Ranatrasken sesongen 2015 er avsluttet!

30. november var Ranatrasken sesongen 2015 over. Min 8 sesong - og ei heller denne gangen fikk jeg klippet alle klippene... Bare 19 av årets 26 poster ble besøkt, dumt, men i år strakk bare ikke tiden til.

Siden snøen lå så fryktelig lenge i år var flere av klippepunktene "utilgjengelige" til langt utpå sommeren.

Sesongens vinterturer (desember-mars) ble; Skistua, Stortjønna, Skjålia (Skravelhaugen), Granneset, Røssvollia og Raudfjellet.

I april og mai begynte snøen å bli borte i de nære strøk og jeg tok sjansen på noen turer uten ski. Tortenkøta, Bjynnlisletta, Mastutofta, Lapplia og Mofjellet ble besøkt. Snøen lå ennå i landskapet, men turene gikk nå greit likevel.

Sommeren kom, men snøen lå igjen i fjellet både i juli og august. Virvasshytta, Kubben, Fesklausvatnet, Glomdalsvatnet, Blerekan, Hammertjønna, Stangfjelet og Heramsvarden ble besøkt.

Det er ingen tvil om at årets fineste Ranatraskentur var til Blerekan. Nydelig sommervær, telt, fiske og vakre omgivelser. Slike turer håper jeg at det blir mange av i 2016.

Totalt har sesongens 19 gjennomførte Ranatraskenturer resultert i ca 15 mil på tur. Mange fine opplevelser, utfordringer og mye glede.

Jeg kan innrømme at "nederlaget" over å ikke rekke de 7 siste klippene har gjort at jeg ikke har levert inn klippekortet til å være med i trekningen om en masse fine premier hos Rana Turistforening...

Men som ved avslutning av alle tidligere sesonger; NESTE sesong SKAL jeg klare ALLE klippene! (thi-hi)

Tusen takk for turfølget til alle som har vært med meg på tur i år, både fysisk og her via bloggen!

Tur over Mofjellet og Stangfjellet!

Nydelig landskap å gå i.
Men hvorfor bærer folk sekker med stein til fjells?

I går ettermiddag var temperaturene såpass at vi bestemte oss for å gjøre ett forsøk på en tur vi har snakka om lenge; gå fra masta på Mofjellet, via Hammerfjønna, over Mofjellet, Stangfjellet, i retur via Heramsvarden og tilbake til masta på Mofjellet. Ranatraskentur med mulighet for 3. klipp på kortet.

Verken jeg eller turfølget hadde gått denne turen før, i juli i fjor gikk vi ca halve løypa Hammertjønna (link) og Heramsvarden (link), allerede den gang snakket vi om at det måtte være mulig å gå til Stangfjellet videre fra Heramsvarden.

Vakkert landskap.
Men snøen smelter ikke her, spørs om vi ikke får en ny isbre?
Turfølget foreslo at den burde hete
Mofjellbreen.
Det synes jeg er ett passende navn.

Vi startet ved 18 tiden søndag kveld, når alle vi møtte var på vei ned fra fjellet etter en flott dag i sola. For Mira var det enda litt for varmt, så jeg var spent på hvordan dette ville gå. Fra startsted på masta på Mofjellet er det ca. 1,2 km til første klipp; Hammertjønna. Etter klipp her fikk Mira en svømmetur i vannet før vi fortsatte.

Neste mål var Stangfjellet. I luftlinje 7,66 km unna. Vi fulgte en god sti til ett fiskevann som heter Sløykvolltjønna. Derfra var det navigering i terrenget. Jeg gjorde en ørliten feilvurdering av hvor vi burde gå. Dermed gikk vi opp til sørvest siden av Stangfjellet, til toppen, 860 moh, og ned igjen til klippepunktet. Nå var det ikke helt dumt å gå opp dit. Vi har vært på "topptur"! Utsikten var formidabel. Okstindan, Akersvatnet, Fesklausvatnet, Rauvatnet, Høgtuva, ja, jeg kunne fortsatt å remse opp. Her så vi solnedgangen. Klokka var blitt ca 22 og vi hadde brukt totalt 4 timer hit fra startpunktet, inkl pauser. 8,5 km vandring fra Hammertjønna. (Obs! Feil koordinater i Ranatraskenheftet, de riktige er; N66 14.411 E014 24.628)

Vi har nådd Stangfjellet, sola går ned, halvmånen lyser.

Etter litt mat, drikke og fotografering her, fortsatte vi turen. Nå gikk vi ned på den andre siden av fjellet. Mørket kom sigende og etter ett par km måtte vi ta i bruk lommelykt. Derfor ble navigeringen videre etter GPS, mest mulig rett luftlinje mot Heramsvarden. Over myrer og myrhull... vi var søkk våte til midt på leggen. For å få nytte av lyset begge to, gikk vi ganske tett ved siden av hverandre med Mira mellom oss. Hun gikk rett og slett "fot" for å se hvor hun skulle gå.

Terrenget var egentlig greit, en del opp og ned, utsikten var bare lys fra himmelen i horrisonten og hyttene ved Rauvatnet, ellers var mørket nesten totalt. Med ett er vi rett nedenfor Heramsvarden og stolpen stod som ett monument mot himmelen.

Heramsvarden ved midnatt
6 km og 2,5 times vandring gjenstår.

Klokka er blitt akkurat midnatt når vi er fremme, ca 5 km i mørket er tilbakelagt fra Stangfjellet. Vi hadde brukt ca 1,5 timer. Her satte vi oss ned og nyt utsikten. Lysene fra byen og langs E6 opp til Røssvoll vises foran den rød-gul-lilla horrisonten. Ranatraskenkortene ble klippet og turen fortsatte. Herfra skulle vi prøve å treffe rett på stien der den slutta ved Sløykvolltjønna.

Stien traff vi litt nord om der den sluttet, etter ett par km. Fortsatt gikk vi i lyset fra lommelykta. Å følge stien er selvsagt veldig greit. Her har vi gått før og vet at terrenget er rimelig flatt.

Etter å ha tilbakelagt 21,4 km og vært 9 timer på tur var vi tilbake ved bilen ved 03 tiden. Vi var oppspist av mygg, millioner av mygg hadde svermet omkring oss hele turen fra start til slutt. Det hadde ikke vært ett vindpust, så myggen hadde gode forhold for å forsyne seg av oss. Mira var lykkelig når jeg åpnet bildøren. Å gå om natten er ikke noe for henne. Da vil hun sove.

Vandringen var utrolig flott og skal helt klart gjentas til neste år, men da i dagslys og litt tidligere i sesongen, det var vi helt enige om. Jeg antar at vi vil velge en dag med bittelitt vind i fjellet også, for å slippe å være så omsvermet!

Mitt Ranatraskenklipp nr. 17, 18 og 19 er klippet!
Turfølget klippet sitt nr. 12 på Heramsvarden!
Kommer vi i mål med 26 klipp i år?!?!

Årets turdag nr. 66 - jeg storkoser meg med livet!