Ranatraskensesongen 2021 ~11/34~ #Mofjellet

Sesongens 11. Ranatraskentur gikk til Vindskjermen på Mofjellet. Det var lova fullmåne og knallfint vintervær. 

Jeg fikk med meg en kompis og vi la i vei fra parkeringsplassen (22moh) kl 22:00. Jeg vet... hvorfor starte turen kl 22 om kvelden? Jo, for dette er ett sted hvor man må gå halve turen i kø på dagtid og jeg synes det er helt forferdelig å gå i kø i fjellet. I tillegg er det en suveren måte å snu døgnet før nattevaktsperiode.

Denne kvelden var det veldig fredelig. Bare 2 andre turgåere på vårt første stoppested; Appelsinhaugen / Furuhaugen (kjært barn mange navn osv.) Herfra og videre var det ikke en sjel å se. Bare lydene fra broddene i isen og summinga fra en sovende by. Oppover, oppover og mer oppover.... 

Neste stopp ble kaffe og matpause utenfor Grotneshytta (368 moh). Når man er kommet opp dit blir turen videre skikkelig fin. Terrenget flater ut og utsikten er åpen i alle himmelretninger. Månelyset gjorde hodelykt unødvendig. Helt fantastisk. 

Det er veldig lite snø, så lite at å gå på ski blir umulig. Sånn er det overalt i fjellet her på Helgeland. Det gjør at veldig mange går på føttene i vinterfjellet, slik som vi gjorde, og derfor er det gode stier å følge i snøen. Selv om det hadde vært gøy å gå på ski, så er jeg glad for at vi hadde ei god sti å følge.

2 timer og 40 min etter at vi starta ankom vi vindskjermen på Mofjellet, 517 moh. Klipping av Ranatraskenkortet, registrering av TellTur kode, kaffe og fotografering. 

Returen gikk en del raskere, men det var mye is i bakkene mellom Grotneshytta og Parkeringsplassen, så vi måtte være forsiktige. På Appelsinhaugen tok vi pause på returen også. Gradestokken viste -5,5°C og jeg kjente at jeg var veldig fornøyd med sesongens 11. Ranatraskenklipp og 21. unike TellTur-kode.

Kl 02:37 var vi tilbake ved bilene. Full av energipåfyll etter en superfin tur. Jeg må innrømme at jeg hadde planlagt ett par turer til i helga, men når temperaturen synker under 20 minus blir det for ille til at jeg kan kose meg på tur. 

Hjemme på Dønna er temperaturene bedre, så jeg og hårballene får ta oss noen turer der til helga.

Jeg håper dere har hatt en superfin januarmåned, alle sammen ☆

Fjelltrimmen Dønna ~6/10~ #Urdfjellet

Etter at uværet Frank hadde rast av seg det verste, fikk vi endelig høvelig turvær. Sola dukka opp, så da bestemte vi oss for å gjøre ett nytt forsøk på å finne turmålet; Urdfjellet. Forsøket vi gjorde på lille julaften ble ingen suksess, men denne gangen startet vi ett annet sted, og da fant vi postkassa. 

Vi fulgte bare fotsporene i snøen. De var laget av noen som var der ett par timer før oss. Ja, og så gikk vi fra cache til cache oppover og jeg visste at postkassa var ett sted langs cachetrailen. 

Sola skinte på oss til vi var halvveis opp, da forsvant den bak en sky og på toppen blåste det friskt. Vi kosa oss likevel på tur. Vi skulle ikke så langt ned før det var mindre vind. Buffy og Alaska virka strålende fornøyde med dagens tur, jeg også, selvsagt.

Nå har vi bare 4 turmål igjen av Fjelltrimmen Dønna 2021. Og bare 2 TellTur koder igjen på Dønna å sjekke inn. Jeg synes det er synd at det er så få TellTur-turmål (bare 5), for det er jo så mange kjente og ukjente turmål på Dønna som hadde vært fint å få merket av på kartet.

Etter turen sovna vi på sofaen hele gjengen. Det er fabelaktig å omsider komme seg ut på turer igjen. Jeg trenger nok litt "opptrening" etter tur-dvalen de to siste årene...

Fjelltrimmen Dønna ~5/10~ #Kleiva

Lørdag og sola dukka opp etter at uværet "Frank" hadde rast det værste av seg. Jeg tok med meg hårballene for å finne turmålet "Kleiva", som er en del av Fjelltrimmen Dønna. Jeg viste at jeg skulle starte ved fotballbanen på Solfjellsjøen, gå til Turibu og så følge merkinga til Kleiva. 

