I begynnelsen av mars mottok jeg en av de helt nye sekkene fra Osprey. De har laget en serie sekker av resirkulerte materialer. Det synes jeg er helt fantastisk, spesielt siden jeg er veldig opptatt av gjenbruk.
Osprey Archeon er litt tyngre enn de andre sekkene Osprey har i samme størrelse. Stoffet er tykkere, glidelåsene grovere og hektene er av metall i stedet for plast. Dette med hekter av metall er faktisk veldig lurt, for de fryser ikke fast i kulden.
Sekken leveres med ett regntrekk, noe som er helt nødvendig når det regner. Regntrekket duger så absolutt, noe vi erfarte på siste båltur i plaskregnet.
Den har veldig gode utvendige sidelommer. Dyp nok til at ting ikke faller ut og fleksibel nok til å holde f.eks 2 drikkeflasker i hver side. Min sekk var søkklasta siste gangen jeg og hårballene var på tur i lavvoen. Det var masse greier som skulle være med ned dit. Men jeg merka ikke så mye til lasten, for sekken er veldig god å bære.
Denne sekken har justeringsmulighet i ryggen, så den kan tilpasses akkurat din rygg. Det er ikke vanlig på slike små sekker, men var veldig kjekt. Justeringen var enkel og sekken er en drøm å bruke på småturer.
Jeg må nevne at den har aqua-system, så for de som må bære med seg vann til fjells, er sekken laget for det også. Nå er ikke mangel på vann noe vi sliter med her i nord, men muligheten er nå der.
Og til slutt må jeg si noe om det jeg virkelig setter pris på med denne sekken, i tillegg til at den er av resirkulert stoff selvsagt, som er at den kan åpnes langs hele framsiden. Innholdet i sekken blir da tilgjengelig uten at jeg må grave ut alt for å få tak i det som er nederst.
I går var det Earth Hour, men i år ble ikke denne timen markert i like stor grad som tidligere. Ikke så rart, nå som de fleste er redde for å bli smittet av Covid-19, er ikke en time i mørket så veldig fristende.
Vi trenger farger og andre ting for å sette fokus på jorden. Resirkulering og gjenbruk kan vi alle sammen ha i fokus hele året. Så vil du ha en ny dagstursekk i år, en som er miljøvennlig, har de aller beste utvendige lommene, har det suverene glidelåset som gir god tilgang til alt du har med deg på tur, Ja! Da er det ingen tvil; Osprey Archeron er den sekken du bør velge.
Både Osprey Acheon og Arcane er sekker av resirkulert materiale. De finnes i mange forskjellige størrelser og til mange forskjellige bruksområder. Til og med pc-veske! Klikk på denne linken; Osprey Europe, og la deg friste av de gode tilbudene.
Ha en superfin dag alle sammen :)
søndag 29. mars 2020
torsdag 26. mars 2020
Potetlomper!
Vanlige trill runde potetlomper er noe herk. De må rulles 2 ganger rundt pølsa for å holde seg på plass. Dette måtte det da finnes en annen løsning på?
Unge lovende Olsen ble satt på prosjektet og laga en lompeutstikker som var oval, tilpassa vanlige grillpølser. Vi kokte poteter og gikk i gang.
Vi brukte ei oppskrift med poteter, salt, mel, sirup og rømme. Jeg kjevla ut deigen, trykte ut lomper og Lasse stekte. Utstikkeren fungerte utmerket.
Han laga den av noe patentbånd-lignende greier, laga håndtak og det hele.
Det ble massevis av lomper på ei lita kveldsstund. Disse ble frosset ned i pakkninger av 6, noe som pleier være det som går med for oss når vi drar på pølsebåltur. Noe vi gjorde på tirsdag kveld.
Nå er det ennå såpass med lys om kvelden, bildet er tatt ved 18-tiden, at det var så lyst som det kan bli inni granskogen. Siden det regna laga vi oss en gapahuk med ei presenning. Vi satt tørt og godt under den og det ble god fyr i bålet.
