Jeg var på dette tidspunktet så sliten at jeg knapt klarte tenke.
To uker som slett ikke hadde blitt helt som forventet, siden jeg hadde trodd at jeg kom til å dra på cachejakt alene den første uka. Slik ble det jo ikke og det resulterte selvsagt i at jeg ble fryktelig sliten i hodet... men sånn blir det når jeg har det så gøy! Jeg har ikke vett nok til å si at jeg trenger en dag alene innimellom....
Vi begynte å pakke sammen utpå morran. Lasse tok en god del av utstyret i sin bil. Greit å få hengt opp lavvoen og det har han mulighet til hos seg.
Så dro vi hver vår vei. Jeg og Mira kjørte E6 tilbake, mens han kjørte Rv17. Jeg hadde planlagt å få logga nok cacher til å runde 3900 funn på turen, noe jeg også trodde jeg gjorde, men viste seg å ikke stemme.... 13 funn ble det på hjemveien før jeg slo av GPS'en. Jeg måtte slå den av til slutt, for jeg fikk vondt i hjertet av alle cachene jeg kjørte forbi....
Det var utrolig godt å se "Nordlandsporten" igjen, da vet jeg at det bare er ett par drøye timers kjøring igjen.
Klokka var vel 21 før jeg landet i sofaen hjemme. Bilen hadde gått 5743,1 km siden jeg startet hjemmefra. Geocaching er en kostbar hobby! Fintellingen viste funn av 3896 cacher til sammen og 449 funn på turen. Ikke det helt store antallet på to uker, men mange fine turer og by-caching tar litt mer tid enn trailer.
Jeg kjente at kroppen var mørbanka. Så det ble ikke gjort så mye hjemme den kvelden og ikke dagen etter heller.
Nå er jeg godt i gang med jobb-helg, planlegging av ett par Ranatrasken-turer, overnattingstur til Granneset / Bredek med kjæresten neste helg og forhåpentligvis ny tur til BMT #1001-land helga etter.
Man skal ikke hvile på lauvbærene, heter det seg ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!