Lofoten i bilder, andre del!

Her kommer andre og siste del med 20 bilder fra Lofotturen vår. Hovedsakelig fra fire av våre litt lengre turer. En ting skal jeg si dere, det står ikke på spektakulær natur, noe vi synes selv om vi bor på verdens vakreste sted; Helgeland. På det første bildet løper Buffy på stranda på Utakleiv, hun storkosa seg der kan jeg love dere.

En av våre turer gikk til Mulstøa. Etter ei natt på en heller begredelig campingplass, med ikke så veldig trivelig vertskap, ved foten av Rytenfjellet, la vi i vei.

Første biten av turen gikk langs en gammel vei som etter hvert gikk over i en sti og videre gjennom ei steinur. Logging av en geocache måtte til, selvsagt.

Så bar det oppover, utsikten ble formidabel. Åpne havet, fjellene og de kritthvite strendene i det fjerne. På bildet står Lasse med hundene oppå en knaus som gikk stupbratt ned, dit dristet ikke jeg meg.

Så åpenbarte Mulstøa seg, ei vik med sandstrand hvor det har ligget en gård som ble fraflyttet på slutten av 1940. Vi hadde ikke sol på denne turen, men det var varmt og godt.

Vel nede ved stranden var det kaffe og matpause. Alaska løp og kosa seg. Så ble de ivrige til å jakte mus. Ingenting er vel mer gøy en det for hårballene.

Så var det tid for retur, oppover bar det igjen. Jeg tok bilde av bergknausen som Lasse og hundene stod på litt tidligere. Bratt ned kan jeg love dere.

Vel tilbake pakket vi sammen og fortsatte vår ferd. Noen få stopp for å logge en og annen rasteplass cache ble det.

Neste tur gikk til Pannekaka, en rund stein som ser ut som ei pannekake langt oppe i ei steinur. Selvsagt valgte vi ei h******* rute opp dit. Det ser ikke så langt og bratt ut på bildet, men det var det og steinura var vanskelig å komme opp siden vi ikke fant stien.

Under Pannekaka var det ei stor hule og inni der skulle vi finne en cache. Det var ikke så enkelt i den store hula, så vi leta i ti lange og ti brede. Alaska nekter å gå inn i huler, så de måtte være ute i bånd. Det var mye hare i området og Buffy er en standhaftig harejeger, selv utenom jaktsesongen. Nå fant vi ei fin sti ned ura, lettgått og grei. Storfornøyd med funn av cache og sti gikk vi tilbake til bilen.

Vi holdt oss i den sørlige delen av Lofoten. Avstandene er ikke så store, så vi dro til Moskenes. Her tok vi inn på campingen. Dette er en virkelig flott campingplass. Kjempetrivelig vertskap og flotte, rene sanitærforhold. Vi ble der 2 netter, etter den første pakket vi sekken og gikk til Solbjørnvatnet.

Også her gikk vi på vei opp til ei demning. Bakken opp var mer enn nok bratt. Sånn rundt 100 høydemeter i løpet av ca 350 meter luftlinje. Videre ble terrenget flatere, Solbjørnvatnet åpenbarte seg og vi logget cachene langs vatnet. På bildet ser dere fjellet Tekoppstetten. Vi vurderte å gå dit, men ble enige om å ta turen ved en senere anledning. Det vil si; Lasse ville bli ved vatnet å fiske, så kan jeg gå opp.

Vi tuslet litt rundt for å finne ut av en EarthCache. Lasse og Buffy måtte selvsagt nedi for å inspisere, men Buffy ville raskt opp igjen, ingenting spennende oppi.

Så måtte vi opp for å se på utsikten. Til tross for manglende sol var det vær for shorts og t-shirt. Vi valgte å snu og gå ned til ei lita tjønn for å ta matpause.

Det blåste ganske friskt her oppe, men det bryr Buffy og Alaska seg fint lite om. Snutene vibrerte, garantert både hare og andre godsaker å jakte på i dette området. Så gikk vi ned igjen og nok en flott tur var over.