Halv åtte var det blitt rimelig mørkt, vi kosa oss med hvitvin og pølser. Det er lenge siden Lasse har vært med på bålbrenning i skogen, så det var veldig koselig. Ja, nå var han med på lavvotur for ei ukes tid siden, men da var det fyr i ovnen og ikke bål.
Om lompene med den ovale formen fungerte? Jo, selvsagt gjorde de det! Knallgode var de også. Vi var i kjellerbutikken vår og henta sylta rødløk og sylta agurk, nydelig tilbehør til pølser. Det blir nok laget mange flere slike lomper, for nå nærmer vi oss den delen av året hvor ingen vil gå inn for å lage middag og vi ender med pølsebål mange dager i uka...
Selv om det er coronatider og folk skal holde avstand til hverandre, så går det helt fint å dra på tur til steder hvor det ikke er andre mennesker. Spesielt her i våre trakter, hvor det er langt mellom husene. Vi trenger frisk luft alle sammen. Selv om påskehytteturen må utgå i år (noe som gjelder oss også), så er det fullt mulig å kose seg i skogen likevel!
Hvis du ikke er i karantene eller isolat, dra på tur om du har mulighet. Bare husk å dra til ett folketomt sted. Hvis du lager bål; slukk det godt før du forlater.
Fortsett å ta vare på hverandre og hjelp noen som trenger dagligvarer eller medisiner :)
Unge lovende Olsen ble satt på prosjektet og laga en lompeutstikker som var oval, tilpassa vanlige grillpølser. Vi kokte poteter og gikk i gang.
Vi brukte ei oppskrift med poteter, salt, mel, sirup og rømme. Jeg kjevla ut deigen, trykte ut lomper og Lasse stekte. Utstikkeren fungerte utmerket.
Han laga den av noe patentbånd-lignende greier, laga håndtak og det hele.
Det ble massevis av lomper på ei lita kveldsstund. Disse ble frosset ned i pakkninger av 6, noe som pleier være det som går med for oss når vi drar på pølsebåltur. Noe vi gjorde på tirsdag kveld.
Nå er det ennå såpass med lys om kvelden, bildet er tatt ved 18-tiden, at det var så lyst som det kan bli inni granskogen. Siden det regna laga vi oss en gapahuk med ei presenning. Vi satt tørt og godt under den og det ble god fyr i bålet.
Halv åtte var det blitt rimelig mørkt, vi kosa oss med hvitvin og pølser. Det er lenge siden Lasse har vært med på bålbrenning i skogen, så det var veldig koselig. Ja, nå var han med på lavvotur for ei ukes tid siden, men da var det fyr i ovnen og ikke bål.
Om lompene med den ovale formen fungerte? Jo, selvsagt gjorde de det! Knallgode var de også. Vi var i kjellerbutikken vår og henta sylta rødløk og sylta agurk, nydelig tilbehør til pølser. Det blir nok laget mange flere slike lomper, for nå nærmer vi oss den delen av året hvor ingen vil gå inn for å lage middag og vi ender med pølsebål mange dager i uka...
Selv om det er coronatider og folk skal holde avstand til hverandre, så går det helt fint å dra på tur til steder hvor det ikke er andre mennesker. Spesielt her i våre trakter, hvor det er langt mellom husene. Vi trenger frisk luft alle sammen. Selv om påskehytteturen må utgå i år (noe som gjelder oss også), så er det fullt mulig å kose seg i skogen likevel!
Hvis du ikke er i karantene eller isolat, dra på tur om du har mulighet. Bare husk å dra til ett folketomt sted. Hvis du lager bål; slukk det godt før du forlater.
Fortsett å ta vare på hverandre og hjelp noen som trenger dagligvarer eller medisiner :)
Etiketter:
Båltur,
lomper,
Osprey Europe,
osprey packs,
potetlomper,
potetlompeutstikker,
ut på tur
lørdag 21. mars 2020
Coronatider!