Jeg studerte kart og fant fjellet Kleiva på det. Det så ut til å bli en grei tur, så vi la i vei med friskt mot. Denne Turibu fant vi ikke, men terrenget er oversiktlig, så vi gikk opp på Kleiva. Man skulle jo tro det var der turpostkassen var. Men der fant jeg ikke så mye som en varde. 

Sola skinte og vi gikk videre mot Liss Kleiva, kanskje den kunne være der? Men ei heller på Liss Kleiva var det så mye som en varde... Kunne det være på Stor Kleiva? Jeg syntes å huske at det i turbeskrivelsen stod at turmålet var i ei bjørk ved Høgkleiva? Høgkleiva var ikke på kartet, men på ett av disse fjellene måtte det jo være.

Joda, i ei bjørk rett nedenfor toppen av Stor Kleiva (navn i følge kartet) var postkassen, vi skrev oss inn og gikk ned til bilen. Turen som totalt kunne vært ca 1,2 km ble ca 3,9km. Sånn er det når man ikke er lokalkjent og ikke har koordinater å navigere etter.

For andre som måtte ha lyst til å gå til Kleiva for å skrive seg inn i turboka, så kan jeg opplyse om at koordinatene er; N66 06.136 E012 29.993. Og så er det bare å huske at turmålet Kleiva, ikke er Kleiva, men Stor Kleiva (ev. Høgkleiva for de som er lokalkjente).

Turen minnet meg om den første gangen jeg gikk Ranatraskenturen til Slettafjellet. Slettafjellet var greit å finne, men der var det ikke noe Ranatraskenklipp å finne. Det viste seg at klippepunktet Slettafjellet var på nabofjellet; Steinmurfjellet, så jeg fikk gå noen km ekstra å lete den gangen også. Her er link til det jeg skrev om den turen, den gangen for 7,5 år siden.

Nå er ikke fjellene på Dønna slik at det er noe problem å ta seg opp og ned igjen, men jeg liker å vite hvor jeg skal og helst ha koordinater til stedet. Greit med GPS, kart og kompass selv på korte turer.

Etter å ha funnet Kleiva og fått noen etterlengta solstråler dro vi hjem igjen. God mat og en time på sofaen. Strålende fornøyd med å være halvveis med Fjelltrimmen Dønna 2021.

Ranatraskensesongen 2021 ~10/34~ #Skjålia

Vinter og kulde, sånn skikkelig vinterkulde som man må leve med på innlandet, men ut på tur må man likevel.

Vi dro til Mo for å proviantere med ved og montere nytt do på hytta i Åga. Det var skrekkelig kaldt, men jeg fikk med meg Lasse, Buffy og Alaska på sparktur i kveldsmørket likevel. 

Jeg hadde sett for meg at det kom til å være knallmoro å kjøre spark over isen på Andfiskvatnet, helt fra hytta og frem til Ranatraskenklippet i enden av vatnet. En god tanke, men det var så skummelt med bråket fra den tykke isen at sparkturen slett ikke ble moro... men vi kom helskinna frem til tømmerkoia og tok en rast der. 

Noterte TellTur koden for Skravelhaugen og klippa Ranatraskenkortet for Skjålia, samme sted, men to forskjellige navn.

Minus 17 forfriskende kuldegrader og kullsorte kvelden. Hjemturen gikk ikke med spark over isen, men langs veien. Høy fart og bare en ørliten velt, så var 4 km tilbakelagt på 35-40 minutter.

Vel tilbake på Fredheim var temperaturen sunket til minus 19 iskalde blå. Etter turen fikk vi raskt varmen i oss og stekte pølser innomhus i stedet for det planlagte bålet ute.

TellTur kode nr 16 i 2021.

Ranatraskentut nr. 10 sesongen 2021.

Ranatraskensesongen 2021 ~8/34~ #Lapplia

Rett etter nattevakt la vi i vei mot Lapplia. Det var stummmende mørkt, så vi gikk med hodelykt. Det tok ca 1 time og 15 munutter opp. Turfølget mitt er superpositiv til turgåing, men hun er ikke vant til det, så vi tok det veldig rolig opp de bratte bakkene.  Vel fremme på Lapplia var lyset slått på i naturen, utsikten fantastisk og vi klippa Ranatraskenkortene, tok de nødvendige (?) selfiene og hadde kaffepause. Nedover gikk det vesentlig raskere. I underkant av 40 minutter. Broddene gjorde det enkelt å gå i den godt opptråkka stien i snøen.

