Påsketur med gutta!

Dagens påsketur gikk opp til Tortenkøta. På grunn av snøflekker brukte vi nok en halv time opp til køta. Men i strålende sol var det ingen som klaga.

Jeg hadde sekken full av ved, pølser, ketshup, grillpinner, sjokolade og sitteunderlag. Mens Nikolai laga bål til oss, måtte vi andre ta av søkk våte sokker og sko. Ikke noe problem siden det var god tørk i sola, og godt å gå med bare føtter på berget!

Pølsene var gode, sola varmet og vi kosa oss. Etter hvert fikk vi signert i besøksboka for køta. Kristian måtte ha skrivehjelp på grunn av den gipsa armen sin. Oskar, Anders og Nikolai signerte selv for sin første tur hit. Så klippet Kristian Ranatraskenkortet mitt, før vi startet på turen ned til bilen igjen.

200 meter fra køta fikk vi logget Påskecachejaktens 16. cache.

En superfin tur! ;)

Jirestugan!

Nydelig vær i nord i dag. Sesongens siste skitur. Sol. Blå himmel. FTF på cachen på Jirestugan. Men over tjue km på ski i dag, ble drøyt i den morkne snøen. Spesielt for meg som er elendig å gå på ski. ;) Kjenner jeg er særiøst solbrent i ansiktet! ;) Har dere hatt en solrik dag i dag?

Tur til Artfjällsstenen i vintersol!

Nok en solrik morgen. Så klokka ni la jeg i vei fra Sånninggården mot Artflällsstenen, som ligger like over tregrensen i Artfjället. Ca. 880 moh. Når jeg startet hadde jeg 4,79 km i luftlinje fra start til mål. 

 

Så jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier jeg har gått ti km hver vei i dag! Stekende sol hele veien. Men ved målet blåste det opp noe skrekkelig. Etter en halv times tid matte jeg gi opp å finne cachen, og starte på veien ned igjen. Heldigvis har jeg gode vindtette klær, så det ble ikke kaldt i vinden.

 

Klokka tolv var jeg tilbake ved bilen. Rimelig grillet i ansiktet (solkrem er for feiginger.....) og en smule, egentlig ekstremt, skuffet over å ikke ha funnet cachen... Etter en bedre middag, av typen "ferdiglaget-varmes i ovnen" og et par timer forran tv, strak ut på sofaen, kan jeg nå vise dere hvor flott det er her i Hemavan i dag! Jeg håper alle har en fin-fin dag! :)

Tur til Stortjønna!

En time og tre og en halv km etter start fra Altern, sitter jeg nå ved Stortjønna og drikker teen min. Null sol, minus tre, men fint likevel. Jeg har klippet Ranatraskenkortet mitt for andre gang, og er veldig fornøyd med det. Snart skal jeg nedover de 3,5 km med nedoverbakker, som var oppoverballer på vei hit. Hvorfor kunne det ikke bare vært oppoverbakker på tur tilbake også? ;) Jeg håper alle har en fin fredag!

Månedens første turdag!

I morres bestemte jeg meg for å prøve meg på en tur opp til Skistua og Steinbua i Mofjellet. Siden det hadde regna så mye i går, gikk jeg ut fra at jeg kom meg opp til startpunktet på Hammern i dag. Og klokka 09:00 forlot jeg bilen og la i vei oppover de 115 høydemeterne til Skistua. Tjue minutter senere var jeg fremme, kunne klippe det første klippet på årets Ranatrasken kort, signere i "mugler-boka" og starte letinga etter cachen. Siden det var en (?)-cache, var den ei utfordring å finne; innen en radius av 20 meter fra nullpunktet. Joda, jeg gikk systematisk til verks og fant den på det tredje stedet jeg leta! Fornøyd.no!

GPS'en fortalte at det var 1,47km i luftlinje og ytterligere 65 høydemeter til Steinbua og neste cache. Det blåste en del i fjellet i dag, slik at scotersporet jeg fulgte ble borte for meg - men jeg fant nå frem likevel. Steinbua var et skue i det snøkledde landskapet. Jeg gikk inn, fant cachen, og satte meg ned for å drikke te'en min og spise knekkebrød og rosiner. Opp under taket hang en pose med ei gjestebok (eller "mugler-bok" som jeg kaller dem).