God morgen, alle sammen 🤗
Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle engasjere meg i debatten omkring pandemien som herjer i verden, men i går kveld kjente jeg at det ble på tide å ta bladet fra munnen.
Jeg reiste fra vår trygge tilværelse på småbruket, hvor vi lever som før og ikke merker så mye til frykten og uvitenheten som råder.
Jeg kom til Mo, der jeg jobber, en levende by hvor det vanligvis er masse folk overalt. Men det var nesten ingen å se, nesten ikke trafikk og veldig få mennesker på butikken. En underlig stemning, så stille.
I helga er jeg på jobb, en jobb jeg aldri forteller noe om her på Villmarkshjerte. Jeg er sykepleier på ei avdeling som gjør seg klar til å ta imot coronapasienter. Hos oss står allerede 8 av 20 rom klare. 16 pasienter må bo på dobbeltrom som egentlig er enkeltrom. Dette er en krisesituasjon som vi aldri har opplevd før. Vi har pleiere i karantene hjemme, men heldigvis stiller alle andre opp. Det er fullstendig lukket avdeling. Ingen besøk, ingen blomster, duker, aviser eller annet som kan bli smittespredningskilder. Renholdet er på ett ekstremt høyt nivå. Vi er likevel godt rustet med oppdaterte kunnskaper, blir kurset på de nye retningslinjene og alle føler seg trygge på at dette klarer vi.
Men jeg blir både trist og frustrert over det norske folk. Selv om det er få, er det alt for mange som gir fullstendig blaffen i forbud, påbud og anbefalinger. De skjønner ikke alvoret.
Lasse fikk denne meldinga fra kommunen han har hytte i. En hyggelig, men tydelig og bestemt melding. "Vi setter enormt stor pris på hyttefolket vårt, men...
Så leser jeg dette på Facebook og kjente at jeg blir trist. Både for "livredd mamma" og for ordlyden i det som blir skrevet. Hyttefolket er "ubudne gjester".
Enkelte av kommentarene videre var hårreisende. "Ikke velkommen"... En skrev også at han/hun hadde kjørt en tur for å se om det var folk på hyttene. Noe det var. (Jeg glemte å ta bilde av kommentaren og denne tråden er, heldigvis, nå slettet)
To ting; frekkheten i å kjøre rundt å sjekke... og idiotien i å gi blaffen i forbudet mot å dra på hytta. Det er ingen hytter på kysten som trenger å få måkt snø av taket og det er garantert noen i nærheten som kan sjekke at alt er bra med hytta hvis man blir i tvil.
Det er mange som er friske og gjerne stiller opp for de som er i karantene og de som er i risikogruppen og redde. De drar på butikken og handler for dem som trenger det. Butikker leverer på døra. Benytt deg av disse tilbudene. De som gjør dette er flotte mennesker som gjerne stiller opp for ukjente personer. De ønsker å hjelpe.
Mange kan bære smitte uten å være klar over det. De kan smitte noen som kan dø av det. "Jeg er ikke syk, jeg har ikke coronavirus!" Men er du sikker? Personen du klemte i går eller håndhilste på i dag, kunne vedkommende ha vært i kontakt med noen andre? Kunne viruset kommet på deg, du som er en av dem som ikke blir syk, men bare sprer det videre? Tenk over hvordan det vil føles å senere få vite at nettopp du var årsaken til at noen døde.
Kjære alle sammen, vær så snill; ikke forlat distriktet du bor i, ikke dra på hytta i de små kommunene som ikke har helsepersonell nok til å ta hånd om dere, ikke dra på besøk til hverandre, ikke reis unødvendig, ikke vær i nærkontakt med andre enn dem du lever sammen med, ikke undervurder situasjonen, og for guds skyld; ikke tål så indelig vel det som ikke rammer deg selv.
Kos dere hjemme, dra på tur i folketomme områder og legg planer for reiser og hytteturer når dette er over. Gled dere over livet og ta vare på hverandre.
