En gang må være den første!

Livet er fullt av ting som skjer for første gang. En sånn opplevelse hadde jeg på fredag. Helt uten forvarsel, helt ut av det blå, fikk jeg en nydelig bukett med 5 roser og 2 hjerter. Jeg ble så glad at tårene rant! Tenk det! Roser! Til meg!

Det er selvsagt ikke helt første gangen at jeg får blomster. Mamma kjøper noen innimellom når de er på besøk. Venninner har kommet med blomster, jeg har fått fra jobben når jeg har hatt konfirmant og i tillegg har en og annen orkide har dukket opp. Men aldri før har jeg fått noe så vakkert, helt uten grunn og helt uten forvarsel. Er det rart at jeg blir glad? Lykkelig.no :)

Helg er en god ting!

Nok ei uke har fløyet av sted. Full av nødvendige gjøremål. Jeg klarte ikke vente til 1. desember, så nå er det jul i huset... i alle fall en god begynnelse. Lys i to adventstjerner og i ei lita gran utenfor inngangsdøra.

I natt gikk jeg forbi julegata i sentrum, på vei hjem fra noen kompiser... Jeg klarte å få tatt ett sånn høvelig bilde av lysene! Det er jo riktig så koselig, der byen lå helt øde!

I løpet av uka har jeg også fått malt soverommet. Den grusomme blåfargen er vekk og det er blitt lyst og trivelig. Jeg investerte i tre kart over det området jeg er mest på tur i, de har jeg tapesert deler av den ene veggen med. Helt fabelaktig! Egentlig ville jeg ha kartene tapesert på stua, men her har jeg pr i dag ingen vegg som egner seg. Uansett "funker det fjell" å ha det på soverommet!

Skal jeg engang pusse opp stua, skal jeg klare å lage til en vegg slik at jeg kan få kart opp der. Men da skal jeg ha noen flere, slik at jeg får med både Saltfjellet nordover og Okstindan og Okstindbreen sørover. Jeg regner med at det dekker en hel liten vegg!

I går laget jeg Sangria. Den ble "dyrsterk" (som vi sier i nord), så i dag ble den blandet en smule ut, med bananlikør... blir vel ikke mindre sterk av det, men %-ene merkes ikke så godt på smaken da! Så nå er det kommet Sangria i glasset, "House" på tv, Sushi ventes inn døra snart og helgekosen kan starte.

Ha en fortreffelig helg, folkens!

... det skal i det minste jeg ha... :)

Årets første skitur!

Siden snøen har lavet ned den siste tiden var det bare å børste sagspon av skiene og prøve på årets første skitur. Her på Mo har vi ett fint turløypenett i sentrum. Klokkerhagen. Der ble det kjørt opp spor med trakkemaskinen i forrige uke, så på torsdag prøvde jeg meg der.

Det var vakkert med snøhvite trær og kullsorte senkvelden. 5-6 minusgrader ga nydelige forhold for årets første skitur.

Jeg måtte gå noen meter før jeg begynte å få balansen i kroppen. Det er lenge siden jeg har hatt ski på føttene, så jeg var nok rimelig komisk der jeg gikk. Ski-trenings-fanatikerne susa forbi meg i alle retninger, men det får jeg tåle, jeg er på ski-TUR!!! :)

Det blir sørgelig lite tid til blogging. Dagene flyr av sted og jeg har stort sett bare tid til forefallende husarbeide mellom nattevaktene. Kroppen virker ikke, til tross for at jeg sover til i 4-5 tia om ettermiddagen...

Vel, nå har jeg fri i nesten en uke. Så nå får jeg kanskje måka ferdig all snøen som jeg ikke har fått unna enda. Det har lavet ned her på Mo den siste tiden. Så langt har det gått rimelig greit å måke innkjørsla, men så har jeg den grusomt store verandaen som også må måkes. Det må jeg prøve å få gjort noe med i dag eller i morgen, for værmeldingen sier at det blir masse regn i dagene fremover; da blir snøen våt og tung - og det blir flomfare! ;)

Jeg håper dere får ei super uke!

"Værsjuk"?

Hele sommeren går jeg rundt og hører; "Er det noe galt, du sover jo nesten ikke?" Nei, jeg gjør ikke det - og det er ikke noe galt. Jeg sover mindre og mindre utover sommeren og høsten, før jeg kollapser og sover timevis når mørketiden kommer snikende.

De fleste kjenner nok til begrepet; "Du skal ikke sova bort sumarnatta." Jeg sover ikke bort sommernatta! Ærlig talt, sove i "nattens-mulm-og-dagslys-hele-døgnet"-perioden av året? Nei, sove kan man gjøre i mørketiden.

Dagslys og sol gir meg masse overskudd og energi, det nytter ikke hva forskningen sier. Jeg er ett levende forskningsobjekt - og kan stille som forskningsresultat for å bevise at det går fint an å være våken nesten hele sommeren og sove veldig godt hele vinteren. Kanskje har jeg noen gener fra bjørnen? At jeg burde gått i hi om vinteren?

