Bare ett lite livstegn fra meg!

Nesten en måned siden sist jeg ga livstegn fra meg... Har det noensinne skjedd før? Hmmm.... Vel, sånn blir det når jeg ikke er på skikkelige turer og det bare er dagligdagse ting som skjer i min verden.

Jeg har ikke vært på noen fjell- eller skogstur nå heller, men jeg håper at det blir minst en i løpet av påsken. Snøen smelter og det ser ut til å bli vår om ikke så lenge.

Likevel, en liten oppdatering må dere få!

Jeg og Mira tusler turer rundt om her i sentrumsstrøkene. Enklere for henne å gå her enn i den dype snøen. Innimellom drar vi til Hauknesstranda, det er fint der nede ved fjorden. I tillegg er hun mye på tur sammen med eldstemann og kjæresten. Hun fikk til og med være med dem og noen andre venner på hyttetur! Gladere "lillesøster" som hoppet inn i bilen med matpakke og medisin, det skal man lete lenge etter. De sier at de tror hun har hatt det gøy - og det tviler jeg egentlig ikke på i det hele tatt.

På onsdag var jeg med bilen på EU-kontroll... Kjenner dere følelsen når verkstedmannen knapt tørr se deg i øya før han begynner nedover lista med feil?!?! Jeg måtte le, berolige han med at jeg viste at bilen ikke ble godkjent. Feilene var så store at han ba meg tenke meg om før jeg begynte å bruke penger på å få reparert den... Ikke så mye å tenke på, egentlig...

Så da dro jeg hjem og startet jakten etter ny bil. For gammel, gått for langt, ikke EU-kontrollert i år, for dyr, for liten, for stor, for lav bakkeklaring, for langt unna.... Det er usansynlig mange biler til salgs....

Men så fant kjæresten en Suzuki Ignis på Finn.no som han sendte meg link til. Mini-SUV, 4-hjulsdrift, grei alder, lav km stand, EU-godkjent i ett år til, grei pris, liten, god bakkeklaring og som stod i Bodø. Så kjæresten snakka med mannen, fikk en kompis til å stikke innom å se over bilen, så ringte jeg og sa at jeg ville ha den.

I går tok jeg flyet nordover og bilen ble med hjem. Den er liten, men forbausende god å kjøre. Både bykjøring, langkjøring og geocachingkjøring ble testet på veien hjem. Ingen tvil om at dette er rett bil for meg. Jeg er så glad og fornøyd.

I dag blir den o'store bildagen.

Yngstemann fikk BMW i 18 års gave fra pappaen og meg, så der skal det ordnes med å få på plass alle greiene som er innkjøpt etter en runde på Biltema. Bl.a. nye setetrekk. Og så må vi se om det er noe annet han vil ha til den.

Alt av verdi i Vectra'n skal plukkes ut sånn at den er klar til skroting. Eldstemann og kompisene har allerede tatt ut stereoanlegget og noe sub-greier. Men vi skal nå gå nøye gjennom den og sjekke om det er noe annet som er verd å ta vare på.

I Suzukien ligger sommerdekkene, så de må jeg få ut og hengt på veggen. Bilen må klargjøres for hund på ett eller annet vis; det beste er kanskje å bare ha løse setetrekk over de som er der? Vi får se!

Jeg håper dere har det bra, alle sammen!
Nå skal jeg og ungdommen ut og pusle med bilene :)

Januar går mot slutten!

Det er over 3 uker siden jeg skrev ett eneste ord her. Årsaken er enkel; det skjer ikke så mye spennende her hos meg.

Dagene går med til småturer med Mira, øvelseskjøring med yngstemann og vanlige huslige sysler.

Sola er så vidt begynt å vende tilbake og dagene blir lysere. Det har vekslet mellom ekstremkulde og plussgrader. Enten er det for kaldt eller så er det sølevær.

I morres tok jeg dette bildet fra verandaen. Det lavet ned 10 cm kramsnø i natt. Den må jeg bite sammen tennene og gå ut å måke litt senere....

Løsning av Geocaching Mystery oppgaver bruker jeg mye tid på. Jeg lærer mange nye ting, både Norsk historie og krypterings metoder. En god dag er en dag man lærer noe nytt. Jeg har mange gode dager, for jeg lærer noe nytt hver dag. Frustrasjon over å ikke forstå og gleden over å klare å løse en oppgave går hånd i hånd.

Siden jeg skal på MEGA-eventet på Steinkjer i mai, har jeg løst så mange oppgaver som mulig i det området. Ingenting er som når jeg legger inn løsningen på en oppgave og Barth Simpson dukker opp med ett "Juhuuu!"

