I dag slår jeg ett slag for gode tursekker for kvinner!

Som dere som følger Villmarkshjerte vet, får jeg en del tursekker fra Osprey som jeg tester en periode og skriver noen ord om. Jeg har alltid pleid å takke nei til slike forespørsler, men dette er Osprey! Firmaet som virkelig kan lage skikkelige tursekker.

Vi som er mye på tur vet at det er viktig å ha en skikkelig tursekk, som sitter godt på ryggen og er god å bære selv om vekten er stor.

I forbindelse med kvinnedagen 8. mars har Osprey publisert en youtube video som forteller om, og viser, deres fokus på sekker som er laget med fokus på kvinnekroppen. Se filmen, jeg kan love dere at det som blir fortalt stemmer.

Jeg må innrømme at jeg er storfornøyd med de sekkene jeg har testet. Langturer, med flere overnattinger er ikke noe problem når man bærer en god sekk.

Her er bilder fra en av turene i Lomsdal Visten nasjonalpark. Full oppakning, med telt, soveposer, mat og klær. Osprey Xena 85.

Skitur på Umbukta. Alle vet at jeg er elendig på ski, men når jeg har en sekk som nesten ikke merkes på ryggen, selv om den er tung, ja, da blir det ikke værre i alle fall. Turgleden holdes på plass og det er viktig. Osprey Xena 85.

På det første bildet i dette innlegget, ser dere den siste Osprey sekken jeg har fått. En Osprey Tempest 20. En liten men suveren sekk for småturer. Mange lommer, vannavstøtende stoff og den sitter godt på ryggen. Link til info om den; Osprey Tempest 20 Det som står der om denne sekken, det stemmer.

Til daglig bruker jeg Osprey Hikelite 18, min absolutte favoritt dagstursekk. Den bruker jeg også til og fra jobb, det er mye mer praktisk enn en håndveske ;)

På litt lengre dagsturer og en natts overnattingsturer, bruker jeg Osprey Eja 58.  En sekk som har en egenvekt på knappe 1,2 kg! Denne romslige og lette sekken kan pakkes tungt, men er likevel god å bære.

Kjære alle sammen, hvis dere skal kjøpe tursekk, så bruk noen få kroner ekstra og kjøp en som er virkelig bra. Her er Osprey i en klasse for seg selv.

Jeg må presisere; nei, Osprey legger ingen føringer for at jeg bare skal fortelle hva som er bra med sekkene, ikke nevne dårlige sider ved dem. Så det jeg forteller, det er sannheten!

Sjekk ut sekkene på denne nettsiden; www.osprey.com og prøv sekkene hos din lokale forhandler.

Godt utstyr gir turglede!

Mitt turutstyr!

I sommer har jeg gjort noen investeringer i nytt turutstyr. Jeg har valgt å kjøpe utstyr som koster litt ekstra og som forhåpentligvis varer like lenge som det gamle og slitte.

Utenom disse nyinvesteringene har jeg stormkjøkken, liggeunderlag, fiskestang, skikkelige goretex klær og ellers det som bør være med. Som jeg kommer tilbake til i avsluttningen av dette blogginnlegget, skal jeg, ved en senere anledning) fortelle om hva jeg pakker med meg på langtur.



Osprey Xena 85 liter (link)


Det første jeg kjøpte var ny sekk. Den gamle var ikke utslitt, men ble litt liten for å ha med på lengre turer. Først prøvde jeg en Bergans sekk, men den var udugelig. Så falt valget på en sekk fra Osprey. 85 liter, noe som gjør at det er god plass til alt som trengs på langtur. Denne sekken har holdt mål (så langt), den er god å bære og har mange reimer til å feste ting utenpå. Det eneste jeg savner er mulighet til å feste liggeunderlaget, noe jeg har løst med å bruke skireimer. En av fordelene med sekken er at det er mulig å ta av lokket og bruke som hofteveske. Kjekt når man bare skal gå en liten tur fra leiren. Det jeg synes er mest negativt er at det er mange reimer som henger og slenger. Noen er rett og slett for lange.



