vi skulle gå frem videre. Noen steder på nettet tilsettes både olje, sukker og andre ting, men etter en telefon til pappa bestemte vi oss for å droppe det. "Rognmosen" var jo god kaviar, helt naturlig og uten tilsetninger av noe slag.

Dårlig planlegging gjorde at vi ikke hadde noe å ha kaviaren i... men vi tok i bruk den ene lille Svolværposteiboksen vi fant og brukte den som form.

Nå har vi 9 poser med kjempegod kaviar i fryseren.

Det var enkelt å lage, ikke sant?

Tur til Rødøyfjellet på Tro!

Et av de mest spesielle fjellene her på Helgeland, utenom alle de sagnomsuste, er det rustrøde fjellet på Tro; Rødøyfjellet. Hvor mange hundre ganger jeg har passert dette fjellet og tenkt at jeg måtte gå opp dit en dag, ja, det vet jeg ikke, men i dag tok vi omsider turen!

Vi la Sjølvelive ved gjestebrygga og gikk ca en km langs veien til der stien startet.

Hele stien var godt merket med skilter og rødmalte prikker og hjerter i fjellet. Det er litt snodig å gå her, på det røde fjellet som jeg bare har opplevd 2 andre steder i verden (det finnes flere steder altså, men jeg har bare sett det 2 andre steder), på Kanariøyene og på Leka.

Ser småhissig ut, dette steintrollet som vi passerte langs stien. Det var flere, men denne karen virka ikke så veldig fornøyd.

På toppen kunne vi nyte denne fantastiske utsikten. Snurr film, så får dere 360 graders omvisning! Med sånn utsikt trenger ikke sola skinne på himmelen, den skinner innvendig.

Like i nærheten av disse flyttsteinene fant vi geocachen som var målet for turen; "GC59EN3 RØDØYFJELLET". I tillegg signerte vi i muglerboken som lå i en postkasse på toppen.

På vei ned la vi ut to nye geocacher, kanskje 3 cacher drar flere geocachere hit enn bare en? Håper det. Turen er ikke lang, ikke tung og gir utslag i fantastisk utsikt og mange spennende troll-formasjoner.

Fine dager med sol og varme!

Sist helg var vi på Forvik for å ordne ombord i båten. Det var sol og fint vær hele tiden. Vi tok oss tid til en liten båttur inn Vistenfjorden, men da med Lasse sin hurtig gående båt. Sjølvelive stod på land.

På mandag dro jeg til Mo igjen. Ordna litt hjemme og på tirsdag var det fremdeles nydelig vær, så jeg og hårballene tok oss en tur opp til Polarsirkelen. Mens jeg kjørte oppover kom jeg nok en gang til å tenke på hvor heldige vi er som bor her - og hvor raskt vi glemmer at vi har noe så spektakulært som Polarsirkelen bare en times kjøring hjemmefra. Folk fra hele verden drømmer om å krysse den linja, de reiser langt for å oppleve stedet. For oss er det bare et skuldertrekk, vi kjører forbi. Det er jo så vakkert på Saltfjellet.

Etter å ha vedlikeholdt 2 av mine geocacher her oppe i det snødekte fjellandskapet tok jeg meg den frihet å finne en cache å logge på vei hjem. Litt skummelt med musefella, men ikke gikk jeg i den og ikke hadde musa gått i klemma.

Vel hjemme igjen har vi bare slappa av og i dag var vi på Mofjellet og gikk tur. Vi kom ikke så langt, elvene er store nå som snøen smelter og håpløse å komme over. Men vi hadde en fin tur og fant en cache i dag også. Nydelig utsikt over byen og fjellene omkring. Fornøyd kunne vi dra hjem igjen. Nå er det hviledag før arbeidshelg.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin uke og håper dere får ei super helg!

Geocaching-event-helg!

Den siste uka har gått med til å ordne ombord i Sjølvelive, men fredag dro jeg til Nesna for å være med på geocaching event "Kom og møt Geotrollan" (link).

Været var skrekkelig når jeg dro. Liten kuling er ikke noe særlig når jeg kjører Vinterhuset (bobilen). Jeg synes det er skummelt å kjøre den store bilen, så jeg er nok av de super-irriterende bobilturistene som kjører i 50... MEN jeg stopper og slipper alle forbi.

På ferja traff jeg en av mine geocachingvenner, som også dro med bobil, så vi sjekka like greit inn på campingen med en gang. Havblikk camping på Nesna ligger helt nede i fjæra, heldigvis fikk vi lov å sette bobilene innimellom husene for å stå i ly av nordvest-kulingen. Godt var det, for det røska godt i veggene.

Etter innsjekk og litt mat dro vi med Vinterhuset og fant noen cacher og sjekka ut eventplassen. Bjørnehiet tilhører Nesna Hagelag og her er det kjempefint. Det dere ser på bildet er ei åpen grillhytte! Helt fantastisk at slike flotte bygg bare kan lånes. Joda, det var sol innimellom....