Jeg er så utrolig facinert av slike byggverk! Tenk; det er bare stein som er stablet! To vindu var også satt inn, så det var ganske lyst inni bua. Jeg KLØR etter å kunne lage noe sånn som dette selv... Det er til og med bygget en vedovn og pipe i bua, sånn at det er mulig å koke seg kaffe om man vil. Kjelen stod klar på benken.

Etter å ha logget cachen, skrevet i mugler-boka, lagt alt tilbake på plass, pakket bort te og mat, rigget jeg på meg øreproppene - startet lydboka satte kursen de 180 høydemetrene nedover igjen!

Man kan si mye om meg, men at jeg kan kjøre nedover på langrennsski, det ville være å overdrive stort! Så med en gang jeg fant det sterkt savna scotersporet tok jeg av meg skiene og monterte dem på sekken min, og gikk nedover på føttene. Ergo ble turen nedover også en hyggelig fornøyelse! ;)

Utsikten var upåklagelig, til tross for at det var vind og overskya, mellom 0 og +1 grader. Tre timer etter at jeg startet var jeg tilbake ved bilen igjen.

Kakene til den minste gutten min - som blir tenåring i morgen - er ferdiglaget - bursdagsmiddagen skal vi i grove trekk lage ferdig i dag. Blir ørlite spesielt i morgen, når jeg har to tenåringer... Hvor er tiden blitt av? ;) 

Vi gleder oss til kake!!!

Ranatrasken, Geocaching og tursesongen 2011!

Værgudene jobber på spreng fremdeles, det er plussgrader og det regner mye, ikke helt riktig nok - men vi går mot vår!

Tursesongen er i planlegging. Jeg er atter en gang utrustet med RANATRASKENKORT, og har sett over postene. Det er 25 turmål totalt sett med Ranatrasken. Og det fantastiske er at 15 av disse turmålene også er steder med cacher (Geocaching)! Nå har vi allerede funnet 8 av dem... men det finnes nå likevel 7 til, pluss en som er på vei til målet!!! Hvis du klikker på linken, kan du laste ned turmålene (hvis du nå bor i Rana, da). 

Dette blir 4. året jeg har Ranatraskenkort, og de tre foregående årene har jeg nådd ca 10 turmål. Fesklausvatnet, Stortjønna, Skistua, Bolna, Hammertjønna, Tortenkøta, Virvasshytta, Mofjellet, Hellerfjellet, Risfjellet, Ravntind, Raudfjellet, Hauknestinden, Skravelhaugen, Haramsvarden, Stangfjellet, Glomdalsvatnet, Granneset og Kubben har jeg allerde vært på de tre foregående årene. Men jeg må jo få nye klipp, på det nye kortet, så jeg må en runde til!

De stedene jeg ikke har vært er; Sauvasshytta, Kvitsteindalstunet, Blakkådalshytta, Saltfjellstua, Blerekan og Slettafjellet. Så jeg håper jeg får besøkt noen av disse stedene i år. (Hvis du klikker på de farga stedsnavnene finner du cachebeskrivelsene - hvis jeg har gjort det rett!)

Jeg kjenner at jeg oppriktig gleder meg til tursesongen begynner. Og det er mer som om jeg hører "Sukk... Nei! Ikke nå igjen... matbokser uten mat... Nei!!!" Men joda, JIPPI!!!

Og jeg håper jeg kan besøke noen av turmålene i løpet av denne måneden, hvis det nå bare ikke skjer noen flere "uhell"! Jeg får heller bare tåle å bli litt våt, til jakke-utfordringen er løst!!! :)

Jeg er HELT sikker på at når årets TURSESONG starter, DA blir livet MAGISK igjen!
Flere som planlegger turer?!?!

Internett, en verden av muligheter!!!

I en fantastisk verden av internett er det nesten ikke den ting man ikke kan finne ut av. Jeg lar meg ofte imponere. La meg komme med noen eksempler;

For et par år siden skulle småfolket på en festlighet som krevde skjorte og slips. Min kjære var bortreist, ergo var det ingen i huset som kunne knyte slipsknute. Så hva gjør man når det finnes et ferdigknytt slips, og to som bare er ei lang tøyremse? Knyter opp det som er ferdig for å prøve å kopiere på de to andre? Nei, den risikoen tok jeg ikke. Null problem, sa den eldste bukkene bruse, og leta opp youtube. Er det noe problem, liksom? Vel, det gikk som ei kule å få knytt slipsknutene!!!