Lapplia er ei gammal smie som holdes ved like av "Lapplias venner". Her kan man gå inn og fyre opp i grua hvis man vil. Parkeringsplassen er ved E6, rett etter siste tunellen før Storforshei, når man kjører nordover. Turen er godt merka med skilt og reflekser. God tur!

Ranatraskensesongen 2021 ~7/34~ #Langsela

Det var svinekaldt denne torsdagen, men jeg fant ut at jeg skulle gjøre unna den siste av de kjedelige Ranatraskenturene. 

Minus 10-12 grader, varmekjeledress, brodder, klippekortet i lommen og så var det bare å gå de 3,4 km opp til brua i Langsela. Ingen stopp før målet, klippe kortet, ta ett par bilder og gå i retur. 1 time og 10 min opp, 50 minutter ned. Flott vinterføre, trygt å gå siden jeg hadde kjetting og pigger under skoene.

Nå er det bare fine turmål igjen. Ikke misforstå, det er veldig fint når man først er kommet til Langsela. Det er veien opp som er kjedelig. Fra brua er det utsikt over ett vakkert fjellvatn. Nå var det frosset. Jeg har vært her både på sommer og vintertur før. Jeg synes stedet er finest om sommeren, når omgivelsene er grønne. 

Jeg var storfornøyd når jeg kom tilbake til bilen, 7. januar og jeg har allerede 7 Ranatraskenklipp!

Ranatraskensesongen 2021 ~6/34~ #Mastutofta

Turen til Mastutofta er absolutt ikke en av mine favoritter blandt Ranatrasken-turmålene, men det er en av de 34, så skal jeg klippe alle, ja, da må jeg dit også!

Hvorfor turen ikke er en favoritt? Jo, det er sånn at de første årene stedet var ett turmål, så var det kjempeflott utsikt når man var halvveis i turen. Årene har gått, grantrærne vokst, så nå går man bare mellom mørke grantrær hele turen opp. De første årene var bare halve turen inni mørke triste skogen...

Jeg fikk med meg en kompis og Tuva (the dog). Vi starta ved 18 tiden, brukte en ca en time på de 260 høydemeterene og den 2,7 km lange stien. Vel fremme var det klipping av kort, berlinerboller og registrering av TellTur kode. Dæven så fornøyde vi var når kortene var klippa! Årsak; en av de kjedelige turene var unnagjort.

Det var isete og glatt flere steder, så brodder med kjetting og pigger var kjempelurt å ha på. Nedover gikk det vesentlig raskere enn oppover, men jeg må innrømme at jeg angra på at vi ikke hadde med akebrett. Det hadde vært knallmoro! Neste bakke-tur, da skal jeg huske det ;)

4 flotte Ranatraskenturer!

Ranatraskentur nr 7 gikk til Fesklausvatnet. Selv om dette var i slutten av juli lå snøen tykk i enkelte partier. Det må ha vært ekstremt mye snø i fjellet i Rana sist vinter. Nede ved det blikkstille vatnet var det snøfritt. Jeg hadde latt fiskestanga ligge igjen ved bilen siden jeg aldri har sett så mye som ett lite vak her oppe tidligere. Det angra jeg på, for vannet formelig kokte ved naustet til Statskog. Været var flott og det var bare å nyte de flotte omgivelsene etter å ha klippa Ranatraskenkortet. 

Ranatraskentur nr 8 ble Reinfjellet. Her har jeg gått før, både på ski og til fots, men det var første gang jeg tok turen for å klippe Ranatraskenkortet. Utsikten på toppen er fantastisk. Mo sentrum, Høgtuva, Rauvatnet og Omskardet vistes godt i det fjerne. Været var flott og jeg møtte flere Ranatraskere både på vei opp og ned. Det er helt utrolig hvor populær denne aktiviteten er blitt i løpet av de 10 siste årene. Siden det var litt vind på toppen, gikk jeg ett stykke ned før jeg tok pause. Klokka ble ca 23:30 før jeg var tilbake ved bilen, men hva gjør vel det? Dere vet, her har vi jo: "nattens-mulm-og-dagslys-hele-døgnet"! På tur nr 7 og 8 brukte jeg min fabelaktige Osprey Hikelite 18, som du finner link til omtale av her :)