Tidligere i uka gikk vi utover mot Sversvika ved Napp. Vi plukka multer og signerte noen cacher. Landskapet var lett å gå i, ergo ingen krevende tur.

Her kom vi over noe heller merkelig, ett kors midt i ingenmannsland. Det var en mann som vist hadde fått ett kall fra Gud om å sette opp ett kors akkurat her i fjæresteinene.

Etter lunsj på en benk ett stykke lengre bort, gikk jeg og hundene videre og opp ei steinur for å finne den siste cachen på turen. Når vi kom dit måtte jeg rope på Lasse for at han skulle komme å se. Høyt der oppe i steinura var det nok ei hule. Derfra var det kjempeflott utsikt. Så tusla vi i retur.

Vi bestemte oss for å ta ferja tilbake til Bodø. Alaska er livredd i bil og det var ikke noe poeng i å kjøre hele Lofoten nordover denne gangen. Vi skal garantert tilbake hit. Dette bildet er av Reine. Tatt fra parkeringsplassen hvor man går opp til Reinebringen. Som nevnt gikk vi ikke opp dit på grunn av at det var så enormt mange som gikk sherpa-trappa opp. Siden jeg har fryktelig lyst å gå opp, blir det forhåpentligvis en tur dit ved en senere anledning. Lasse og hundene blir ikke med på den turen, det er bratt og Lasse har knær som ikke tåler å gå trappen ned igjen. Ikke noe problem, jeg trives godt med å dra på tur alene.

Etter 8 dager på loffen i Lofoten var turen over. Vi var full av inntrykk og veldig fornøyde med det strålende været vi hadde hatt. Nå måtte vi vende snuten hjem, avløseren hadde tatt vare på Solbakken og dyrene i 9 dager. Lasse måtte på hytta og jeg hadde en del ting å gjøre før jeg skal kjøre til Oslo på besøk til min eldste sønn og svigerdatter. Nå som han er ferdig utdannet innen IT og i full jobb, har de flyttet inn i en flott leilighet. I 3 år har jeg sagt at jeg skal komme på besøk, nå er det på tide å faktisk gjøre det.

Vi hadde ei natt på Sandhornøya, like sør for Bodø, men dette flotte stedet skal jeg vise bilder fra senere. Vi har utrolig mange skjulte perler her i nord.

Jeg håper dere har likt bildekavalkaden og selv legger ferden til Lofoten en gang!

Lofoten i bilder, første del!

Jeg skal nå ta dere med på vår tur til Lofoten. Gjennom 40 bilder skal dere få se litt av det vakre landskapet. De første 20 i dette innlegget, de neste 20 i det neste. I stedet for å beskrive turen med så mange ord, vil bildene og små tekster under dem fortelle litt om hva vi opplevde og så.

Vi valgte å ta ferja fra Bodø til Moskenes. I solnedgangen dukket Lofotveggen opp og det var bare å glede seg til ferden videre.

Når kom inn til Moskenes havn hadde vi ingen plan om hvor vi skulle dra videre, men Lofoten er full av flotte steder å overnatte, så vi var sikker på at vi ville finne ett sted.

Denne gangen hadde vi valgt å ta med telt og lavvo. På grunn av det flotte været brukte vi teltet. Første natta hadde vi på Flakstad. Det var litt skumring når sola gikk ned, så vi hengte opp litt lys i teltåpningen.

Morgenen etter var det kaffe utenfor teltet. Folk våknet til liv i telt, bobiler og campingvogner rundt oss. Vi fricampet sammen med ett 20 talls andre kjøretøy fulle av folk og hunder.

Ingen grunn til å stresse med å dra fra Flakstad. Vi gikk tur langs stranda, helt til odden for å finne en geocache. Hårballene løp og kosa seg.

Ferden gikk videre, vi dro innom forskjellige severdigheter på vei mot Utakleiv. Her har vi campet 2 ganger før og det er ett virkelig flott sted.

