Ranatrasken 2020, tur nr. 5 og 6!

Til tross for litt sølevær dro jeg til Alteren og løfta sykkelen av bilen. Målet var Stortjønna på Båsmofjellet. De første par km er langs skogsvei, så der er det greit med sykkel. Så er det drøye 1,5 km til fots gjennom skogen. Når jeg gikk langs tjønna vaka fisken. Omgivelsene var utrolig grønne og frodige.

Etter å ha klippa Ranatraskenklipp nr 5, fant jeg en tørr plass under ei stor gran. Her ble det morrakaffe og frokost, før jeg returnerte til bilen.

Som dere ser valgte jeg å bruke min Osprey Tempest 20 (link til test) Den er veldig grei å ha på ryggen når jeg sykler, siden den sitter som støpt.

Etter diverse gjøremål fant jeg ut at jeg skulle bite sammen tennene og gå til Lapplia. Turen starter like nord for IllhølliaSelv om jeg har gått dit flere ganger før, er det en tur jeg alltid må mote meg opp til. 250 høydemeter rett opp, ikke en millimeter flat strekke. Noen snille mennesker har laget trapper i de værste partiene, så det var betydelig lettere å gå i forhold til tidligere turer.

En km oppoverbakke, så lå smia der. Fordelen med å ha bitt sammen tennene og gått opp er den flotte utsikten. Grønt og frodig her også. Etter en liten kaffe- og kjeks pause leta jeg nesten en halv time etter cachen som skulle være der. Jeg hadde nesten gitt opp før den omsider dukket opp. Lykke!

På denne turen brukte jeg min Osprey Archeon 30. Den har god plass til ekstra tøy i regnværet. Og jeg synes det er så fantastisk at den er laget av resirkulert materiale!

Vel nede ved bilen kunne jeg strålende fornøyd slå fast at jeg hadde 6 klipp på Ranatraskenkortet mitt!

Småturer rundt omkring!

Jeg og hårballene er på tur hver dag. Det er blitt til at vi veldig ofte har gått runden rundt eiendommen ved huset. Men her en dag gikk vi over en del av eiendommen som strekker seg fra der huset er og mot Dønnesgården. Myr og småkratt, grantrær også (selvsagt) men også små høyder med fantastisk utsikt. Hårballene sporer hare og rådyr, jeg henger på slep.

Multekartene er begynt å komme. De er ikke så veldig store ennå, spørs om de blir det, for temperaturene her gjør at jeg innimellom tviler for at det er mulig å få dem modne....

Sist helg var jeg på Mo for å jobbe.

Lørdag var det supert vær, så jeg benyttet sjansen til å dra på tur på Umskardet, ved Umskardtjønna. Det var så mye knott at det ikke var mulig med shorts, men godt å være på tur i sola her oppe.

Vel tilbake på Dønna, var det regn og kaldt, før vi igjen fikk en soldag med levelige temperaturer og nesten kunne kle av oss ullundertøyet. Med ett ser vi 11 seilbåter gli forbi. Ett riktig flott skue.

Ellers skjer det masse her, vi har hatt klekking av 7 søte kyllinger, de store kyllingene har fått større uteplass og jeg er godt i gang med å få ferdig sauehuset. Oppdatering med bilder kommer snart.

Håper dere får ei fotsatt fin helg!

Ranatraskentur til Røssvollia!

Jeg fant ut at jeg skulle ta med hårballene og gå til Røssvollia. Turen er ikke så lang, bare 3 km t/r, men det er langt nok for Buffy.

Vi parkerte og la i vei. Til min store overaskelse hadde de laget en tunell som man kunne gå gjennom under den nye E6'en. Suverent! På den andre siden av den var det bare å fortsette å følge skogsbilveien, så stien.

Buffy gikk løs. Hun biter seg fast i båndet til Una og går med henne, så på sett og vis er hun i bånd likevel....

Mira forlater ikke meg under noen omstendigheter, så hun kan være løs.

Una gikk i bånd til vi var forbi sau-gjerdet. Ingen sau, men jeg tok ikke sjansen på grunn av veiarbeidet.

Etter at vi hadde funnet cachen nederst i bakken, fort satte vi oppover. Buffy viser seg å være prima geocacher. Hun hadde gravd frem cachen før jeg kom frem, satt tannmerke i den og fortsatt å grave større hull.... kunne jo være en større skatt lengre ned?!?

Oppover og oppover bar det. Til min forferdelse var en del av cachene jeg hadde planlagt å finne fjernet. Hmmm.... kiiiipt.... så, etter masse oppoverbakke var vi fremme. Super utsikt. Til tross for de mørke skyene hadde vi ikke regn på turen.

Alle hårballene fikk hver sin godbit. Una gravde som vanlig ned sin. Antar den kan være fin å finne en gang senere....

Jeg klippet Ranatraskenkortet for 7. gang i år, drakk en kopp kaffe og spiste en bit gulrotkake. Jeg ser på Facebook at mange har klippet alle de 28 klippene i år, det har ikke tiden strukket til for min del, men jeg håper på et par turer til før snøen kommer.

Vel hjemme igjen sovnet Buffy. Det var bra for meg, for hun er en håndfull, for å si det mildt.

Jeg var spent på om turen var blitt for lang for henne, men det virket ikke slik verken på turen eller etterpå.

Una og Mira virka også fornøyd.

Jeg var fornøyd; tur, cache og Ranatraskenklipp.

Godt å dra på noen småturer hele gjengen.

Ranatraskentur til Glomdalsvatnet!

September måned har vært varm og vakker her på Helgeland. Sola har skint på blå himmel og sommervarmen kom endelig.

En av månedens siste dager dro jeg, Mira, to kompiser og deres hund, Tuva, på vår tradisjonelle høsttur inn til Glomdalsvatnet.

Det er sjeldent å se så flotte farger helt i slutten av september, men lite vind og varmen har holdt bladene på trærne ekstra lenge i år.

GPS'en kunne fortelle at det var 15 grader når vi gikk innover dalen, så sank den ett par grader når vi gikk i retur. Knallfint turvær!

Etter å ha klippet Ranatraskenkortene våre, var det kaffepause og hårballene fikk løpe rundt og snuse på alt som burde snuses på. Jeg tellet over klippene mine og til min forferdelse oppdaget jeg at det bare var 6 stykker... hmmmm... det blir en dårlig Ranatraskensesong for min del. Turfølget klippet for 13 gang og jeg ser meg slått ned i støvlene av dem....

Ruben klarte det kunststykket å få tatt bilde av Tuva og Mira mens de satt og ventet på godbit. Helt utrolig at han fikk det til, for de er ikke i ro mer enn ett sekund om gangen..... Det må nevnes at godbiten de sitter så pent og venter på er; knekkebrød med majones....

"tuva.the.basset" har egen Instagram konto og legger (nesten) daglig ut flotte bilder, så følg henne gjerne der. Bildet av dem er en "print-screen" fra Instagram.

Klokka går så alt for fort når man er på sånne turer som dette. Selv om det bare er 3 km innover dalen, så går vi sakte og lar hårballene kose seg og sjekke alt langs stien.

Vi traff ei gruppe fra Bergen som var på grotteutforskning i området. Blide studenter og forelesere som kosa seg i naturen vår.


Selv sjekket jeg tilstanden på et par cacher, tok ut koordinatene til en cache som ble lagt ut i 2014, men som aldri ble sendt inn til rew. dermed ei heller publisert.

"5 meter til Svartisen Saltfjellet nasjonalpark" (link) heter cachen - og etter årets tur ble den omsider publisert. Den har ligget her i sin ensomhet i 3 år og det var på høy tid å la andre få vite om den.

Knallfin tur innover til Glomdalsvatnet. Vi droppet å gå ned til Marmorslottet denne gangen siden klokka fullstendig løp fra oss. Så Marmorslottet får bli en egen tur en dag.

Tur til Norges Geografiske Midtpunkt!

Norges Geografiske Midtpunkt ligger på N 63° 59.435 E 012° 18.462 (link til geocache)
Dette er i Ogndal, Skjækerfjella i Nord-Trøndelag.

Stien er ca 10 km lang og er klopplagt slik at man egentlig kan gå i joggesko hele veien.

Når vi gikk var det påkrevd med bedre fottøy enn joggesko, både fordi det var plaskregn og fordi vi skulle finne 38 cacher langs stien - noe som ofte medfører at vi må av stien og ut i vått terreng.

Turen er lett å gå, det er slak stigning den første km, så er det flatt hele veien inn mot midtpunktet. Som dere ser, fin sti å gå på og vi fikk et solgløtt ett kvarters tid utpå ettermiddagen. Godt med sol de få minuttene det varte.

Etter ca 5 km kom vi til en gapahuk ved et lite tjern. Dette måtte være ved turens 17. cache. Her var det glør i bålet, så det var bare å legge på noen kuber for å få stekt noen pølser. Vi antok at det var de to vi traff et par km tidligere som hadde hatt bål her, to eldre karer som kom med hver sin trillebår. De reparerte på kloppleggingen. Godt å høre, for dette var virkelig kjekt å gå på.

Jeg fikk varma og tørka føttene. To steder var klopplegginga under vann og jeg måtte ta av skoene og vasse over for å slippe å få våte sko til resten av turen. Temperaturen i vannet? Kjempevarmt! (Blank løgn!)

Innimellom delte stien seg, men det var hele tiden godt skiltet og godt klopplagt. Når vi kom til dette skiltet, hadde vi 3 km igjen til Norges Geografiske Midtpunkt. Vi var ved godt mot og kosa oss masse. Etter nok et par km traff vi to karer som holdt til ved DNT-hytta og håpet å komme seg på topptur i ett av fjellene.

Norges Geografiske Midtpunkt. Vi var i mål! 

Det regna noe så helt sykt. Uten paraplyene hadde vi vært kliss våte.

Nåja, helt i mål var vi ikke. Vi skulle gå ennå noen km før vi skulle begynne på tilbake turen. 3 cacher til som lå lengre mot vannet skulle letes opp, noe som medførte 5 km ekstra. De 5 km hadde ikke så mye klopplegging, så det ble ganske mye myrvandring.

Etter 10 timer på tur, 25 km vandring i vakker natur, 38 cacher funnet og logget, var vi fornøyde tilbake ved vinterhuset på parkeringen ved 22 tiden.

Dette er også en tur jeg vil anbefale. Selv om det er ei mil inn til midtpunktet, så føles det ikke slik. Siden stien er klopplagt er det som å gå på en fin vei. Uten geocachinga er det kanskje 2,5-3 timers vandring innover, men med geocaching og pauser så tar det litt lengre tid. Man skal jo kose seg på tur.

Vikingevent 2017

Ferden mot årets store "happening" i geocachingverden fortsatte. Etter å ha tatt farvel med Lasse fortsatte jeg og hårballene mot Sjøåsen/Namdalseid området. Første stopp ble ved Kvæløya. Her gikk vi fra cache til cache utover en odde. Det ble en fin tur, men bare 2 funn, den 3. måtte jeg gi tapt på siden den var alt for høyt i et tre....

Så dro vi videre til Sjøåsen. Det ble en del "drive-in" cacher, de fleste med å gå 100 meter inn i skog og myr, for så å returnere til bilen igjen.

Videre mot Namdalseid. Jeg logget en og annen geocache av en trail langs en grusvei, men måtte hoppe over noen fordi jeg hadde en mulighet til å bli først på en rimelig vanskelig mystery. Det ble jeg! Nesten en måned etter publisering kunne jeg både være den første til å løse og første til å finne. Jubel og glede!

Etter dette returnerte jeg til trailen langs grusveien og fikk logget de resterende. Det tok tid, for her var det mye høyt opp i terrenget og tettgranskog. Men hva gjør man ikke for å signere en papirlapp i en boks i en fuglekasse?!?!

Etter dette ga vi oss for dagen. Jeg kjørte fra Namdalseid i retur mot Sjøåsen og opp til toppen av en grusvei der. I et sørgelig regnvær med mye vind parkerte vi der oppe ved 18-tiden. Jeg fikk uventet, men veldig hyggelig besøk av to andre geocachere som var i området. Det ble kaffeslaberas og geocaching prat til langt på kveld.

Dagen etter skulle jeg gå løs på mysterytrailen. Jeg hadde avtalt med en annen geocacher å ta denne, en med klatreferdigheter jeg mangler. Teamwork resulterte i funn og logging av den ene etter den andre av disse. Regnværet gjorde at paraply ble tatt i bruk når loggene skulle signeres, dumt når papiret blir vått. Midt i løypa traff vi en geocacher fra mitt distrikt. Vi var på vei nedover, hun på vei oppover. Nok et kaffeslabras med geocachingprat fant sted. Nederst i bakken, etter 14 funn, dro turfølget mitt videre og jeg venta på henne fra mitt distrikt.

Vi bestemte oss for å gå en trail fra Gryta til Andskaret, noe som ga 8 nye funn og en fin tur. Sola titta frem og vi kosa oss. Siden vi hadde parkert en bil i hver ende av løypa trengte vi bare gå en vei. Tidsbesparende for en geocacher som har mange cacher å finne.

Nå la jeg atter en gang kursen mot Namdalseid, fikk signert en og annen cache til. Jeg vurderte å kjøre inn i Furudalen for å få logget en liten geoart der, men torsdagen var stort sett gått og jeg besluttet å kjøre i retning Steinkjer. Det er ennå veldig mange cacher igjen å finne i Namdalseid og Sjøåsen området, men det blir nok flere turer, så de fikk vente.

Etter ei god natt søvn i nydelige omgivelser på Kvaløya, gikk jeg og hårballene en morgentur rundt der. 5 av 6 cacher ble funnet, den siste droppet vi for å komme videre inn mot Steinkjer.

Der parkerte vi på MEGA event parkeringen, fikk hjelp til bytting av gassflaske, pakket sekken og gikk inn i Geoparken. Ei løype som endte med å bli nesten ei mil, siden det ble gått mye på kryss og tvers. 10 cacher funnet og i det hele tatt en fin-fin tur.

Så var det tid for Meet and Greet event på Vikingevent plassen. Det ble bare litt veldig rask matpause før jeg gikk opp dit. Masse geocahere var samlet i sola. Etter dette sjekket jeg inn på campingen, hvor 7 av de andre geocacherene fra mitt distrikt bodde. Planen videre var fellestur med hele Geotroll gjengen ut til Hoøya. Oppmøte kl 19, ble utsatt til kl 20. På grunn av diverse drikkevarer tok vi taxi t/r.... Taxi sjåføren kjørte forbi oppmøte stedet og vi besluttet å begynne i den andre enden.

Vi startet med friskt mot, de to første ble funnet kjapt, så gikk vi sørgelig feil og gikk oss fast i ei fjellskråning. I retur bar det, ingen sure miner å spore, nydelig vær og fin stemning. Turen ble nok ei mil her også. Feilgåing og opp og ned i terrenget fra stien gjør sitt til å forlenge en hver tur. Når vi kom til veien og hadde 3 cacher igjen var det blitt midnatt og vi besluttet å utsette dem til dagen etter.

Lørdag var det tid for MEGA eventet "Vikingevent 2017". Å få 13 av Geotrollan til å møtes på eventplassen for samlet LAB caching kl 12, ja det var litt av en prosess. Hele tiden skulle noen "bare-bare", så det gikk 45 minutter å få samlet alle. he, he... vi er ikke Geotroll for ingenting! Etter hvert ble alle LAB cachene løst og vi hadde fullført "The road to Asgard".

Etter dette ble det en runde for å finne noen gadget cacher og mysteryer. Jeg hadde følge med en av geocacherene fra mitt distrikt en stund langs løypa. Godt var det, for på min vandring alene fikk jeg en DNF, heldigvis ble det funn når vi var to! Det begynte å regne, de fleste ga seg for dagen, men jeg fortsatte. Take away pizza ble middag, så kjørte jeg litt ut av Steinkjer og gikk en tur over Raudåsen.

Bare 5 av de planlagte cachene ble funnet. En multi forstod jeg ikke.... så var det 2 jeg sansynligvis bommet på stien til, dermed ble de droppet. En feltoppgave måtte jeg gi tapt på og en mystery bestemte jeg meg for å ikke prøve å gå til. MEN ett av funnene var en mystery med vanskelighetsgrad 5 og terreng grad 4,5! Værre kan det nesten ikke bli, men jeg var superstolt når loggen var signert, det kan jeg love dere. Hele den strabasiøse turen var verd det bare for den :)

Nå var det blitt sent og jeg var sliten i hodet, så jeg returnerte ikke til campingen, men kjørte et stykke nordover. 4 stopp ble det langs veien, før vi tok kveld på rasteplassen ved Bølareinen. Blant annet stoppet jeg for å, atter en gang, lete etter en cache som er sluttpunktet for en vanskelig mystery jeg har brukt timesvis på å løse for et par år siden. Det er vel 3. gangen jeg er der og bruker en halvtime av livet mitt på å lete etter en tuppevareboks.... JUBEL når den var funnet!

Etter en god natt søvn våknet vi til strålende sol og fine temperaturer. Jeg hadde bestemt meg for å gå en tursti fra Bølareinen, vi er på østsiden av Snåsavatnet, så jeg pakket sekken og vi la i vei. 14 cacher og 2,5 timer senere var vi tilbake og begynte å kjøre nordover. Tre cachestopp gjorde vi langs veien, 2 funn og en DNF.

Vel hjemme igjen har jeg funnet frem min 11' geocaching notatbok. Helt siden jeg startet med geocaching har jeg notert ned hvert eneste funn, inkl hvordan cachene er plassert. Ergo inneholder bøkene "statshemmeligheter". Hele turen har gitt 217 nye funn; 2 event, 5 multicacher, 10 LAB cacher, 85 mystery og 118 tradisjonelle cacher. Jeg har gått ca 6 mil tilsammen og kosa meg masse.

Reinfjellet; Ranatraskentur #3 🌲

I dag var vi litt usikker på hvor vi skulle legge turen, men siden været var høvelig fint bestemte vi oss for Reinfjellet.

Ruta dere ser på kartet er den naturlige på sommertid. For noen år siden gikk jeg opp dit på høsten, ca den ruta dere ser der. Avstanden som står der er grovberegning og stemmer ikke helt...

Vi parkerte på den store parkeringsplassen like før Raudvatnet. Derfra gikk vi rett over veien og fulgte scooterspor ca 2 km omtrent i rett luftlinje mot Reinfjellet. Sporet svingte nedover mot de siste hyttene før toppen av fjellet, så her tok vi av og gikk i løssnøen oppover.

Været skifter fort og med ett forsvant sola og vi hadde 30-40 meter sikt.

Mira fikk snøballer i pelsen, men potevoksen gjorde at hun ikke fikk snøklumper mellom potene. Men hun er tøff og går videre.

Sola skinte så vidt gjennom skyene. Her hadde nok turen stoppet hvis vi ikke hadde hatt GPS, det var ikke sikt til ett eneste holdepunkt i terrenget. Siden vi hadde GPS viste vi at vi var ca 200 meter fra målet, dermed kunne vi fortsette.

Men så forsvant skydekket like fort som det kom, sola skinte og varden dukket opp. Litt annet landskap en forrige gang jeg var her. Da var høstfargene helt fantastisk.

Mens jeg klippet Ranatraskenkortet gikk Lasse for å se om han kunne finne geocachen som ligger like ved. Til tross for iherdig graving i snøen så var den ikke å oppdrive. Selv om det er lite snø, er det nok for mye til å finne geocacher som ligger på bakken.

Det var 2 andre Ranatrasken-klippere som var innom varden mens vi gravde i snøen, så vi rakk ikke hilse på dem før de dro i retur.

Denne turen er i følge GPS'en 3 km en vei. Så det stemmer med det som står i Ranatrasken heftet. Likevel tror jeg det er litt lenger om sommeren hvis man går fra parkeringsplassen, siden man da går langs veien og videre langs stien opp til fjellet. Nå som det er snø er det like greit å bare gå i rett luftlinje mot målet, man ser jo ingen sti likevel.

Vi brukte ett par timer på turen, så det er ingen polferd. Slakt og greit terreng å gå i. God tur!

Fin tur innover Barranco de Tauro!

Vi våknet til nok en solrik dag og hadde bestemt oss for å pakke sekken og gå ett stykke opp Barranco de Tauro. Også her var målet å finne noen cacher. (På bildet hadde jeg klatra opp i skråninga for å ta bilder til en EarthCache. Omsider fant jeg ett supert sted for å lage min egen her på øya. Jeg gleder meg til å gå i gang!)

Jeg ble ganske overasket når vi kom til der vi skulle parkere bilen, for det var rett nedenfor der besteforeldrene mine hadde leilighet en gang i tiden. Området var ganske annerledes nå. Noen flere leiligheter var bygget, aubergine plantasjen var borte og campingplassen inne i dalen var forlatt.

Vi tuslet oppover grusveien, fra cache til cache. Ved en demning traff vi en eldre engelskmann som kunne fortelle at ved denne demningen var det ett fiskevann før i tiden. Utrolig siden det nå ikke var en eneste dråpe vann der.

På bildet hadde vi klatra ett stykke opp i skråninga for å finne en cache, engelskmannen kommer gående og like ved der han går hadde det altså vært et fiskevatn...

Etter 3-4 km kom vi til et piknik sted som var veldig koselig. Grillplass og benker hugget ut i ett hulrom i fjellet. Vi traff smått folk langs veien, nordmenn og svensker selvfølgelig. Hvem ellers tusler innover dalførene i varmen?

Vi traff også to andre norske geocachere på vei oppover når vi var på vei tilbake. Etter å ha prata litt tuslet vi videre nedover, det var begynt å bli rimelig varmt i sola.

Det ble en fin tur, men siden vi bare gikk 3-4 km av den drøye 1 mil lange cachetrailen må vi nok tilbake ved en senere anledning. Jeg tror nok langt fra dette blir siste gangen vi reiser til Gran Canaria!

På ettermiddagen la vi turen innover Barranco de Arguineguin. Vi kjørte den 2 mil lange veien innover dalen for å finne en avsidesliggende EarthCache. Turen var vel verd smale veier, for her var utsikten vakker. Vi fant svarene til EarthCachen ganske greit, så tuslet vi til 2 steder til og fant tradisjonelle cacher. Embalse de Soria, stort "fjellvatn" som skal være i denne dalen, var helt inntørket. Vi så ikke en vanndråpe der nede!

Etterpå bar det ned til hotellet, ett par timer i sola på verandaen før middag.