Tur til Bjorvatnet ved en av innfallsportene til Lomsdal Visten Nasjonalpark!

En av sommerens mange turer gikk til Bjorvatnet 😍. Jeg filma litt med mobilen på turen, bare for egen fornøyelse, ikke for å legge ut på youtube. Jeg hadde gått litt tom for å dele turene mine med offentligheten. Hvor inntresant er nå egentlig mitt liv og mine turer, så engentlig? 👀. 

Men så fikk jeg lyst til å prøve å lage en film av de to korte filmsnuttene jeg hadde. Jeg er amatør både på filming og redigering, så filmen er deretter. 😂 Uansett; jeg fant ut at jeg kunne legge den ut på youtube, så kan de som vil se den 😎

Turen starter innerst i Vistenfjorden, på Helgelandskysten. Vi var på telttur med bare ei overnatting, kosa oss veldig 👏. Når jeg holdt på med filmen skulle jeg ønske jeg hadde filma noen klipp fra hele turen, ikke bare selve turmålet. Ferden opp elva og straumene er en spektakulær naturopplevelse, så kanskje jeg filmer en slik tur neste sommer, slik at de som vil får se.

Jeg håper linken under fungerer hvis du vil se 👍

 

Hvis den ikke fungerer, kan du prøve å trykke på denne linken;

Villmarkshjerte (Wilderness Heart)

Tur i Lomsdal Visten nasjonalpark!

Endelig ble det fjelltur igjen. Det har jeg savnet i alt kaoset med flytting og prosessen med å sette i stand småbruket vårt.

Jeg og en kompis møttes i Mosjøen og kjørte opp til Eiterådalen, hvor turen startet. Store tunge sekker med mat, drikke og overnattingsutstyr ble lempet på ryggen og så la vi i vei.

3 ivrige hårballer var med og det virket som om de storkosa seg i skogen.

Det er ei hengebro mellom startpunktet for turen og målet; Fjellgården. Vi var spente på hvordan det ville gå med hårballene over den, men det var ikke noe problem. De ivret etter å komme over og fortsette vandringen.

Gråvær med litt regn innimellom la ingen demper på turgleden. Terrenget er lett å gå i og vi skravla hele tia, hadde små drikkepauser.... og bare nøt roen.

Det er ikke så langt å gå, bare ca 3 km. Så dukker Fjellgården opp. En av disse gamle fjellgårdene som Statskog holder i stand og som står åpen for fjellfolket.

Vel inne fikk vi fyr i ovnen, grillet masse grillskiver og drakk hvitvin inn i de små timer. Upåklagelig stemning her i denne mobilfrie verdenen. Slitne hårballer krøllet seg etter hvert sammen i soveposene, noe som ble litt trøblematisk når jeg skulle legge meg. Alaska er blitt så stor at hun tar all plassen i min sovepose, så hun måtte ut av den.

Fjellgården er kjempekoselig. Jeg og Lasse var her på dagstur i fjor en gang. Jeg ble veldig glad når jeg fikk turfølge og kunne dra opp en tur denne helga.

Dagen etter hadde vi det ikke travelt. Været var bedre og vi var utenfor gården og nøt stillheten. Høsten gjør sitt inntog og landskapet begynner å få glødende farger.

Utpå ettermiddagen gikk vi tilbake, men først måtte jeg ha det obligatoriske "ved døra" bildet. Som dere ser ligger Fjellgården høyt i terrenget med utsikt over dalene og fjellene.

Ved hengebroen gikk Ruben over alene først, slik at han kunne ta bilde av meg og de tre hårballene når vi gikk over. Da måtte selvsagt jeg og ta bilde, før han gikk.

Både Tuva, Buffy og Alaska var mer enn ivrige med å gå over med meg på slep. Elva frådet under oss og jeg var kjemperedd for at Buffy, virrete som hun er, skulle ramle ned. Det gikk supert. Alle kom seg over i god behold.

Resten av turen fikk de godt med mulighet til å løpe mens vi plukket en og annen sopp. Jeg tror de storkosa seg. De var i alle fall slitne når vi var ved bilen igjen.

