Friuke. Ikke noe poeng i å sitte hjemme. Sekken ble pakket og jeg og Mira la nok en gang ut på tur. Atter en gang 6 timer på reisefot med bil og hurtigbåt.
Det er første gangen Mira er på Residænsen (hytta til foreldrene mine) på Mortenhåjen i Vistenfjorden. Her skal vi tilbringe noen dager før vi fortsetter på nye eventyr.
Etter spaserturen fra Ausen, med blytung sekk (20kg), kom vi frem og fyra i ovnen. Det har skjedd forandringer siden jeg var her i mars. Mamma har malt vinduer og vinduskarmer hvite. Det samme med noen av møblene. Resultatet er kjempefint.
Nå som snø og is er smeltet har hytta innlagt vann. Jeg har fått varmtvannstanken i drift. Kjekt å kunne vaske opp og dusje uten å måtte varme opp vann først.
Jeg har gravd frem mitt gamle soverom og ordna der. Sorry, mamma, men dere får finne andre lagerløsninger, jeg krever rommet mitt tilbake!
I går kveld satt vi bare å nøt utsikten. Mira svinset rundt og gjorde seg kjent i nye omgivelser. Multeblomstrene står hvite og fine på myrene rundt hytta. Havet ligger blankstille og det er ikke andre lyder å høre enn fuglene som kvitrer. Stille, slik jeg liker det. Mira krøllet seg sammen i sofaen og jeg så ikke noe poeng i å hente ned hundesenga fra loftet. Jeg antar sofaen frister mer uansett.
Jeg får si som min eldste sønn sa da han og vennene var her for ett par måneder siden; "Denne hytta får de aldri selge, det skal jeg overta!" Ok, vennen, vi får overtale dem til det, men jeg har nøkkel, så jeg skal også bruke den!
En ting er helt klart; Jeg lever ett fantastisk liv! Nå skinner attpåtil sola. Det er vakkert her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!