I høst da jeg skulle bestille bryllupsreisen vår, fant jeg fort ut at SAS og Norwegian var skrekkelig dyre. Ikke for det, det bryllupsreise, men fantes det virkelig ikke noen rimeligere alternativer? Internett er igjen et magisk sted! Jeg husker ikke helt variasjonene i priser da jeg søkte, husker bare at de var store. I dag søkte jeg opp samme reisen og prisene varierte fra kr 17.258,- med Lufthansa, til kr 9.508,- med SAS. Jeg valgte en reise med Air Berlin, som da kostet oss den nette sum á kr 5.608,- (ca 33% av prisen hos Lufthansa, og ca 58% av prisen hos SAS). En mellomlanding i Berlin på vei nedover spiller vel liten rolle?

Da vi til bryllupet skulle finne en fotograf som kunne stille opp hele dagen, var utfordringen stor. Siden bryllupet skulle være så langt fra der vi bor, på et sted vi ikke egentlig kjenner en eneste sjel, måtte internett igjen stille opp! Hvor finner man en fotograf eller fotograf-spire? Jo, med en annonse på internett dukket det opp mange som kom med sine tilbud. Etter å ha vurdert 26 alternativer, gjorde vi et valg, tok en sjanse på en fotograf vi ikke hadde hørt et ord om. Og vi er strålende fornøyde!

Når jeg sitter og skal finne inspirasjon til invitasjoner og bursdagskort, et googlesøk - trykke på bilder, og VIPS! der dukker det opp en masse forskjellige idéer.

Bake en kake? I dag er kokebøker og bakebøker unødvendige, alt finnes ute på det store internettet! Det er bare å søke og finne den kaken du har lyst på! Og mange steder kan du også se en film som viser fremgangsmåten. Kan det bli enklere?

Og skulle du nå ønske deg noe som rett og slett ikke er mulig å få tak i her i Norge, eller som er ekstremt mye dyrere her i landet, ja, da er det bare å bestille det fra det store utland! Ang. dette har jeg et godt eksempel; min sønn ønsket seg en spesiell bok om Bob Marley. Ingen av de norske internett bokhandlerne hadde den, ikke mulig å få tak i - fikk vi beskjed om overalt. Et raskt nettsøk i det store utland, ga oss napp hos et amerikansk firma. To uker etterpå var boken i hendene på en fornøyd tenåring!

Verden er blitt mye mindre, gitt oss større muligheter, gjort drømmer tilgjengelige, gjort livet enklere og skapt en enorm frihet for oss som velger å verdsette "det store, svære cyberspace"!!!

Takk for oppmerksomheten, og ha en surfende god ettermiddag!!!

Invitasjoner til konfirmasjonen!

Etter en lang og møysommelig prosess, fant jeg omsider på et design som jeg kunne bruke på invitasjonene til Nikolai sin konfirmasjonen i mai. Siden han ville ha hvite kort, måtte han få det, men jeg måtte legge på litt sort og sølv for å få dem ørlite mer maskuline. Og når alt kom til alt, kunne han fortelle at det egentlig ikke var så nøye... tenåringer!!!  ;)

Jeg handla inn kort, konvolutter, sort papp, hvitt papir, sølvfarget dekorduk-greie, "Konfirmasjon" klistremerker og masse lim. Jeg fikk tatt en del bilder av gutten, og han valgte ut det han likte best (selvsagt ikke det jeg likte best, men det måtte nesten være hans valg...) Men det var veldig bra det bildet han valgte også, ble et fint utrykk for en konfirmasjon.

Det er ikke så enkelt å komponere en tekst for å ha inni invitasjonen. Hva skal det stå? Bare at den er da-og-da, der-og-der, klokka sånn-og-sånn? Nei, jeg synes ikke det. Så jeg valgte å gå for en slik versjon som dette;

"I anledning Nikolai sin konfirmasjon, lørdag 7. mai 2011, ønsker vi å invitere dere: (og så navnet på de inviterte fra denne familien), til feiring av begivenheten (og så hvor det skal være). Ca. kl 15:30 får vi servert gårdens spesialitet som er helgrillet gris. Etterpå blir det kaffe, kaker og sosialt samvær med konfirmanten.