Jeg kan betro dere tre ting; det var vanvittig godt å dra på tur igjen, fantastisk å være uten kontakt med verden og ikke minst var det kjempekoselig å endelig få en skikkelig tur sammen med Ruben igjen. Jeg håper virkelig ikke det blir lenge til neste gang.

Hyttetur på Aursletta i Vistenfjorden!

Det er kjempelenge siden vi var på hytta til Lasse, så vi fant ut at vi skulle dra en tur. Sjølvelive ble lastet full av greier som skulle innover og vi kosa oss masse ombord og kjenner at vi gleder oss til lange båtturer.

Hytta stod der fremdeles, heldigvis. Ennå lå det litt snø på bakken, som smått regna bort og kom tilbake igjen de tre dagene vi var der.

Vi hadde en plan om å begynne å lage veranda mellom hytta og uthuset, som tenkt så gjort, vi gikk i gang. Innimellom måtte vi gi oss i snøværet, men så var det fint igjen og vi kunne fortsette.

Sauene på Aursletta var smått innom for å få kjeks. Den ene av dem er så husvarm at hun kommer opp på verandaen og tusler inn på kjøkkenet. Hun vet hvor godbitene er. Una spiser kjeks sammen med henne, men alle som var nedenfor fikk også.

Siste dagen av mårjakta gikk en i fella. Den hadde nydelig pels og vi bestemte oss for å prøve å ta vare på den. Med en youtube video til hjelp, gikk vi i gang og fikk pelsen av. Etter å ha fått den ren og fint skåret gjorde vi som anbefalt og la den i salt. Slik skal den ligge en stund før videre arbeide. Det virker kanskje makabert for noen av dere, men husk at mår er et skadedyr og at jakt på dem er lovlig.

Vi tok også en tur opp Lakselva og kom oss opp til til Lakselvvatnet, men der ble vi stoppet av isen. Mira hoppet plutselig over rekka og ned på den tynne isen, men jeg fikk henne ombord igjen før hun gikk gjennom....

Fint med en hyttetur igjen, men nå blir det en stund til neste gang siden det er så utrolig mye annet å holde på med.

Hei! Lenge siden sist!

Huff, Facebook minnet meg om at det var hele 22 dager siden jeg publiserte noe på bloggen...Jeg skjemmes.... Så nå får jeg gjøre noe med den saken. I denne hektiske tiden må jeg bare oppsummere siste måneds begivenheter med en liten bildeserie.

Etter ferien dro vi innom Forvik og pakket om til geocaching event på Dønna. Med telt og GPS'en full av cacher la vi i vei. Det øverste bildet er fra en utsiktspost på sør-øst siden av Dønna, med fjellkjeden De Syv Søstre i siktet.

Vi cachet oss til nord-vest siden av Dønna, der var utsikten like flott. Her med Lovund i det fjerne.

Så var det noen dager med jobb før vi dro til Hemavan på sopptur. Her campet vi i lavvo ved Rødingvatnet. Kosa oss med bål og en rotur på vatnet.

Lavvoen er flittig i bruk. Nå som vi har innertelt og varmeovn er den super selv om temperaturene synker. Blir nok flere turer utover senhøsten også. Er så koselig med den opplyste lavvoen i mørket.

Dagen etter bar det til Hattfjelldal for å finne cacher der. Det er litt festlig at han som ikke var så veldig begeistret for geocaching gliser så mye over å ha funnet en av Norges eldste cacher. Spørs om ikke Lasse også er bittelitt bitt av geocachingbasillen? Og sjekk den tøffe cachen vi fant i Sverige, knallfin!

Nok en gang hjem å pakke om turutstyret. Vi skulle til geocaching eventene mine på Granneset. Hele helga tilbrakte vi der, sammen med 15 blide geocachere. Moro at så mange ble med til fjells.

Men man skal ikke hvile på lauvbærene, heter det, så det var bare å jobbe ett par dager og legge kursen til Forvik. På grunn av planlegging av event der må vi få lagt ut noen cacher i området. Ergo ble det flere fine turer der ute. Solnedgangen var ufattelig vakker denne høstdagen.

På vandringen langs fjæra kom jeg over denne steinskatten. Ett ekte Villmarkshjerte. Når vi går sånn i steinura, da må jeg bare lete etter hjerter.

