Året som har gått, mitt 2014!

Etter en lang og kald januarmåned kunne jeg, i begynnelsen av februar,  endelig reise til mitt favorittsted; Gran Canaria. Ei uke med sol, varme, fjellturer og mye geocaching.

 

Jeg fikk omsider oppleve den vakre mandeltre- blomstringen. 

Noe jeg alltid har drømt om å få se. 

 

 Det vakre snøfrie landskapet kan gi tårer i øya på hvem som helst.

 

Vel hjemme igjen var det bare å ta skiene på føttene. Til tross for elendige skiferdigheter kom jeg meg både til fjells og til skogs i det hvite landskapet.

I april begynte snøen å forsvinne og fjellheimen kunne så smått besøkes. Her ved en av vardene på Mofjellet var det vakker utsikt over Rana.

 

Så kom mai måned og for å slippe unna noe oppstyr med bursdagsfeiring, dro jeg en uke til Kypros. Nok ei uke med sol, varme, fjellturer og mye geocaching.

Dette var min første tur til Kypros. Stedet ga absolutt mersmak og jeg håper virkelig jeg kan reise tilbake dit flere ganger.

Sommeren kom og jeg gikk i gang med å få ordna rundt huset. Jeg bygget veranda på fremsiden og fikk plantet noen blomster. Riktig så pent ble det.

 

Så gikk jeg i gang med å få laget veranda og trapp fra sokkelen og opp til parkeringsplassen. Hundrevis av meter med impregnertdekke senere stod en flott trapp ferdig.

Til overmål ble plenen grønn i løpet av sommeren!

Jeg er umåtelig stolt av meg selv.
Avsluttninga inn mot steinkanten ble suveren. Jeg er glad jeg fulgte med i "timene" hos pappaen min. Klart vi damer kan hvis vi vil.

Jeg fortsatte å vandre i fjellet. Både i Rana og rundt om i Norge og Sverige. Innkjøpet av den urgamle campingvogna "Cachebo" ga meg komfortabel overnatting, parkert på steder hvor jeg ellers ville brukt telt eller lavo.

Det er vakkert i fjellet. Godt å bare tusle og gå.

24 Ranatrasken-klipp klarte jeg i år. Det er mange flotte naturopplevelser bare her i Rana kan jeg love dere.

 

 

Vi bor i ett skattekammer av naturopplevelser. Ingen tvil om det!

Nydelige Blerekan!

 

To ganger i år har jeg møtt geocachingmaskotten; Signal The Frog. En stor begivenhet for en entusiast som meg. Først på MEGA eventet i Umeå, så på GIGA eventet i Munchen.

I Umeå var det rundt 1000 geocachere samlet. 4 dager med iherdig geocaching, mye fest og moro sammen med de andre nordlenningene.

To uker etterpå var det tid for den fantastiske opplevelsen med over 8000 geocachere i Munchen.

Jeg er så vanvittig heldig!

Munchen er en flott by som helt klart bør besøkes igjen en gang i fremtiden!

 

I år har jeg signert 1290 loggbøker. Litt flere enn jeg trodde på begynnelsen av året. Det blir nok ikke noen flere i år, men til neste år... da blir det mange flere!

På tampen av 2014 har jeg nok en gang innsett en viktig ting i livet;

Hvis mulighetene ikke banker på; bygg en dør!

Jeg tror vi alle sammen må være flinkere å gripe livets muligheter. Ok, så kan vi "gå på snørra" så det synger etter, men tenk om det var akkurat denne muligheten som ga oss mye av det vi ønsket oss?

Nå håper jeg alle mine venner, familie og lesere av bloggen får en fredelig julehøytid og ett fantastisk godt nytt år!

Mange varme klemmer fra dette villmarkshjertet!

Julemåneden er travel!

Desember 2014 tror jeg blir den travleste måneden i hele dette året. For å klare å tjene inn resten av pengene som trengs for å sette i stand kjøkken og bad i sokkelleiligheta har jeg påtatt meg noen få (*kremt*) ekstravakter.

Det vil si at jeg i tillegg til mine 11 faste vakter (rød kalender) skal gå 7 netter ekstra (grønn pengebunt). 18 netter på jobb, 13 netter hjemme. Det har så langt gått aldeles utmerket, det er i alle fall ikke pågangsmotet det står på!

Men som alle rundt meg vet; jeg har vært mer død enn levende i hele denne måneden.