Næh, det ville fungert dårlig! Fra mai til oktober er jeg på tur, mest mulig våken og minst mulig på jobb. Fra oktober til mai, kan jeg være på jobb og minst mulig våken. På den måten har jeg funnet min egen metode for å få det beste ut av livet.

I mørketiden bruker jeg mye av døgnet til å gjøre forefallende ting hjemme. Reparerer huset, lager god mat og planlegger neste tursesong. Jeg storkoser meg med planlegging av neste tursesong! Noe veldig positivt i den tiden hvor det er kaldt og guffent ute.

Sommeren kommer og jeg har to fordeler; alt er planlagt (selv om planene endrer seg hele tiden), huset er reparert, alle er matleie og det går fint an å leve litt enklere i kosten en stund. Jeg sparer penger på at jeg ikke trenger hagemøbler siden jeg aldri er hjemme lenge nok til å få brukt dem. Gressklipper trenger jeg heller ikke, siden jeg aldri ville tatt meg tid til å bruke den likevel... ;)

Men tilbake til "værsjuk"?
Ja, er nå dette å være værsjuk,
eller er det bare utnyttelse av året slik at det kan nytes til det fulle?

Jeg er jo ikke direkte positiv til mørketiden, men jeg prøver stort sett å gjøre det beste ut av den! Sommeren er jeg tross alt veldig positiv til!

Nå skal jeg bruke noen netter på jobb, sove om dagen, måke den hvite jævelskapen ut av innkjørsla, lage mat og fortsette med alt det som bør repareres i huset! Det er vinter! ;)

God helg!

Nok en uke har gått... tiden går så alt for fort og det er blitt lite mulighet til blogging den siste uka. Årsaken er enkel; jobb og forefallende arbeid i huset har spist opp all ledig tid. Nå ser det ut til at jeg går en rolig helg i møte - heldigvis.

Nå er heldigvis badet reparert! Badekaret er vekk, ett dusjkabinett på plass - og best av alt; det flyter ikke en dråpe vann på gulvet! Det er helt fantastisk, bare at vi slipper bruke 4 håndklær pr dag for å holde badegulvet tørt... sparer mye jobb der...

Foreldrene mine har vært innom ett par ganger (bor 2,5 timers kjøring unna), først for å hjelpe med badet - og så bare innom en tur etter annet ærend. Det har resultert i en nydelig rosebukett på spisestuebordet, en julestjerne og en nissejente i stuevinduet. Ja, jeg vet; det er ikke jul ennå, men vi nærmer oss med stormskritt!

De 48 kalenderpakkene til guttene er i hus. Nå er det bare å lete opp kalenderne, pakke inn og henge opp. Litt jobb igjen med det prosjektet, men det er koselig!

Jeg har bestemt meg for å skrive julebrev til familie og venner i år også. Det har vært en tradisjon i veldig mange år. Jeg var lenge i tvil om det var noe poeng i å lage julebrev, men livet har vært i en enorm endring i år, alt i positiv retning, så da er det egentlig ekstra koselig å skrive.

Jeg virkelig gleder meg til å sette i gang med å pynte huset til jul. Det blir koselig! I går "hamstret" jeg røde kubbelys, gavepapir m.m. Tre esker med julepynt står klar til utpakking. Alt klart, med andre ord. Spørsmålet er bare om jeg klarer å vente i to hele uker på å pakke ut? Nei, som vanlig kommer jeg ikke til å vaske rundt hele huset til jul. Det blir kanskje til våren! ;)

Ikke har jeg hatt tid til å fortsette planleggingen av tursesongen 2014 heller, men den er det mange måneder til ennå, så jeg har god tid. Mange planer/ønsker/drømmer har allerede tatt form, men de må sees nøyere på og vurderes bedre. En ting er helt sikkert; jeg skal minst to uker "på loffen" neste sommer også! Det var knallbra i år. Jeg kommer garantert tilbake til temaet. :)

Uansett hva fremtiden måtte bringe min vei; i helga skal jeg bare slappe av og prøve å hente meg litt inn igjen. Jeg kommer sterkt tilbake med bloggingen over helga, så til da;

Jeg ønsker dere en flott helg!

Jeg ønsker meg tydeligvis det "umulige"! ;)

Her på sensommeren skulle en bekjent av meg kjøre til Ikea i Trondheim for å handle diverse innredning. Han sendte en mail og spurte om det var noe jeg trengte.... så jeg svarte følgende;


"Trenger ingenting på Ikea... har alt jeg trenger av jordisk gods... MEN; Ønsker meg bare en fjellmann med litt muskler og hår, som liker geocaching, har magiske hender, tørr å leke, er glad i livet, og ikke vil ha annet enn ett "treffes-i-fjellet-på-reiser-eller-en-og-annen-date"-forhold! Og finner du en sånn en på Ikea, så for guds skyld kjøp han!!! Koste hva det koste vil!!!"

