Hårballenes jul!

Det er klart at hårballene også må få litt ekstra til jul, selv om Lasse mener de har jul hele året... Stort sett hver dag får de hver sin porsjon med rått kjøtt, av ett eller annet slag, til middag. Kokt hvalkjøtt, kokt høns eller fisk er også populært.

På julaften tok vi opp et elgbein, fjernet skinnet og sagde beinet i 4 deler. Da var det spennende på kjøkkenet. Alle venta i spenning på hva som skulle skje, for elg er god mat.

Etter litt styr med å få alle til å sitte i ro og vente på sin tur, hadde de hvert sitt bein å gnage på. Da var det stille ganske lenge, for dette kosa de seg med.

Stille, ja. Fredelig. Ingen "hyss"-påfunn. De finner på mye ugagn, Alaska og Buffy, veldig mye, skjønner dere.

Som nevnt spiste Buffy opp julekakene som stod på salongbordet. I ettertid har vi vært usikker på om hun var helt alene om prosjektet, eller om hun hadde hjelp av Alaska og Mira også. Siden krumkakene lå igjen tviler jeg for at Mira var med, for de er hennes favoritt.

Det går ikke ann å bli for lenge i dusjen, for i løpet av ti minutter er stuegulvet dekket av papirbiter. Noen som trenger å få makulert papir? Buffy og Alaska tar oppdraget!

Alaska trimmer mye opp og ned trappa. Skosåler, sko, votter, luer og skjerf kommer opp. Skittentøyskorga tømmes og klærne havner på stuegulvet. Buffy henter plast, dvs dobørste, svampskrubb, malekoster, plastposer... ja, alt mulig av plast som hun kan få med seg.

De har også feiret jul med å forskyne seg av godbit-lageret selv. Gulvet var dekket av rester av minst to poser som en gang hadde inneholdt hundegodt. Mira hadde helt klart vært akritekten bak, for hun var tydelig den store helten for de små og solte seg i glansen av det, selv om hun ikke var like stolt ovenfor meg når jeg oppdaget ugjerningen. Siden Buffy får opp kjøkkenskap dørene selv, er ingenting trygt der....

Alaska viser seg å være like glad i frukt som Mira, så jeg må pent dele epler og clementiner med dem. Buffy er ikke like begeistret, men liker å få små smakebiter.

Lasse kjøpte egen stol til Una slik at hun hadde ett sted hvor hun kunne være i fred for valpene. Den tid er over. Lillesjefen har overtatt... hun jager glatt bort de andre når hun føler for det, Una inkludert, selv om hun har stor respekt for Una ellers.

Det blir lite mulighet for meg å gjøre noe annet enn å passe på valpene, gå tur, trene hverdagslydighet og alt det andre som har med hårballene å gjøre. Jeg har masse som skulle vært gjort, men har gitt opp. Det er håpløst når de små stikker av med alt, til og med hammer og skrujern....

Sånn feirer en fornøyd gjeng hårballer jul!

Julebrev 2017!

Nå er den her igjen, den komiske tiden av året. Den tiden hvor alle andre stresser rundt og handler julegaver, julemat, juleklær, juletre og julepynt. Folk vasker, pusser og polerer. Noen storkoser seg med dette, men det virker som om de fleste sliter seg ut.

Selv gjør jeg ingen av delene, likevel blir det på magisk vis jul. Huset er sånn høvelig rent og ryddig, noen nisser har funnet veien fra loftet. Julebakst fra Rema1000. Ei ribbe er krydret. Det lille juletreet står på benken, ellers ville det vel bare vart en halvtimes tid. Treet mangler lys, for de fant vi ikke i kaoset. Det ble fint likevel.

Når jeg satt og så tilbake på året som har gått, da er det ingen tvil om at det også i år er skapt mange minner.

Året startet med kaldt, men fint vær. Vi dro på noen fisketurer for å fiske torsk til tørrfisk, klippfisk og stekefisk. I tillegg til at vi hadde lyst å prøve å lage kaviar. Det ble fisket alt for lite, men smaksprøver er det blitt og kaviaren ble kjempegod.

