På loffen i Nord Trøndelag ♧8♧ Event i Namsos og nok en FTF!

Siden det ble morgen før jeg var i soveposen, ble det langt på dag før vi kvikna til. Mira og Una gjorde ikke tegn til å ville stå opp når jeg gjorde det, men hoppet som vanlig opp i soveposen min.

Jeg laga kaffe og satte meg ute i sola mens jeg så over notatene mine fra dagen og natta før. Veldig fornøyd. Veldig koselig å sitte sånn i stillheten.

Også denne dagen var det mye som skulle skje. Event og geocaching i Namsos. Utpå kvelden skulle Lasse komme og være sammen med oss de siste dagene av turen.

I dag var Una fullstendig uinteressert i å være med ut av lavvoen når vi skulle dra. Hun kom ut, så på meg og gikk inn igjen og krølla seg sammen i soveposen min.... stakkars gullet.... men hun måtte være med.

Så la vi i vei til Event i Namsos. Her viste det seg at det lå en urørt T5 cache og ventet i gjørmehavet. Jeg fikk overtalt BBuvarp til å bli med å prøve å komme oss dit. Jeg hadde ingen mulighet til å ha fjellsko eller støvler på beina (gnagsåret), så jeg kledde av meg ullester og bretta opp buksa og så gikk vi. Ett stykke utpå kom Askeladdene og slo følge. Se for dere dette; to mannfolk i høye støvler med ei barfot meg hånd i hånd.... hvem er tøffest liksom? Gjørma var mildt sagt ekkel, men hva gjør men vel ikke for å signere en papirbit i en liten boks? Vi kom oss frem og fant en høvelig løsning på hvordan vi skulle få tak i cachen, å få den på plass igjen var ikke like enkelt, så det endte med at de løfta meg opp så jeg fikk fiksa det.

Etter "high five" gikk vi strålende fornøyd til eventet. Jeg fikk vaska vekk gjørma, rensa såret og plastra på nytt. Alt vel.

Så var det tid for caching rundt omkring i Namsos. Ekstremt mye latter og internhumor når jeg, Askeladdene og BBuvarp cacha sammen. Jeg lo så mye at jeg hadde vondt i absolutt alle lattermusklene....

Utpå kvelden kom det en fortvilet telefon fra kjæresten. Han var på vei til lavvocampen og bil-gps'en hadde ledet han fullstendig på villspor. Jeg fikk forklart høvelig veien og fortsatte ivrig cachinga.

Klokka ble atter en gang sent før jeg var tilbake i campen. 22 cacher og masse latter rikere. Lasse hadde funnet fram og vi kosa oss med mat vin og noen lite fruktbare kast med fiskestanga. Det var godt å få selskap i skogen. Ikke at jeg vantrives alene, ikke på noen måte, men det er nå koselig å være to (pluss to hårballer).

Jeg var spent på hvordan det skulle gå når han kom til cacheparadis og skulle være med på denne galskapen.... Men en ting skal han ha; han ser nå i alle fall ut som om at han hører på meg når jeg skravler og skravler og skravler om geocaching..... *ler*