Nå var svaret fra han at han ikke trodde han kom til å lete etter noe sånt på Ikea... og jeg forstår han - oppgaven ville vel være rimelig umulig.

Jeg fortalte ei venninne om dette... ei som har vært noen runder på Ikea - og hennes respons var; "Den ferskvaredisken har jeg ikke sett der!"

Så da er det bare å innse; slike "varer" får man ikke tak i "flatpakket" - eller i ferskvaredisken for den del....! ;)

Ha en fortreffelig helg folkens!

Refleksjoner over samlivsbrudd!

I dagens samfunn går veldig mange forhold "heden". Årsakene er mange; vi glemmer å være par, ha tid til hverandre, ha både felles og egne interesser, felles og egne venner, være positiv til partnerens gode egenskaper, være fysisk nær, gjøre gode ting for hverandre og kanskje også gi hverandre gaver?

Lengselen etter kjærlighet, romantikk i hverdagen og nærheten til ett annet menneske bor i de fleste av oss. Når vi møter noen som vi forelsker oss i, er den fysiske nærheten og romantikken i sterkt fokus. Kjærligheten føles euforisk. Men hvor blir kjærligheten av etter en stund, når euforien forsvinner? For euforien vil forsvinne når den heftigste forelskelsen er over.

En hektisk hverdag med jobb, barn og renovering/bygging av det perfekte huset spiser opp all tid. Det fører til frustrasjoner, man føler seg ikke verdsatt, satt pris på eller elsket. Fokuset på det positive, det som i utgangspunktet ledet paret sammen, blir borte og endrer seg til at man stort sett bare ser det negative i samlivet.

Å holde liv i kjærligheten er en stor jobb. Bare det å kommunisere, faktisk lytte til hverandre og forstå hva den andre sier, kan bli en stor utfordring. Vi sier kanskje hva vi mener, men forstår partneren hva vi egentlig mener? F.eks. når du drar ut med en venn og kommer hjem til ferdiglaget middag, nyvasket bad og klesvask som både er hengt opp og lagt på plass. Er det noe som du setter pris på? Eller tenker du bare at det skulle bare mangle, jeg gjør jo dette mesteparten av tiden? Partneren din følte nok at han/hun gjorde dette for å vise at du er verdsatt. Tok du denne gleden fra han/henne?

De tre viktigste elementene i ett forhold mener jeg er; god kommunikasjon, fysisk nærhet og felles interesser. Når disse forsvinner er ofte forholdet over. Det vil kreve mye jobb for å bringe disse tilbake. Den intense kjærligheten glir over i ett knapt vennskapelig "Glad i deg".

Å få til en god kommunikasjon med partneren går mye på å si hva man mener, gjøre seg sikker på at partneren forstår hva du mener - eventuelt omformulere og forklare bedre. Det er skummelt når man begynner å tenke at; dette orker jeg ikke å si/ta opp, for da blir det bare krangling eller sure miner. Man begynner å brenne inne med frustrasjoner som enkelt kunne vært borte bare med å snakke om saken på en skikkelig måte.

Den fysiske nærheten som er så viktig for oss mennesker, kan raskt bli borte i den hektiske hverdagen. Alt som skal gjøres, alt som skal prioriteres og ordnes. Vi er slitne og orker ikke nærhet. "La meg være i fred, jeg er for sliten, jeg orker ikke." Man bruker all energi på alt det andre, det som føles viktigere. Frustrasjoner over den andres mindre positive egenskaper bidrar nok også til avstand fra fysisk nærhet.

De felles interessene som muligens i utgangspunktet førte dere sammen, blir glemt. I stedet for dyrker man jobb, hjem, barn og egne interesser. Dette blir satt foran det som var felles. Viktigheten av å ta vare på de tingene som ledet dere sammen blir borte. Man prioriterer "meg" i stedet for "oss". Så kan man spørre seg; var den/de felles interessene ekte? Var de lidenskaper hos begge parter, eller tilpasset den ene seg den andres interesser for å kunne innlede ett forhold? Jeg tror at hvis man tilpasser seg den andres interesser, vil disse raskt bli prioritert bort når forholdet er ett faktum. De var jo egentlig ingen ekte lidenskap for deg.

Selv har jeg to langvarige forhold bak meg, de røk av forskjellige årsaker - i tillegg til de jeg har nevnt her. En ting har jeg lært, som er ekstremt viktig for meg, det som har vært min store fallgruve i disse forholdene; uten at partneren vil/kan/ønsker å delta i min store lidenskap i livet; reise-, tur- og fjellivet (og senere også geocaching), da vil jeg ikke få noe fremtidig forhold til denne partneren til å fungere. Ikke uansett om de andre elementene for ett velfungerende forhold er på plass.

Det er meget mulig at jeg tar "riv ruskende" feil i det jeg skriver og mener, men pr i dag er dette min overbevisning.

Ta vare på deg selv - og ikke minst partneren din!

I mål med Ranatrasken 2013!

