Hyttetur på Aursletta i Vistenfjorden!

Det er kjempelenge siden vi var på hytta til Lasse, så vi fant ut at vi skulle dra en tur. Sjølvelive ble lastet full av greier som skulle innover og vi kosa oss masse ombord og kjenner at vi gleder oss til lange båtturer.

Hytta stod der fremdeles, heldigvis. Ennå lå det litt snø på bakken, som smått regna bort og kom tilbake igjen de tre dagene vi var der.

Vi hadde en plan om å begynne å lage veranda mellom hytta og uthuset, som tenkt så gjort, vi gikk i gang. Innimellom måtte vi gi oss i snøværet, men så var det fint igjen og vi kunne fortsette.

Sauene på Aursletta var smått innom for å få kjeks. Den ene av dem er så husvarm at hun kommer opp på verandaen og tusler inn på kjøkkenet. Hun vet hvor godbitene er. Una spiser kjeks sammen med henne, men alle som var nedenfor fikk også.

Siste dagen av mårjakta gikk en i fella. Den hadde nydelig pels og vi bestemte oss for å prøve å ta vare på den. Med en youtube video til hjelp, gikk vi i gang og fikk pelsen av. Etter å ha fått den ren og fint skåret gjorde vi som anbefalt og la den i salt. Slik skal den ligge en stund før videre arbeide. Det virker kanskje makabert for noen av dere, men husk at mår er et skadedyr og at jakt på dem er lovlig.

Vi tok også en tur opp Lakselva og kom oss opp til til Lakselvvatnet, men der ble vi stoppet av isen. Mira hoppet plutselig over rekka og ned på den tynne isen, men jeg fikk henne ombord igjen før hun gikk gjennom....

Fint med en hyttetur igjen, men nå blir det en stund til neste gang siden det er så utrolig mye annet å holde på med.

Hei! Lenge siden sist!

Huff, Facebook minnet meg om at det var hele 22 dager siden jeg publiserte noe på bloggen...Jeg skjemmes.... Så nå får jeg gjøre noe med den saken. I denne hektiske tiden må jeg bare oppsummere siste måneds begivenheter med en liten bildeserie.

Etter ferien dro vi innom Forvik og pakket om til geocaching event på Dønna. Med telt og GPS'en full av cacher la vi i vei. Det øverste bildet er fra en utsiktspost på sør-øst siden av Dønna, med fjellkjeden De Syv Søstre i siktet.

Vi cachet oss til nord-vest siden av Dønna, der var utsikten like flott. Her med Lovund i det fjerne.

Så var det noen dager med jobb før vi dro til Hemavan på sopptur. Her campet vi i lavvo ved Rødingvatnet. Kosa oss med bål og en rotur på vatnet.

Lavvoen er flittig i bruk. Nå som vi har innertelt og varmeovn er den super selv om temperaturene synker. Blir nok flere turer utover senhøsten også. Er så koselig med den opplyste lavvoen i mørket.

Dagen etter bar det til Hattfjelldal for å finne cacher der. Det er litt festlig at han som ikke var så veldig begeistret for geocaching gliser så mye over å ha funnet en av Norges eldste cacher. Spørs om ikke Lasse også er bittelitt bitt av geocachingbasillen? Og sjekk den tøffe cachen vi fant i Sverige, knallfin!

Nok en gang hjem å pakke om turutstyret. Vi skulle til geocaching eventene mine på Granneset. Hele helga tilbrakte vi der, sammen med 15 blide geocachere. Moro at så mange ble med til fjells.

Men man skal ikke hvile på lauvbærene, heter det, så det var bare å jobbe ett par dager og legge kursen til Forvik. På grunn av planlegging av event der må vi få lagt ut noen cacher i området. Ergo ble det flere fine turer der ute. Solnedgangen var ufattelig vakker denne høstdagen.

På vandringen langs fjæra kom jeg over denne steinskatten. Ett ekte Villmarkshjerte. Når vi går sånn i steinura, da må jeg bare lete etter hjerter.

Siden hytta til Lasse står nesten ubrukt på grunn av reising og båtturer, ja, da blir det ikke gjort så mye der. Men han var inne der ett par dager for å få mala ferdig sørveggen. Da ble det planlagt ny veranda, så vi måtte innover for å få støpt pilarer til den. Når vi først var der bare måtte vi ta oss en tur opp Strauman og til Lakselvvatnet.