Henriktjønna ble tur nr 9. Her hadde jeg aldri gått før så jeg måtte gjøre litt research før jeg dro. Jeg leste om flere som ikke hadde funnet frem på første forsøk, så jeg studerte kart og fant ett som hadde en inntegna sti. Det viste seg at denne stia var lett å finne og enkel å følge. Klok av skade fra turen til Fesklausvatnet, hvor jeg ikke tok med fiskestanga, tok jeg den med nå. Vel fremme i duskregnet satte jeg meg ned under ei stor gran og tenkte for meg selv; dette stedet er en fantastisk pærle. Stille og fredelig, vakker natur og det var masse vak i vannet. Til tross for mange kast med fiskestanga ble det ingen fangst. Mygga derimot, den hadde kjempefest, nemlig meg. Jeg fant ut at det var best å dempe feststemninga før jeg ble oppspist. Så jeg pakka sammen utstyr og mat (i min Osprey Xena, link til test) , så tuslet jeg nedover mot bilen igjen. Jeg skal helt klart tilbake til Henriktjønna, men med telt og utenfor myggsesongen.

Ranatraskentur nr 10 gikk til Skistua. Denne turen har jeg gått så mange ganger før at den er blitt litt kjedelig, sånn hvis jeg skal være ærlig. Landskapet er grodd igjen, stien er blitt mer som en vei siden dette er en veldig populær tur. 1,5 km i helt flatt terreng i skogen. Jeg sykla godt over halvveis og gikk det siste stykket siden stien er dårlig egna for min sykkel. Selv om jeg dro tidlig denne søndag morgenen, så møtte jeg mange turgåere, hovedsaklig hundeeiere på morgentur.

Innen 1. august hadde jeg 10 klipp på Ranatraskenkortet mitt. Det er ikke så dårlig med tanke på at jeg bor på Dønna og bare drar til Rana når jeg skal på jobb hver 3. helg.

Uansett hvor du bor, så finnes det helt sikkert flotte turområder med ukjente perler i naturen. Jeg bruker ofte kartet på gulesider.no for å finne frem. Der vises stier og høydekurver, slik at det er enkelt å finne startpunkt og forberede seg på hvilket terreng man vil møte på.

Høsten er en flott tid, så jeg oppfordrer dere til å ta en tur ut i naturen i helga!

Ranatrasken 2020, tur nr. 5 og 6!

Til tross for litt sølevær dro jeg til Alteren og løfta sykkelen av bilen. Målet var Stortjønna på Båsmofjellet. De første par km er langs skogsvei, så der er det greit med sykkel. Så er det drøye 1,5 km til fots gjennom skogen. Når jeg gikk langs tjønna vaka fisken. Omgivelsene var utrolig grønne og frodige.

Etter å ha klippa Ranatraskenklipp nr 5, fant jeg en tørr plass under ei stor gran. Her ble det morrakaffe og frokost, før jeg returnerte til bilen.

Som dere ser valgte jeg å bruke min Osprey Tempest 20 (link til test) Den er veldig grei å ha på ryggen når jeg sykler, siden den sitter som støpt.

Etter diverse gjøremål fant jeg ut at jeg skulle bite sammen tennene og gå til Lapplia. Turen starter like nord for IllhølliaSelv om jeg har gått dit flere ganger før, er det en tur jeg alltid må mote meg opp til. 250 høydemeter rett opp, ikke en millimeter flat strekke. Noen snille mennesker har laget trapper i de værste partiene, så det var betydelig lettere å gå i forhold til tidligere turer.

En km oppoverbakke, så lå smia der. Fordelen med å ha bitt sammen tennene og gått opp er den flotte utsikten. Grønt og frodig her også. Etter en liten kaffe- og kjeks pause leta jeg nesten en halv time etter cachen som skulle være der. Jeg hadde nesten gitt opp før den omsider dukket opp. Lykke!

På denne turen brukte jeg min Osprey Archeon 30. Den har god plass til ekstra tøy i regnværet. Og jeg synes det er så fantastisk at den er laget av resirkulert materiale!

Vel nede ved bilen kunne jeg strålende fornøyd slå fast at jeg hadde 6 klipp på Ranatraskenkortet mitt!

Fisketur rett uttafor stuedøra!

Vi har endelig fått Valborg, en av båtene til Lasse, flytta fra Aursletta til fjæra vår. Nå har vi ordna med fortøyning og draghale, så det er velldig enkelt å dra på fisketur. Vi var ute på havet i nesten 3 timer. Nydelig vær og ikke ett vindpust.

Fangsten ble bra, både makrell, torsk, sei og lyr dro vi ombord.