27. februar kjøpte jeg årets Ranatraskenkort. Litt senere enn vanlig, men det kom i hus! Planen var å komme godt i gang og få klippet så mange som mulig av de vintervennlige turmålene. Slik ble det selvsagt ikke i år heller... (Ranatrasken)

Men 23. mars var jeg i gang. Årets første klipp ble Stortjønna, på ski!!! Så fulgte Skistua "hakk-i-hæl" dagen etter.

Jeg var optimist i forhold til flere vinterturer, men sånn ble det ikke, neste Ranatraskentur ble til Granneset, 2. juni. Noen dager etter kom jeg meg opp på Rauvfjellet, strålende sol 6. juni.

Etter nok en måneds pause ble det tid for Hammertjønna og Heramsvarden på samme dag, 4. juli. En ukes tid senere gikk jeg til Skravelhaugen med naboens hund, det var da blitt 13. juli og tursesongen var godt i gang.

17. juli gikk jeg og naboens hund til Fisklausvatnet i tåke og regn. Det er egentlig veldig godt å være ute på tur i sånn vær.

Etter dette ble det over en måneds opphold før det ble flere Ranatraskenturer. Geocaching var i stort fokus og turen til MEGA-eventet i Finland!

Ergo ble det 25. august før Hauknestinden ble besteget. 29. august ble det ett enkelt turmål, Røssvollia. Og etter eventene på Granneset, kunne jeg 7. september klippe Virvasshytta.

Nå var jeg kommet i siget og konkurransen var virkelig i gang. 11. september ble det topptur til Kubben. To dager etter, altså 13. september, ble både Tortenkøta og Bjynnlisletta klippet og den 15. stod Matstutofta for tur!

17. september var årets absolutte høydepunkt blant Ranatraskenklippene en realitet, Kvitsteindalstunet! Her snakker vi skikkelig tur, i liten kuling over fjellet, med et turmål jeg har drømt om i årevis!

Siden Kvitsteindalstunet var en overnattingstur, ble det 19. september før Glomdalsvatnet i nydelige høstfarger endelig ble realisert. På dette tidspunktet hadde jeg egentlig nådd årets mål om 17 klipp. Men nå var blodkonkurransen i gang, det var flest mulig klipp som var blitt målet!

20. september, altså dagen etter, slet jeg meg opp til Lapplia, OMG for ei klatring, men kortet ble atter en gang klippet. Dagen etter stod Risfjellet for tur, før det dagen etter der var Blerekan som ble merket av på kortet.

Så måtte jeg ha en hviledag, selv om jeg på dette tidspunktet ikke hadde "råd" til hviledager. Konkurrentene halte innpå og det var nesten krise. Men siden jeg skulle på langtur (overnatting) til Sauvasshytta den 24. september, var det ikke noen bønn. Klipp nummer 21. Fire gjenstod, ville jeg klare dette før snøen kom?

Med tanke på at neste tur ikke kunne bli før rundt 15. oktober, pga andre turer og jobb var jeg veldig skepisk...

Likevel, 2. oktober kunne jeg klippe nr 22 for i år; Mofjellet! Bare 3 igjen!!!

To uker gikk før 16. oktober kom med sol og minusgrader. Nysnøen hadde lagt seg oppe i fjelltoppene så det var ikke mye tvil; i dag skulle Slettafjellet klippes! Nr. 23 var et faktum!

5. november ble det gjort ett forsøk på Hellerfjellet, 1076 moh, men vi skjønte fort at det ble en umulighet. Snøen hadde lagt seg i skavler rundt og på fjellet, så det ville tatt timesvis å nå toppen. Så da valgte vi å gå opp på en annen topp på vei opp. 897 moh ble vi sittende å nyte utsikten. Jeg innså at Stangfjellet også ville være like vanskelig å nå på denne tiden, men jeg var godt fornøyd med at årets Ranatrasken sesong ble avsluttet med 23 klipp!

Nordland; ett skattekammer av naturopplevelser!

Det er ingen tvil om at jeg bor i ett skattekammer av naturopplevelser. Nordland er stappfullt av fjelltopper, kystlinjen med alle øyene, fjellvatn, skog og dalfører. Alt man trenger for gode naturopplevelser.

Hver årstid har noe å vise frem.

Den ene mer spektakulær, mer nydelig enn den andre.

 

Ingenting er vakrere

enn når snøen smelter om våren

og landskapet begynner å bli grønt.

 

Ingenting er vakrere

en lyse sommernetter med midnattsol.

 

Ingenting er vakrere

enn høsten i fjellet, når fargene gløder.

 

Ingenting er vakrere

enn når nysnøen legger seg

som ett teppe over landskapet.

 

Ingenting er vakrere

enn når mørketiden er over

og sola får snøen til å glittre.

Ett nytt turår står klar til å åpne skattekammeret sitt.

Planene er så mange,
men mer realistiske denne gang.

For første gang har jeg
ett ønske om å favne alle årstider.

Jeg virkelig og intenst gleder meg til turåret 2014!!!

Jeg setter opp kjøkkenvegg!

