Mobbing av barn, foreldrenes ansvar?

Er det mulig, liksom? Har dere lest og satt dere inn i alt som blir skrevet om mobbing for tiden? De siste to, tre dagene er vi blitt "bombet" med historier fra mobbeoffer og mobbere. Hvorfor de blir mobbet, og hvorfor de mobber... Jeg synes atter en gang at debatten er rimelig ensidig!

Antallet mobbere og mobbeoffer øker og øker. Det virker jo som om problemet fullstendig er kommet ut av kontroll! Øker problemet fordi vi lever i et mer åpent samfunn hvor dette blir snakket mer om, eller er det blitt flere mobbere og mobbeoffer enn det var på -60, -70 og -80 tallet?

Jeg husker godt fra skoleårene at enkelte fikk litt "pes" for hjemmeklippet hår, for at alle klærne var arvet eller av aller billigste type, for at foreldrene var blitt arbeidsledige, kjørte en elendig bil, eller andre sånne idiotiske ting som barn ikke kan noe for!

Og så har man alle de som blir mobbet på grunn av vekta si. Enten er du alt for tynn eller så er du alt for tykk. Så er vi over på de som blir mobbet på grunn av klærne; du har ikke siste skrik. Ikke det mest eksklusive og kostbare merket. Det finnes hundrevis av "årsaker" til mobbing... er noen av dem spesielt gode?

Hvem sin feil er det at det er sånn? Hvem er det som lager mat til barna, eller ev. sender dem for å kjøpe middag på McDonalds? Hvem er det som kjøper klær til barna, og eventuelt til stadighet gir etter for press om å kjøpe "idiot-dyre" klær? Hvem er det som bruker tiden sin på å følge ungene til treninger, drar på tur med dem eller bare lar det vær? Hvem er det som bør hjelpe barna å få med seg nødvendig utstyr til skolen, inkl. matpakke og ferdiggjorte lekser? Hvem er det som brude bruke mye tid til å snakke med ungene, og skape tillit slik at de kommer frem med problemene som oppstår i oppveksten? I tillegg til å virkelig sette ned foten og korrigere manglende akseptabel oppførsel? Gi barna lærdom om rett og galt?  Hvem?!?!?

Jeg går ut fra at dere skjønner hvem jeg vil fram til?

FORELDRENE!!!

Og da er jeg over på det store spørsmålet; Hvorfor i svarte får man barn, hvis man ikke har evne, kapasitet, tid eller engasjement nok til å følge dem opp etter baby og barnehagestadiet? For det er ved skolestart den virkelige foreldreutfordringen starter. Det er da det er viktig å ha nok TID!!!

- I en bi-setning her må jeg nevne Facebook-kampanjen; "Bry deg!" som er et opprop mot mobbing... og når jeg ser at foreldre med unger som er mobbere blir en del av denne kampanjen; da blir jeg KVALM!!! Rydd opp i egen gård før du klikker "liker"! Og de uskyldige små som kommer hjem og sier; "Jeg nei, jeg plager ALDRI noen... jeg er bare snill og grei!" Vel, hvis du hører noen andre som sier noe annet om ditt barn bør du kanskje stoppe opp og tenke litt, titte en gang til på poden og virkelig stille ungen "til veggs" - for kanskje er ikke ditt barn så uskyldig som hun/han og du skal ha det til?

Opp gjennom årene har skolene hatt alle slags forebyggende prosjekter mot mobbing, men når de fram? Hjelper disse prosjektene? Hva er mobbing? Forstår ungene det? Forstår de at det ikke bare er slag, spark og lugging? At det er å utelukke noen fra samtalen, skrive ufine ting om andre på internett, til stadighet se stygt på noen, kommentere sminke, påkledning, fotografier og tegninger, ødelegge tingene deres, ja... masse, masse forskjellig. Mobbing er noe som må stoppes i hjemmet! Av foreldrene! Ta for svarte svingende ansvar for din podes oppførsel!

Jeg synes setningen; "Jeg ble selv mobbet, derfor mobber jeg!" er direkte tåpelig. Man skulle tro at dersom en person er kommet ut av mobbesituasjonen, så ville vedkommende ha en unik forståelse og omsorg for andre?!?! Hva i all verden hevner de med å mobbe noen andre? Det blir bare for dumt!

Hva med å følge egne drømmer, ditt eget håp for fremtiden?
- Ja, sånn i stedet for å lage livet surt for andre?

At skolene ikke har myndighet til å utestenge mobberne fra skolen er tragisk. I allefall blir ikke denne muligheten brukt. At mobbere etter to, tre advarsler blir utestengt fra skolen en uke må da være et klart og tydelig signal om at dette ikke er akseptabelt. Og kanskje får foreldrene opp øynene for situasjonen?
- Det blir i allefall helt riv-ruskende galt at den som blir mobbet må tas ut av skolen for å få fred noen dager. "Puste seg oppe", for å gå på en ny runde med terror!!!

Jeg er klar over at mobbing også foregår blandt voksne; både i jobb og fritid. Men jeg har valgt å diskutere barna. For jeg tror at hvis foreldrene tar grep om barnas opptreden, høflighet, omsorg for sine omgivelser og normal folkeskikk - og gir ungene klare rettningslinjer for hva som er akseptabelt eller ikke; da får vi ikke mobbere i grunnskolen - ergo blir det heller ikke naturlig å bli mobber som voksen!

Ta det foreldreansvaret du påtok deg når du bestemte deg for å få barn!!!

Takk for oppmerksomheten!!!

(alle bildene denne gangen er mine)