Nå er det ikke sånn at det har vært stille siden da, for jeg har hatt så skrekkelig lyst til å finne traktkantarell. Dermed la jeg og ei venninne i vei til fjells. På en time var korga full av skatten og fornøyd begynte vi på stien tilbake. Jeg med full soppkorg, hun med funn av 3 cacher. Den siste cachen ble ikke logga fordi vi gikk oss litt bort på vei ned... skravling har sin pris....

Etter nok noen dager med jobbing var det bare å pakke og dra på tur igjen. Først innom kaos-huset på Forvik, så dro jeg sørover på cachetur. Bare 2 dager, men med funn av 96 cacher. Av disse var 46 logget i BMT og 50 logget fra kano langs en 15 km lang elv. Flott tur på 6 timer og det ble stupmørke før padleturen var ferdig.

Etter dette dro jeg til Forvik igjen. Lasse var dratt på elgjakt, men jeg hadde lova han at kjøkkenet skulle være høvelig ferdig til jakta var over. Dermed var det bare å gå i gang. Male tak, plater på veggene og legge klikk-gulv. Deretter startet prosessen med å åpne eske etter eske med innredning fra IKEA og skru det sammen. Etter 2 døgn var jeg kommet så langt som jeg kunne. All innredninga var på plass, nå gjenstår bare skjering av benkeplater, listverk, montering av dør og hvitevarer. Phu!

Jeg avslutter med nok ett villmarkshjerte. Det viste seg å være laget av skoleelever som hadde kunst og håndtverk ute i naturen. Dette var rett og slett ett nydelig kunstverk som jeg kom over på en spasertur med Mira og Una!

Hyttetur i indre Visten!

Etter å ha vært til tannlegen og trukket ei tann som har vært vond og plagsom lenge, ble sekken pakket og vi dro på hyttetur til Lasse sin hytte på Aursletta.

Vel... hyttetur og hyttetur.... jeg vil spesifisere; hytte-vedlikeholds-tur....

De siste to dagene har Lasse snekret og jeg malt... malt og malt og malt... Jeg er ikke glad i stigen, men har dristet meg opp i den også.

Innimellom er det pauser hvor vi nyter utsikten og stillheten.

Som dere ser på bildet nederst til høyre har vannslangen blitt en smule spesiell i vinter. Ikke så god sak å spyle med, men hadde det vært blomster å vanne her, så hadde den egna seg utmerket til det....

Nå er jeg, Mira og Una alene her inne. Lasse dro på jobb. Mer maling venter på å bli smurt på veggen i morgen. Like greit at det bare er oss tre damene, for i dag, mens jeg skalv i stigen med malekosten, tittet jeg inn vinduet og oppdaget at hytteeieren lå på sofaen med øya lukket.... Hvorfor? Han planla.... fortalte han....  Jeg holdt på å krepere av latter... og JA, han skal mobbes masse for den tabben!

Geocaching i BMT ved Gilten!

Vi forlot Hulderheim ren, pen og ryddig utpå dagen. Sola skinte og det var rimelig varmt. Vi tok en del drive-in cacher på veien BMT #130-108.

Så ble bilen parkert og vi startet å gå den lille trailen mot Hestangen. Ei åpen Statskoghytte ved Gilten.

I luftlinje var det ikke store avstanden, kanskje 3 km fra start, men i virkeligheten ble det nesten dobbelt så langt. Myr, myr og mer myr. Hundrevis av høydemeter rett opp er mye lettere å gå enn våt myr... likevel; sola skinte, alle cachene ble funnet og så lå hytta der. Kjempeflott hytte.

Vi er heldige i Norge som har Statskog og for at de holder over 100 koier, hytter og fjellgårder åpne for oss. Link til Statskog og oversikt over disse; trykk her!

Som dere ser, nydelige omgivelser. Merkelig nok virka ikke hytta særlig mye brukt. Folk virka til å bare være innom på dagsturer. Tips til andre som kommer hit; ta med godt liggeunderlag. 2 av køyene hadde noe som en gang hadde vært madrasser... De andre to var tomme. Jeg kjøpte ett knallbra liggeunderlag i fjor, så jeg lå veldig godt.