Fra 2016 har jeg ett fin-fint system for oppgaveløsning. Ikke noen flere løse ark som jeg aldri finner igjen.
En problemstilling de fleste geocachere kjenner seg igjen i.

For ett par uker siden var vi på hyttetur i Vistenfjorden på hytta til kjæresten. Veldig koselig å dra på hyttetur igjen og jeg kjenner jeg gleder meg til snøen forsvinner slik at det er mulig å dra på lengre turer.

Det var nydelig vinterlandskap på Aursletta, men det var ikke så enkelt å gå på tur siden Mira sliter så fryktelig med å få snøklumper mellom potene. Nå har hun fått sko (potesokker) og alt går så mye bedre. De er litt korte, skulle gått høyere opp på foten, så jeg skal se å få laga noen som er høyere.

Jeg kommer sterkere tilbake med skriving her på bloggen når vi begynner å komme oss ut på skikkelige turer igjen, eller hvis jeg har noe spennende å fortelle.

Jeg ønsker dere alle en fin helg!
Håper dere ikke blir tatt av stormen "Tor" ;)

Godt nytt år!

2016 er i gang. Nytt år, ett blankt læret klar til fargelegging.

Her hos meg var nyttårsfeiringen en rolig begivenhet. Vi har besøk av Lasse og Una. Ellers er huset helt tomt. Ungdommen valgte å feire nyttår ett annet sted. Dermed ble en 6 kilos kalkun drøyt mye mat for oss. Bare en og annen nyttårsrakett ble registrert fra sokkelleiligheta, hvor vi søkte tilflukt på grunn av to livredde 4-beinte hårballer. Una prøvde å gjemme seg så godt hun kunne, Mira ville bare sitte på fanget med hodet gjemt i halsen min.

1. nyttårsdag tuslet vi en tur i Klokkerhagen. Her er ikke mye snø, men siden det er kjørt opp skispor er det fint å gå langs elva.

Årets første cache ble signert, ergo er jeg høvelig godt i gang med årets geocachingsesong etter fjorårets begredelige 186 funn. Jeg satser stort på at det blir langt flere i år.

Julefeiringen var som nevnt i Sandnessjøen hos foreldrene mine. Mira ble klippet i anledning høytiden. Pelsen var blitt flokete og hun ga tydelig utrykk for ubehag. Ny frøken fremstod etter klippen, ja, jeg følte at jeg klippet av halve hårballen.

Når vi kom hjem var hun så utslitt av jakten på julemat og godbiter at hun sov ett døgn i strekk.... For det har seg sånn... at hos bestemor fikk hun sitte ved bordet sammen med resten av familien for å spise.... hun gjør absolutt ingen forskjell på barnebarna....

I tillegg var det smaksprøver når alle måltider ble tilberedt på kjøkkenet, så det måtte trimmes litt innimellom. Vi tuslet en tur langs Sandneselva, i snøfritt landskap og jaggu fikk vi ikke logga ett par cacher på julaften også.

Det er blitt litt lysere her på Mo etter at snøen kom. Det føles godt at sola er snudd og vi går mot lysere tider. Bildet over er tatt ved 15 tiden 31.12. ved havna i sentrum. Den blå timen.

Vi har rett og slett late dager her i huset, men jeg håper vi kommer oss ut på tur i skogen snart. Vi trenger det nok alle sammen, kanskje vi klarer å bli sultne igjen. For sulten tror jeg ikke jeg har vært siden lille julaften!

Jeg ønsker dere alle ett godt nytt år og håper virkelig det blir ett flott år for oss alle sammen!

Årets litt spesielle adventskalendre er ferdig!

I år har jeg laget litt spesiell adventskalender til ungdommen.

Når de dro på skola i dag, gikk jeg i gang.

Under hvert sitt pynta lille juletre, ligger kalendergavene klare til å bli pakket opp frem mot julaften.

Innholdet er nyttige ting og hele kalenderen er en del av julegaven deres, selv om det er noe "litt ekstra" på selve julaften.

Første og andre bildet er på loftstua hos yngstemann. Foran vinduene, med den flotte utsikten over byen, passet det fint å plassere hans juletre med kalendergavene under.

Ett par nisser og adventstjerne i ett annet vindu. Det ble virkelig julestemning der oppe.

I leiligheta hos eldstemann og kjæresten tok jeg meg den frihet og hengte opp julegardiner, adventstjerne og satte noen nisser i vinduet på stua.

I hjørnet på sofaen er det ett bord, her er juletreet og pakkene plassert, en del flere enn på loftet siden de får noen gaver sammen og noen hver for seg.

Jeg kan avsløre at alle tre virket veldig glade og fornøyde med hva de kom hjem til. Det varmer hjertet mitt.

Nå håper jeg gavene faller i smak og at de koser seg masse i tiden frem mot jul.