Vi i helsevesenet skal fortsette å forberede oss på å ta hånd om dem som blir rammet. Folk som blir rammet fordi noen andre gir blaffen.
Ha en superfin dag og en oppfordring fra meg;
Hvis du kan; hjelp noen som trenger hjelp til å handle mat, medisiner eller har lyst på en flaske vin til lørdagskvelden. Vis nestekjærlighet ❤
Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle engasjere meg i debatten omkring pandemien som herjer i verden, men i går kveld kjente jeg at det ble på tide å ta bladet fra munnen.
Jeg reiste fra vår trygge tilværelse på småbruket, hvor vi lever som før og ikke merker så mye til frykten og uvitenheten som råder.
Jeg kom til Mo, der jeg jobber, en levende by hvor det vanligvis er masse folk overalt. Men det var nesten ingen å se, nesten ikke trafikk og veldig få mennesker på butikken. En underlig stemning, så stille.
I helga er jeg på jobb, en jobb jeg aldri forteller noe om her på Villmarkshjerte. Jeg er sykepleier på ei avdeling som gjør seg klar til å ta imot coronapasienter. Hos oss står allerede 8 av 20 rom klare. 16 pasienter må bo på dobbeltrom som egentlig er enkeltrom. Dette er en krisesituasjon som vi aldri har opplevd før. Vi har pleiere i karantene hjemme, men heldigvis stiller alle andre opp. Det er fullstendig lukket avdeling. Ingen besøk, ingen blomster, duker, aviser eller annet som kan bli smittespredningskilder. Renholdet er på ett ekstremt høyt nivå. Vi er likevel godt rustet med oppdaterte kunnskaper, blir kurset på de nye retningslinjene og alle føler seg trygge på at dette klarer vi.
Men jeg blir både trist og frustrert over det norske folk. Selv om det er få, er det alt for mange som gir fullstendig blaffen i forbud, påbud og anbefalinger. De skjønner ikke alvoret.
Lasse fikk denne meldinga fra kommunen han har hytte i. En hyggelig, men tydelig og bestemt melding. "Vi setter enormt stor pris på hyttefolket vårt, men...
Så leser jeg dette på Facebook og kjente at jeg blir trist. Både for "livredd mamma" og for ordlyden i det som blir skrevet. Hyttefolket er "ubudne gjester".
Enkelte av kommentarene videre var hårreisende. "Ikke velkommen"... En skrev også at han/hun hadde kjørt en tur for å se om det var folk på hyttene. Noe det var. (Jeg glemte å ta bilde av kommentaren og denne tråden er, heldigvis, nå slettet)
To ting; frekkheten i å kjøre rundt å sjekke... og idiotien i å gi blaffen i forbudet mot å dra på hytta. Det er ingen hytter på kysten som trenger å få måkt snø av taket og det er garantert noen i nærheten som kan sjekke at alt er bra med hytta hvis man blir i tvil.
Det er mange som er friske og gjerne stiller opp for de som er i karantene og de som er i risikogruppen og redde. De drar på butikken og handler for dem som trenger det. Butikker leverer på døra. Benytt deg av disse tilbudene. De som gjør dette er flotte mennesker som gjerne stiller opp for ukjente personer. De ønsker å hjelpe.
Mange kan bære smitte uten å være klar over det. De kan smitte noen som kan dø av det. "Jeg er ikke syk, jeg har ikke coronavirus!" Men er du sikker? Personen du klemte i går eller håndhilste på i dag, kunne vedkommende ha vært i kontakt med noen andre? Kunne viruset kommet på deg, du som er en av dem som ikke blir syk, men bare sprer det videre? Tenk over hvordan det vil føles å senere få vite at nettopp du var årsaken til at noen døde.
Kjære alle sammen, vær så snill; ikke forlat distriktet du bor i, ikke dra på hytta i de små kommunene som ikke har helsepersonell nok til å ta hånd om dere, ikke dra på besøk til hverandre, ikke reis unødvendig, ikke vær i nærkontakt med andre enn dem du lever sammen med, ikke undervurder situasjonen, og for guds skyld; ikke tål så indelig vel det som ikke rammer deg selv.