Vi kosa oss ute både om kvelden og morran. Musa hadde storkosa seg i skapet hvor kopper og kar ble oppbevart, så de ble tatt ut og vaska. Siden muselort er farlig å puste inn, turte jeg ikke røre skapet og stablet heller de nyvaska koppene på benken.

Så forlot vi hytta strøken, slik jeg alltid gjør. Da er det så mye triveligere for neste besøkende å komme.

Jeg og Mira har vært på elgjakt!

I helga har jeg og Mira vært på elgjakt for første gang. Jeg vet nå ikke helt om vi var så veldig nyttig... Vi har virra i skogen og på fjellet, blitt søkk våte i plaskregnet og sett veldig mye høstfarga natur. Elg, derimot, så vi fint lite av.

Vi dro innover Vistenfjorden på torsdag, etter langt over ei uke med feber, øre- og halsbetennelse. Jeg var lei av å være syk, Mira var lei av å gå småturer rundt i nabolaget, så vi gleda oss til å tusle i skogen.

Fredag gjorde vi som vi fikk beskjed om og tøfla oppover en åskam, ikke opp i utsikten (første bilde er tatt dagen etter), men inni skogen og hadde fint lite utsikt til annet enn skog. Jeg får innrømme at vi tuslet litt over skogsgrensa for å se utover fjorden... men bare en liten stund, ellers gjorde vi slik vi skulle ;)

Om elgen var der, så antar jeg at den bare stod, eller lå og så på oss som fullstendig teite som var ute i søleværet. Derfor endte turen med at vi plukka noen kantarell som ikke hadde druknet eller frosset i hjel.

Ergo var fredagens uttelling; 4,8 km skogstur, 0 elg, 14 kantarell, 1 søkk våt Mira og 1 søkk våt meg.

Trøsten er at fargene er veldig flotte når det regner. Selv om trærne er fri for lauv, så er mose, gress og lyng i fargesprakende høstfarger.

Likevel fikk vi litt uttelling på turen, en nydelig regnbue når vi kom ned mot hytta igjen.

Lørdag skulle vi prøve på nytt, ble sendt ut i en annen retning. Vi tøfla opp ei skråning, over myrer og kom så høyt at vi fikk fjell under føttene. Videre bar det inn i skogen igjen, over mer myr og buskas. Frem og tilbake, virring hit og dit.

Dagens uttelling; 9,6 km tur, 0 elg, 6-7 kantarell, 1 søkk våt Mira og 1 søkk våt meg. Til tross for dårlig uttelling i form av elg, samt at det var tåke og regn, hadde vi smått kjempefin utsikt og kosa oss i skogen. Høst er vakkert!

Søndag morgen bar det ut igjen. Optimismen var stor blant jegerne, elgen måtte jo være der ett sted. Nok en dag i skogen. Ikke mye utsikt til annet enn skog, men vi kosa oss med å tøfle frem og tilbake over elva, myrer, mellom gran og furu.

Elgspor var det overalt, men verken jeg eller Mira skjønte helt hvilken vei de hadde gått. Det meste av tiden hadde jeg følelse av at elgen stod i nærheten og bare lo hysterisk av oss.

Søndagens uttelling ble derfor; 6,2 km i skogen, 0 elg, 9-10 piggsopp, 1 søkk våt Mira, 1 søkk våt meg. Vi fant også 2 sau som jerven hadde tatt. Snodig med jerv; drepe sauen, smake litt på den, grave den halvveis ned i mosen og fortsette på mer sau-jakt. Etter kort tid er sauen borte, spist av andre dyr og tatt tilbake av naturen.

Sent på ettermiddagen dro vi ut med hurtigbåten igjen. En reise på 3 timer med den og 2,5 timer kjøring i mørke og regn.

Jeg er likevel godt fornøyd med helga. Jeg og Mira har kosa oss i skogen. Godt å tusle litt rundt, selv om lungekapasiteten min er elendig etter at jeg har vært syk. Vi har kosa oss på hyttetur med god mat, levende lys, yatzy og kabal. Nå blir det noen dager på jobb, men til helga håper jeg vi kommer oss på tur for å nyte den siste tiden før snøen kommer lavende.