Vel hjemme igjen laga vi pålegg av makrellen og fiskekaker av resten av fisken. Ett innfall gjorde at vi leta frem ei pepperkake-hjerte-form og laga hjerte-fiskekaker. 

De ble knallgode. Inneholdet? Selvprodusert krydder, hjemmedyrka rødbeter og sylteagurker, gressløk fra hagen og egg fra egne høner, i tillegg til fisken vi nettopp hadde dratt opp fra sjøen. Ferskere og mer hjemmelaga blir det vel ikke?

Ranatrasken 2020, tur nr. 3 og 4!

Ett par dager etter de to første klippene, var det tid for ny tur. Været var flott, så valget falt på Virvasshytta. Jeg kjørte til Elvmøthei og tok av mot Virvassdalen. Fra parkeringsplassen er det litt over 5 km til Virvasshytta, ei av Polarsirkelen turlag sine flotte hytter. 

Denne turen har jeg gått mange ganger. Det er flatt, fint skogs- og fjellterreng, lett å gå og utrolig vakkert. Våren var i full gang,  selv om det lå en og annen snøflekk langs stien.

Vel tilbake i bilen viste gps'en at jeg hadde vært på tur i 2 timer og 45 minutter, hvorav 25 minutter gikk med til skravling med de som bodde på hytta. Ranatraskenklipp nr 3. 10,4 km var tilbakelagt og dagen var ennå ung.

Jeg hadde en avtale med turfølge om ny tur denne dagen. Vi skulle gå runden forbi Granneset, Bredek og Inner Bredek. Kl 21 møttes vi på parkeringsplassen på Storvollen og la i vei.

Vi gikk først innom Granneset for å klippe Ranatraskenkortene, der hadde vi bare en liten pause før vi fortsatte. Nå skulle vi over den første av de skumle hengebroene. Men vi vet at de er trygge, her har vi gått mange ganger før.

Den gamle fjellgården, Bredek, tusla vi bare forbi. Målet var pølsebål på Inner Bredek. Her ble vi over 2 timer. Pølser og kanelboller som er stekt på bål er fabelaktig turmat. Det var langt på natt, men hva gjør vel det her i nord? Det er jo lyst og fint likevel.

Først kl 05:12 var vi tilbake i bilen. Gps'en viste at vi hadde gått i 4 timer og hatt pause i 4 timer. Det er viktig med pauser. 13,9 km var tilbakelagt. Vi var slitne, men kjempefornøyde med turen.

Siden vi hadde med så mye mat og ekstra klær valgte jeg å bruke min Osprey Xena 85, det var utvilsomt ett godt valg på denne turen.

Ranatraskenklipp nr 4 var i boks og det er bare å glede seg til neste tur!

Ranatrasken 2020, tur 1 og 2!

Jeg har savna Ranatrasken. De to siste årene har det ikke blitt en eneste Ranatraskentur for min del, men nå er jeg godt i gang med sesongen 2020.

Første turen gikk til Tortenkøta. Den ligger i Sjona og det er bare 1,2 km i lett fjellterreng å gå. Turfølget hadde heller ikke klippa her, så de fikk sitt 5 klipp, tror jeg, mens jeg fikk mitt første.

Etter en lang rast der for å nyte den flotte solnedgangen, gikk vi ned igjen. Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur til, Bjynnlisletta, siden den ligger like i nærheten.

Turfølget hev seg med, selv om de hadde klippa der før. Fra parkeringsplassen er det bare 400 meter inn til Bjynnlisletta, gjennom skogen. Da har man god tid til å lage pynt til bilen. Klipp nr 2 var i boks.

På disse turene brukte jeg bare en lett tursekk med plass for drikke og litt tursnacks, så da falt valget på Osprey Hikelite (link til test) :)

Veldig gøy å være i gang med Ranatrasken igjen!

Fine dager i Skjåk!

Til å være det mest nedbørsfattige området i Norge, regner det sannelig mye i Skjåk. Likevel dro vi rundt og fikk sett en del av dalføret rundt Lom.

Ja, selvsagt ble det tid til Geocaching. Det ble til og med en veldig overaskende FTF ( dvs. at vi var de første som fant den).

Vi var egentlig i området for å besøke tanta og onkelen til Lasse, noe som var veldig koselig. Vi fikk servert massevis av god lokalprodusert mat, det er ingen tvil om at tanta til Lasse burde vært kokk.