Selve konfirmasjonen foregår i kinoteateret, kl 13:00, der er det veldig få plasser, slik at disse billettene gis til foreldre, søsken og besteforeldre. Vi ønsker dere hjertelig velkommen. (Og så valgte vi at alle "foreldrene" inviterte, steforeldrene også.)"

Jeg synes vi endte med en hyggelig tekst. Det var litt diskusjon omkring hvem som skulle invitere til feiringen. Bare foreldrene, både foreldre og steforeldre eller konfirmanten selv? At bare foreldrene inviterer følte jeg ble litt feil, for småfolket er jo en del av oss alle sammen, en slags utvidet storfamilie. At konfirmanten selv inviterer til feiring av seg selv, det liker jeg ikke. Virker litt som en "ego-tripp". Så dette ble den mest rette løsningen for oss. (I allefall for meg; jeg vet ikke om dette var noe som bare betydde mye for meg... men teksten ble nå stempla godkjent... så da var jeg fornøyd!)

Det er heller ikke enkelt å finne ut hvem man skal invitere, for hvor skal man sette grensen? Hvis alle skal komme; tanter og onkler, søskenbarn, søskenbarn med egne familier, venner og .... Ja, lista kan bli sørgelig lang! Vi landet på besteforeldre, oldeforeldre, tanter og onkler, i tillegg til de søskenbarna som er under konfirmasjonsalder. Da landet vi på 36 gjester, og det blir bra for en konfirmasjon!

 

Sånn som dette ser det ofte ut når jeg sitter og klipper og limer. Jepp! Jeg drar skuffen ut av kommoden - og strør alt rotet utover bordet...  ;)

Nikolai er den første konfirmanten i både min og faren hans sin familie som velger å være Humanetisk konfirmant. Han har selv tatt et standpunkt og gjort sitt valg. Han har reflektert en del over temaet, og funnet ut at det riktige for han ikke er Den Norske Kirke. Derfor har han meldt seg ut derfra og inn i Humanetisk forbund. Hans valg. Jeg synes det er flott at han ikke bare "følger strømmen". At han tar et standpunkt og gjør et valg. Selvsagt er det mange konfirmanter som tar et standpunkt og gjør et valg om kirkelig konfirmasjon også, men mange følger nok bare strømmen. (Avsporing, jeg vet....)
 

Vel, etter mye klipping og liming, tryllet resultatet seg etter hvert frem. Tror gutten ble fornøyd, til tross for at han "ikke brydde seg så veldig"! Her ser dere forsiden, baksiden og inni. Det ble en rolig kombinasjon av hvitt, sort og sølv. Jeg er rimelig fornøyd med dem!

Ang. konfirmasjonen ellers føler jeg overhodet ikke noe stress. Alt jeg trenger å gjøre er å bake et par kaker, finne klær til meg, Harald og småfolket. Og kle på meg og møte opp på konfirmasjonsdagen. ;)  Fabelaktig!!!

Har tenkt en del på en ting; til bryllup er det jo blitt vanlig å opprette en konto for pengegaver. Tenk så flott det hadde vært om dette hadde vært vanlig for konfirmanter også?

"Dersom du ønsker å gi konfirmanten en pengegave er det fint om du setter disse inn på konto nr sånn-og-sånn, så er gaven i trygg forvaring!"

Hva tenker dere om dette? Virker det "frekt"? Jeg tenker med skrekk-og-gru på å skulle ha store pengebeløp liggende en hel helg. Hvordan har andre løst denne utfordringen?

Positive anmerkninger - eller bare negative?!?!

I den fantastiske verden av It's learning, fant jeg noe som forundret meg stort. Inne sammen med karakter og fraværsoversikter finnes det også et sammendrag over orden- og adferds- anmerkninger… Og her ser jeg følgende;

Oversikt over orden og atferds anmerkninger:
Sammendrag:
Positiv: 0 (totalvekting 0), Negativ: 0 (totalvekting 0)

Vel, vel, vel… Jeg har ALDRI, til dags dato, hørt rykter om eller sett en eneste liten smule av en positiv anmerkning noen steder. Blant de negative dukker det jo opp en for å komme for sent til timen, eller glemt ett eller annet, men tenk det; ALDRI noen positive.