På hyttetur i ekstremværet!

Ja, det er ekstremvær! Regnet kommer ned fra skyene som ferdige bekker. Derfor anser til og med jeg at det er innevær. Nå har vi ingen fare her på hytta på Aursletta i Vistenfjorden, varmt og koselig inne.

Jeg og Mira har bare gått noen småturer for å hente rent vann og plukke litt kantarell, kantarell som nesten druktner ute. Så er det bare å komme seg inn på hytta igjen og tørke klær og sopp. Mira har regnklær på seg, så hun holder seg tørr. Bare ørene og ansiktet som får seg en real vask når vi er ute.

Det er ikke den helt store kantarellfangsten, men ei halvfull korg henger over ovnen med fangsten fra tirsdag og det jeg plukket i dag får tørke litt på bordet før jeg legger det oppi. Siden det finnes mer enn nok sopp i skogen hjemme er det ikke noen vits i å plukke så mye her. Bare nok til tilbehør til ett par-tre hyttemiddager senere i høst.

I morgen tidlig skal jeg dra hjemover. Jeg har fått en masse elgkjøtt å ta vare på. Noe av det skal jeg levere hos foreldrene mine når jeg drar forbi der. Jegerne er værfaste i søleværet, ikke så mange som orker å dra ut når det er som dette.

Skogen er fargerik. Stillheten er bare avbrutt av regnet som trommer på taket. Det er godt å ha det slik.

Hjemme venter malekosten og innredning av gjesterommet. Greit å ha litt å pusle med i frihelga. Selvsagt håper jeg å kunne komme meg litt ut på tur også. Både cacher og kantarell frister i skogen.

Håper dere får ei super helg, uansett værforhold.

Fem dager i Lomsdal-Visten nasjonalpark; Tøymvatnet i Børjedalen!

Turen starter. Oppover og oppover.

Til tross for sør-vest kuling og regn la vi i vei innover Lomsdal-Visten nasjonalpark på fredag. Fra Vistenfjorden, opp Strauman til Lakselvvatnet med båt, før vandringen startet fra fjellgården Sannan, over fjellet og ned til Børjedalen.

(Hvis du bare vil se bildene fra turen kan du klikke på det første og bla deg gjennom alle 25 som perler på en snor.)

Sør-vest kuling og regn. Det vil si motvind, en stor dose motvind når man skal gå opp og over fjell. Men ekte turfolk ser ikke i været. Bor man i nord får man tåle at det er "mye" vær. Terrenget var greit å gå i, hele veien til Tøymvatnet, som var målet for turen.

Ca. slik var ruta planlagt. Litt avvik ble det når vi gikk.

På grunn av de enorme mengdene med regn fikk vi ei veldig krevende elvekryssing; Nordre Austerdaselva. Den formelig frådet, støyen var øredøvende, vannføringen var enorm og det var i grenseland til å ikke være forsvarlig å krysse den. Vi fant ett sted det så rimelig greit ut å prøve og kom oss helskinnet over. Ble bare våte til langt opp på lårene og hundene hang på slep i seler og bånd. Lettelsen var så stor når vi hadde krysset elva, at jeg glemte å ta bilde av den...

Etter 1,3 mil i fjellet åpenbarte Tøymvatnet seg i dalføret. Landskapet er fantastisk nydelig, selv i kuling og regn. Vi var søkk våte, alle fire, så når Tøymvasshytta med ett lå foran oss var vi veldig glade.

Øverst til venstre; Nordre Austerdalselva skimtes der den fråder nedover dalen. Til høyre; nydelig furuskog.
Nederst; Tøymvatnet åpenbarer seg.

Tøymvasshytta.

Hytta, som i sin tid ble satt opp av kraftlaget, eies i dag av Vevelstad kommune og står åpen for fjellfolket. Ei stor, fin hytte som både var ryddig og ren når vi kom dit. Ved fantes ikke, bare ett 20 talls plankebiter av gammel bordkledning lå ved ovnen, så vi måtte ut å finne nedfallskog å få den under tak og til tørk. Heldigvis ble hytta fort varm, vi fikk på tørre klær og laget oss litt mat. Å prøve fiskelykken bestemte vi oss for å utsette til dagen etter.