Oppe hos meg er det stort sett bare litt pynt på stuebordet, noen nisser på en kommode og ett par julelys på kjøkkenet. Det får holde, jeg er fornøyd.

Hovedsaken er at det er skikkelig jule-kose-stemning hos ungdommen.

I dag er det vinterstemning ute med 3-4 cm snø på bakken. Jeg og Mira gikk en tur i sentrum i kveld for å se julegata. Det var riktig så fint nå som bakken har ett lite hvitt teppe over seg.

Jeg håper dere alle får en fin adventstid, med mye kos og lite stress!

Julegata, Mo i Rana sentrum 2015.

Bare ett lite livstegn fra meg!

Det blir lenge mellom hver gang jeg skriver noen ord. For tiden skjer det veldig lite spennende i min tilværelse.

Jeg og Mira tusler turer rundt om i nærmiljøet. Det er lite tid med skikkelig dagslys om dagene og om kveldene er det helt mørkt.

Bare 3-4 ganger den siste tiden har vi beveget oss i litt skog. Så jeg kjenner at jeg savner å gjøre det. Men som alltid på denne årstiden, med kulden som kommer sigende, mangler jeg motivasjon til å orke å fryse så veldig mye. Tidligere i uka var vi på Skillevollen og tuslet i skogen ved hoppbakken, enda en stund til hoppbakken kan brukes, men utsikten derfra er fin.

I dag er det -10 grader her på Mo. Det kjente jeg i kinnene når jeg og Mira var å gikk tur. Bakken er dekket av ett tynt snølag, knapt en cm, ganske fint å gå når alt ser så rent ut.

Forrige helg ble jeg nesten helt ferdig med adventskalenderene til småfolket. Jepp! De får adventskalender, til tross for at de er 17 og 19 år gamle. Den er såpass innholdsrik at den er kombinert julegave, med litt ekstra i pakken på julaften.

To pakker mangler, men ellers ligger de klare og venter på å bli plassert på sine plasser til adventstiden. Om 10 dager vil alt være klart for en liten overraskelse til de 3 ungdommene i huset!

Siden det blir en del tid inne i huset har jeg strikket mange par ull-lester, veldig mange. Jeg får omsider til å lage en duganes hæl og de ble nå ganske fine, eller hva?

I går fikk jeg til å hekle ett par tøfler også. De ble veldig søte. Oppskriften fant jeg her! Nå holder jeg på med ett par til, samtidig som jeg baker brød, vasker klær, har fyr i ovnen, levende lys og ser "Bones" på Netflix.

Ergo; vi koser oss innomhus i kulden, jeg og Mira.

Jeg ønsker dere alle sammen en super helg videre, jeg kommer sterkere tilbake snart.

Det er bare innevær for tiden!

Etter noen dager med nydelig vintervær kom regnet tilbake igjen. Siden har det plaskregnet. Skulle tro at gatene er vasket rene nok nå?!?! Men nei, regnet skal fortsette.

Turaktiviteten har dermed fortsatt å være lav. Jeg og Mira går turer i sentrum og på skogsbilveier. Blir det for mørkt går vi i sentrum, men de dagene vi har bil før mørket kommer sigende, da tusler vi i skogen. På en av våre tusleturer traff vi på den søte karen på bildet; Knerten! Mye snodig som befinner seg innimellom trærne.

Jeg har veldig lyst til å dra på en litt lengre tur, men i dette været blir vi bare søkk våte. Nå pleier jeg ikke bry meg om været, jeg har klær til å være ute, men det får da være grenser for "ekstremsport".

Derfor har jeg valgt å heller jobbe med huset. Gjøre ferdig småting som gjenstår her og der. Noen lister som har manglet i sokkel-leiligheta er på plass. Sokkelen til kjøkkeninnredninga der nede er på plass. På loftet er gulvet omsider kneppet om slik at det ikke lengre mangler en bit gulv der det stod en vegg tidligere. Og jeg har malt første veggen egghvit. Det går unna når jeg først hiver meg rundt.

Utenfor huset er det snart ferdig ryddet til vinteren. Hageslangen er i hus. Alle blomsterkrukker er tømt og stablet bort. Garasjen er tømt for skrot og ryddet slik at bilen kommer inn. Skraping av is om morran er ikke noe gøy og står bilen i garasjen, så slipper vi det!

Apropo bil; jeg har solgt min kjære Opel Corsa og kjøpt min eldste sønn sin Opel Vectra. Han ville kvitte seg med den siden det blir for kostbart med bil når han er student. Dermed bestemte jeg meg for å selge min bil og overta hans. Selv om den har gått langt og har en del feil og mangler, så er den mye bedre å kjøre og har bedre plass.