Litt mer skravling utover kvelden ble det, før vi tok kveld. Mye søvn ble det ikke. Selv om jeg var parkert i ly av været, merket jeg det godt.

På lørdagen skifta været like mye mellom strålende sol og haglbyger som dagen før. Ved 12- tia flytta vi oss til parkeringsplassen ved Bjørnehiet og ordna til der. Eventet startet og jeg tellet minst 34 personer med smått og stort. Kjempeflott oppmøte, mange flere enn vi hadde håpet på. Pølser ble stekt på bålet, ei kom med nystekte boller, Geotrollan (ei forening for aktive Geocachere på Helgeland) ble presentert og hefte om "Trolltur - i 💚av Helgeland" (link) ble delt ut. Vi kosa oss sammen et par timer før alle, geocachere som vi er, la ut på cachejakt på Nesna.

Jeg var, for å være ærlig, trøtt og sliten, så jeg bestemte meg for å starte på hjemturen. Over Sjonfjellet var det et sørgelig snøvær, men jeg og hårballene kom velberga hjem. Ved 19 tiden kollapsa vi i hver vår sofa mens ungdommen dro ut for å kjøpe "take-away" pizza til oss.

Til slutt må jeg ta med et bilde fra vakre Helgeland. Jeg tok det på tirsdag når jeg kjørte forbi baksiden av De Syv Søstre på vei til Forvik.

Påsketurer!

Påske er tid for turer, også for Villmarkshjerte. Selv om ikke selve påskedagene kunne brukes, på grunn av jobb, ble dagene før godt brukt.

Vi hadde planlagt (og pakket) for lavotur til Leka, men på grunn av værmeldingen ombestemte vi oss og tok vinterhuset i stedet.

Vi ankom Leka på fredags ettermiddag/kveld og hadde egentlig tenkt å bare slappe av. Men så var det så nydelig vær. Sola skinte, så vi bestemte oss for å gå opp til Lekamøya.

Vi kom opp dit ved 18-tiden og kunne nyte solnedgangen fra dette sagnomsuste fjellet. Dere vet at dette er lillesøstra til De Syv Søstre?

Litt kaldt var det, men vi var godt kledd.

Etterpå skulle vi ta kveld, men så kjørte vi forbi Lekaløva....

Der lå den og frista noe voldsomt oppå fjellet. Vi hev oss rundt og gikk opp dit også. Turen opp er ikke lang, stien er like fin som opp til Lekamøya og landskapet enkelt å gå i.

Løva er et fantastisk skue, utsikten formidabel, men nå var sola borte, så vi gikk ned igjen.

Cachene både på Lekamøya og Lekaløva var logget.

Dagen etter våknet vi til full vinter. Vi var glade for to ting; at vi besøkte både Lekamøya og Lekaløva kvelden før - og at vi ikke bodde i lavo...

Tanken om å gå opp på Steinstinden ble skrinlagt. Nysnø og bratt terreng opp på fjellet virket risikabelt i og med at det er litt klatring helt øverst. Den cachen får ligge til neste gang.

Dermed fortsatte vi mot Skeisneeset. Underveis stoppet vi ved Ørnerovet. Her er historien at ei 3 år gammal jente ble tatt av ørna og satt igjen høyt oppå ei fjellhylle. Det sies at dette skjedde i juni 1932 og at det ikke finnes noen annen mulighet for at jenta kan ha kommet seg opp dit.

Vel fremme ved Skeisneeset gikk vi utover langs stien. Vi hadde 2 cacher å finne; en tradisjonell og en EarthCache. Langs stien gikk vi forbi en Vikingegrav, ikke så mye å se, egentlig, bare en steinhaug.

Men den fantastiske steinhytta, ja, den er bare helt utrolig flott!  Den står åpen og er virkelig verd ett besøk. EarthCachen befinner seg like nedenfor den, så man må bare innom der når man er geocacher og i området.

Vi bestemte oss for å kjøre nordover igjen. Ingen flere cacher å finne på Leka. Så ble det ett par dager med ordning i Sjølvelive, før vi bestemte oss for å ta ett par dager med geocachign på Dønna.

Første stopp der ble den nypubliserte cachen "Den mystiske Åbboren". Vi parkerte ved en nydelig strandbukt og gikk langs stien som går helt i sjøkanten. Godt kledd i varmekjeledress. Litt snø i luften innimellom, men snøfritt landskap.

Vi misforstod litt og trodde en stund at Vinterhuset var Sjølvelive.... vi brukte det som båt for å komme oss fra stranda.... he, he... gikk så bra så. Så ble det inn i vinterland. Været hadde skifta og et snølag la seg over landskapet. Vi tusla ei tursti og kjørte litt rundt og logget noen enslige cacher her og der. Etter et kaffebesøk hos Brustadteam tok vi kveld og dro ikke tilbake til fastlandet før dagen etter.

Siste stopp på turen, før jeg kjørte hjem, ble elg-statuen i Sandnessjøen. Una kunne ikke fatte og begripe hvorfor elgen bare stod der når hun bjeffet på den. Vi måtte le, hun er virkelig elghund!