Hyttetur på Aursletta i Vistenfjorden!

Det er kjempelenge siden vi var på hytta til Lasse, så vi fant ut at vi skulle dra en tur. Sjølvelive ble lastet full av greier som skulle innover og vi kosa oss masse ombord og kjenner at vi gleder oss til lange båtturer.

Hytta stod der fremdeles, heldigvis. Ennå lå det litt snø på bakken, som smått regna bort og kom tilbake igjen de tre dagene vi var der.

Vi hadde en plan om å begynne å lage veranda mellom hytta og uthuset, som tenkt så gjort, vi gikk i gang. Innimellom måtte vi gi oss i snøværet, men så var det fint igjen og vi kunne fortsette.

Sauene på Aursletta var smått innom for å få kjeks. Den ene av dem er så husvarm at hun kommer opp på verandaen og tusler inn på kjøkkenet. Hun vet hvor godbitene er. Una spiser kjeks sammen med henne, men alle som var nedenfor fikk også.

Siste dagen av mårjakta gikk en i fella. Den hadde nydelig pels og vi bestemte oss for å prøve å ta vare på den. Med en youtube video til hjelp, gikk vi i gang og fikk pelsen av. Etter å ha fått den ren og fint skåret gjorde vi som anbefalt og la den i salt. Slik skal den ligge en stund før videre arbeide. Det virker kanskje makabert for noen av dere, men husk at mår er et skadedyr og at jakt på dem er lovlig.

Vi tok også en tur opp Lakselva og kom oss opp til til Lakselvvatnet, men der ble vi stoppet av isen. Mira hoppet plutselig over rekka og ned på den tynne isen, men jeg fikk henne ombord igjen før hun gikk gjennom....

Fint med en hyttetur igjen, men nå blir det en stund til neste gang siden det er så utrolig mye annet å holde på med.

Hei! Lenge siden sist!

Huff, Facebook minnet meg om at det var hele 22 dager siden jeg publiserte noe på bloggen...Jeg skjemmes.... Så nå får jeg gjøre noe med den saken. I denne hektiske tiden må jeg bare oppsummere siste måneds begivenheter med en liten bildeserie.

Etter ferien dro vi innom Forvik og pakket om til geocaching event på Dønna. Med telt og GPS'en full av cacher la vi i vei. Det øverste bildet er fra en utsiktspost på sør-øst siden av Dønna, med fjellkjeden De Syv Søstre i siktet.

Vi cachet oss til nord-vest siden av Dønna, der var utsikten like flott. Her med Lovund i det fjerne.

Så var det noen dager med jobb før vi dro til Hemavan på sopptur. Her campet vi i lavvo ved Rødingvatnet. Kosa oss med bål og en rotur på vatnet.

Lavvoen er flittig i bruk. Nå som vi har innertelt og varmeovn er den super selv om temperaturene synker. Blir nok flere turer utover senhøsten også. Er så koselig med den opplyste lavvoen i mørket.

Dagen etter bar det til Hattfjelldal for å finne cacher der. Det er litt festlig at han som ikke var så veldig begeistret for geocaching gliser så mye over å ha funnet en av Norges eldste cacher. Spørs om ikke Lasse også er bittelitt bitt av geocachingbasillen? Og sjekk den tøffe cachen vi fant i Sverige, knallfin!

Nok en gang hjem å pakke om turutstyret. Vi skulle til geocaching eventene mine på Granneset. Hele helga tilbrakte vi der, sammen med 15 blide geocachere. Moro at så mange ble med til fjells.

Men man skal ikke hvile på lauvbærene, heter det, så det var bare å jobbe ett par dager og legge kursen til Forvik. På grunn av planlegging av event der må vi få lagt ut noen cacher i området. Ergo ble det flere fine turer der ute. Solnedgangen var ufattelig vakker denne høstdagen.

På vandringen langs fjæra kom jeg over denne steinskatten. Ett ekte Villmarkshjerte. Når vi går sånn i steinura, da må jeg bare lete etter hjerter.

Siden hytta til Lasse står nesten ubrukt på grunn av reising og båtturer, ja, da blir det ikke gjort så mye der. Men han var inne der ett par dager for å få mala ferdig sørveggen. Da ble det planlagt ny veranda, så vi måtte innover for å få støpt pilarer til den. Når vi først var der bare måtte vi ta oss en tur opp Strauman og til Lakselvvatnet.

Nå er det ikke sånn at det har vært stille siden da, for jeg har hatt så skrekkelig lyst til å finne traktkantarell. Dermed la jeg og ei venninne i vei til fjells. På en time var korga full av skatten og fornøyd begynte vi på stien tilbake. Jeg med full soppkorg, hun med funn av 3 cacher. Den siste cachen ble ikke logga fordi vi gikk oss litt bort på vei ned... skravling har sin pris....