I januar tok vi også en tur langs Kystriksveien fra Mo til Bodø, så i retur langs E6. En fin vintertur i all slags vær.

I slutten av måneden dro vi til Gran Canaria. Ei uke med sol og varme. Geocaching i shorts og t-shirt og med knasende kvister under sandalene når vi gikk tur. Fantastisk.

Vi hadde leiebil og kjørte øya på kryss og tvers og nesten rundt. Vakkert landskap når mandelblomstrene stod i all sin prakt.

Det var blitt ei uke inn februar før vi forlot Gran Canaria. Resten av måneden brukte vi på en fisketur og noen dager med bobilen i Sverige.

I mars dro vi på mange fine skiturer og turer til fots. Da var vi bare her i Rana og på Forvik. Det er ikke sånn at vi alltid må reise så langt, for det er fint å dra på tur her på Helgeland.

I april var loppene tilbake i blodet og vi dro både til Torghatthullet, Aursletta, Nesna, Dønna og Leka. Vi har mye spektakulær og vakker natur som vi må se.

Mai kom og vi sanket noen delikatesser; måsegg. Tenk å ha muligheten til å sanke så kortreist mat.

Det ble også tid til turer til Visten, Esøya og Namsos. Ja, dere vet: det er ikke noe poeng i å sitte hjemme og se på tv, spesielt ikke når det er en verden full av ting å oppleve og se.

Så kom juni og årets store begivenhet i Geocaching verden. Vikingeventet på Steinkjer. Det ble ei uke med mye geocaching sammen med flotte mennesker, men også flere turer alene, bare jeg og hårballene.

Vi gikk omsider turen til Fjellgården i Lomsdal Visten Nasjonalpark. Dit skal vi igjen, men det ble ikke tid i år. Ett par dager etter denne turen var vi på plass i Trøndelag, nå skulle vi til Norges Geografiske Midtpunkt. En fottur på 2 mil i supert landskap.

Norges høyeste, nordligste, østligste og midterste punkt var besøkt til nå. Sør og Vest manglet.

I juli ble det omsider båttur. Jeg storkoser meg ombord i Sjølvelive og tar gjerne med meg hårballene og drar alene.

Vi kom oss opp på Rødøyfjellet på Tro, etter å ha tenkt på det i mange år. For en fin tur og for en fantastisk utsikt. Helgeland er full av magiske naturopplevelser.

Så ble det august og vi hadde bestemt oss for å reise til Kongsberg i 70-års dag til onkelen til Lasse. Nesten 3 uker var vi på loffen og fikk sett utrolig mye av Norges sørligste del. Vi fikk også krysset av Norges Sørligste og Vestligste punkt på lista, noe som betyr at jeg har vært på Norges nordligste, østligste, midterste, høyeste, vestligste og sørligste punkt nå. Det er gøy å tenke på.

Lasse mangler Norges høyeste - og siden Mira og Una også mangler dem er det vel ingen tvil om at Galdhøpiggen må besøkes igjen.

Denne turen sørover ga oss så mange minner at jeg ikke kan remse opp alle her, men det er ingen tvil om at Kjeragbolten var et høydepunkt. Lasse var knalltøff og gikk ut på steinen som er kilt fast i bergsprekken nesten 1000 meter over Lysefjorden. Jeg turte ikke, men fy flate for en flott tur vi hadde.

I september gikk vi til Granneset og Inner Bredek, vi dro på båtturer på Helgelandskysten og kosa oss i våre nære vakre omgivelser.

Oktober kom og familien fikk to nye medlemmer, når Buffy ble hentet i begynnelsen av måneden og Alaska i slutten av måneden.

De to valpene har holdt oss i aktivitet, kan man si. Mira og Una har ikke vært overbegeistret, men den siste tiden har Mira virkelig knyttet seg til de to små.

I november dro vi til Dønna på event, årets store begivenhet her på Helgeland med Geocaching Film Festival (GIFF) og Spooky Night fest. Det ble etter hvert en kjempefin tur, selv om jeg må innrømme at det var slitsomt med de to små.

Et par turer til Forvik ble det også. Etter uværet viste Helgeland seg fra sin beste side igjen.