Om kvelden var det blitt over 40 telt, 20 bobiler og en masse folk der. Vi grilla og kosa oss i sola. Jeg og Buffy sykla ei tursti rundt en odde, Buffy i korga på sykkelen, noe hun synes er veldig festlig.

Solnedgangen var ubeskrivelig vakker denne kvelden. Jeg og Buffy gikk ned til stranden for å ta bilde av den. Jeg anslår det var 50 personer der nede, noen med skikkelig fancy fotoutstyr, andre som meg, med mobilen.

Når vi krøp inn i teltet var utsikten magisk. Man kan ikke sove når det er slik, det er bare å prøve å fordøye skjønnheten.

Dagen etter bestemte vi oss for å bli her ei natt til. Så vi lot teltet stå og kjørte en tur til Henningsvær. Jeg vet ikke helt, stedet er vel egentlig bare en turistmaskin med mannfolkparkering. Varmt for Alaska denne dagen.

Etterpå var det tid for bading. Lasse og Buffy var først ute. Begge svømte i det iskalde vannet. Brrrr….

Jeg sykla en tur langs stranda den andre veien, denne gangen var ikke Buffy med. Rundt odden kom jeg til ett gammelt naust. Det hadde garantert ramla ned hvis det ikke hadde vært støtta opp av stokkene.

Litt lengre borte var det en stor samling gavler som noen hadde samla. Det kommer nok store mengder slike drivende i land i fjæra i Lofoten også. Jeg ønsker meg ei slik samling, så det er bare å begynne å samle.

Jeg må innrømme at jeg ikke husker hva dette stedet heter, men her var i alle fall en svær antikvitets- og bruktbutikk. Vi ble overasket, for vi har masse av det de solgte. Ting som fulgte med huset når vi kjøpte det. Skulle vi kjøpt disse tingene, ville det kostet mange tusen kroner.

Det er så mange flotte strender i Lofoten. Kritt hvite, korallblått og iskaldt hav. Vi merket at det var enormt mange flere turister her i år enn når vi var her på samme tid i fjor. Vi hadde planlagt å gå opp til Reinebringen, men skrinla det. Det var vanvittig mye folk som gikk der. Vi leste etterpå at 800-1000 personer gikk opp hver eneste dag.

Derfor valgte vi å gå turer andre steder. På grunn av geocachene finner vi frem til steder hvor det ikke går så mange folk. Turmål som er kjent for lokalbefolkningen, men ikke alle turistene.

Den andre kvelden på Utakleiv var like vakker og folksom som den første. Folk satt utenfor teltene sine og grillet eller laga mat på stormkjøkken og primuser. Alle mulige slags nasjonaliteter. Selv om det egentlig er fricamping her, er prisen den samme som på campingplassene. Men her er WC, vann, bobiltømming og søppelkasser. Rent og pent både inne og ute.

På ei av disse turstiene som ikke var overfylt av turister kom vi over en koselig strandbu, nesten som en gapahuk. Etter å ha leta bua rundt en evighet etter en geocache, var det tid for fotografering. Er det ikke vakkert?

Nydelig sommervær og vakkert landskap. Vi var glade for at vi valgte bil og telt denne gangen, da er mulighetene for overnatting i flotte omgivelser mye større. Noe vi så at andre også hadde innsett. Det var telt overalt i landskapet. Og så er det jo så koselig å sove i telt, selv om vi hadde det ekstremt varmt. Vi burde nok valgt sommersoveposer i stedet for ekstrem-kulde soveposene vi hadde med. Men, en nordlenning skal aldri klage på varmen, for den har vi ikke mye av.


Jeg velger å avslutte første bildekavalkade fra Lofoten med dette stemningsbildet (det er ett panoramabilde, så det lyver litt).

Så snart jeg har fått overført resten av bildene til PC'en, skal jeg vise dere 20 flotte bilder til og fortelle litt om 3 eller 4 av turene vi gikk.

Takk for turfølget og nyt sommerhelga!

Rundreise på Helgeland!

Forrige lørdag dro jeg og hårballene på en liten rundreise. Bilen var lastet med 24 fuglekasser (geocacher) som jeg skulle plassere rundt på Helgeland. De blir publisert som Geotrollan sin adventskalender, i desember.