Siden hytta til Lasse står nesten ubrukt på grunn av reising og båtturer, ja, da blir det ikke gjort så mye der. Men han var inne der ett par dager for å få mala ferdig sørveggen. Da ble det planlagt ny veranda, så vi måtte innover for å få støpt pilarer til den. Når vi først var der bare måtte vi ta oss en tur opp Strauman og til Lakselvvatnet.

Nå er det ikke sånn at det har vært stille siden da, for jeg har hatt så skrekkelig lyst til å finne traktkantarell. Dermed la jeg og ei venninne i vei til fjells. På en time var korga full av skatten og fornøyd begynte vi på stien tilbake. Jeg med full soppkorg, hun med funn av 3 cacher. Den siste cachen ble ikke logga fordi vi gikk oss litt bort på vei ned... skravling har sin pris....

Etter nok noen dager med jobbing var det bare å pakke og dra på tur igjen. Først innom kaos-huset på Forvik, så dro jeg sørover på cachetur. Bare 2 dager, men med funn av 96 cacher. Av disse var 46 logget i BMT og 50 logget fra kano langs en 15 km lang elv. Flott tur på 6 timer og det ble stupmørke før padleturen var ferdig.

Etter dette dro jeg til Forvik igjen. Lasse var dratt på elgjakt, men jeg hadde lova han at kjøkkenet skulle være høvelig ferdig til jakta var over. Dermed var det bare å gå i gang. Male tak, plater på veggene og legge klikk-gulv. Deretter startet prosessen med å åpne eske etter eske med innredning fra IKEA og skru det sammen. Etter 2 døgn var jeg kommet så langt som jeg kunne. All innredninga var på plass, nå gjenstår bare skjering av benkeplater, listverk, montering av dør og hvitevarer. Phu!

Jeg avslutter med nok ett villmarkshjerte. Det viste seg å være laget av skoleelever som hadde kunst og håndtverk ute i naturen. Dette var rett og slett ett nydelig kunstverk som jeg kom over på en spasertur med Mira og Una!

Helgelandskysten, med båt inn Storfjorden!

Etter å ha forlatt Lovund tøffet vi videre med båten langs kysten sørover til Velfjorden, målet var Sørfjorden. I fjor sommer gikk jeg over fjellene fra Vistenfjorden og ned hit (link). Det var gråvær, men det gjør ikke noe på tur.

Vel fremme ankret vi opp, pakket sekkene og rodde på land. Her er vi inne i Lomsdal-Visten Nasjonalpark med en gang vi setter føttene på land. Vi tok med oss en lett sekk og begynte å gå mot den gamle fjellgården Klausmarka, som jeg fortsatte til på turen min i fjor sommer (link). Turen er ca 3,5 km lang i greit terreng. En smule igjengrodd innimellom, som dere ser. Lasse hadde ikke vært her før, men det var helt tydelig at Mira og Una kjente seg igjen.

Etter en times tid var vi fremme. Vi gikk inn for å lese litt i hytteboka. Lasse var spent på om han ville finne ett notat etter farens besøk, men ei heller han fant det (jeg leta i fjor). Siden jeg ikke fant vann/brønn når jeg var her i fjor, gikk vi en tur rundt og lette, men fant ikke. Da antar jeg man må ned den bratte skråningen til elva. I fjor var det med tungt hjerte jeg forlot uten å vaske etter meg, men uten vann ble det bare rydding og tørking/kosting.

Det er så trist at denne fjellgården står og forfaller, men jeg håper virkelig at det er noen andre enn Brønnøy turlag som eventuelt får overta etter Skogselskapet, hvis de en gang skulle gi det fra seg. JA, så ærlig er jeg offentlig! Blir Klausmarka en gang ei DNT-hytte som blir forbudt for hund, ja, da synes jeg det er en tragedie! Dette sier jeg på grunn av den j***** irritasjonen jeg følte når vi kom til Strompdalskoia (link). Nå må jeg pressisere at jeg ALDRI har hørt snakk om at en slik overtagelse har vært diskutert/overveid eller nevnt på noen som helst slags måte!!!

Vel nede ved fjorden igjen laget vi bål, grillet pølser, fisket litt og fikk 6 små ørret. Gråvær og litt yr i luften, men vi kosa oss før vi rodde ombord i "Sjølvelive" igjen.