La Sportiva (link)

Fjellskoene mine er 10-11 år gamle og har trasket og gått noen mil i fjellet. Til tross for at jeg har tatt godt vare på dem, var det bare å innse at når hele polstringen på innsiden løsnet, ja, da var de utslitte. Jeg valgte da å kjøpe nye. Identiske med de gamle. La Sportiva. Høye behagelige fjellsko som jeg har god erfaring med. Som med de gamle, har jeg ikke fått gnagsår fra dem selv om de er helt nye. Disse skoene er vanntette, så lenge man ikke får vann over kanten, selvsagt.

Garmin Oregon 550

I vår begynte jeg å innse at min gamle og trofaste GPS var begynt å bli utslitt. Bruken har vært enorm siden jeg kjøpte den for 5 år siden. Jeg er veldig fornøyd med den, så jeg gruet til å måtte kjøpe ny. Derfor kjøpte jeg en brukt GPS for å ha i back-up hvis den gamle plutselig skulle slutte å virke. Så hadde jeg litt flaks, for pappa ville gjerne bytte med meg. Den jeg kjøpte hadde stor skjerm, pappa hadde en identisk med min. Det byttet ble gjort i grevens tid, for det gikk bare ett par uker, så var den gamle død. GPS'en som jeg har og er så fornøyd med er en Garmin Oregon 550.



Bergans Senja Ice (link)

Så har jeg hatt en utfordring til. Det er sovepose. For 4 år siden investerte jeg i en veldig lett dunsovepose fra The North Face (link), men den har bare ikke duget i det hele tatt. Ytterstoffet tålte ikke en dråpe fuktighet av noe slag, ergo ble dunene våte og dermed soveposen kald. Så fant jeg ut at jeg måtte ha en skikkelig sovepose nå som det blir høst og kaldt. Da falt valget på en dunsovepose fra Bergans, en til vinterbruk, jeg håper den holder meg varm. Nå har den bare vært med på en tur til nå, men den ble ikke fuktig i det hele tatt og var varm og god selv om temperaturen sank til 5-7 grader om natten.


Siden jeg ikke har telt, har jeg bare lånt ett av teltene til min yngste sønn. Han har ett vanlig telt og en gapahauk. Gapahauken (link) er veldig kjekk, den trenger ikke festes til bakken og kan derfor settes opp overalt. Men så bestemte jeg meg for å kjøpe ett lite og lett telt. Jeg fant ett som var både lett, enkelt å sette opp og hadde god nok vannsøyle til å tåle en regnskur eller ti. Dette har vært ett bra telt for meg og Mira på tur i sommer.

Jeg får spørsmål om både hva slags turutstyr jeg har, hva jeg har med i sekken, hva slags mat jeg har med, hvordan det er å gå alene i fjellet og om jeg tenker "hva hvis noe skjer". Disse tingene skal jeg komme tilbake til og fortelle litt om etter hvert. Men nå har jeg fortalt litt om turutstyret mitt.

Lomsdal-Visten; tredje turdag, turen avbrytes!

Mira tørker seg i sola.

På trappa og verandaen på fjellgården Sannan ved Lakselvvatnet dukket sola opp. Både Mira og utstyret som lå rundt over alt tørket og livet var bare fantastisk. Sol gjør godt innimellom, selv om jeg ikke bryr meg om hva slags vær det er når jeg er på tur. (Håper eierne av gården ikke får sjokk hvis de ser hvordan det så ut der noen timer denne dagen....)

Jeg hadde bestemt meg for å ta meg ned til Aursletta og dra ut av fjorden for å få Mira til dyrlegen. Det er ikke en god følelse å avbryte en tur jeg hadde gledet meg så lenge til, men hundens ve og vel kommer først. Landskapet stikker ikke av, håper jeg, så det blir nok mange flere muligheter til å dra på tur her.

Jeg tok meg den frihet å tørke utstyret...

Det hadde vært en veldig fin tur så langt, til tross for mange små utfordringer med terrenget og at Mira ikke hadde vært skikkelig tørr siden torsdag. Her i solveggen lå hun på rygg og fikk tørka krøllene sine.