Innimellom all maten dro vi på små turer. Aursjøen er en vakkert innsjø som ligger drøye 850 moh. Her er det ikke så lenge siden snøen forsvant, så landskapet var bare så vidt begynt å våkne etter vinterdvalen. Nydelig, med nesten like klare og fine farger som om høsten.

Planen var å gå en geocachingtrail, med ett 20-talls cacher, i fjellet der oppe. Stien var fin å følge, sola skinte omsider og jeg hadde to timer til rådighet. Hundene storkosa seg også. Endelig tur i fjellet.

Tiden viste seg å bli alt for knapp til å rekke hele runden, så vi kom ikke halvveis en gang før vi måtte avbryte og finne raskeste rute ned til veien. Uansett ble det en fin tur, så får vi se om resten av løypa kan gås ved en senere anledning.

Lom pleier å være overfylt av turister om sommeren, men ikke når vi var der. Det var både god plass å parkere og mulig å holde god avstand til andre mennesker. Litt kiipt at de utenlandske turistene mangler, for jeg synes det er festlig å se entusiasmen deres over alle de tingene vi omgir oss med og tar for gitt. Jeg får på mange måter opp øynene for det flotte vi har her i Norge, de tingene jeg har sluttet å legge merke til. Fossefall, laftakirker, stavkirker, brusende elver, lyse sommernetter og det fantastiske landskapet.

Ferden videre gikk til Geiranger, så fortsettelse følger :)

Tur i Dovrefjell!

Jeg og hundene gikk en superfin tur i Dovrefjell. Ved Hjerkin parkerte vi bobilen og jeg og hundene gikk til det som kalles Viewpoint Snøhetta. Første del av turen går langs ei godt gruslagt og bred sti.

Jevn stigning og mer og mer spektakulær utsikt. Steinheller med tekst på dukket opp med ujevne mellomrom.

Oppe på utsiktspunktet var det ett snodig byggverk som jeg glemte å ta bilde av. Der inne var det fyr i ei bålpanne og noe slags informasjons-greier. Jeg bestemte meg for å fortsette til fjelltoppen over. Selv om det var massevis av turister, var det ingen andre som gikk dit. Ja, selvsagt bruker jeg min suverene Osprey Hikelite på sånne fjellturer som dette.

Det ble en flott tur og når vi kom tilbake til bobilen hadde Lasse laga egg og bacon til lunsj. Det var luksus :)

Fortsettelse følger :)

Med båt og telt på Helgelandskysten!

I slutten av april dro vi på båt og telttur på Helgelandskysten. Turen startet på Herøy og så innom Brasøy før vi la kursen vestover ut i havgapet.

Blikkstille hav og holmer fulle av spennende rakgods. Jeg og hårballene gikk over holmene og båten fyltes fort med mange spennende ting.

Alaska og Buffy ble etter hvert slitene, det tar på kreftene å løpe alle holmene på kryss og tvers på jakt etter mus, von og mink.

Men vi fikk sanka mye fargerikt rakgods fra fjærene. Utrolig hvor fort det fylles opp til tross for at det hele tiden er folk som rydder holmene.

Båten ble etter hvert så full at vi måtte slutte av.

Joda, unge lovende Olsen har virkelig fått corona-sveisen-2020 ;)

Teltet ble satt opp på en av holmene hvor det ble litt ly for vinden som var meldt dagen etter. Vårkvelden var fin og vi kosa oss nesten glugg-i-hjel.

Trøtt og sliten måtte jeg etter hvert bare få av meg og krype i teltet. Holmene er små, men når man går rundt mange nok av dem blir det noen km og det kjentes.

Jeg og hårballene sovna raskt, mens Lasse ble sittende ute å kose seg en stund til.

Good morning! Mens Buffy ennå lå nederst inni soveposen, var vi og Alaska helt klar for en ny dag på tur.

Er det noen som vet hvilken fugl som bygger slike reir? Det var flere slike, som satt godt fast i trærne. Skikkelig solide byggverk. Siden det ikke var egg i dem nå og vi ikke så fugl i nærheten av dem, antar vi at det må være fugler som hekker litt senere på sommeren.

Før vi la kursen hjemover igjen gikk vi over en av de store holmene alle sammen, da spiste vi lunsj til denne flotte utsikten.

Det er ikke så mange trær som overlever de harde forholdene her ute, men noen av dem klarer seg. Man ser tydelig hvilken vindretning denne bjørka er mest utsatt for.

Nå kunne vi nok vært på tur ett par dager til, men båten var full av vrakgods og vi venta besøk hjemme på Solbakken, så da var det bare å komme seg hjem igjen.