Jeg måtte sjekke dette opp med noen andre som hadde ungdommer på ungdomsskolen, og de ble overrasket, for de hadde heller ikke lagt merke til fenomenet ”positive anmerkninger”. Selvsagt var de raskere enn lynet med å sjekke opp sin It's learnig tilgang, men tilbakemeldingen var klar; NIKS, ingen positive anmerkninger.

Da undres jeg stort; finnes det ingen positive anmerkninger å gi noen av ungdommene? Er de virkelig så kolossalt udugelige? Jeg lar meg storstilt imponere av skoleverket, for jeg tror nemlig ikke at ”positive anmerkninger” brukes i det hele tatt.

Og jeg trekker den konklusjonen at ungdommen ikke skal gis positive tilbakemeldinger, for det er huff og fy. Men du syke vi skal slå ned på alt det negative de foretar seg!!!
Ergo lærer ungdommen at om vi gjør noe positivt – så er det ingen som legger merke til det, og noterer seg det. Men gjør jeg noe negativt – så blir jeg lagt merke til, og det blir notert.

Nå tror jeg for det første at enkelte ungdommer bare gir opp, for etter et vist antall anmerkninger nytter det ikke hva du gjør, du blir bare fulgt med på hele tiden – slik at man kan slå ned på hvert eneste lille feilskjær. Og ergo blir skolen NEGATIV.

Men tenk om skolen hadde kompensert noe av det negative med positive anmerkninger, kanskje hadde ungdommen strebet litt ekstra for å få dem – og de som sliter med mange negative anmerkninger hadde fått en mulighet til å rette opp noen av dem?

Til slutt vil jeg ta med noe jeg synes er vesentlig; For veldig mange ungdommer føler en så sterk mangel på oppmerksomhet fra sine omgivelser, at absolutt all oppmerksomhet blir god oppmerksomhet! Og vet dere hva? Jeg synes ikke skolesystemet burde gjøre det, når nettsidene de bruker faktisk har lagt opp til både positive og negative tilbakemeldinger!

Selv om jeg kjenner piggtråene stikke av denne oppdagelsen, håper jeg virkelig at dere får en utrolig positiv fredag!

… og at ungdommene får en helg uten negative anmerkninger, og kanskje til og med blir belønnet med noe så sjeldent som positive anmerkninger – om ikke annet fra foreldrene…;)

Takk for oppmerksomheten!

Turminne fra 17. februar 2009; Risfjellet!

Første Ranatraskenturen vår i 2009, ble på ski opp Selforslia, over Storhaugen og inn over Risfjellet, til gamlelinken; eller den forlatte "Russiske romstasjonen" - som jeg synes det ligner mest på.

Turen opp Selforslia får helt klart blodpumpa i gang. Det er ekstremt bratt, men heldigvis kjører trakkemaskinen opp til Storhaugen ca en gang i uka og lager skispor, så man slipper vasse i løs-snø. Turen ender på ca 510 moh. og starter vel på drøye 40 moh. Så det er noen høydemeter som skal forseres!!!

Fra Storhaugen og innover mot gamlelinken er det ikke sikkert man finner skispor, men vi var heldige denne dagen; traff på en kar som hadde vært der for et par dager siden, og vi kunne følge hans gamle spor innover! Jeg synes å huske at det var rundt 15 minusgrader, sol og prima skiføre denne dagen. Hvor lang tid jeg brukte opp, det vet jeg ikke, men jeg vet at jeg startet i 12 tia, og var hjemme i fem-tia. Men i løpet av denne tiden hadde jeg både rigget av og på utstyr, hatt et par matpauser - blandt annet i hytteveggen på ei hytte ved Svarttjønna, klippet Ranatrasken klippet og tatt mange fine bilder av den fantastiske utsikten.

En ting er nå å komme seg opp drøye 400 høydemeter på ski, men så man skal ned igjen - og det er en utfordring for seg selv når man slett ikke er født med ski på beina! Men jeg hadde en super tur opp Risfjellet og kom meg hjem igjen før mørket senket seg!

Turen anbefales helt klart andre. Ville kanskje valgt å vente til uti mars måned, på grunn av temperaturen, men på en solrik dag som denne - er ikke 15 minusgrader noe problem!