Etter hvert ble utstyret pakket sammen og stuet inn i naustet nede ved Lakselvvatnet. Bare det aller mest nødvendige ble tatt med i det avtakbare lokket til ryggsekken. Så tuslet vi i vei.

Den første utfordringen var å gå over Lakselva. Elva var ikke så veldig stri, men stri nok og vanskelig å passere. Men vi slapp å gjøre det. To trivelige karer stod å fiska nede ved vannkanten og jeg ble tilbudt skyss slik at jeg slapp elvepasseringen. Selv om jeg ikke vil være til bry for noen, tok jeg tilbudet med stor glede.

På vei ned langs straumen mot Aursletta.

Jeg og Mira ble satt i land og tusla nedover mot Aursletta. Det var blitt kveld, men sola varma godt. Stien er rundt 5 km lang, en del opp og ned, og noen steder også bare planker som er festet til bratte fjellsider. Det gikk fint, men jeg hadde dårlig samvittighet for hårballen som ikke hadde det så bra.

Vel fremme på Aursletta fikk vi kontakt med sivilisasjonen. Det ble avtalt henting dagen etter, slik at vi kunne komme oss hjem og til dyrlegen.

Det er vanskelig å si helt sikkert hva som var galt med henne, men sannsynligvis en senebetennelse i venstre bakfot, ev. en forstrekt muskel. Hun fikk medisin som hun skulle ta i 8 dager. Mye massasje, kos og klipping av pels, så var det bare å pakke på nytt og dra på tur igjen.

Er "friluftslivets år" en god ting?

Ville du lagt merke til noe slikt som dette?

2015 er "friluftslivets år", ett prosjekt som har vært gjennomført 2 ganger tidligere, i 1993 og 2005. Nå har jeg vært mye på tur i mitt liv og jeg har de siste par årene merket en økning i antall mennesker jeg møter på mine vandringer. Det er flott at flere kommer seg ut på tur, men likevel er jeg skeptisk til slike satsninger som fokuserer i hovedsak på dette;

"Året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv." (link)

"Hvorfor?" undrer du kanskje, siden en stor del av målet med denne bloggen er å inspirere folk til å dra ut på tur...

Jo, fordi at midt i fokuset for å få folk ut på tur glemmer man å legge stor vekt på "folkeskikk" i skog og fjell.

• Jeg ser at det blir mer og mer søppel som ligger slengt i naturen. Når jeg kommer til åpne hytter, koier og fjellgårder ligger det igjen poser med søppel som folk ikke gidder dra med seg hjem. Noen ganger undres jeg på om folk tror det finnes renovasjonsordninger i fjellheimen? Noe det selvsagt ikke gjør. Dette har jeg sett litt av tidligere også, men mye mer av de senere år.
• Disse flotte stoppestedene langs vandringsrutene er oftere og oftere skitne. Folk gidder ikke å vaske og rydde etter seg. Smuler og søl på bordene, kopper som ikke er vasket og gulv som er fulle av sølete fotspor og "gugg" fra skogen. "Forlat stedet slik du selv ønsker å finne det!" Vel, det er ikke slik jeg ønsker å finne det. Slike steder har ikke vaskehjelp som kommer og rydder og vasker etter folk.
• Det er (som jeg har skrevet om flere ganger tidligere) stor forskjell på folk som er "ekte" fjellfolk og dem som er ute for å... ja, jeg vet ikke... vise frem siste innkjøp av kostbare turklær? Turfolket hilser på hverandre og slår av en prat, de andre går bare forbi, noen tar en liten omvei for å slippe å hilse. Hva er det for slags folkeskikk i fjellet?
• Hund... ja, her snakker vi snodige greier. Noen plukker opp etter hunden, for så å slenge fra seg posen eller henge den opp i ett tre... Da er det faktisk bedre å la det ligge og la naturen ordne opp, noe som går langt raskere uten at det ligger i en pose!  

En øyestikker som har dødd på sin post i vinduet!