Det har vært stille tider fra Villmarkshjerte. Turer er det få av, været er skrekkelig og det beste er å komme i gang med alle tingene som bør gjøres hjemme.

Først og fremst har jeg fått opp en vegg på kjøkkenet! Jepp, jeg har gjort alt selv! Helt alene! Underveis ønska jeg meg flere ganger fagbrev som snekker... men det gikk bra uten! Det første bildet er slik det så ut i utgangspunktet. Vanlig trapp opp til loftstua.

Så fjerna jeg alt av halv-vegger og gelender og det som ellers var unødvendig - og stod igjen med ett nakent utgangspunkt.

Planene endret seg mye underveis, for jeg hadde egentlig ikke tenkt å fjerne så mye som jeg gjorde, men jeg fant ut at det var like greit å starte helt fra begynnelsen av.

Som tenkt, så gjort. Jeg fikk opp noen stender, isolasjon og veggplater (både mot kjøkken og trappoppgang). Flytta ned døra som før stod øverst i trappa, ergo stikker ikke all varmen av og ender på loftet - hvor han som bor der har hatt badstu til en hver tid....

Resultatet ble rimelig bra, om jeg skal si det selv. En liten hylle fikk jeg også bygget inn, sånn at jeg kan ha noe "dill-dall" på kjøkkenet også!

Etter hvert skal døra males hvit, men det får vente litt. Jeg har ennå litt igjen rundt trappehullet og en liten bit veggplate ved skapet, men det tar jeg til helga.

Jeg har også alt arbeidet på andre siden av veggen - altså i trappa, noe jeg også skal begynne på i helga, innimellom nattevaktene.

Vel, hvem sier at kvinner ikke kan få det til selv?!?! For det er klart vi kan - når vi vil!

Ha ei strålende helg folkens!

Det blir "hjemme-kose-helg" for Villmarkshjerte!

En liten is-svull i elva!

Vi går ei regntung helg i møte her i nord, alt lauvet er borte fra trærne og det er kullsort ute om kveldene. Fordelen med å bo i byen er at gatene er opplyst av gatelykter, så da er det ikke helt mørkt likevel! Snøen ble borte, som dugg for vinden... Heldigvis, for det har vært såpeglatt på veiene de siste dagene.

Denne helga er den første siden juni, som jeg skal være hjemme (bortsett fra arbeidshelgene) og slappe av.

Det er kommet sushi og hvitvin i kjøleskapet, huset er snart rundvaska etter prosjektet med å sette opp vegg på kjøkkenet, bare å få vaska 1. etg. så kan jeg ramle ned i sofaen! Ei sofahelg er nødvendig. Jeg kjenner at jeg er en smule sliten. Likevel blir det nok noen småturer, i det minste rusleturer i sentrum, vil jeg tro, jeg kan jo ikke bare sitte inne... Men skulle noen invitere meg på fjelltur, så kommer jeg garantert ikke til å si nei!

Dette er faktisk ett bilde av Mo sentrum,
tatt fra Mofjellet, med regndråper på linsa!

Husk at; - hjemme er man bare på vent,

i naturen LEVER man!!!

 

Så i helga skal jeg prøve å være mest mulig "bare på vent"...
... og begynne å planlegge tursesongen 2014! ;)

Jeg håper dere alle sammen får ei strålende helg!

Vinteren er kommet!

I helga rådet det ingen tvil. Vinteren er kommet. Landskapet et blitt hvitt og det er bare å innse at tiden med fjellsko på føttene og tursekk på ryggen er over.

Enda er det bare ett 15-20 cm tykt teppe på bakken, tiden hvor det hverken er fugl eller fisk. Det er komplisert å gå på føttene - og det går ikke an å begynne å gå på ski!

Selv om landskapet med nysnøen er vakker når sola skinner, kjenner jeg på sorgen over at høsten er over. Vinteren har aldri vært min tid. Kulden har aldri fristet meg. Det er sommeren og spesielt høsten som er den magiske turtiden! Tiden hvor livsgleden er størst!

Nå har jeg bestemt meg for å lære meg å gå på ski i fjellet med tursekk på ryggen. Det får bli så mange knall og fall som det vil, jeg får fryse til jeg har lært å kle skikkelig på meg og jeg får prøve å bli veldig flink til å være mer positiv til "den hvite jævelskapen" (les; snøen).

Før jeg kommer i gang med prosjekt "ski-i-vinterfjell", har jeg en del ting som må ordnes her hjemme. Alt som har vært utsatt hele sommeren og høsten, skal jeg nå ta tak i og få gjort! Jeg skal sette opp en vegg på kjøkkenet (det prosjektet har jeg begynt med i dag) og jeg må få fjernet badekaret og satt inn dusj på badet (prosjekt etter at kjøkkenet er ferdig).

 

Jeg ønsker dere en strålende uke!

 

Husk at livet er en vakker reise

i medgang, motgang,

fortid, nåtid,

sorg, glede

og ikke minst;

den magiske FREMTIDEN!!!