Hele natten og så og si hele lørdagen regnet det noe helt fryktelig. Hver gang det ble ett lite opphold var vi ute for å finne ved eller fiske. Så inn igjen for å tørke, spise, spille noen runder yatzy og vente på neste pause i plaskregnet.

Fin fangst i første fiskerunde som ble stekt under streng bevoktning av "matvraket".

Det ble fiskekonkurranse, selvsagt, antall fisk og stjerne til den som fikk den største fisken i hver runde... Det ble konkurranse i yatzy også, kronisk barnslig, ingen tvil om det....

Nok en fiskerunde med grei fangst. Tøymvatnet lar ingen være sultne.

Det er mye fisk i Tøymvatnet. De bet på nesten hvert kast, bortsett fra når vi satte sluken fast i sivet eller alle de jeg klarte å sette fast høyt oppe i trærne... Joda, det finnes flere årsaker til at jeg ikke får fisk til vanlig... fiskekroker er forbruksvare.... De to bildene hvor det ligger mange ørret på rekke og rad; det er ikke de samme fiskene, men fra to forskjellige fisketurer.

Ørretmiddag med kantarell og nydelig dessert.

Vi har spist ørret på veldig mange mer eller mindre kreative måter. "Ovnsbakt" med einer og kantarell var en fin variant. Det ble også dessert; multer og blåbær med revet sjokolade. Man lever godt på en fjelltur som denne.

Hjemmelaget pizza på stormkjøkken.

Men vi spiste ikke bare ørret. Med oss i sekken hadde vi ett lite prosjekt; er det mulig å lage pizza fra grunnen av på stormkjøkken? Melblanding for to små pizzabunner, en boks pizzafyll og litt hvitost. Og tror dere ikke det gikk aldeles utmerket å sikre hjemmelaget pizza til lørdagskvelden? Resultatet ble supert :) Veldig god pizza!

Store nedbørsmengder gjør det mer fristende å sitte inne med levende lys.

Vet dere hvor mye det regnet fra lørdag kl 10:45 til søndag kl 10:45? Jo, det kan jeg fortelle dere. Vi satte ut ett dl-mål og lot det stå på berget nedenfor hytta. Nesten 2,6 dl vann var det fylt med når jeg henta det inn etter nøyaktig ett døgn. Vanvittige mengder nedbør.

Langvatnet i Børjedalen. Villmarkshjerte og blåbær.

Mandag bestemte vi oss for å ta med fiskestang og tusle ett stykke til innover Børjedalen, mot Rundtjønna og Langvatnet. Ørreten bet villig vekk, men hvorfor bære den med oss når vi kunne fiske 30 meter fra hytta? Lasse fant hjertestein, vi spiste blåbær i skogen og plukket med oss noen kantarell før vi tuslet tilbake og fortsatte fiskingen i Tøymvatnet.

Stjerne for størst fisk :)

Her er unge-lovende-frøken-Skoglund fornøyd; den eneste fiskerunden hvor bare jeg fikk fisk og dermed også fikk stjerne for størst fisk!

Sanking av ved og mer fisking.

Vi sanket sammen en masse mer nedfallskog og saget ned ett dødt tre ved hytta. Siden Tøymvatnet ligger inne i nasjonalparken er det ikke lov å sage ned levende trær, men likevel er det mulig å finne mye brensel.

Ørret rullet i spekeskinke, stekt og servert i skogssopp-suppe.

Utover mandagen avtok regnet noe, slik at det var lengre perioder med oppholdsvær. Vi var inne og laget kreative løsninger på steking av ørret. Her har Lasse rullet filèene inn i spekeskinke og de ble servert på en seng av rett-i-koppen-skogssopp-suppe. Nydelig mat.

Variasjon i kosten. Ørret servert på flere måter.

Vi fikk og spiste 41 ørret. Det stod ikke på variasjon i kosten, selv om det var ørret både til frokost, lunsj og middag for oss alle fire. De ble spist på brødskive med majones (anbefales), med hvitløkskremost (duger), med ketchup og sennep (duger ikke helt) eller bare som de var; stekt i krydder-mel-blanding og smør.