Etter nok noen dager med jobbing var det bare å pakke og dra på tur igjen. Først innom kaos-huset på Forvik, så dro jeg sørover på cachetur. Bare 2 dager, men med funn av 96 cacher. Av disse var 46 logget i BMT og 50 logget fra kano langs en 15 km lang elv. Flott tur på 6 timer og det ble stupmørke før padleturen var ferdig.

Etter dette dro jeg til Forvik igjen. Lasse var dratt på elgjakt, men jeg hadde lova han at kjøkkenet skulle være høvelig ferdig til jakta var over. Dermed var det bare å gå i gang. Male tak, plater på veggene og legge klikk-gulv. Deretter startet prosessen med å åpne eske etter eske med innredning fra IKEA og skru det sammen. Etter 2 døgn var jeg kommet så langt som jeg kunne. All innredninga var på plass, nå gjenstår bare skjering av benkeplater, listverk, montering av dør og hvitevarer. Phu!

Jeg avslutter med nok ett villmarkshjerte. Det viste seg å være laget av skoleelever som hadde kunst og håndtverk ute i naturen. Dette var rett og slett ett nydelig kunstverk som jeg kom over på en spasertur med Mira og Una!

Første tur med MS Sjølvelive!

Mira og Una storkoser seg.
Vi feiret med Finnbiff til middag.

Lørdag henta vi MS Sjølvelive i Brønnøysund. Når vi gikk ut av havna der hadde vi liten kuling fra nord, nordvest helt til vi kom inn i Vevelstad sundet. Der ble det mer ly for vinden og roligere sjø.

MS Sjølvelive klarte seg fint i litt urolig sjø. Urlite vann piplet inn ett par vindu på babord side og den gamle kalesjen er søkk lekk, men vi forventa at båten ville trenge litt omsorg, den er jo tross alt en 1983 modell.

Vel fremme på Forvik ble båten tatt opp på båtvogn for at vi skulle få sjekka skråget, det så veldig bra ut, men vi oppdaga til vår store skrekk at det var omlakkert og hadde rosaskjær i fargen... ja, ja...

Hårballene koser seg ombord i MS Bærgælive.
Min kartplotter til venstre, Lasse sin til høyre....

Så lasta vi i første lasset med ting og tang. Dagen etter var det lasting av ennå ett lass med saker før vi la i vei på første båtturen. Vi valgte å gå innover Vistenfjorden, hvor vi er kjent. Dette er tross alt den turen hvor vi skulle bli kjent med båten og få notert hva som må skiftes og repareres. Båt og båtutstyr er kostbart, og siden jeg skal klare med 50% av alle utgiftene er jeg nok litt "festbrems". Det er mye "gutteleker" på ønskelista til Lasse.

Lunsj med klasse over; knallgode måsegg.

Men vi har bestilt alt som trengs for å sy ny kalesje, tro meg, den skal jeg sy selv! 3.300,- for alt materiellet. 16.000,- måtte vi betalt for å få den levert ferdigsydd... Så vanskelig kan det da ikke være? Og blir det håpløst leverer jeg delene til mamma, hun kan sånne ting... *latter*

Spleising av nye tau til både drivanker, vanlig anker og MS Bærgælive. Nydelig vær på mandag kveld.
Lettbåten som var med på kjøpet var en smule råtten...
men vi fikk en av foreldrene mine,
der må det bare lappes en 4-5-6-7-8 små hull ;)

Viksund 880 er en fin båt, synes vi og er strålende fornøyd med vår flytende hytte :)

Nå har vi bodd i båten i 4 døgn og må legge kursen hjemover for å dra på jobb. Vi drar hjem med ei lang liste med ting som mangler ombord. Det fikser vi ca halvparten av hver, så er alt klart til neste tur.

Av og til går det bare ikke ann å snu ryggen til Lasse i 2 minutter.....
for da finner han på ett eller annet sprell, som jeg får latterkrampe av.
Særiøst lekker, eller?

Hyttetur i indre Visten!

Etter å ha vært til tannlegen og trukket ei tann som har vært vond og plagsom lenge, ble sekken pakket og vi dro på hyttetur til Lasse sin hytte på Aursletta.

Vel... hyttetur og hyttetur.... jeg vil spesifisere; hytte-vedlikeholds-tur....

De siste to dagene har Lasse snekret og jeg malt... malt og malt og malt... Jeg er ikke glad i stigen, men har dristet meg opp i den også.

Innimellom er det pauser hvor vi nyter utsikten og stillheten.

Som dere ser på bildet nederst til høyre har vannslangen blitt en smule spesiell i vinter. Ikke så god sak å spyle med, men hadde det vært blomster å vanne her, så hadde den egna seg utmerket til det....