I skrivende stund er Lasse dratt for å få skifta vindusviskermotorer i Sjølvelive, slik at vi kan bruke den igjen. Det har ikke blitt så mange turer med den siden vi flytta, men noen få har det vært. Ett motorhavari på vei til Lovund for lenge siden er fiksa, men vindusviskermotorene må også ordnes slik at vi ikke drar på båttur med livet som innsats. Uvær er vel det været vi har mest av - og da bør både motor og vindusviskere fungere.

Jeg storgleder meg til turer med Sjølvelivet igjen. Helgelandskysten er jo så vakker!

Jeg håper dere får ei super uke videre, tar vare på hverandre og nyter naturen :)

Neste innlegg på Villmarkshjerte: På mandag kveld ble jeg "tatt" for å sanke tjeld-egg! "Tatt" så det sang etter.... det skal dere få høre om i neste episode av "Galskapen-man-må-godta-når-man-bor-i-glisslendte-strøk"!

Test av Osprey Archeon 30!

I begynnelsen av mars mottok jeg en av de helt nye sekkene fra Osprey. De har laget en serie sekker av resirkulerte materialer. Det synes jeg er helt fantastisk, spesielt siden jeg er veldig opptatt av gjenbruk.

Osprey Archeon er litt tyngre enn de andre sekkene Osprey har i samme størrelse. Stoffet er tykkere, glidelåsene grovere og hektene er av metall i stedet for plast. Dette med hekter av metall er faktisk veldig lurt, for de fryser ikke fast i kulden.

Sekken leveres med ett regntrekk, noe som er helt nødvendig når det regner. Regntrekket duger så absolutt, noe vi erfarte på siste båltur i plaskregnet.

Den har veldig gode utvendige sidelommer. Dyp nok til at ting ikke faller ut og fleksibel nok til å holde f.eks 2 drikkeflasker i hver side. Min sekk var søkklasta siste gangen jeg og hårballene var på tur i lavvoen. Det var masse greier som skulle være med ned dit. Men jeg merka ikke så mye til lasten, for sekken er veldig god å bære.

Denne sekken har justeringsmulighet i ryggen, så den kan tilpasses akkurat din rygg. Det er ikke vanlig på slike små sekker, men var veldig kjekt. Justeringen var enkel og sekken er en drøm å bruke på småturer.

Jeg må nevne at den har aqua-system, så for de som må bære med seg vann til fjells, er sekken laget for det også. Nå er ikke mangel på vann noe vi sliter med her i nord, men muligheten er nå der.

Og til slutt må jeg si noe om det jeg virkelig setter pris på med denne sekken, i tillegg til at den er av resirkulert stoff selvsagt, som er at den kan åpnes langs hele framsiden. Innholdet i sekken blir da tilgjengelig uten at jeg må grave ut alt for å få tak i det som er nederst.

I går var det Earth Hour, men i år ble ikke denne timen markert i like stor grad som tidligere. Ikke så rart, nå som de fleste er redde for å bli smittet av Covid-19, er ikke en time i mørket så veldig fristende.

Vi trenger farger og andre ting for å sette fokus på jorden. Resirkulering og gjenbruk kan vi alle sammen ha i fokus hele året. Så vil du ha en ny dagstursekk i år, en som er miljøvennlig, har de aller beste utvendige lommene, har det suverene glidelåset som gir god tilgang til alt du har med deg på tur, Ja! Da er det ingen tvil; Osprey Archeron er den sekken du bør velge.

Både Osprey Acheon og Arcane er sekker av resirkulert materiale. De finnes i mange forskjellige størrelser og til mange forskjellige bruksområder. Til og med pc-veske! Klikk på denne linken; Osprey Europe, og la deg friste av de gode tilbudene.

Ha en superfin dag alle sammen :)

Potetlomper!

Vanlige trill runde potetlomper er noe herk. De må rulles 2 ganger rundt pølsa for å holde seg på plass. Dette måtte det da finnes en annen løsning på?

Unge lovende Olsen ble satt på prosjektet og laga en lompeutstikker som var oval, tilpassa vanlige grillpølser. Vi kokte poteter og gikk i gang.

Vi brukte ei oppskrift med poteter, salt, mel, sirup og rømme. Jeg kjevla ut deigen, trykte ut lomper og Lasse stekte. Utstikkeren fungerte utmerket.

Han laga den av noe patentbånd-lignende greier, laga håndtak og det hele.