Dagen etter gikk vi opp til ett fjellvatn like i nærheten. Her fikk Lasse en stor fin ørret på første kastet, men etterpå var det ikke napp å få. Vi satte opp en liten gapahuk siden det var både sol og litt yr i luften, laga bål og grillet ørreten fra dagen før. Det er sørgelig, men siden ingen av oss hadde mobilen med ble det ikke ett eneste bilde herfra. På vei ned igjen plukket vi masse stor fin kantarell og spiste villbringebær. Har vi ikke helt fantastiske muligheter her i nord?

Jeg og Mira har vært på elgjakt!

I helga har jeg og Mira vært på elgjakt for første gang. Jeg vet nå ikke helt om vi var så veldig nyttig... Vi har virra i skogen og på fjellet, blitt søkk våte i plaskregnet og sett veldig mye høstfarga natur. Elg, derimot, så vi fint lite av.

Vi dro innover Vistenfjorden på torsdag, etter langt over ei uke med feber, øre- og halsbetennelse. Jeg var lei av å være syk, Mira var lei av å gå småturer rundt i nabolaget, så vi gleda oss til å tusle i skogen.

Fredag gjorde vi som vi fikk beskjed om og tøfla oppover en åskam, ikke opp i utsikten (første bilde er tatt dagen etter), men inni skogen og hadde fint lite utsikt til annet enn skog. Jeg får innrømme at vi tuslet litt over skogsgrensa for å se utover fjorden... men bare en liten stund, ellers gjorde vi slik vi skulle ;)

Om elgen var der, så antar jeg at den bare stod, eller lå og så på oss som fullstendig teite som var ute i søleværet. Derfor endte turen med at vi plukka noen kantarell som ikke hadde druknet eller frosset i hjel.

Ergo var fredagens uttelling; 4,8 km skogstur, 0 elg, 14 kantarell, 1 søkk våt Mira og 1 søkk våt meg.

Trøsten er at fargene er veldig flotte når det regner. Selv om trærne er fri for lauv, så er mose, gress og lyng i fargesprakende høstfarger.

Likevel fikk vi litt uttelling på turen, en nydelig regnbue når vi kom ned mot hytta igjen.

Lørdag skulle vi prøve på nytt, ble sendt ut i en annen retning. Vi tøfla opp ei skråning, over myrer og kom så høyt at vi fikk fjell under føttene. Videre bar det inn i skogen igjen, over mer myr og buskas. Frem og tilbake, virring hit og dit.

Dagens uttelling; 9,6 km tur, 0 elg, 6-7 kantarell, 1 søkk våt Mira og 1 søkk våt meg. Til tross for dårlig uttelling i form av elg, samt at det var tåke og regn, hadde vi smått kjempefin utsikt og kosa oss i skogen. Høst er vakkert!

Søndag morgen bar det ut igjen. Optimismen var stor blant jegerne, elgen måtte jo være der ett sted. Nok en dag i skogen. Ikke mye utsikt til annet enn skog, men vi kosa oss med å tøfle frem og tilbake over elva, myrer, mellom gran og furu.

Elgspor var det overalt, men verken jeg eller Mira skjønte helt hvilken vei de hadde gått. Det meste av tiden hadde jeg følelse av at elgen stod i nærheten og bare lo hysterisk av oss.

Søndagens uttelling ble derfor; 6,2 km i skogen, 0 elg, 9-10 piggsopp, 1 søkk våt Mira, 1 søkk våt meg. Vi fant også 2 sau som jerven hadde tatt. Snodig med jerv; drepe sauen, smake litt på den, grave den halvveis ned i mosen og fortsette på mer sau-jakt. Etter kort tid er sauen borte, spist av andre dyr og tatt tilbake av naturen.

Sent på ettermiddagen dro vi ut med hurtigbåten igjen. En reise på 3 timer med den og 2,5 timer kjøring i mørke og regn.

Jeg er likevel godt fornøyd med helga. Jeg og Mira har kosa oss i skogen. Godt å tusle litt rundt, selv om lungekapasiteten min er elendig etter at jeg har vært syk. Vi har kosa oss på hyttetur med god mat, levende lys, yatzy og kabal. Nå blir det noen dager på jobb, men til helga håper jeg vi kommer oss på tur for å nyte den siste tiden før snøen kommer lavende.