Nå er det bare 2 netter igjen før jeg har 6 netter fri. Jeg kjenner at det skal bli godt. Kanskje gutta kan få litt skikkelig middag noen dager? Jeg har litt dårlig samvittighet for at det har vært elendig med skikkelige måltider den siste tiden.

Jeg burde få handla julegaver og skrevet julebrev... mye å ta tak i til helga med andre ord...

Det er liv i  meg, men siden jeg bare jobber, er det lite å fortelle om...

Ønsker dere alle en fortsatt riktig fin uke!

Ranatraskentur til Skistua!

Ved 23-tiden i går kveld, ja, på den tiden de fleste sier; "God natt!" og går å legger seg, da pakket jeg sekken og dro på tur. Jeg trengte å komme meg ut i frisk luft.

Med ett rykende ferskt Ranatraskenkort var det bare å gå i gang med sankingen av klipp.

Det var rundt null grader, litt snø i luften og bakken var dekket med ett 5 cm hvitt teppe.

Jeg hadde ei lydbok på ørene og tuslet innover skogen under lyset av månen og ei hodelykt. Av sporene i snøen var det ingen tvil om at det hadde vært mange på tur her dagen før eller tidligere denne dagen. Skistua er ett populært turmål, sentrumsnært, god sti og flatt terreng.

Skistua lå som ett spøkelsesbygg i skogen. På grunn av lyset fra månen og lysene fra byen var det ikke helt mørkt selv om jeg slo av hodelykta. En ting er helt sikkert; hvis man vil være alene på tur, da er det bare å dra om natta!!!

Turen er 1,7 km fra parkeringsplassen og tok knappe 25 minutter. Jeg klippet kortet og gikk i retur med en gang.

Nesten tilbake ved bilen gjorde jeg ett kort stopp for å klatre opp i ei furu for å logge en cache... Dermed tok turen totalt rundt en times tid.

Sesongens første Ranatraskenklipp er ett faktum!

Ranatraskensesongen 2014 er avslutta!

Ja, nå er det egentllig en god stund siden jeg avslutta årets sesong. Det gjorde jeg allerede den 8. september når jeg gikk til Fisklausvatnet. Planen var slett ikke at det skulle være årets siste Ranatraskenklipp, for jeg skulle selvsagt opp på Hellerfjellet også. Slik ble det ikke.

Likevel er jeg godt fornøyd med årets sesong. Jeg slo rekorden min fra i fjor, da jeg endte med 23 Ranatraskenklipp.

En annen årsak til at jeg er godt fornøyd med årets sesong er at jeg også i år har fått tilbakemeldinger om at jeg har inspirert andre til å kjøpe klippekort og sette i gang med å dra på tur. Det føles helt fantastisk godt. Vi bor i ett eldorado av turmuligheter, det er bare å velge og vrake - og vet du ikke helt hvor du skal dra på tur... ja, så dra på en Ranatraskentur!

Årets Ranatraskenturer fordelte seg slik for meg i år;
Tre turer i januar, to i februar, en i mars, to i april, en i mai, en i juni, hele 13 turer i løpet av juli og til slutt en tur i september.

Det som ble litt spesielt i år er at det var vinter og snø på de 7 første turene og at jeg bare gikk en eneste Ranatraskentur i den store turmåneden min; september!

Jeg er veldig glad for at jeg tok så mange turer mens det ennå var snø, for siden jeg ikke liker snø og kulde, så er jeg stolt av å ha bitt sammen tennene og dratt på vinterturer! Det håper jeg at jeg kan gjøre neste vinter også.

Ranatraskenkortet for 2015 er ikke kommet i hus ennå, men jeg får nok klørne mine i det snart og da er det bare å gå i gang med neste sesong. Jeg er spent på om noen klippepunkter er falt fra og nye kommet til, for det pleier å bli litt endringer fra år til år, altså at ett eller to turmål blir endret på.

Jeg klapper meg selv fornøyd på skuldra over årets 24 klipp og for å ha vært til inspirasjon for andre til å bli med på dette.

Jeg ønsker også å gratulere min kjære venninne, Siv, som tok alle 25. turene. Det er kjempeflott!

Samtidig takker jeg både de som har vært med meg som turfølge og dere som har fulgt meg her på bloggen!

Tusen takk for Ranatraskensesongen 2014!