Vi tok Ignis'en, dårligere plass, men lettest å kjøre. Mira og Una har fått bilbelte slik at de kan sitte i baksetet i stedet for i "bagasjerommet". Det fungerte supert. Una la seg til og med ned for å sove når vi kjørte!

Planen var å bli borte et par, tre dager. Plassere disse fuglekassene og finne noen andre, men som vanlig går tiden så skrekkelig fort. Vi stopper for å tusle turer her og der, finner cacher, plasserer cacher... ja, som kjent; ting-tar-tid...

Vi kjørte E6 sørover fra Mo, gjorde noen små stopp her og der, noen steder var prima for å henge opp fuglekasse, andre ikke.... Innimellom måtte vi tusle en tur, som her ved Store Svenningvatnet. Jeg håper virkelig ikke den nye E6'en ødelegger denne fantastiske fricampen som Statskog har her.

Så kjørte vi Tosenveien mot Brønnøysund. Jeg bestemte meg for at vi skulle gå til en av de nye EarthCachene ved Engavatnet, så jeg kjørte opp der. Siden jeg ikke tørr parkere på gårdstunet til noen, ble det ingen tur til EC'en... men jeg fikk omsider se Engavatnet uten vann. 16. juni 2013 (link) besøkte jeg Engavatnet første gang. Da var vannet som alle andre fjellvann, i dag var det bare gjørme. Vi møtte en mann som stod og beundret Engavatn-fenomenet, han fortalte at vannet hadde forsvunnet to dager tidligere. Helt utrolig dette naturfenomenet (klikk på linken for å lese mer).

Klokka gikk fort og jeg bestemte meg for å kjøre mot Sømna. Jeg tenkte det kunne være fint å overnatte ved Vassbotna vannet.

Det var ikke så dumt tenkt, for der er det fint.

Dagslyset var på vei å forsvinne når vi kom frem, så innen teltet var slått opp og alt på plass var det blitt mørkt.

Jeg satt ute og så på den glitrende stjernehimmelen før jeg slukna i teltet sammen med hårballene.

Vi våknet på formiddagen til dette nydelige høstværet. Vindstille, sola skinte og total stillhet. (de to bildene er tatt på morgenen).

Ferden fortsatte, i dag måtte jo jeg også finne en og annen cache. Denne er en av disse... Traktormannen var bare knalltøff! Gøy at folk finner på slike ting.

Jeg fortsatte litt på "måfå", kjørte litt hit og dit. Så når jeg trodde jeg hadde kjørt meg fullstendig bort på landsbygda dukket denne perlen opp. (panoramabilde, så det lyver litt)

Kvennvika friluftsområde. Sømna. Vakkert, rent, pent, godt tilrettelagt, stille og fredelig. Hit skal jeg igjen, selv om det ikke finnes en eneste cache på denne halvøya... (jeg gremmes.... så fint sted og ingen cacher....?!?!?!....)

Ferden fortsatte, vi snudde og kjørte nordover langs Fv 17 (Kystriksveien). Nå skulle vi ha ei natt på Forvik. Una skulle på elgjakt og jeg og Mira skulle fortsette alene på mandag.

Mandag ble brukt i ferjekø på Forvik... det var like koselig som vanlig å stå å vente på ferja som er en time (+) forsinket. Så kjørte vi Kystriksveien til Sjona før vi snudde og satte kursen hjemover. På Levang fikk vi oss en knallfin fjelltur i høstsola.

Alt i alt en super tur; 21/24 adventscacher er plassert ut. Jeg fikk signert 6 cacher. Jeg fant 3 "nye" perler på Helgelandskysten som helt klart skal besøkes igjen. Vi fikk gått noen fine turer i skikkelig vakkert høstvær!

Tur gjennom Nord-Trøndelag!