Tur til Bredek!

Det var meldt strålende sol i går, derfor passet det ekstra bra med en tur opp til Bredek. Turen startet fra Storvollen i 11-12 tia og vi gikk oppover lia relativt sakte, siden turfølget mitt skulle logge en del cacher på veien opp.

Minusgrader gjorde at stien i partier var ganske glatt, isen hadde lagt seg som en tynn hinne over myrene slik at det var veldig greit å gå over dem.

Vel fremme på Bredek kunne vi fyre opp i ovnen for å prøve å få varmen i oss. Det var kaldt, til tross for at vi var godt kledd. Selv hadde jeg flere lag ull under "boblejakken" og turbuksa, tykke votter og fjellsko.

Mens turfølget mitt tuslet rundt i husene og tok bilder fikk jeg tint/romtemperert sushi, som skulle være dagens lunsj, samt laga litt kaffe og kakao. Etter at dette var klart gikk jeg også for å se meg litt rundt.

Husene er fulle av klenodier fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet. Det er helt fabelaktig å gå rundt og se på alle gjenstandene, se på husene - og ikke minst filosofere over hvordan de levde her oppe i fjellet.

Etter å ha spist lunsj, drukket litt varm drikke og slappet av en stund gikk vi nok en gang rundt i husene og på tunet og så på alle tingene. Turfølget mitt er også lidenskapelig opptatt av historie, så da er det ekstra koselig å gå rundt og se og diskutere. Hva er dette? Hva brukte de dette til? Hvordan gjorde de det? Hvordan levde de her oppe? Alle disse spørsmålene som vi nok aldri får gode svar på.

Dagslyset var blitt til skumring, med ett begynte månen å dukke opp over fjellet. Bare noen minutter senere lå gården og badet så vakkert i lyset fra den glødende kula på himmelen.

I halv åtte tia hadde vi pakket sammen og var klar til å bevege oss ned til bilen igjen. Det hadde ikke blitt nok tid her oppe denne gangen heller. Jeg forstår ikke hvorfor det aldri blir nok tid?!?! Nok en gang var vi enige om at vi måtte opp til Bredek flere ganger, men snøen kommer snart, så da spørs det nok om ikke neste tur må vente til neste år.

Det var rett og slett vakkert å gå ned fra fjellet i månelyset og den blå himmelen som var full av stjerner. Stien hadde akkurat nok lys til at vi ikke trengte lykt for å gå trygt. Vi kunne også så vidt skimte nordlyset der det danset over himmelen. Kan livet bli bedre?!?!

For 3. gang i år hadde jeg gått hele runden forbi de tre gamle fjellgårdene. I tillegg til minst 2 turer som var bare opp og ned samme vei. Jeg blir aldri lei av dette stedet, historien er interessant og landskapet er bare vakkert.

Jeg takker turfølget så mye for en flott tur med mange interessante samtaler om livet her oppe på Bredek og gårdene rundt... og om livet generelt.

Det var minus 7,5 grader når vi satte oss i bilen og skulle kjøre i retur til Mo. Likevel føltes det ikke kaldt. I dag er jeg glad vi gikk opp i går, for nå har det lavet ned 10-15 cm snø i løpet av natta og formiddagen... vinteren er kommet til nord!

Tur til Slettafjellet!

I dag var det minus 2 grader når jeg stod opp, men sola skinte og den planlagte turen skulle så absolutt gjennomføres. Målet var Slettafjellet, hvor jeg faktisk aldri har vært før.

Kl 10:30 startet vi fra parkeringsplassen. Det bar oppover fra første meter. Altså fikk vi ikke gått kroppen varm før stigningen startet. Slitsomt, siden vi begge har vært asfaltslitere de siste to ukene... Men siden terrenget var jevnt stigende, uten at det var noen særlig bratte bakker, gikk det greit å gå de i overkant av 400 høydemetrene vi skulle opp.

Dette var en Ranatrasken-tur, ergo hadde vi dårlig med koordinater til sluttpunktet. Jeg markerte på GPS'en der kartet viste at Slettafjellet var og så gikk vi dit. 5 km opp på fjellet, men der var det ingen varde og intet klippepunkt... Men på fjellet ved siden av, en km tilbake, der så vi en varde. Kunne klippepunktet være er?

Så vi gikk mot varden, på Steinmurfjellet, gjennom nydelig fjellterreng med ett tynt hvitt teppe av nysnø på. Og skulle du sett; på toppen av Steinmurfjellet var sannelig Ranatraskenklippet: Slettafjellet! Ja, ja... jeg klippa kortet, fikk hjelp til å varme de ihjelfrosne fingrene mine og vi begynte å gå i retur.

Sola skinte og varmet faktisk ganske godt. Jeg var for dårlig kledd for denne turen, så jeg frøs en del både her og der. Ingen tvil om at vinterutrustningen må frem når jeg skal på tur fremover!

Kl 14:30 var vi tilbake ved bilen igjen. 9,76 km var tilbakelagt. Vi hadde gått litt over 500 høydemeter på 3 timer og hatt ca en times stopptid underveis.