Kos dere hjemme, dra på tur i folketomme områder og legg planer for reiser og hytteturer når dette er over. Gled dere over livet og ta vare på hverandre.
Vi i helsevesenet skal fortsette å forberede oss på å ta hånd om dem som blir rammet. Folk som blir rammet fordi noen andre gir blaffen.
Ha en superfin dag og en oppfordring fra meg;
Hvis du kan; hjelp noen som trenger hjelp til å handle mat, medisiner eller har lyst på en flaske vin til lørdagskvelden. Vis nestekjærlighet ❤
torsdag 19. mars 2020
Hjemmelaga "lammeskinke"!
Vi har slakta de siste lammene og brukt kjøttet til å lage mange kg spekepølse. Siden elgspekepølsene ble kjempegode, laga vi både lammespekepølse og morrspekepølse. Nå henger de til modning og vi er veldig spent på resultatet.
Så var det alle lammelårene. Når vi slakta i høst laga vi fenalår av de fleste, så da bestemte vi oss for å prøve noe annet denne gangen. Hvorfor ikke lage "lammeskinke"?
Lårene ble delvis beinet ut, så ble hver av dem krydret med forskjellig krydder og litt gelatinpulver. Så ble de sydd sammen på samme måte som når man lager lammerull og lagt 3 døgn i grovsalt før de ble hengt opp til modning.
En ble krydret med "Salmorejo Canario", ett krydder vi kjøpte på kanariholmen.
En ble krydret med vårt eget "Solbakken krydder" og litt salt.
En ble krydret med "Mis Recetas Sanzonador Italia", som vi også kjøpte på kanariholmen.
En ble krydret med "Amerikansk" krydder og honning fra Lofoten.
En ble krydret med helt vanlig tacokrydder.
En ble krydret med "Milo Curry Powder", kjøpt på kanariholmen.
Nå skal de henge og modne noen måneder. Jeg er veldig spent på om dette blir like bra pålegg som fenalår og elgspekepølsa ble. I tillegg er jeg spent på om krydringa ble bra. Det blir litt prøving og feiling, men nå har det heldigvis ikke vært så mye feiling frem til nå.
Det er utrolig gøy å være så godt selvberga som vi er. Vi lærer masse om å lage maten selv, fra slakting og sanking til ferdig produkt. I tillegg er det flott å lære at gamle lagringsmetoder fungerer godt.
Jeg ønsker dere en flott dag videre :)
Så var det alle lammelårene. Når vi slakta i høst laga vi fenalår av de fleste, så da bestemte vi oss for å prøve noe annet denne gangen. Hvorfor ikke lage "lammeskinke"?
Lårene ble delvis beinet ut, så ble hver av dem krydret med forskjellig krydder og litt gelatinpulver. Så ble de sydd sammen på samme måte som når man lager lammerull og lagt 3 døgn i grovsalt før de ble hengt opp til modning.
En ble krydret med "Salmorejo Canario", ett krydder vi kjøpte på kanariholmen.
En ble krydret med vårt eget "Solbakken krydder" og litt salt.
En ble krydret med "Mis Recetas Sanzonador Italia", som vi også kjøpte på kanariholmen.
En ble krydret med "Amerikansk" krydder og honning fra Lofoten.
En ble krydret med helt vanlig tacokrydder.
En ble krydret med "Milo Curry Powder", kjøpt på kanariholmen.
Nå skal de henge og modne noen måneder. Jeg er veldig spent på om dette blir like bra pålegg som fenalår og elgspekepølsa ble. I tillegg er jeg spent på om krydringa ble bra. Det blir litt prøving og feiling, men nå har det heldigvis ikke vært så mye feiling frem til nå.
Det er utrolig gøy å være så godt selvberga som vi er. Vi lærer masse om å lage maten selv, fra slakting og sanking til ferdig produkt. I tillegg er det flott å lære at gamle lagringsmetoder fungerer godt.