På hyttetur i ekstremværet!

Ja, det er ekstremvær! Regnet kommer ned fra skyene som ferdige bekker. Derfor anser til og med jeg at det er innevær. Nå har vi ingen fare her på hytta på Aursletta i Vistenfjorden, varmt og koselig inne.

Jeg og Mira har bare gått noen småturer for å hente rent vann og plukke litt kantarell, kantarell som nesten druktner ute. Så er det bare å komme seg inn på hytta igjen og tørke klær og sopp. Mira har regnklær på seg, så hun holder seg tørr. Bare ørene og ansiktet som får seg en real vask når vi er ute.

Det er ikke den helt store kantarellfangsten, men ei halvfull korg henger over ovnen med fangsten fra tirsdag og det jeg plukket i dag får tørke litt på bordet før jeg legger det oppi. Siden det finnes mer enn nok sopp i skogen hjemme er det ikke noen vits i å plukke så mye her. Bare nok til tilbehør til ett par-tre hyttemiddager senere i høst.

I morgen tidlig skal jeg dra hjemover. Jeg har fått en masse elgkjøtt å ta vare på. Noe av det skal jeg levere hos foreldrene mine når jeg drar forbi der. Jegerne er værfaste i søleværet, ikke så mange som orker å dra ut når det er som dette.

Skogen er fargerik. Stillheten er bare avbrutt av regnet som trommer på taket. Det er godt å ha det slik.

Hjemme venter malekosten og innredning av gjesterommet. Greit å ha litt å pusle med i frihelga. Selvsagt håper jeg å kunne komme meg litt ut på tur også. Både cacher og kantarell frister i skogen.

Håper dere får ei super helg, uansett værforhold.

Fem dager i Lomsdal-Visten nasjonalpark; Tøymvatnet i Børjedalen!

Turen starter. Oppover og oppover.

Til tross for sør-vest kuling og regn la vi i vei innover Lomsdal-Visten nasjonalpark på fredag. Fra Vistenfjorden, opp Strauman til Lakselvvatnet med båt, før vandringen startet fra fjellgården Sannan, over fjellet og ned til Børjedalen.

(Hvis du bare vil se bildene fra turen kan du klikke på det første og bla deg gjennom alle 25 som perler på en snor.)

Sør-vest kuling og regn. Det vil si motvind, en stor dose motvind når man skal gå opp og over fjell. Men ekte turfolk ser ikke i været. Bor man i nord får man tåle at det er "mye" vær. Terrenget var greit å gå i, hele veien til Tøymvatnet, som var målet for turen.

Ca. slik var ruta planlagt. Litt avvik ble det når vi gikk.

På grunn av de enorme mengdene med regn fikk vi ei veldig krevende elvekryssing; Nordre Austerdaselva. Den formelig frådet, støyen var øredøvende, vannføringen var enorm og det var i grenseland til å ikke være forsvarlig å krysse den. Vi fant ett sted det så rimelig greit ut å prøve og kom oss helskinnet over. Ble bare våte til langt opp på lårene og hundene hang på slep i seler og bånd. Lettelsen var så stor når vi hadde krysset elva, at jeg glemte å ta bilde av den...

Etter 1,3 mil i fjellet åpenbarte Tøymvatnet seg i dalføret. Landskapet er fantastisk nydelig, selv i kuling og regn. Vi var søkk våte, alle fire, så når Tøymvasshytta med ett lå foran oss var vi veldig glade.

Øverst til venstre; Nordre Austerdalselva skimtes der den fråder nedover dalen. Til høyre; nydelig furuskog.
Nederst; Tøymvatnet åpenbarer seg.

Tøymvasshytta.

Hytta, som i sin tid ble satt opp av kraftlaget, eies i dag av Vevelstad kommune og står åpen for fjellfolket. Ei stor, fin hytte som både var ryddig og ren når vi kom dit. Ved fantes ikke, bare ett 20 talls plankebiter av gammel bordkledning lå ved ovnen, så vi måtte ut å finne nedfallskog å få den under tak og til tørk. Heldigvis ble hytta fort varm, vi fikk på tørre klær og laget oss litt mat. Å prøve fiskelykken bestemte vi oss for å utsette til dagen etter.