Plutselig kommer et nytt turtips!

Frisør oppdatering!

Ja, nå sitter jeg da altså her igjen. Har STOR tro på den nye frisøren og lærlingen. Virker som de vet hva de holder på med. De ble kvitt alt det mørke LILLA. Så på bildet er håret midlertidig orange... Resultat av avfarging og noe slags bleking. Nå har de starta nesten på "skrætch", og helfarger håret med noe mini-greier, men i en lys farge. Så er planen striper etter det. Virker lovende på langt, til tross for gulrotfarga på blidet! Den er i allefall borte nå! Phu! Ny oppdatering følger plutselig! :)

Mobbing av barn, foreldrenes ansvar?

Er det mulig, liksom? Har dere lest og satt dere inn i alt som blir skrevet om mobbing for tiden? De siste to, tre dagene er vi blitt "bombet" med historier fra mobbeoffer og mobbere. Hvorfor de blir mobbet, og hvorfor de mobber... Jeg synes atter en gang at debatten er rimelig ensidig!

Antallet mobbere og mobbeoffer øker og øker. Det virker jo som om problemet fullstendig er kommet ut av kontroll! Øker problemet fordi vi lever i et mer åpent samfunn hvor dette blir snakket mer om, eller er det blitt flere mobbere og mobbeoffer enn det var på -60, -70 og -80 tallet?

Jeg husker godt fra skoleårene at enkelte fikk litt "pes" for hjemmeklippet hår, for at alle klærne var arvet eller av aller billigste type, for at foreldrene var blitt arbeidsledige, kjørte en elendig bil, eller andre sånne idiotiske ting som barn ikke kan noe for!

Og så har man alle de som blir mobbet på grunn av vekta si. Enten er du alt for tynn eller så er du alt for tykk. Så er vi over på de som blir mobbet på grunn av klærne; du har ikke siste skrik. Ikke det mest eksklusive og kostbare merket. Det finnes hundrevis av "årsaker" til mobbing... er noen av dem spesielt gode?

Hvem sin feil er det at det er sånn? Hvem er det som lager mat til barna, eller ev. sender dem for å kjøpe middag på McDonalds? Hvem er det som kjøper klær til barna, og eventuelt til stadighet gir etter for press om å kjøpe "idiot-dyre" klær? Hvem er det som bruker tiden sin på å følge ungene til treninger, drar på tur med dem eller bare lar det vær? Hvem er det som bør hjelpe barna å få med seg nødvendig utstyr til skolen, inkl. matpakke og ferdiggjorte lekser? Hvem er det som brude bruke mye tid til å snakke med ungene, og skape tillit slik at de kommer frem med problemene som oppstår i oppveksten? I tillegg til å virkelig sette ned foten og korrigere manglende akseptabel oppførsel? Gi barna lærdom om rett og galt?  Hvem?!?!?

Jeg går ut fra at dere skjønner hvem jeg vil fram til?

FORELDRENE!!!

Og da er jeg over på det store spørsmålet; Hvorfor i svarte får man barn, hvis man ikke har evne, kapasitet, tid eller engasjement nok til å følge dem opp etter baby og barnehagestadiet? For det er ved skolestart den virkelige foreldreutfordringen starter. Det er da det er viktig å ha nok TID!!!

- I en bi-setning her må jeg nevne Facebook-kampanjen; "Bry deg!" som er et opprop mot mobbing... og når jeg ser at foreldre med unger som er mobbere blir en del av denne kampanjen; da blir jeg KVALM!!! Rydd opp i egen gård før du klikker "liker"! Og de uskyldige små som kommer hjem og sier; "Jeg nei, jeg plager ALDRI noen... jeg er bare snill og grei!" Vel, hvis du hører noen andre som sier noe annet om ditt barn bør du kanskje stoppe opp og tenke litt, titte en gang til på poden og virkelig stille ungen "til veggs" - for kanskje er ikke ditt barn så uskyldig som hun/han og du skal ha det til?

Opp gjennom årene har skolene hatt alle slags forebyggende prosjekter mot mobbing, men når de fram? Hjelper disse prosjektene? Hva er mobbing? Forstår ungene det? Forstår de at det ikke bare er slag, spark og lugging? At det er å utelukke noen fra samtalen, skrive ufine ting om andre på internett, til stadighet se stygt på noen, kommentere sminke, påkledning, fotografier og tegninger, ødelegge tingene deres, ja... masse, masse forskjellig. Mobbing er noe som må stoppes i hjemmet! Av foreldrene! Ta for svarte svingende ansvar for din podes oppførsel!