Det er ingen tvil om at bruk av den vakre naturen vi omgir oss med gir gode opplevelser, økt livskvalitet, en bedre helse og et rikere liv. Inntrykkene og gleden man sitter igjen med etter en tur, bare det å ha mestret, det gir en god følelse. Ekte turglede. Men samtidig må man følge "spillereglene", tenke seg om når man ferdes i skog og fjell.

Kanskje "Friluftslivets år" er en god ting, men fokuset burde (etter min mening) omfattet litt mer enn å bare motivere folk til å bruke naturen. Det burde også vært fokus på å "oppdra" folk til hva som er god folkeskikk på tur.

Jeg ønsker alle en super helg!
Til turfolket; god tur og kos dere masse i vakre omgivelser hvor enn dere ferdes!

Pakker til ny skitur på Saltfjellet!

Det er full aktivitet i huset for tiden. Håndverkerne holder på med badet i sokkelen, Mira skaper mye leven og jeg pakker til ny skitur på Saltfjellet.

Skiene ble levert inn til preparering på Sport1 i går og henta i dag sammen med skismurning og slike ting. Ny ullstilongs måtte også til, nytter ikke med de gamle som er full av hull. Mira har fått seg regn-vest, siden pelsen er så kort og hun virker til å fryse veldig i vind, snø og regn.

Jeg har funnet frem det meste som trengs til turen. Bare litt mat igjen å ordne til.

Planen er å dra til Saltdalen i morgen, overnatte på Storjordstua, for så å legge kursen mot Tollådalen på fredag morgen. Derfra skal vi gå opp til Bjellåvasstua, slik som forrige tur og hvis det går bra med Mira, fortsetter vi til Midtistua på lørdag og går ned igjen på søndag.

Det går bare fint med Mira. Vi var til dyrlegen på mandag, siden hun hadde klødd så fryktelig i ørene. Det viste seg at hun hadde dobbeltsidig ørebetennelse, stakkars sjarmtrollet. Helt utrolig at hun har klart å være så tålmodig med prøving av ett 30 talls dra-seler tidligere på dagen, med så mye smerter som hun måtte hatt. Men nå har hun fått medisin, både øredråper og smertestillende. Rød dra-sele; riktig moteløve.

Vi har gått en eller to lengre turer hver dag. I går gikk vi nesten ei mil. Gatelangs denne gang. Hun løper mer nå, når jeg slipper henne løs, kommer "stormende" når jeg roper henne tilbake. Helt fabelaktig.

Hun er en liten ramp også. Jeg har ved ett par anledninger før sett at hun har vært på kjøkkenbordet og forsynt seg... Første gangen lå 2 pakker med godbiter sammen med noen andre ting på bordet, hun hadde tydeligvis hatt "hjemme-alene-fest", for den ene pakken hadde hun fått av plasten på (den lå strødd i småbiter over hele kjøkkengulvet) og innholdet var søkk vekk. Dagen etter var det sølete potespor på duken... men da ingen fangst.

I dag tok jeg henne på "fersken". Jeg hadde funnet frem en godbit som hun skulle få etter drypping av ørene. Så ble jeg distrahert av telefonen i 2 minutter. Vips! Godbit snappet... Uklart bilde, men dere skjønner tegninga. Raskere enn lynet inn i buret for å spise fangsten...

Det er nå litt festlig. Ingenting kan være på bordene noen steder. Uvant for oss alle tre her i huset, men sånn får det vel bare være. Hun har vist alltid vært en liten ramp på dette området. Og til tross for at nesten alle jeg møter tror hun er en valp, så er hun jo tross alt ei 8 år gammel dame.

Etter lange turer er det viktig å passe på å få mulighet til å sove tungt, slippe å passe på om jeg gjør noe annet, så da ligger hun oppå meg. Rører jeg på meg så våkner hun, ergo har hun full kontroll. At det kan være godt å ligge slik, det forstår jeg bare ikke...

