Søndag er en fin dag å dra på tur. Det er sommer og skikkelig nordnorsk sommervær; overskya, regn og 10 grader. Bare å kle på seg ull og Goretex-klær og komme seg ut.
Ranatraskenklipp nr 14; Fisklausvatnet var målet. Kort tur på rundt 5 km i enkelt terreng. Så vi kjørte opp til Umbukta og innover mot Akersvatnet for å starte turen.
2. august. Endelig kommer våren i fjellet. Fjellbjørka har fått noen knopper... Ja, du leste riktig; KNOPPER!!!
Noen andre buskaser hadde også fått knopper, men heldigvis var det bedre for den vanlige bjørka, for den var blitt grønn, til tross for at snøen enda lå flere steder i terrenget.
Det var mye vann i Fisklausvatnet, mer enn jeg har sett noen gang. Det medførte at det ikke var mulig å ta noen snarveier i år, vi måtte følge stien.
Manglende snøsmelting er ingen hindring for at soppen vokser her oppe, for det var mye fin rødskrubb langs stien. Jeg plukket den ikke. Jeg synes faktisk det er litt tidlig å starte soppsesongen, til tross for at jeg har sett mye fin sopp i skogen de siste ukene.
Utover odden mot naustet til Statskog, der klippepunktet henger på veggen, var det frodig. Gule blomster og blåbærlyngen var blitt grønn.
Selv om Una syntes det var moro å rulle seg i snøen, kjenner jeg at 2. august er en dato jeg kan styre min begeistring for snø. Mira ble bare stående å se på at Una rullet seg i den kalde hvite snøen. Jeg tror hun også kan styre sin begeistring for dette.
Til tross for gråvær, regn og snø på stien var det veldig godt å komme seg ut på en liten tur i skog og mark etter noen late dager med bare små tusleturer rundt om i sentrumsnære strøk.
Jeg krysser fingrene for at sommeren snart kommer. Det hadde vært fint å kunne ha på seg shorts en gang eller to i år....
Totalt har sesongens 19 gjennomførte Ranatraskenturer resultert i ca 15 mil på tur. Mange fine opplevelser, utfordringer og mye glede.