Jeg synes setningen; "Jeg ble selv mobbet, derfor mobber jeg!" er direkte tåpelig. Man skulle tro at dersom en person er kommet ut av mobbesituasjonen, så ville vedkommende ha en unik forståelse og omsorg for andre?!?! Hva i all verden hevner de med å mobbe noen andre? Det blir bare for dumt!

Hva med å følge egne drømmer, ditt eget håp for fremtiden?
- Ja, sånn i stedet for å lage livet surt for andre?

At skolene ikke har myndighet til å utestenge mobberne fra skolen er tragisk. I allefall blir ikke denne muligheten brukt. At mobbere etter to, tre advarsler blir utestengt fra skolen en uke må da være et klart og tydelig signal om at dette ikke er akseptabelt. Og kanskje får foreldrene opp øynene for situasjonen?
- Det blir i allefall helt riv-ruskende galt at den som blir mobbet må tas ut av skolen for å få fred noen dager. "Puste seg oppe", for å gå på en ny runde med terror!!!

Jeg er klar over at mobbing også foregår blandt voksne; både i jobb og fritid. Men jeg har valgt å diskutere barna. For jeg tror at hvis foreldrene tar grep om barnas opptreden, høflighet, omsorg for sine omgivelser og normal folkeskikk - og gir ungene klare rettningslinjer for hva som er akseptabelt eller ikke; da får vi ikke mobbere i grunnskolen - ergo blir det heller ikke naturlig å bli mobber som voksen!

Ta det foreldreansvaret du påtok deg når du bestemte deg for å få barn!!!

Takk for oppmerksomheten!!!

(alle bildene denne gangen er mine)

Hva er Geocaching?

Geocaching er en fritidsaktivitet som innebærer bruk av GPS for å finne skulte skatter i byer, skog og mark. Du kommer til å bli overrasket over hvor ofte du har gått forbi en uten å vite at den var der!

Det første du trenger er altså en håndholdt GPS. Disse finnes i mange varianter og prisklasser, velg en som passer for deg. Jeg valgte en Garmin 550, som har veldig mange nyttige funksjoner – deriblant også en Geocaching funksjon. Det er kjekt når GPS’en hovedsakelig skal brukes til denne aktiviteten.

Så går du inn på Geocaching. Her finner du en startside med en liten filmsnutt som forklarer litt om geocachingen. Det kan tenkes informasjonen her virker litt uoverkommelig i begynnelsen, men du finner snart ut av det.

Et stykke ned på forsiden finner du en link til registreringen. Det koster ingenting å få et ” Basic Membership”.  Med dette medlemskapet får du tilgang til de fleste cachebeskrivelsene og koordinatene til dem. Det finnes også et ”Premium Membership”, det kan du prøve i 3 mnd, for $10, eller $30 for 1 år. Jeg har det siste alternativet, og da har man tilgang til det aller meste Geocachinga har å tilby. Man betaler enkelt, sikkert og greit med kort på nettsia.

Klikk så på ”Hide and Seek a Cache”. Øverst skriver du for eksempel inn stedsnavnet der du bor.  I eksemplet dere ser videre her skrev jeg ”Brønnøysund” i søkefeltet og trykte ”go”. Da åpnes en ny side med alle cachene som finnes i dette området.

Du har nå kommet til en side som viser cachene i listeform. Gjerne også cacher som ligger et stykke utenfor det området du har søkt – men likevel innen rekkevidde. Hvis du nå klikker på ” Search for geocaches with Google Maps”, får du opp et kartbilde hvor cachene dukker på. Zoom ut slik at du får en målestokk på 5 km, da har du god oversikt.

Her ser du området i eksemplet mitt. Det er 12 cacher på kartet. 2 i Torghatten, 2 i Sømna, 6 i Brønnøysund sentrum og 2 litt nord for sentrum. Hvis du nå zoomer inn til en målestokk på 500 meter og velger deg ut en cache, i mitt tilfelle har jeg valgt ut en som ligger litt alene, på en øy – ser det ut til, mellom to broer.