Egentlig brukte vi det meste av tiden til å bare kose oss. Hyttebøkene som var fra 1960 tallet og frem til i dag ble lest mye i. (Bøkene mangler en 10-års periode mellom den gamle og den nye, kan en være borte?)

Jeg fant notatet fra en tur mine foreldre hadde hit i 1993 og Lasse fant ett notat fra da faren hans var der med noen venner i 1997. Moro å lese. Nok en gang satt jeg og tenkte på at jeg omsider får besøke disse stedene som jeg bare har hørt snakk om og ikke har vært på før, men som mine foreldre har besøkt for noen år siden.

Tøymvasshytta

Tirsdag våknet vi til blå himmel og solen som kom sigende nedover fjellsidene. Dumt at det var i dag vi skulle gå i retur, men samtidig; dette er bedre turvær enn sør-vest kuling og regn.

Tøymvasshytta slik vi forlot den.

Hytta ble vasket og ryddet. All veden vi hadde sanket sammen dagen før ble tatt inn og stablet i vedboden. Hytteboken signert og vi gjorde oss klar til å gå.

Tøymvasshytta og en utedo det vil være snodig å bruke....

Som dere ser er hytta kjempefin innvendig. Ikke råte og man skulle ikke tro at den er 50 år gammel. Utvendig er den elendig. Bordkledningen er råtten og det er huller i den. Trappa er bare en vinter unna å ramle ned. Utedoen har ramlet ned... Jeg krysser fingre og tær for at hytta snart blir tatt vare på, for dette stedet er en virkelig perle i norsk natur.

Glade turfolk og ivrige hårballer.

Jeg tok mange, mange flere bilder på tilbaketuren. Nå slapp jeg bekymre meg for at telefonen skulle drukne om jeg tok den frem. Vi gikk langs vannkanten og jeg stoppet ofte for å ta noen bilder. Så bar det opp i terrenget. Over bakketopper, myrer, skog og mot elva.

Lomsdal-Visten. Også her i Børjedalen er det vakkert.

Nordre Austerdalselva som buldret og frådet på fredag, fløt nå ganske rolig nedover og vi kunne gå fra stein til stein uten å være redd for å ende med ufrivillig rafting nedover mot Laksmarka. På bildet nederst til høyre står vi på en stenøy midt i elva. Denne var under vann når vi passerte på fredag.

Jeg, Mira og Una tusler fremst i 5 minutter.

Nydelig landskap som stort sett er lett å gå i. Litt snodig at ikke høstfargene er kommet ennå, fortsatt er omgivelsene grønne og frodige selv om vi har begynt på september måned.

Una følger med på om det er elg i området, Mira sjekker om det er smuler etter en hundekjeks på bakken.....

Vi gikk litt annerledes på tilbaketuren, litt høyere opp på fjellet. Ikke fordi det var nødvendig, men fordi vi bare gikk og gikk, siden vi viste sånn høvelig hvor vi skulle gå....

Vanvittig vakkert landskap og turens eneste pause ;)

Les dette med en stor dose humor; Jeg hadde en klage og en protest på denne turen.... å gå fra A-B fordi det er sør-vest kuling og regn, uten pause, det er en ting.... men... i sol bør man vel kunne ta seg noen pauser og nyte utsikten? Så jeg la inn en klage og en protest, noe som resulterte i at jeg fikk innvilget turens eneste pause, 3 km fra båten, og foreviget begivenheten med bilde av skoene våre ;)

Utsikt fra vinduene på Tøymvasshytta.

Vel, vel... Jeg har tilbragt ytterligere 5 dager på tur i denne vakre nasjonalparken.

Jeg mangler faktisk bare noen få km i nord, ca 15 km i øst og 4-5 km i sør; så har jeg gått Lomsdal-Visten nasjonalpark både på kryss og tvers i år. Jeg tror ikke det blir tid til å gå de turene før snøen kommer, for den kommende måneden er det andre "store" turprosjekter som står på planen.

De fleste turene har jeg og Mira gått alene. Jeg trives med det, men samtidig har det vært veldig godt å ha noen å dele gleden med.

Årets turdag nr 71 er en realitet - livet er bare fantastisk når jeg kan leve slik som dette.