Desember kom og innimellom oppussing av soverom og mellomgang, har vi vært på småturer i skog og fjell her på Mo.

Det er når jeg sitter sånn og ser tilbake på året som har gått at jeg virkelig innser hvor heldig jeg er. Jeg bruker livet til opplevelser, jeg er heldig og har mulighet til det.

Nå har julefreden senket seg. Nikolai er kommet hjem på juleferie. Han og Kristian drar til faren sin for å feire julaften, så snart Kristian er ferdig på jobb.

Selv er jeg på arbeid i julen, men jeg, Lasse, Una, Mira, Buffy og Alaska får nok en fin julaften. Ingen julekaker på oss, kan nevnes, for Buffy har vært på bordet og spist opp det aller meste.

Jeg sitter nå og tenker med stor spenning på hva 2018 vil inneholde for min del. Egentlig er jeg ikke i tvil om at neste år vil bli spennende.

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfull jul. Jeg håper dere fyller 2018 med mange flotte opplevelser og mye glede.

Nisseklem fra Siv Anita.

Her er vi snart klar til jul!

Sist helg fant jeg ut at det var alt for lenge siden vi hadde vært på tur. Gutta skulle feste med kompisene og det var greit å forlate huset.

Vinterhuset ble klargjort, dvs at jeg puttet noe mat i kjøleskapet, tok inn ett par dunker vann og litt mat til hårballene. Ja og så en varmekjeledress i tilfelle ekstremkulde.

Så la vi i vei. Målet var atter en gang Dønna. Vi kunne dratt hvor-som-helst, men hvorfor ikke? Denne gangen gikk det mye bedre med valpene når vi kjørte, selv om de endte i sele og bilbelte i pasasjersetet. Veisperringa duger ikke for utspekulerte valper.... Turen fra Mo til Sandnessjøen tok bare litt over 1,5 timer denne gangen, mot 3,5 timer forrige tur.

Vi gikk turer i fjæra i søleværet. Hårballene kosa seg med å løpe (i bånd - hører de skyter løshunder på denne øya). Buffy og Alaska gravde ivrig i alle huller. De storkosa seg her som det ikke er så mye snø.

Vær var det mye av. Sterk vind og regn, fulgt av fint vær hvor sola nesten kom gjennom skydekket.

På lørdag våknet vi til snø, og snø ble det mer av utover lørdagen. Likevel ikke mer enn at det var fint å gå tur.

Søndag morgen kjørte vi hjem igjen. Da bestemte jeg meg for at det var på tide å lage noen krumkaker. Som tenkt, så gjort, krumkaker ble det.

 Oppskrifta, finner link til her: "Krumkaker". Jeg valgte å bare bruke en fra Tine sitt oppskrifts lager, de ble veldig gode og kommer til å bli supre til julens multekrem.

Ett par dager etter tenkte jeg at det kunne vært gøy å prøve å lage "Kamkaka", en slags flatbrø-lignende kake med opprinnelse her på indre Helgeland. Jeg har ingen baksteovn, slik som skal brukes, men prøvde i stekeovnen. De ble på langt nær helt bra, men heldigvis gode.

De oppskriftene jeg fant på nettet var enormt store, så jeg halverte en av dem. Likevel ga jeg meg med utbaking og steking etter ca 3/4 deler. Det ble alt for mye og for å være ærlig; det var ikke så gøy når de ikke fikk det utseendet de skulle ha. Jeg skal prøve igjen hvis jeg en gang får en baksteovn, dvs sansynligvis aldri. he, he

I dag eller i morgen skal vi prøve å få klørne i ett lite juletre, ett for å sette høyt, for valpene tar knekken på alt de får tak i. Vi hadde egentlig tenkt å droppe juletre, men jeg gir meg og skaffer ett likevel.

Nå får jeg gå i gang med litt vasking av hus og klær, før jeg starter med 4 netter på jobb, noe som betyr at jeg tilbringer det meste av julen der.

Livet er hektisk!

Ja, det er ingen tvil om at livet er hektisk for tiden.