Klikk så på denne grønne matboksen. Da får du opp et skjermbilde som ser slik ut, og du skal klikke videre på navnet til cachen.

Nå får du frem all informasjonen som finnes om den cachen du har valgt deg ut. Du kan lese om hvor stor den er, hvor vanskelig den er å finne og hvor vanskelig terrenget er. Her finner du også GPS koordinatene til denne cachen. Disse legger du inn på GPS’en din og så legger du ut på tur og cachejakt!
Ved hjelp av kartet på GPS’en din går du mot nullpunktet. Og når du står på de korrekte koordinatene, da kan du begynne å se deg om og lete. Men husk; du må ikke bli sett av noen andre når du fisker frem boksen! Dette er superhemmelige greier!!! J Finnes det noen boks med loggbok gjemt her noen steder? Under rota av et tre, under de to steinene der, oppe i grantreet eller kanskje inni det røret som ligger der? Vips så fisker du fram din første cache, og den kan for eksempel se slik ut; 

Som du ser er de veldig varierende i størrelse, de minste heter ”nano” og er på størrelse med en liten ”finger-bøl”. De som er på størrelse med en gammal filmrullboks, heter ”micro”. En liten plastboks eller et glass, betegnes som ”liten”. Matbokser og isbokser betegnes som ”regular”. Og innimellom treffer du på noen virkelig svære, kanskje på 5 liter, de betegnes selvsagt som ”store”.
Du ser også at noen av dem inneholder mange småsaker. Disse kan du bytte med noe du har med deg. Regelen sier at du skal bytte i noe av tilsvarende verdi, eller høyere verdi. Hvis du ikke vil bytte, kan du legge i noe du har med deg, men aldri ta ut noe uten å legge i noe nytt. Man må ikke holde på med byttesaker.

Etter å ha skrevet Geocachenavnet ditt i loggboka, sammen med dagens dato, må du møysommelig legge alt innholdet på plass. Så skal du, uten å bli sett av noen andre, klare å få den på plass igjen.

Vel hjemme igjen må du logge deg på www.geocaching.com med ditt brukernavn og passord. Så må du lete opp cachen du har funnet, og logge den på internettsia. Du skal da klikke på ”Log your visit”.

Når dette skjermbildet kommer opp, klikker du på om du har funnet den eller ikke. Og selvsagt fant du den! Etterpå skriver du noen ord om hva du syntes om cachen, plassering og eventuelt hvordan turen dit var! Klikk på; ”Submit log entry” nederst på siden, og vips! Har du logget din første cache.

Etter hvert vil du finne andre små hemmeligheter i Geocachingens verden; forskjellige typer cacher, Travel Bugs og Travel Coins… og kanskje vil du etter hvert legge ut dine egne cacher?

Geocachingens historie;
Geocaching er et ganske nytt fenomen, og hadde sitt 10 års jubileum i 2010.  I løpet av de første 10 årene er det registrert over 1 million cacher i verden, over 11 tusen av dem i Norge. Geocaching praktiseres i over 100 land, og det finnes cacher på de mest utrolige steder.

Spillets opprinnelse ble muliggjort av at Clinton-regjeringen natten mellom 1. og 2. mai år 2000 «slo av» en funksjon i NAVSTAR GPS-systemet, noe som gjorde at GPS posisjonene for vanlige folk endret seg fra en nøyaktighet på 100 meter til 10 meter, og navigasjon til bestemte posisjoner ble mulig med små, håndholdte mottagere.

Dette gav inspirasjon til å bruke teknologien til spill som geocaching. Den første cachen ble lagt ut av Dave Ulmer. Dette fant sted i Portland i staten Oregon, USA. Mike Teague fant denne turboksen først. Han opprettet en nettside, der han loggførte funnet. En annen amerikaner, Jerimy Irish, fant så Teagues nettside og videreutviklet konseptet.

For mer om geocachingens tidlige historie, se Geocaching GPS Games historie.
For mer informasjon om Geocaching, cacher m.m. se Geocaching Fact Sheet.

Den norske nettsiden; Geocaching Norge er en grei side som forteller litt mer om hva geocaching er, og der inne finner dere også diverse statistikker, og et forum for norske geocachere.

Håper min nye forklaring var forståelig!!!