Jeg ønsker dere en flott dag videre :)
Etiketter:
konservering,
lammekjøtt,
lammelår,
modning av kjøtt,
slakting
lørdag 14. mars 2020
Vi har vært på mange fine turer de siste dagene!
Det veksler veldig mellom vår og vinter hos oss for tiden. Det går bare noen timer mellom masse snø og grønne åkre.
For ett par dager siden gikk vi flere km med strandlinje nord på Dønna.
Etter uværet øynet jeg håp om å finne fin rakved og andre spennende ting i fjæra. Det ble en fin tur, selv om fangsten ikke ble den helt store.
I går hadde vi planlagt å gå tur langs foten av Dønnamannen, fra Breivika til Hagen, men når vi kom dit slo uværet til. Kraftig vind og snø som kom sidelengs. Det ble en kort tur langs fjæra. Kaffe og kjeks ble spist i bilen på vei hjem.
Vi stoppa for å logge en cache i skogen siden vi var like ved. En festlig sak som krevde litt hjernetrim før vi fikk åpna den og signert loggen.
Sola som har vært lovet er uteblitt og i morres våkna vi til masse snø. Masse søkk våt snø.
Nå sitter vi ikke bare inne, men vi må inn til tørk innimellom.
I disse corona-tider er det godt å bo langt borte fra hysteriet i byen. Vi har både dopapir, fulle frysere og evne til å bake brød selv.
Min yngste sønn sitter på Mo i hjemmekarantene etter en ferie i Berlin. Han er ikke syk, men forholder seg til karantenen. På jobb i helsevesenet kan han i alle fall ikke være.
I Oslo har min elste sønn hjemmekontor og samboeren må holde seg hjemme fra universitetet. Det blir kjedelig for dem fom er vant til å være aktive hele tiden, men det virker som de har det bra likevel.
Jeg ønsker dere alle en superfin dag og håper alle holder seg friske :)
For ett par dager siden gikk vi flere km med strandlinje nord på Dønna.
Etter uværet øynet jeg håp om å finne fin rakved og andre spennende ting i fjæra. Det ble en fin tur, selv om fangsten ikke ble den helt store.
I går hadde vi planlagt å gå tur langs foten av Dønnamannen, fra Breivika til Hagen, men når vi kom dit slo uværet til. Kraftig vind og snø som kom sidelengs. Det ble en kort tur langs fjæra. Kaffe og kjeks ble spist i bilen på vei hjem.
Vi stoppa for å logge en cache i skogen siden vi var like ved. En festlig sak som krevde litt hjernetrim før vi fikk åpna den og signert loggen.
Sola som har vært lovet er uteblitt og i morres våkna vi til masse snø. Masse søkk våt snø.
Nå sitter vi ikke bare inne, men vi må inn til tørk innimellom.
I disse corona-tider er det godt å bo langt borte fra hysteriet i byen. Vi har både dopapir, fulle frysere og evne til å bake brød selv.
Min yngste sønn sitter på Mo i hjemmekarantene etter en ferie i Berlin. Han er ikke syk, men forholder seg til karantenen. På jobb i helsevesenet kan han i alle fall ikke være.
I Oslo har min elste sønn hjemmekontor og samboeren må holde seg hjemme fra universitetet. Det blir kjedelig for dem fom er vant til å være aktive hele tiden, men det virker som de har det bra likevel.
Jeg ønsker dere alle en superfin dag og håper alle holder seg friske :)
lørdag 7. mars 2020
Det ble vår, men så ble det vinter igjen!
Det har vært rolige dager på Solbakken. Vi har gått tur flere ganger hver dag og har veldig lyst til ei natt i lavvoen, men uværet har foreløpig satt en stopper for det.