Hele natten og så og si hele lørdagen regnet det noe helt fryktelig. Hver gang det ble ett lite opphold var vi ute for å finne ved eller fiske. Så inn igjen for å tørke, spise, spille noen runder yatzy og vente på neste pause i plaskregnet.

Fin fangst i første fiskerunde som ble stekt under streng bevoktning av "matvraket".

Det ble fiskekonkurranse, selvsagt, antall fisk og stjerne til den som fikk den største fisken i hver runde... Det ble konkurranse i yatzy også, kronisk barnslig, ingen tvil om det....

Nok en fiskerunde med grei fangst. Tøymvatnet lar ingen være sultne.

Det er mye fisk i Tøymvatnet. De bet på nesten hvert kast, bortsett fra når vi satte sluken fast i sivet eller alle de jeg klarte å sette fast høyt oppe i trærne... Joda, det finnes flere årsaker til at jeg ikke får fisk til vanlig... fiskekroker er forbruksvare.... De to bildene hvor det ligger mange ørret på rekke og rad; det er ikke de samme fiskene, men fra to forskjellige fisketurer.

Ørretmiddag med kantarell og nydelig dessert.

Vi har spist ørret på veldig mange mer eller mindre kreative måter. "Ovnsbakt" med einer og kantarell var en fin variant. Det ble også dessert; multer og blåbær med revet sjokolade. Man lever godt på en fjelltur som denne.

Hjemmelaget pizza på stormkjøkken.

Men vi spiste ikke bare ørret. Med oss i sekken hadde vi ett lite prosjekt; er det mulig å lage pizza fra grunnen av på stormkjøkken? Melblanding for to små pizzabunner, en boks pizzafyll og litt hvitost. Og tror dere ikke det gikk aldeles utmerket å sikre hjemmelaget pizza til lørdagskvelden? Resultatet ble supert :) Veldig god pizza!

Store nedbørsmengder gjør det mer fristende å sitte inne med levende lys.

Vet dere hvor mye det regnet fra lørdag kl 10:45 til søndag kl 10:45? Jo, det kan jeg fortelle dere. Vi satte ut ett dl-mål og lot det stå på berget nedenfor hytta. Nesten 2,6 dl vann var det fylt med når jeg henta det inn etter nøyaktig ett døgn. Vanvittige mengder nedbør.

Langvatnet i Børjedalen. Villmarkshjerte og blåbær.

Mandag bestemte vi oss for å ta med fiskestang og tusle ett stykke til innover Børjedalen, mot Rundtjønna og Langvatnet. Ørreten bet villig vekk, men hvorfor bære den med oss når vi kunne fiske 30 meter fra hytta? Lasse fant hjertestein, vi spiste blåbær i skogen og plukket med oss noen kantarell før vi tuslet tilbake og fortsatte fiskingen i Tøymvatnet.

Stjerne for størst fisk :)

Her er unge-lovende-frøken-Skoglund fornøyd; den eneste fiskerunden hvor bare jeg fikk fisk og dermed også fikk stjerne for størst fisk!

Sanking av ved og mer fisking.

Vi sanket sammen en masse mer nedfallskog og saget ned ett dødt tre ved hytta. Siden Tøymvatnet ligger inne i nasjonalparken er det ikke lov å sage ned levende trær, men likevel er det mulig å finne mye brensel.

Ørret rullet i spekeskinke, stekt og servert i skogssopp-suppe.

Utover mandagen avtok regnet noe, slik at det var lengre perioder med oppholdsvær. Vi var inne og laget kreative løsninger på steking av ørret. Her har Lasse rullet filèene inn i spekeskinke og de ble servert på en seng av rett-i-koppen-skogssopp-suppe. Nydelig mat.

Variasjon i kosten. Ørret servert på flere måter.

Vi fikk og spiste 41 ørret. Det stod ikke på variasjon i kosten, selv om det var ørret både til frokost, lunsj og middag for oss alle fire. De ble spist på brødskive med majones (anbefales), med hvitløkskremost (duger), med ketchup og sennep (duger ikke helt) eller bare som de var; stekt i krydder-mel-blanding og smør.