Nå skal vi leke mekanikere og få skiftet noen deler, bare noe sånn luftmengdemåler-greier, en kjøle-greie og noe filter-greier.. hva det er og hvorfor, det vet jeg ikke. Kunnskapsnivået er høyt (ironi). Håper vi finner en mekanikervideo på youtube... eller får hjelp! En større reparasjon må gjøres på verksted, men det får utsettes en god stund til. Ikke noe farlig, men må ordnes før EU-kontroll.

Mira er "værsyk", vil ikke ut i regnet, så hun sover på dagen mens det er stille i huset og løper opp og ned mellom kjøkkenene når det er folk der. Det blir veldig mye trappe-trim!

I dag skal jeg fortsette med noen lister i kjelleren, bygge kjøkkenbenk og ett skap på loftet, i tillegg håper jeg å få tid til å rive og gjøre klart til å ferdigstille trappoppgangen fra sokkelen opp til 1.etg. Det vil si at det ikke er noe problem å holde seg sysselsatt innomhus!

Jeg ønsker dere alle en super uke!

"Jeg har fått livet mitt tilbake!"

Vi har opplevd pyramidene sammen, jeg og gutta!

Disse ordene ramler smått ut av meg; "Jeg har fått livet mitt tilbake!" Setningen kommer når jeg forteller at guttene mine er blitt voksne, rolige, fornuftige og selvstendige karer. At nå kan jeg gjøre helt som jeg vil uten å bekymre meg for dem. De klarer seg fint alene i verden, det er jeg helt trygg på.

Ordene kan fort misforstås. Jeg levde selvsagt mitt liv mens de var små, men som alle foreldre vet; livet dreier seg helt og holdent om disse små. Alt man gjør, det gjør man sammen med dem og for dem. Slik var det for meg i alle fall.

På vei mot pyramiden vi skal inn i!

I snart 20 år har jeg vært mammaen. Jeg har lært dem å være selvstendige, tenke fornuftig, ta egne valg og stå for dem. De er blitt veldig rolige og trygge på seg selv, begge to. Helt utrolig med tanke på at de har vokst opp med en mor som ikke har vært så flink til å være i ro.

Guttene er i slutten av tenårene nå. Jeg har storkosa meg med ungdomstiden deres. Huset fullt av trivelig ungdom. Konflikter er det lite av, om det er noen? Jeg har aldri hørt ordene; "Du forstår ingenting!" Vi har hatt en gjensidig respekt og tillit. Vi har snakket om de utfordringene som har vært og løst dem som best er. Jeg er stolt av den "jobben" jeg har gjort med dem og jeg er umåtelig stolt av dem.

Slitne, men på toppen av Norges høyeste fjell!

Jeg har fått oppleve ting sammen med dem, opplevelser som betyr enormt mye for meg.

Jeg har vært på toppen av Galdhøpiggen sammen med dem. Norges høyeste fjell, i nydelig vær. Slitsom tur både for store og små, men likevel stort for meg å tenke tilbake på. For dem også. Når jeg sa til dem at en dag tar dere kanskje med deres barn hit, da sa de "Been there, done that!" Turen satt nok enda litt i beina da, antar jeg.

Med yngstemann på Galdhøpiggen!

Egypt, Sahara, Giza-platået og ikke minst pyramidene. Tenk så heldig jeg har vært. Jeg har til og med vært inne i en pyramide sammen med guttene mine. Jeg antar at dette er den eneste turen til Pyramidene som blir for oss alle tre. Men igjen, jeg håper det igjen blir så trygt å reise dit, at de kan dra med sine egne barn en dag.

I sommer reiste den eldste av dem på sydenferie sammen med kjæresten og ett par kompiser. Jeg bekymret meg ikke i det hele tatt. Guttene mine har vært på 16-17 slike turer før. De vet hvordan det fungerer.

Den årlige turen til Tortenkøta!

Vi har vært på utallige fjellturer, skogsturer, fisketurer, båtturer, hytteturer, skiturer og badeturer. Jeg har opplevd veldig mye sammen med dem. Ja, sammen med kompisene deres også, for noen ganger har de også vært med.

Jeg er heldig, veldig heldig. Vi har skapt mange gode minner og opplevelser.

Opp gjennom årene har jeg fått mange kort, hvor det står at jeg er verdens beste mamma. Det samme står på oppslagstavla på kjøkkenet. Jeg er så glad for at de føler det sånn. Selv nå kan jeg få en klem og at de sier; "Du er verdens beste mammaen!" Jeg mener; de er tenåringer og kan si det....

Festlig i Munchen!

Jeg er utrolig glad i dem. Jeg er så glad for å ha fått alle disse årene sammen med dem. