Tur til Norges Geografiske Midtpunkt!

Norges Geografiske Midtpunkt ligger på N 63° 59.435 E 012° 18.462 (link til geocache)
Dette er i Ogndal, Skjækerfjella i Nord-Trøndelag.

Stien er ca 10 km lang og er klopplagt slik at man egentlig kan gå i joggesko hele veien.

Når vi gikk var det påkrevd med bedre fottøy enn joggesko, både fordi det var plaskregn og fordi vi skulle finne 38 cacher langs stien - noe som ofte medfører at vi må av stien og ut i vått terreng.

Turen er lett å gå, det er slak stigning den første km, så er det flatt hele veien inn mot midtpunktet. Som dere ser, fin sti å gå på og vi fikk et solgløtt ett kvarters tid utpå ettermiddagen. Godt med sol de få minuttene det varte.

Etter ca 5 km kom vi til en gapahuk ved et lite tjern. Dette måtte være ved turens 17. cache. Her var det glør i bålet, så det var bare å legge på noen kuber for å få stekt noen pølser. Vi antok at det var de to vi traff et par km tidligere som hadde hatt bål her, to eldre karer som kom med hver sin trillebår. De reparerte på kloppleggingen. Godt å høre, for dette var virkelig kjekt å gå på.

Jeg fikk varma og tørka føttene. To steder var klopplegginga under vann og jeg måtte ta av skoene og vasse over for å slippe å få våte sko til resten av turen. Temperaturen i vannet? Kjempevarmt! (Blank løgn!)

Innimellom delte stien seg, men det var hele tiden godt skiltet og godt klopplagt. Når vi kom til dette skiltet, hadde vi 3 km igjen til Norges Geografiske Midtpunkt. Vi var ved godt mot og kosa oss masse. Etter nok et par km traff vi to karer som holdt til ved DNT-hytta og håpet å komme seg på topptur i ett av fjellene.

Norges Geografiske Midtpunkt. Vi var i mål! 

Det regna noe så helt sykt. Uten paraplyene hadde vi vært kliss våte.

Nåja, helt i mål var vi ikke. Vi skulle gå ennå noen km før vi skulle begynne på tilbake turen. 3 cacher til som lå lengre mot vannet skulle letes opp, noe som medførte 5 km ekstra. De 5 km hadde ikke så mye klopplegging, så det ble ganske mye myrvandring.

Etter 10 timer på tur, 25 km vandring i vakker natur, 38 cacher funnet og logget, var vi fornøyde tilbake ved vinterhuset på parkeringen ved 22 tiden.

Dette er også en tur jeg vil anbefale. Selv om det er ei mil inn til midtpunktet, så føles det ikke slik. Siden stien er klopplagt er det som å gå på en fin vei. Uten geocachinga er det kanskje 2,5-3 timers vandring innover, men med geocaching og pauser så tar det litt lengre tid. Man skal jo kose seg på tur.

Tur gjennom Nord-Trøndelag!

I oktober dro vi på loffen sørover. Det mangla ei skapdør til kjøkkeninnredninga, da måtte vi selvsagt kjøre til IKEA å kjøpe den.... er jo ikke sååå langt, bare ca 60 mil... For å bare fortelle om skapdøra med en gang; vi kom til IKEA, handla en masse unødvendigheter, droppet skapdøra til fordel for en annen løsning vi allerede hadde kjøpt...

Nå var ikke skapdøra den eneste grunnen til at vi dro. Turlysten var stor, været fristet ikke til båttur, så da falt valget på cachetur sørover i høstfarget landskap.

Første natta slo vi opp telt ved Frøyningen. Her har jeg vært før for å logge 3 cacher, så jeg viste hvor flott stedet var. Siden den gang var det kommet 6 nye cacher, så hit måtte vi. Det var mørkt når teltet ble slått opp, vi laga bål og kosa oss til tross for at det var rimelig kaldt. Om natta lyste månen og stjernene glittret på himmelen.

På formiddagen tuslet vi rundt vannet og fikk logga alle cachene før vi fortsatte mot Snåsavatnet. Her tok vi av fra E6 og kjørte på andre siden av vatnet. Årsak; flest cacher der. Det går ikke så fort fremover når man skal stoppe og tusle i skogen til stadighet, men etter 20 funn, da inkl to EarthCacher, var vi kommet ca 3/4 av strekningen til IKEA.... og slo opp camp ett eller annet sted i de trønderske skoger....

En av de virkelig fabelaktige cachene vi fant er den dere ser på de tre bildene over her. En "Letterbox Hybrid". Det vi fant var en koffert, med masse fine postkort, reisebrosjyrer, reisebrev og annet reisestasj. Selvsagt også loggbok og stempel. Jeg liker Letterbox'er; fint stempel i notatboka mi! Absolutt en favoritt dette!

På bildet til venstre har vi stoppet ved en D5 cache som gjorde det nødvendig å dra frem hele verktøykassa for å få åpnet. Nå var det en som kosa seg. Utfordringen med hvordan han skulle få åpna cachen i kombinasjon med verktøy (leketøy)... tja, tror nok Olsen er blitt av geocachingbasillen han også :)

Lørdag fortsatte vi mot IKEA, for å både nå frem, få handla og starte på returen, måtte vi kjøre forbi fryktelig mange fristende stoppesteder. Handlinga gikk greit unna og vi kjørte E6 nordover igjen. Vi gjorde flere stopp langs veien, både for å tusle i skogen og bare gjøre drive-in caching. Etter 43 funn slo vi opp camp ved Snåsavatnet. Fremdeles på østsiden av vatnet, inni skogen. Som vanlig; vi laga bål og kosa oss. Om morgenen våknet vi til nydelige høstfarger.

Ferden nordover fortsatte og vi stoppet på de aller fleste cachene langs veien. Enkelte høyere prioritert enn andre, derfor ble det ett par omveier innimellom. Blandt annet for å finne en cache i serien; "Laksehistorier langs Namsen". Flotte bokser - og siden jeg har logget ganske mange av disse nå, så har jeg lyst til å finne de resterende i serien også. Den ser kanskje ikke så spesiell ut på bildet, men det er en stor boks av stein med en laks risset inn i lokket. Skikkelig fin.

Lasse fikk signert sin cache nr 700, valget falt på en blå elg. Passet vel fint siden jakta snart var over. Denne karen hang så fint i ei gran i naturskjønne omgivelser.

Vi var hjemme på Forvik utpå kvelden, etter å ha gjort en siste stopp på Lande (Velfjorden). Her blåste det friskt, men heldigvis var det ikke ett sørgelig regnvær i tillegg, slik det var sist jeg stoppa for å lete etter denne cachen. Den gang ble det ikke funn i uværet, nå ble det funn med en gang.

Vi kunne konstatere at det fremdeles er fint å ligge i telt. Ved Frøyningen hadde vi noen minusgrader, men med soveposer og liggeunderlag beregnet for vinter, så hadde vi det utmerket.

- Lande i Velfjorden -

En virkelig super tur, hvor jeg fikk logga 85 cacher og Lasse 100 :)

Ny tur til Bogn og BMT #1001!

Da har jeg, Una og Mira vært på en ny tur til Bogn og logget noen cacher i BMT #1001-trailen. Vi dro søndag og hadde nydelig vær både søndag og mandag.

Vi kjørte opp mot Gilten, her fant vi ett flott sted å sette opp teltet. Ved cachen; BMT #588. Her har tydeligvis stått to campingvogner tidligere. Ergo godt tilrettelagt campsted; flatt og med både benk, utedo, bålplass og ved.

Etter å ha satt opp teltet gikk vi nedover veien og logget 6 cacher, før vi snudde og gikk tilbake. Laget bål og spiste litt mat. Klokka var da blitt 22 og sola gikk ned.

Una gikk i teltet og la seg, mens jeg og Mira satt ute og kosa oss til langt over midnatt.

Mandag våknet vi tidlig til strålende sol. Planen var å gå en strekning å logge cacher, jeg hadde behov for å tusle litt. Det er blitt lite fjellturer i år i og med kjøp av båt og andre prioriteringer.

Vi kjørte til BMT #629 og logget 16 cacher til fots. 22 grader er varmt for Mira og Una som ennå har mye vinterpels, så det gikk sakte med dem også.

Til tross for varmen hadde jeg bukse og ullgenser på meg, det blir alt for vondt å logge cacher inni grantrærne med bare armer og føtter....

Omgivelsene er nydelige over alt hvor man ser. Noen få multer er blitt modne. Jeg tror ikke det blir noe veldig godt multeår i dette området, men de jeg så var store og gode.

Etter vandringen til fots fortsatte vi med drive-inn caching noen timer. Dagen ga uttelling i 69 logginger. Deriblant en D5/T5 som gjorde meg sørgelig bløt på beina... Ett par DNF måtte jeg også bare godta, sannsyneligvis fordi jeg var sliten og ikke leta godt nok.

På kvelden hadde jeg egentlig planlagt å gå til ei av Statskog sine koier og overnatte der, men ved 20 tiden kom ett kraftig regnskyll og jeg droppet det. Kanskje på neste tur?

Som dere ser av bildene; det er vakkert!

PS! Bildet av fossen er tatt på vei hjem igjen, på ett sted hvor vi kjørte av for å både logge en cache og ta en kaffe/matpause.

De aller fleste fjellvannene her oppe i Bogn er dekket med store området med vannliljer; verdens vakreste blomster, etter min mening. Ørreten hoppet og spratt. Dumt at jeg ikke hadde med fiskestang når vannet var så levende.

Tirsdag fikk jeg tatt 14 cacher før det ene kraftige regnskyllet overtok etter det andre. I plaskregnet logget jeg en cache til før jeg bestemte meg for å avslutte og kjøre nordover igjen.

Totalt 91 cacher ble logget på denne turen og jeg nærmer meg totalt 4300 funn. En ting som er supert med geocaching; man kommer til mange flotte steder som man nok aldri ellers ville funnet.

Nå er jeg på vei hjem til arbeidshelg og rydding av hus... sommeren er tiden hvor det aldri blir helt ryddig hjemme, men jeg må ta noen skippertak innimellom...

Geocachingtur til Bogn!

Torsdag dro jeg, Mira og Una hjemmefra med bilen fullpakket av utstyr til både til geocachingtur til Bogn og til båten.

Vi skulle først ett par dager til Bogn, så skulle vi å hente båten i Brønnøysund.

Vel fremme på Forvik slokna vi på sofaen alle tre. Lasse kom hjem litt senere og ville ikke vekke oss... så han pakka om i bilene så vi bare kunne kjøre når vi jentene stod opp.

Etter hvert våkna vi..... og turen kunne starte. Målet var Bogn. Masse cacher i BMT #1001 trailen og event på lørdag.

Vi bodde som vanlig i lavvoen, kosa oss masse. Fredag formiddag og ettermiddag logget vi cache etter cache langs en av forgreiningene av trailen. I fire tia tok vi pause ved ett lite fjellvatn og laga pølsebål. Etterpå sovna vi jentene ved bålet, ja, jeg også, mens Lasse dro på land 3 ørret.

Det viste seg at det var blitt publisert ti nye cacher like ved der vi var, så ved 18 tiden bestemte vi oss for å gå den 2-3 km lange turen. Det var lurt, for som dere ser av det øverste bildet; FTF'ene haglet inn. Totalt 10 stykker. Vi var veldig fornøyde. Vi gikk tilbake langs veien, så turen ble nesten ei mil totalt :)

"Likfunnmyra". Klart det måtte dramatiseres!

Lørdag var det tid for event. Jeg fikk en del reperasjonsutstyr fra McStoon til å vedlikeholde BMT-trailen når jeg logger den. Og så hadde jeg lova BBuvarp noen måsegg, sånn at han fikk smake det, så jeg fikk overlevert 8 stykker før vi kjørte fra eventet.

93 cacher ble det på denne turen, noe vi får si oss fornøyd med siden fokuset var endra til båt....

Jeg anbefaler alle å reise en tur inn i dette området, geocacher eller ikke. Det er mye vakker natur. Ørreten biter i de fleste vatnene. Campsteder er det massevis av :)

Påskens lavvo-geocaching-tur til Nord-Trøndelag!

Mens andre lengter etter hyttetur, fjellet, snø og ski i påsken pakket vi turutstyr og la i vei sørover langs kysten.

På loffen med ett enkelt mål; lavvotur på kysten av Nord-Trøndelag ett sted.

Selvsagt var geocaching i fokus hos meg, mens Lasse er påtvunget å lære seg;
- klassisk geocaching-kjøring,
- klassisk geocaching-parkering og
- klassisk geocaching-tenking;
"nei-det-ser-ikke-snodig-ut-å-kravle-rundt-i-skogen-i-vår-alder-selv-om-noen-ser-oss".

Jeg må innrømme at han er blitt flink til dette, selv om han nok ikke er helt konfortabel med kjørestilen og parkeringsmetodene riktig ennå.

På ett lite sted som heter Lund, fant vi ett flott sted å sette opp lavvoen. Flatt og fint med trær som beskyttet for vinden. Her hadde vi camp på hele turen.

Lavvoen har en grunnflate på 16,4 kvadrat, så det kan være en utfordring å finne ett stort nok område som er høvelig flatt, men her var det god plass.

Vi bruker ca 20 minutter fra bilen er parkert til lavvoen er oppe og alt er på plass inni. Ett godt system gjør at det går radig.

Første dagen brukte vi til å kjøre hjemmefra og hit, hadde bare 2 stopp for å finne cacher og en del for å lufte Mira og Una. Avstanden føles ikke så lang å kjøre, mye fordi det er 3 ferjer langs strekningen.

Om kvelden er det godt å være firbeinte hårballer. Da får man ligge i dunsoveposer og kose seg med tyggebein. Om natta lå Mira i en stol i sin dunsovepose, mens Una lå i senga si med ullpledd. 

Dagen etter tuslet vi innover en skogsbilvei langs Fjærangen. En geocachingtrail går rundt dette vannet, men vi snudde halvveis. Snøen ble dypere og var som å trå i sukker. Mange fine cacher, flott tur i overskya, men fint vær. 6 grader er helt greit turvær i slutten av mars.

Vi tok lunsj i lavvoen og slappa av en stund. Utpå ettermiddagen kjørte vi litt lengre sør og gikk en annen trail langs Salelva. Det er så vanvittig kjekt å endelig gå på tur i snøfritt landskap igjen.

Dagen ble avsluttet med yatzy, god mat og ett par glass vin i lavvoen. Jeg var veldig fornøyd med at vi hadde signert 50 cacher.

Vi har det standsmessig i lavvoen; hver sin lave campingstol, en stor verktøykasse fullt av "kjøkkenutstyr" fungerer også som bord, en rødsprit-brenner som gjør det veldig varmt (vi målte opp til 33 grader når temperaturmåleren hang ca 1 meter over bakken), tykke vinter-liggeunderlag, kjølebag for mat som skal holdes kald og hårballene har sengene sine med seg, selv om de helst ligger i og på soveposene. 

Den tredje dagen dro vi også ett stykke sørover. Over Salnesfjellet og ned mot Frøvarp. På fjellet var det så mye snø at vi måtte kjøre forbi mange cacher (vondt i hjertet), men noen steder var det slik at vi kunne stoppe og tusle ett par km inn i terrenget og langs skogsbilveier. 

Jeg storkosa meg og kjenner at det er veldig godt at kjæresten synes det er greit å være med på geocachingtur. Han har nok innsett at man med denne hobbyen får sett mange steder som man ellers aldri ville funnet. Vi har det rett og slett veldig gøy sammen, hele gjengen, uansett hva vi gjør.

Etter 32 cacher dro vi tilbake til campen. Vi tuslet litt i fjæra der og opp på en bakketopp hvor kveldssola skinte og dagens siste signatur ble skrevet. (Det første bildet er også tatt på dette stedet)

Den siste dagen pakket vi sammen utpå formiddagen og begynte på hjemturen. 

Først fikk Mira og Una frokosten sin; for på tur må dagen startes med hver sin brødskive med leverpostei. Er de ikke flinke der de sitter og venter tolmodig på neste bit?

Det ble 4 veldig koselige dager her. Flotte omgivelser og mange fine småturer.

Vi fikk mye trim, for det er ikke akkurat latskap når man skal logge totalt 90 cacher, slik vi gjorde på denne påsketuren. 

Jeg er ganske sikker på at det blir flere turer til dette området når snøen er borte. Det er mange cacher igjen å logge og hele området frister til flere besøk.

Allerede om en måneds tid skal jeg dra på ett par ukers geocachingtur til Nord-Trøndelag. Da i forbindelse med MEGA-eventet som skal være i Steinkjer. På den turen blir nok jeg og Mira å dra alene, men vi får det nok veldig fint likevel.

Jeg takker for turen og gleder meg masse til neste gang!