Valpene trenger mye oppmerksomhet for at de skal lære seg grunnleggende "hundeskikk". Det er mye som skal læres; ut for å gjøre fra seg, noe som heldigvis går bra. Sitte og vente til man får lov å glefse i seg middagen sin, jeg trodde ikke det fantes den hund i verden som kunne spise raskere enn Mira, men Alaska slår henne med god margin.

Alaska øver også på å ikke spise skosåler. Ikke stjele absolutt alle løse gjenstander i huset for å ta dem til stua, disse spises ikke, heldigvis. Ungdommen som kommer på besøk er nå vant til å finne skoene, luene og vottene sine på stua når de skal dra. Buffy sliter med det samme, ikke stjele alt mulig... Dobørsten og dopapir borte fra badet? Vær sikker på at det ligger på stuegulvet, dopapiret er da garantert perforert og egner seg kun til luftige tørk..... Det får mye trim, for de henter alt i 1.etg og bærer det opp til 2.etg...

Mira og Una trenger også oppmerksomhet. De er heldigvis fornøyde ned daglige turer i nabolaget, selv om det er mye styr med 4 hårballer i bånd.  Vi går også ofte turer i skogen, i områder de kan være løse. Siden de er knallgode på innkalling er det uproblematisk å la dem løpe fritt.

Jeg holder også på å gi 1. etg en ansiktsløftning og ett nytt soverom, slik at det igjen er 3 stykker der. Gammel brystpaneling er fjernet og veggene har fått smartpanel. Det som gjenstår nå er at alle dørene skal pusses og males. I tillegg tenkte jeg å fjerne panelingen i trappoppgangen og legge tapet der, men ikke før alle dørene er ferdig malt. Det hadde nok gått raskere å skifte alle dørene, men som min mor sa; Hvorfor bytte ut gode dører av heltre med de moderne dørene som stort sett bare er papp? Så de pusses og males!

Geocachinga tar også en del tid, ikke fordi jeg er på så mange cacheturer, men fordi jeg har ansvaret for Geotrollan sin adventskalender; "Trollartig advent 2017" (link) Vi la ut 24 mysterycacher som publiseres 1 for hver dag nå i adventstiden. Det har vært mye oppfølging av løsningsprosessen der, gøy, men tidkrevende. Adventskalenderen har vært en stor suksess og tilbakemeldingene gjør at prosjektet frister til gjentagelse.

To helger har vi vært på Forvik for å se til huset der, båtene og kosa oss på tur. Vi gikk blant annet opp til Steinkirka, laga bål og kosa oss.

Steinkirka ligger et par km fra huset til Lasse. Den er en samling store steiner som man kan gå inn mellom og er som ei hule. Det ble første gangen valpene var med på å lage bål, det var tydelig veldig spennende.

Alaska viser seg å være skikkelig turhund, etter å ha inspisert hule og bål omhyggelig, krøllet hun seg sammen på jakken min og la seg til å sove.

Buffy hadde ikke tid til det, bålet var veldig interessante greier.

I dag kommer eldstemann hjem på juleferie. Jeg glemte å lage adventskalender til gutta i år... men har lovet at de får det igjen i julegave-penge-overføringen. De virker til å være fornøyd med det, heldigvis, for jeg fikk dårlig samvittighet når jeg oppdaget fadesen 10. desember.

Ordne til jul? Tja, jeg har baka noen rengakaker (link til oppskrift), klargjort årets tre julegaver; pengeoverføringer til gutta. Foreldrene mine får klippfisk og elgkjøtt som ligger klar i fryseren deres når de kommer hjem fra Gran Canaria til våren. Planen er å lage noen krumkaker til julens multekrem, jeg får håpe det blir tid til det.

Det har vært kaldt den siste tiden, ned til minus 18, men oftest stabilt på minus 15. Vi fyrer og fyrer, men likevel synes noen det er best å ligge under teppet...

I år sendes ikke ut noe julebrev fra meg i posten, men det kommer her på Villmarkshjerte, så snart det er ferdig skrevet. Det har virkelig vært ett innholdsrikt år i år.

Vel, sånn er livet hos oss. Nå skal jeg gjøre meg klar til å hente Nikolai på flyplassen.

God helg, alle sammen!