Det var vanvittig godt å komme ut på tur igjen. Nyte sola, landskapet og føle at kroppen faktisk fungerer ennå... ;)

Det ble mye snakk om livet på landsbygda i Rana på 1800-tallet, spesielt om Bredek og menneskene der. Moro for meg å snakke med noen som er minst like interessert i dette temaet som det jeg er!

Nå skal jeg bare nyte ettermiddagen, kvelden og det faktum at jeg har klippet årets Ranatraskenklipp nummer 23!!! Og glede meg til morgendagens tur, som atter en gang blir til Bredek og Granneset!

Bare en liten oppdatering fra Villmarkshjerte!

Det er stille tider fra Villmarkshjerte. Mye jobbing den siste tiden medfører at det er lite annet som skjer. Det bli bare småturer rundt i distriktet, en og annen cache blir logget, men ellers har jeg bare slappet av og ladet batteriene til neste arbeidsnatt.

I går mores gikk jeg av og har fri i en hel uke. Jeg kjenner at det skal bli veldig godt. Flere småturer står på planen, men også en del ting som må gjøres hjemme. Vinteren nærmer seg med stormskritt, ergo må de få hagemøblene mine inn i garasjen - og alle de døde ute-blomstene må fjernes. Det tenkte jeg å få gjort i dag!

Bortsett fra det har jeg planer om tre turer; Hellerfjellet med en kompis (kanskje to), Bredek med en annen kompis og til helga blir det sannsynligvis geocaching-lavo-tur nordover mot Gildeskål! Jeg er spent på hva det blir til, om planene blir gjennomført, eller om nye dukker opp.

Jeg gleder meg veldig til å få testa lavoen på skikkelig måte. Den er jo ikke blitt brukt i sommer, til tross for at jeg hadde gleda meg veldig mye til det... Men siden det er blitt så veldig mange andre turer, med annen type overnatting, har det ikke blitt noe av til nå. Så derfor har jeg investert i ovn til den, slik at den kan brukes i tiden fremover også! Jeg er veldig spent, ikke er jeg vant til å overnatte i telt - og slett ikke på denne årstiden! :)

De tre bildene dere ser her har jeg tatt de siste dagene. Det øverste er ei speiling i vann (bildet er ikke opp-ned). Det tok jeg under gårdagens tur til Storfurua i Hemnes. Det neste er tatt i kveldslyset i Sila på søndag, mens det siste er fra samme kveld i Stokkvågen. Det er ingen tvil om at også høsten er vakker her i nord. Det er få andre steder i verden som kan slå Nord Norge når det gjelder kveldslys!

Jeg håper dere får ei strålende uke og nyter livet til det fulle! :)

Jeg har hatt en fabelaktig Oslo-tur!

Det er ikke ofte jeg har lagt ut på de store reisene innad i Norge, men hvorfor ikke? Jeg klarer meg da fint selv?!?! ;) Helga som er gått ble en strålende suksess for dette villmarkshjertet, midt i tigerstaden; Oslo!

Nå var hovedmålet med reisen å overaske Kjersti med å dukke opp i bursdagen hennes... noe jeg klarte med glans... :) Jeg trodde at jeg enkelt skulle finne frem til stedet hvor feiringen var, helt uten ett eneste problem, men utfordringene stod i kø. Sen avreise fra Oslo, noe som i utgangspunktet ville føre til at jeg kom en times tid senere enn planlagt... men etter å ha handlet litt nødvendigheter på ett handlesenter i Halden, innså jeg at å finne frem til skogen ikke var verdens enkleste sak...

Til tross for at jeg hadde vært her før (mai 2012), hadde bil-GPS, kopi av papir-kart og koordinater, ble det et sørgelig surr for å finne frem. Først kl 15:30, over 2,5 timer etter planlagt ankomst kunne jeg tusle gjennom skogen mot latteren og bursdagsfeiringen. De siste meterene var jeg så skjelven at jeg følte meg som et aspelauv i vinden... Jeg hørte Eileif si; "Det kommer folk!" og sekunder etter så jeg Kjersti komme løpende mot meg! :) OMG! Det var godt å kunne gi henne en skikkelig bursdagsklem!!!

Det ble en kjempekoselig stund i skogen. Jeg spurte om Kjersti og Eileif ville bli med og gå en tur rundt på Fredriksten festning - og det ble de. I overkant av to timer tuslet vi rundt der i solnedgangen og skravlet. Det blir aldri nok tid...

Ellers ble helga brukt til å besøke en venninne og gu'dattera mi i Svinndal - overaskelsesbesøk det også- og igjen; det blir aldri nok tid...

Jeg var også å så "Gåten Ragnarok" i storsalen på Colosseum - en stor opplevelse for en nordlenning i storbyen. Jeg mener; jeg har aldri sittet i en kinosal som tar over 970 mennesker!!! Vikingemuseumet og Kon-tiki museumet ble det tilbrakt mange timer på. Jeg fant en god del cacher (selvsagt må man cache litt når man først er i hovedstaden) - og var og gikk på Operataket. Jeg er strålende fornøyd! Men det ble ikke nok tid....