Det ble massevis av lomper på ei lita kveldsstund. Disse ble frosset ned i pakkninger av 6, noe som pleier være det som går med for oss når vi drar på pølsebåltur. Noe vi gjorde på tirsdag kveld.

Nå er det ennå såpass med lys om kvelden, bildet er tatt ved 18-tiden, at det var så lyst som det kan bli inni granskogen. Siden det regna laga vi oss en gapahuk med ei presenning. Vi satt tørt og godt under den og det ble god fyr i bålet.

Halv åtte var det blitt rimelig mørkt, vi kosa oss med hvitvin og pølser. Det er lenge siden Lasse har vært med på bålbrenning i skogen, så det var veldig koselig. Ja, nå var han med på lavvotur for ei ukes tid siden, men da var det fyr i ovnen og ikke bål.

Om lompene med den ovale formen fungerte? Jo, selvsagt gjorde de det! Knallgode var de også. Vi var i kjellerbutikken vår og henta sylta rødløk og sylta agurk, nydelig tilbehør til pølser. Det blir nok laget mange flere slike lomper, for nå nærmer vi oss den delen av året hvor ingen vil gå inn for å lage middag og vi ender med pølsebål mange dager i uka...

Selv om det er coronatider og folk skal holde avstand til hverandre, så går det helt fint å dra på tur til steder hvor det ikke er andre mennesker. Spesielt her i våre trakter, hvor det er langt mellom husene. Vi trenger frisk luft alle sammen. Selv om påskehytteturen må utgå i år (noe som gjelder oss også), så er det fullt mulig å kose seg i skogen likevel!

Hvis du ikke er i karantene eller isolat, dra på tur om du har mulighet. Bare husk å dra til ett folketomt sted. Hvis du lager bål; slukk det godt før du forlater.

Fortsett å ta vare på hverandre og hjelp noen som trenger dagligvarer eller medisiner :)

I dag slår jeg ett slag for gode tursekker for kvinner!

Som dere som følger Villmarkshjerte vet, får jeg en del tursekker fra Osprey som jeg tester en periode og skriver noen ord om. Jeg har alltid pleid å takke nei til slike forespørsler, men dette er Osprey! Firmaet som virkelig kan lage skikkelige tursekker.

Vi som er mye på tur vet at det er viktig å ha en skikkelig tursekk, som sitter godt på ryggen og er god å bære selv om vekten er stor.

I forbindelse med kvinnedagen 8. mars har Osprey publisert en youtube video som forteller om, og viser, deres fokus på sekker som er laget med fokus på kvinnekroppen. Se filmen, jeg kan love dere at det som blir fortalt stemmer.

Jeg må innrømme at jeg er storfornøyd med de sekkene jeg har testet. Langturer, med flere overnattinger er ikke noe problem når man bærer en god sekk.

Her er bilder fra en av turene i Lomsdal Visten nasjonalpark. Full oppakning, med telt, soveposer, mat og klær. Osprey Xena 85.

Skitur på Umbukta. Alle vet at jeg er elendig på ski, men når jeg har en sekk som nesten ikke merkes på ryggen, selv om den er tung, ja, da blir det ikke værre i alle fall. Turgleden holdes på plass og det er viktig. Osprey Xena 85.

På det første bildet i dette innlegget, ser dere den siste Osprey sekken jeg har fått. En Osprey Tempest 20. En liten men suveren sekk for småturer. Mange lommer, vannavstøtende stoff og den sitter godt på ryggen. Link til info om den; Osprey Tempest 20 Det som står der om denne sekken, det stemmer.

Til daglig bruker jeg Osprey Hikelite 18, min absolutte favoritt dagstursekk. Den bruker jeg også til og fra jobb, det er mye mer praktisk enn en håndveske ;)

På litt lengre dagsturer og en natts overnattingsturer, bruker jeg Osprey Eja 58.  En sekk som har en egenvekt på knappe 1,2 kg! Denne romslige og lette sekken kan pakkes tungt, men er likevel god å bære.

Kjære alle sammen, hvis dere skal kjøpe tursekk, så bruk noen få kroner ekstra og kjøp en som er virkelig bra. Her er Osprey i en klasse for seg selv.

Jeg må presisere; nei, Osprey legger ingen føringer for at jeg bare skal fortelle hva som er bra med sekkene, ikke nevne dårlige sider ved dem. Så det jeg forteller, det er sannheten!

Sjekk ut sekkene på denne nettsiden; www.osprey.com og prøv sekkene hos din lokale forhandler.

Godt utstyr gir turglede!