Tenåringer og kjæresteovernatting!

Ja, dette kan jeg tenke meg er et brennhett tema i de fleste hjem med tenåringer. Hva gir man dem lov til og hva sier man nei til? Når er det egentlig greit at tenåringer kan begynne å overnatte hos kjæresten, eller ha kjæresten på overnatting?

Sukk, dette er ikke et veldig enkelt tema, og garantert et tema med nesten like mange meninger som foreldre. For ungdommen blir dette fort et brennhett ønske når de får seg en kjæreste. Etter hvert som forholdet utvikler seg dukker spørsmålet opp som troll av eske. Akkurat som det gjorde da vi foreldrene var tenåringer...

For noen år siden leste jeg ei settning i en artikkel om oppdragelse av barn; "Velg dine kamper med omhu!". Jeg bet meg fast i denne, og har prøvd å etterleve tanken. Jeg ser ikke noe poeng i å krangle med ungdommen om absolutt alt, jeg prøver å velge mine kamper med omhu, og ser gjennom fingrene med ting som ikke er verd å "krangle" om.

"Aldri i verden, hun får vente til hun nærmer seg 18 år og kan ta ansvar for egne handlinger!"

"Helt uaktuelt, de er for unge, bygdesladderen kommer til å gå med en gang!"

"Det er helt greit, men de får sove på hvert sitt rom!"

"Vi har snakket om p-piller, hun sier fra når hun trenger dem, så drar vi sammen til legen og ordner det. Foreløpig trenger hun ikke. Dermed er det heller ikke aktuelt med kjæresteovernatting!"

Joda, jeg har hørt alle disse utsagnene. Men når er det greit å si ja til kjæresteovernatting? Skal dette vurderes etter alder, modenhet eller samfunnsnormer? For å være ærlig skjønner jeg godt at det blir mye konflikter med tenåringene. Hvorfor mener du det du mener? Hva er årsaken til at det blir feil for foreldrene med kjæresteovernatting i tenårene?

Ungdommen gir stort sett blaffen i bygdesladder, så det argumentet faller i steingrunn. Jeg må si meg enig med dem; skal vi leve våre liv etter hva naboen synes?

At de må vente til de nærmer seg 18 år, synes jeg virker helt urimelig. Det er bedre at de har hjemmets vinger å komme tilbake til dersom noe skulle skjære seg. At det er andre voksne til stede i overnattingshjemmet.

"De får sove på hvert sitt rom!"... OK... Men er det dette de ønsker seg når de vil ha kjæresteovernatting? På den andre siden; når ungdommen spør om kjæresteovernatting, er nok dette et bedre alternativ enn et "Nei!"

Og den siste ang. en mors prat med sin tenåringsdatter ang. p-piller... Kommer du med den uttalelsen er du rett og slett naiv! Det er en flott samtale å ta og de fleste mødre tar den med sine døttre, men når du drar den så langt at du faktisk tror på at din datter vil komme og si; "Mamma, jeg og kjæresten har tenkt å ha sex, kan du bli med til legen sånn at jeg får p-piller?" Ja, da mener jeg du er ekstremt naiv! De sier ikke fra, uansett hvor nært du mener forholdet til din datter er. Enten ordner de p-piller selv, eller så har de ubeskyttet sex en stund før de blir konfrontert med dette og forteller. Mang en tenåringsmamma har blitt forbanna på meg når jeg har sagt at de er naive, men historien etterpå har nesten uten unntak vist at jeg har rett!

Igjen over til når kjæresteovernatting skal være aktuelt. Når ungdommen er 16 år, 17 år eller må de vente til myndighetsalder? Når er de modne for kjæresteovernatting? Er kjæresteovernatting ensbetydene med at de har sex? Tja, jeg mener i allefall det øker muligheten ganske mye!

Nå er jeg blandt de mødre som faktisk selv har vært tenåring (!!!) og ikke har glemt hvordan det var i denne perioden av livet. Jeg har valgt å ikke la dette bli en kampsak. Når ungdommen spør om kjæresteovernatting går jeg ut fra at de er modne for det, på sin måte, for sin alder. Det eneste kravet jeg stiller er at p-piller må være i bildet.

Min filosofi er; "De gjør ikke noe annet på natten, enn de gjør ellers i døgnet, bortsett fra å sove!"

Nå går jeg ut fra at mange foreldre er dypt uenige med meg. Og jeg håper noen tør kommentere/svare på hva de tenker om dette temaet.