Egentlig brukte vi det meste av tiden til å bare kose oss. Hyttebøkene som var fra 1960 tallet og frem til i dag ble lest mye i. (Bøkene mangler en 10-års periode mellom den gamle og den nye, kan en være borte?)

Jeg fant notatet fra en tur mine foreldre hadde hit i 1993 og Lasse fant ett notat fra da faren hans var der med noen venner i 1997. Moro å lese. Nok en gang satt jeg og tenkte på at jeg omsider får besøke disse stedene som jeg bare har hørt snakk om og ikke har vært på før, men som mine foreldre har besøkt for noen år siden.

Tøymvasshytta

Tirsdag våknet vi til blå himmel og solen som kom sigende nedover fjellsidene. Dumt at det var i dag vi skulle gå i retur, men samtidig; dette er bedre turvær enn sør-vest kuling og regn.

Tøymvasshytta slik vi forlot den.

Hytta ble vasket og ryddet. All veden vi hadde sanket sammen dagen før ble tatt inn og stablet i vedboden. Hytteboken signert og vi gjorde oss klar til å gå.

Tøymvasshytta og en utedo det vil være snodig å bruke....

Som dere ser er hytta kjempefin innvendig. Ikke råte og man skulle ikke tro at den er 50 år gammel. Utvendig er den elendig. Bordkledningen er råtten og det er huller i den. Trappa er bare en vinter unna å ramle ned. Utedoen har ramlet ned... Jeg krysser fingre og tær for at hytta snart blir tatt vare på, for dette stedet er en virkelig perle i norsk natur.

Glade turfolk og ivrige hårballer.

Jeg tok mange, mange flere bilder på tilbaketuren. Nå slapp jeg bekymre meg for at telefonen skulle drukne om jeg tok den frem. Vi gikk langs vannkanten og jeg stoppet ofte for å ta noen bilder. Så bar det opp i terrenget. Over bakketopper, myrer, skog og mot elva.

Lomsdal-Visten. Også her i Børjedalen er det vakkert.

Nordre Austerdalselva som buldret og frådet på fredag, fløt nå ganske rolig nedover og vi kunne gå fra stein til stein uten å være redd for å ende med ufrivillig rafting nedover mot Laksmarka. På bildet nederst til høyre står vi på en stenøy midt i elva. Denne var under vann når vi passerte på fredag.

Jeg, Mira og Una tusler fremst i 5 minutter.

Nydelig landskap som stort sett er lett å gå i. Litt snodig at ikke høstfargene er kommet ennå, fortsatt er omgivelsene grønne og frodige selv om vi har begynt på september måned.

Una følger med på om det er elg i området, Mira sjekker om det er smuler etter en hundekjeks på bakken.....

Vi gikk litt annerledes på tilbaketuren, litt høyere opp på fjellet. Ikke fordi det var nødvendig, men fordi vi bare gikk og gikk, siden vi viste sånn høvelig hvor vi skulle gå....

Vanvittig vakkert landskap og turens eneste pause ;)

Les dette med en stor dose humor; Jeg hadde en klage og en protest på denne turen.... å gå fra A-B fordi det er sør-vest kuling og regn, uten pause, det er en ting.... men... i sol bør man vel kunne ta seg noen pauser og nyte utsikten? Så jeg la inn en klage og en protest, noe som resulterte i at jeg fikk innvilget turens eneste pause, 3 km fra båten, og foreviget begivenheten med bilde av skoene våre ;)

Utsikt fra vinduene på Tøymvasshytta.

Vel, vel... Jeg har tilbragt ytterligere 5 dager på tur i denne vakre nasjonalparken.

Jeg mangler faktisk bare noen få km i nord, ca 15 km i øst og 4-5 km i sør; så har jeg gått Lomsdal-Visten nasjonalpark både på kryss og tvers i år. Jeg tror ikke det blir tid til å gå de turene før snøen kommer, for den kommende måneden er det andre "store" turprosjekter som står på planen.

De fleste turene har jeg og Mira gått alene. Jeg trives med det, men samtidig har det vært veldig godt å ha noen å dele gleden med.

Årets turdag nr 71 er en realitet - livet er bare fantastisk når jeg kan leve slik som dette.