Jeg lovet venninna og gu'dattera mi i Svinndal at jeg skulle prøve å få til en skikkelig langhelg til i Oslo før jul. Da må økonomien først vurderes nøye - og jeg vil ha trivelig reisefølge som interesserer seg for de samme tingene som meg! Jeg vil på Akershus festning, inn og se Domkirken når den er nattåpen, julemarkedet på Norsk Folkemuseum og spise julebordsbuffet på Frognerseteren. Ja, og så cache litt også! ;)

Så hvis jeg nå klarer å få til en tur til før jul, så håper jeg at jeg får både en hel dag i hovedstaden sammen med gullene mine fra Svinndal - og at det lar seg gjøre å dra på en lang skogstur med Kjersti og Eileif! ... og håper at det blir nok tid!

Her sitter jeg i nord, fjellet skriker etter besøk, men jeg skal jobbe 6 netter først (har nettopp kommet hjem etter første) - og prøver å bearbeide alle inntrykkene fra helgas små og store opplevelser. Jeg er så vanvittig glad og hadde det så utrolig fint! Håper virkelig jeg kan reise sørover igjen i desember...

Gratulerer med dagen, Kjersti!!!

I to uker (og vel så det) har denne dagen vært planlagt fra min side. Min livets reddende engel og venninne i Halden, Kjersti, fylte 40 år..... eh... 29 år i går - og skulle ha bursdagsfeiring i skogen i dag.

Jeg fant fort ut to ting; at jeg ville reise sørover for å gratulere henne med dagen på skikkelig vis, med en stor bamseklem - og - det skulle være en overraskelse!

Kl 06 fredag morgen skulle jeg sette meg i bilen og kjørte nordover til Bodø, ta flyet til Oslo og ha leiebil fra Gardermoen. Fredag skulle brukes i Oslo, før det lørdag var på tide å legge kursen mot Halden og Kjerstis bursdagsfeiring i skogen.

Kjersti hadde oppgitt koordinater til stedet der bursdagsfeiringen skulle finne sted, så med bil-GPS regnet jeg med at jeg skulle klare å finne frem. Feiringen skulle være fra 12-17, så jeg tenkte at det mest strategiske ville være å komme en time for sent. Overraskelser skal være en smule sene.... ;) Bare komme tuslene gjennom skogen... og håpe at engelen/vikingekvinnen ikke får hjerteinfarkt!

Nå sitter jeg her, skal snart gå og gjøre meg klar til min "O-store-overraskelses-ferd"... jeg gleder meg masse og er så spent at jeg er kvalm!!!

Men kjære Kjersti; GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!!!!

(Jeg håper virkelig jeg klarte å overraske deg!!!)

Tur til Mofjellet!

I går ettermiddag var det ingen bønn, jeg måtte en tur på fjellet, til tross for at jeg hadde sovet lite og vært på jobb 5 av en serie på 7 nattevakter.

Jeg hadde 4 Ranatrasken-klippe-punkter igjen; Stangfjellet, Mofjellet, Slettafjellet og Hellerfjellet. Valget falt på Mofjellet, mest fordi det er kjent landskap og at man starter fra sentrum. Litt over kl 16 begynte jeg opp Finnsete. Bratt var det oppover og bakken var glatt på grunn av regnet. Likevel; en god sti leder opp på fjellet. Jepp! Jeg var flink og fulgte stien... ;)

Det var mange som tuslet og jogget forbi meg... det gikk langt fra fort oppover. Kroppen var mer død enn levende, likevel kunne ikke det være noen hindring. Jeg kunne heller ikke la det være flaut at folk gikk forbi meg....

Innimellom var utsikten bare inn i tåka, men smått kunne byen skimtes mellom skyene. Grått og regntungt landskap, men likevel rundt 9 grader - ergo ikke kaldt for denne årstiden å være. På det nederste bildet ser det ut som om jeg er over skyene... men det er jo bare tåka som seiler over byen, men under meg! ;)

Rundt kl 18 var jeg fremme ved masta. Jubel og glede! Ranatraskenklipp nr 22 var ett faktum! Jeg var veldig fornøyd, for å si det mildt!

Jeg hadde ingen mulighet til å være på toppen mer enn de minuttene det tok å fiske frem, klippe og legge kortet ned i sekken igjen. Klokka gikk fort og mørket kommer sigende i 7-8 tia. Innen jeg kom meg ned til Appelsinhaugen var det stummende mørkt. Lommelykta måtte frem for å lyse vei det siste stykket ned mot bilen.

Jeg kom helberga ned den glatte stien og kunne fornøyd konstatere at det bare er 3 toppturer igjen, så er alle 25 klippene i boks for årets sesong. Spenningen er stor, både for min og konkurrentenes del, kommer jeg til å få klippet de tre siste?!?!