Nå er jeg, Mira og Una alene her inne. Lasse dro på jobb. Mer maling venter på å bli smurt på veggen i morgen. Like greit at det bare er oss tre damene, for i dag, mens jeg skalv i stigen med malekosten, tittet jeg inn vinduet og oppdaget at hytteeieren lå på sofaen med øya lukket.... Hvorfor? Han planla.... fortalte han....  Jeg holdt på å krepere av latter... og JA, han skal mobbes masse for den tabben!

På hyttetur i ekstremværet!

Ja, det er ekstremvær! Regnet kommer ned fra skyene som ferdige bekker. Derfor anser til og med jeg at det er innevær. Nå har vi ingen fare her på hytta på Aursletta i Vistenfjorden, varmt og koselig inne.

Jeg og Mira har bare gått noen småturer for å hente rent vann og plukke litt kantarell, kantarell som nesten druktner ute. Så er det bare å komme seg inn på hytta igjen og tørke klær og sopp. Mira har regnklær på seg, så hun holder seg tørr. Bare ørene og ansiktet som får seg en real vask når vi er ute.

Det er ikke den helt store kantarellfangsten, men ei halvfull korg henger over ovnen med fangsten fra tirsdag og det jeg plukket i dag får tørke litt på bordet før jeg legger det oppi. Siden det finnes mer enn nok sopp i skogen hjemme er det ikke noen vits i å plukke så mye her. Bare nok til tilbehør til ett par-tre hyttemiddager senere i høst.

I morgen tidlig skal jeg dra hjemover. Jeg har fått en masse elgkjøtt å ta vare på. Noe av det skal jeg levere hos foreldrene mine når jeg drar forbi der. Jegerne er værfaste i søleværet, ikke så mange som orker å dra ut når det er som dette.

Skogen er fargerik. Stillheten er bare avbrutt av regnet som trommer på taket. Det er godt å ha det slik.

Hjemme venter malekosten og innredning av gjesterommet. Greit å ha litt å pusle med i frihelga. Selvsagt håper jeg å kunne komme meg litt ut på tur også. Både cacher og kantarell frister i skogen.

Håper dere får ei super helg, uansett værforhold.

Gruvene på Staulan i Langkilen!

I løpet av sommeren har jeg vært på noen småturer jeg ikke har skrevet om. En av disse gikk til ett sted i Vistenfjorden hvor det var gruvedrift på 1930-tallet.

Innerst i fjordarmen Langkilen lå det en gang 2 fjellgårder. I dag finnes det bare små spor i naturen etter disse. Selv husker jeg godt det ene huset, som enda stod når jeg var der som barn. Langkilen var ett sted hvor vi ofte dro til på helgeturer med båt og jeg har faktisk feiret noen av mine barnebursdager i fjæra der inne. Bål og sjokoladekake, slik bursdager skal feires.

Vel, vel, her inne har jeg tuslet og gått en god del. Det er ikke alt jeg husker helt tydelig, men jeg håpet vi skulle klare å finne restene etter gruvedriften.

På Staulan stod det ei lita hytte, denne er nå falt ned og bare restene ligger igjen. Ripsbærbuskene rundt der har derimot fått vokst seg store og fine.



Bildet er hentet fra FB, link til dette her!

Vi var litt spent på om vi ville finne gruvehullene. Området er igjengrodd, men med litt hukommelse, litt lesing av terrenget og en ørliten dose flaks, så gikk vi oss faktisk på det ene av gruvehullene med en gang. Det skal være minst ett til, men vi sa oss fornøyde med å ha funnet denne ene.

På Facebook fant jeg ett bilde fra stedet. Samt følgende tekst; "Det var i 1934/35 gruvedrift på Staulan i Langkilen. Det var prøvedrift etter magnesiumkis, men den var ikke drivverdig, og drifta ble nedlagt. Restene etter drifta er stort sett borte, men de vannrette tunellene er der fortsatt."

Det må ha vært ufattelig slitsomt å ha gruvedrift her,  så langt fra sjøen og mulighet for båtfrakt videre.

Vi gikk opp langs en tydelig sti på andre siden av elva i forhold til dette stedet. I min barndom fantes enda sporene etter "veien" som ble benyttet til gruvedriften, men allerede den gang var den igjengrodd. Jeg husker ikke helt klart hvor den gikk, så den fant vi ikke spor etter.

Likevel moro å være tilbake der og se. Jeg tror ikke vi var ved det gruvehullet jeg husker, så jeg tror nok jeg må tilbake og lete mer en annen gang.

Etter slike turer er det fint med bål og avslapping i sola. For dere skjønner det, folkens, at dette var den dagen det var sommer på Helgeland!