I morres bestemte jeg meg for å prøve meg på en tur opp til Skistua og Steinbua i Mofjellet. Siden det hadde regna så mye i går, gikk jeg ut fra at jeg kom meg opp til startpunktet på Hammern i dag. Og klokka 09:00 forlot jeg bilen og la i vei oppover de 115 høydemeterne til Skistua. Tjue minutter senere var jeg fremme, kunne klippe det første klippet på årets Ranatrasken kort, signere i "mugler-boka" og starte letinga etter cachen. Siden det var en (?)-cache, var den ei utfordring å finne; innen en radius av 20 meter fra nullpunktet. Joda, jeg gikk systematisk til verks og fant den på det tredje stedet jeg leta! Fornøyd.no!
GPS'en fortalte at det var 1,47km i luftlinje og ytterligere 65 høydemeter til Steinbua og neste cache. Det blåste en del i fjellet i dag, slik at scotersporet jeg fulgte ble borte for meg - men jeg fant nå frem likevel. Steinbua var et skue i det snøkledde landskapet. Jeg gikk inn, fant cachen, og satte meg ned for å drikke te'en min og spise knekkebrød og rosiner. Opp under taket hang en pose med ei gjestebok (eller "mugler-bok" som jeg kaller dem).
Jeg er så utrolig facinert av slike byggverk! Tenk; det er bare stein som er stablet! To vindu var også satt inn, så det var ganske lyst inni bua. Jeg KLØR etter å kunne lage noe sånn som dette selv... Det er til og med bygget en vedovn og pipe i bua, sånn at det er mulig å koke seg kaffe om man vil. Kjelen stod klar på benken.
Etter å ha logget cachen, skrevet i mugler-boka, lagt alt tilbake på plass, pakket bort te og mat, rigget jeg på meg øreproppene - startet lydboka satte kursen de 180 høydemetrene nedover igjen!
Man kan si mye om meg, men at jeg kan kjøre nedover på langrennsski, det ville være å overdrive stort! Så med en gang jeg fant det sterkt savna scotersporet tok jeg av meg skiene og monterte dem på sekken min, og gikk nedover på føttene. Ergo ble turen nedover også en hyggelig fornøyelse! ;)
Utsikten var upåklagelig, til tross for at det var vind og overskya, mellom 0 og +1 grader. Tre timer etter at jeg startet var jeg tilbake ved bilen igjen.
Kakene til den minste gutten min - som blir tenåring i morgen - er ferdiglaget - bursdagsmiddagen skal vi i grove trekk lage ferdig i dag. Blir ørlite spesielt i morgen, når jeg har to tenåringer... Hvor er tiden blitt av? ;)
Vi gleder oss til kake!!!
Høres ut som en deilig tur! Jeg kan ikke vente til Nairo blir stor nok til å orke å bli med på litt lengre turer, nå har cacheabstinensene virkelig satt inn!
SvarSlettOnsdagsklem på min venstre side, høyre er full i tannverk :)
God bedring, Kjersti... tannpine er grusomt!
SvarSlettNairo vokser fort, og så kan dere dra på tur! Dere har vel ikke vært å funnet noen i år?!?! Vi har allerede funnet en del... og er kommet på 68.658 plass på lista over flest funn i verden!!! ;) Morro!!!
Klem til din venstre side!!!
Takk!
SvarSlettNei, vi har ikke vært på leting siden vi fant nr. 200 før jul. Men det skal absolutt tas igjen så snart det blir litt mer levelige temperaturer og ikke så mye snø å grave seg gjennom, tenker vi trenger en dag eller to ute for avslapping før bryllupet :)
Med det tempoet dere kommer til å ha på finne-siden i år (med tanke på blant annet utenlandsturene deres), kommer dere til å klatre kjapt oppover den lista :)
Ja, dere har litt å holde fingrene i framover... og det er sikkert lurt å komme seg ut en del sånn at ikke bryllupsnærvene tar knekken på dere... ;)
SvarSlettVet ikke helt om utenlandsturene våre er de som kommer til å sanke flest cacher, for vi kan jo ikke bare være på cachejakt heller... Men vi har mange igjen her i Rana og i området rundt hytta som kan nås i år!!! :)
Er jo litt morro å ha (i det hele tatt) kommet på world-rankingen!!! ;)