På loffen i Nord Trøndelag ♧12♧ Nest siste dag i BMT #1001-land!

Sol enda en dag, kan det bli bedre?

Gårdagens ørret fangst ble frokost. Kjempemoro!

I dag måtte de siste BMT #1001 cachene mellom Skartlandstranda og Gryta logges. Det går ikke an å reise hjem med grønne bokser igjen på kartet langs den veien som jeg hadde kjørt så mange ganger de siste to ukene.

Når vi hadde cachet en stund og var kommet forbi Sjøåsen og tatt av til Løgnin kom det inn to mailer med nypubliserte cacher, bare ett hundretalls meter fra der vi var!

Vi parkerte strategisk og la i vei oppover bakken. Una var selvsagt på elgjakt igjen og vi andre på cachejakt.

Vel fremme ved den første, var det bare å innse at dette kom til å bli særiøs treklatring.... Jeg mota meg opp og begynte, til tross for hysterisk høydeskrekk. Flere ganger på vei opp var det bom stopp og jeg måtte samle alt jeg hadde av mot til å fortsette. Ser dere meg høyt oppi bjørka?

Jeg skalv som ett aspelauv når jeg stod og klamra meg fast med cachen i hånda. Så fikk jeg ikke av lokket! Som jeg plagdes og skalv. Men etter hvert klarte jeg å strekke meg såpass at jeg fikk ut loggen og signerte. Om det er lesbart det som står der med rødt, det skal være usagt, men det røde er i allefall min signatur.... Jeg er særiøst stolt av meg selv, både for klatring opp og ned og signering som FTF på en T 4,5 cache!

Så fortsatte vi til neste nypublisering. Den var på langt nær like høyt oppe i treet, men her tok Lasse ansvar og klatra.... Her var det ingen greiner å trå på, så denne var nok vanskeligere å holde seg fast i.... Nok en FTF kunne konstateres.

Una måtte stå fastbunnet i ett tre, for her var det elg i nærheten. Hun er sterk og kan virkelig dra i båndet når jeger instinktet slår inn.

Vi holdt på en stund til før vi dro tilbake til camp. 39 funn i dag også. Ikke ille det med tanke på hvor tidlig vi avsluttet.

Nok en koselig kveld i camp'en. Mira og Una sov og sov. De var nok rimelig slitne etter snart to uker på cachetur i lavvo.