I oktober dro vi på loffen sørover. Det mangla ei skapdør til kjøkkeninnredninga, da måtte vi selvsagt kjøre til IKEA å kjøpe den.... er jo ikke sååå langt, bare ca 60 mil... For å bare fortelle om skapdøra med en gang; vi kom til IKEA, handla en masse unødvendigheter, droppet skapdøra til fordel for en annen løsning vi allerede hadde kjøpt...

Nå var ikke skapdøra den eneste grunnen til at vi dro. Turlysten var stor, været fristet ikke til båttur, så da falt valget på cachetur sørover i høstfarget landskap.

Første natta slo vi opp telt ved Frøyningen. Her har jeg vært før for å logge 3 cacher, så jeg viste hvor flott stedet var. Siden den gang var det kommet 6 nye cacher, så hit måtte vi. Det var mørkt når teltet ble slått opp, vi laga bål og kosa oss til tross for at det var rimelig kaldt. Om natta lyste månen og stjernene glittret på himmelen.

På formiddagen tuslet vi rundt vannet og fikk logga alle cachene før vi fortsatte mot Snåsavatnet. Her tok vi av fra E6 og kjørte på andre siden av vatnet. Årsak; flest cacher der. Det går ikke så fort fremover når man skal stoppe og tusle i skogen til stadighet, men etter 20 funn, da inkl to EarthCacher, var vi kommet ca 3/4 av strekningen til IKEA.... og slo opp camp ett eller annet sted i de trønderske skoger....

En av de virkelig fabelaktige cachene vi fant er den dere ser på de tre bildene over her. En "Letterbox Hybrid". Det vi fant var en koffert, med masse fine postkort, reisebrosjyrer, reisebrev og annet reisestasj. Selvsagt også loggbok og stempel. Jeg liker Letterbox'er; fint stempel i notatboka mi! Absolutt en favoritt dette!

På bildet til venstre har vi stoppet ved en D5 cache som gjorde det nødvendig å dra frem hele verktøykassa for å få åpnet. Nå var det en som kosa seg. Utfordringen med hvordan han skulle få åpna cachen i kombinasjon med verktøy (leketøy)... tja, tror nok Olsen er blitt av geocachingbasillen han også :)

Lørdag fortsatte vi mot IKEA, for å både nå frem, få handla og starte på returen, måtte vi kjøre forbi fryktelig mange fristende stoppesteder. Handlinga gikk greit unna og vi kjørte E6 nordover igjen. Vi gjorde flere stopp langs veien, både for å tusle i skogen og bare gjøre drive-in caching. Etter 43 funn slo vi opp camp ved Snåsavatnet. Fremdeles på østsiden av vatnet, inni skogen. Som vanlig; vi laga bål og kosa oss. Om morgenen våknet vi til nydelige høstfarger.

Ferden nordover fortsatte og vi stoppet på de aller fleste cachene langs veien. Enkelte høyere prioritert enn andre, derfor ble det ett par omveier innimellom. Blandt annet for å finne en cache i serien; "Laksehistorier langs Namsen". Flotte bokser - og siden jeg har logget ganske mange av disse nå, så har jeg lyst til å finne de resterende i serien også. Den ser kanskje ikke så spesiell ut på bildet, men det er en stor boks av stein med en laks risset inn i lokket. Skikkelig fin.

Lasse fikk signert sin cache nr 700, valget falt på en blå elg. Passet vel fint siden jakta snart var over. Denne karen hang så fint i ei gran i naturskjønne omgivelser.

Vi var hjemme på Forvik utpå kvelden, etter å ha gjort en siste stopp på Lande (Velfjorden). Her blåste det friskt, men heldigvis var det ikke ett sørgelig regnvær i tillegg, slik det var sist jeg stoppa for å lete etter denne cachen. Den gang ble det ikke funn i uværet, nå ble det funn med en gang.

Vi kunne konstatere at det fremdeles er fint å ligge i telt. Ved Frøyningen hadde vi noen minusgrader, men med soveposer og liggeunderlag beregnet for vinter, så hadde vi det utmerket.

- Lande i Velfjorden -

En virkelig super tur, hvor jeg fikk logga 85 cacher og Lasse 100 :)