Nå er det stille i huset, noe som har vært en sjeldenhet de siste dagene, de bråker fælt i kjelleren. Jeg tror badet blir veldig bra. Dyktige og trivelige karer som holder på. Dere skal nok få vite hva jeg mener om både firma, folk, resultatet og prisen når det er ferdig der nede. Foreløpig er jeg meget fornøyd.

Siden dette blir siste blogginnlegget før helga vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god helg! Nyt livet, folkens!

Nytt forsøk med tursekk!

Osprey Xena 85

Man kan si det sånn at den Bergans sekken jeg kjøpte før påske, den holdt overhode ikke mål. Uansett hvordan den ble justert så var den grusom å bære. Så da dro jeg og leverte den tilbake. "30 dagers fornøyd garanti" på XXL. Jeg var ikke fornøyd kan man si.

Dermed dro jeg innom Sport1. Jeg viste hva jeg ville prøve nå. Osprey. Sekken fikk heller koste litt mer, jeg må ha en sekk som er god å bære. Karene på Sport1 kan sakene sine, kjenner produktene og vet hva som er lurt og ikke. Jeg endte opp med en litt større sekk enn planlagt, men det gjør ikke noe, jeg må jo ha med hundemat og litt ekstra nå fremover.

Sekken er en Osprey Xena 85 (link), rød til og med. Den ble pakket til 9 kg. Jeg merket den ikke på ryggen når den var rett justert. Siden det er lov å prute litt, ble den samme prisen som Bergans sekken. Fornøyd med det, selvsagt.

Ellers går dagene med til å bli kjent med Mira. Hun er ett fornøyelig vesen og virker til å trives godt her hos oss. God dialog med tidligere eier gjør alt så mye enklere.

På vei hjem på tirsdag ble det tatt noen "snapp'er". Det var tydeligvis festlig.

Her er "print screen"-bilde av to av dem.

Første bildet ble tatt etter en rask stopp like før om Fauske.

Det andre mens vi venta på kolonnekjøring over Saltfjellet. Da var jeg rimelig trøtt og sliten etter lite søvn og laaaaaaaaang kjøretur.

I dag blir det tur i skogen for å se hvordan Mira løper. I morgen blir det tur med pakket nysekk for å teste den.

Livet er bare helt fantastisk!!!

Jeg har investert i ny tursekk!



Bergans Trollhetta 75 Lady

Selv om min gamle, trofaste "Bergans Alpine 40" er blitt 10 år gammel, så er den like god. Den blir vasket og impregnert hver vinter etter endt tursesong og holder seg godt. I tillegg har det aldri vært noe problem å få med meg det som har vært nødvendig å ha med på tur.

Likevel har jeg innsett at den kanskje blir litt liten når jeg skal ha med telt og diverse helt unødvendig utstyr. Den gamle sekken er jo egentlig bare en dagstursekk, til tross for at jeg har brukt den på 2-3 dagers turer og hatt med telt.

I og med at påsken nærmer seg og jeg helt klart skal på flere turer, kanskje også lange turer, dro jeg for å prøve sekker. Den ene etter den andre ble prøvd med en 13 kg lavo oppi. Og den ene etter den andre ble forkastet fordi det gnagde både her og der, hadde håpløse løsninger både for justering, ikke nok reimer for festing av utstyr og få eller ingen lommer med lett tilgjengelighet.

"Gammelsekken"

Etter hvert kom jeg stadig tilbake til Bergans Trollhetta 75 Lady (link). Selv med 13 kg oppi merket jeg ikke noe særlig til sekken på ryggen, akkurat som med den gamle. Jeg var veldig i tvil, kostbart utstyr dersom det ikke holder mål. Bergans troner ikke øverst på tursekk-testene lengre, men hva nytter det når testvinnerne er håpløse på min kropp og til mitt bruk?

Med 30 dagers "fornøydgaranti" (kan dermed bruke den til over påske og se om den duger), valgte jeg å kjøpe sekken. Ja, til tross for at den ikke var rød, tro det eller ei... Dere skal helt klart bli oppdatert på hva jeg mener om den etter hvert.

Med denne oppdateringen fra meg ønsker jeg dere en riktig god helg :)