Da er det bare å pusle litt inne. Jeg har fremdeles mye å lære om regnskap, ting har endret seg siden jeg lærte det for nesten 30 år siden. Da fantes ikke internett og nå er det så mange nye regler. Siden Solbakken Småbruk ANS har fått en fast ansatt, har jeg måtte lære å føre lønn og rapportere til Skatteetaten. Vi har heldigvis en tålmodig ansatt.
Nå er det ikke så ille å sitte ved det lille hjemmekontoret mitt, utsikten er nydelig og to ganger i minuttet er det pause for å kaste ball til Buffy.
I stormen var jeg ute og saget noen biter av ei seljegrein, for å lage fotoramme til bryllupsbildet. Igjen fant jeg idéen på Pinterest og det var slett ikke så komplisert å få til. Spesielt, eller hva?
Jeg har også fått sådd en del av årets frø. Tomater, agurker, purre og lilla brokkoli er sådd. I løpet av helga håper jeg å få sådd rødkål og kålrot. Men nå i dag er været så fint at jeg vi kommer til å være ute hele dagen.
Sist helg var jeg på Mo, før jeg dro var det vår. Snøklokkene stakk opp og det var 7 grader i lufta. Til og med trærne våkner til liv.
Vi gikk tur langs fjæra og storkosa oss. Ikke bare påskestemning, men skikkelig vårstemning.
Så kom jeg hjem til vinter. Ikke at det er så mye snø, men uvær og hvitt på bakken. Ett par minusgrader og mye vind gjorde at det var iskaldt å være ute.
I går ble det bedre, fremdeles overskya, men solgløtt innimellom og ett par plussgrader.
Da pakket jeg sekken og vi dro på tur i skogen. Der var vi lenge, hårballene løp og leta etter mus. Jeg satt med kaffen, ei bok og flott utsikt.
Når det begynte å snø pakket vi sammen og gikk hjem. Det var slitne hårballer som krøllet seg sammen i sofaen, mens jeg vasket noe av fjorårets ull. Nei, kjede meg gjør jeg ikke, for det er alltid noe å pusle med.
Jeg ønsker dere ei super helg!
Da er det bare å pusle litt inne. Jeg har fremdeles mye å lære om regnskap, ting har endret seg siden jeg lærte det for nesten 30 år siden. Da fantes ikke internett og nå er det så mange nye regler. Siden Solbakken Småbruk ANS har fått en fast ansatt, har jeg måtte lære å føre lønn og rapportere til Skatteetaten. Vi har heldigvis en tålmodig ansatt.
Nå er det ikke så ille å sitte ved det lille hjemmekontoret mitt, utsikten er nydelig og to ganger i minuttet er det pause for å kaste ball til Buffy.
I stormen var jeg ute og saget noen biter av ei seljegrein, for å lage fotoramme til bryllupsbildet. Igjen fant jeg idéen på Pinterest og det var slett ikke så komplisert å få til. Spesielt, eller hva?
Jeg har også fått sådd en del av årets frø. Tomater, agurker, purre og lilla brokkoli er sådd. I løpet av helga håper jeg å få sådd rødkål og kålrot. Men nå i dag er været så fint at jeg vi kommer til å være ute hele dagen.
Sist helg var jeg på Mo, før jeg dro var det vår. Snøklokkene stakk opp og det var 7 grader i lufta. Til og med trærne våkner til liv.
Vi gikk tur langs fjæra og storkosa oss. Ikke bare påskestemning, men skikkelig vårstemning.
Så kom jeg hjem til vinter. Ikke at det er så mye snø, men uvær og hvitt på bakken. Ett par minusgrader og mye vind gjorde at det var iskaldt å være ute.
I går ble det bedre, fremdeles overskya, men solgløtt innimellom og ett par plussgrader.
Osprey Archeon 30 |
Når det begynte å snø pakket vi sammen og gikk hjem. Det var slitne hårballer som krøllet seg sammen i sofaen, mens jeg vasket noe av fjorårets ull. Nei, kjede meg gjør jeg ikke, for det er alltid noe å pusle med.
Jeg ønsker dere ei super helg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)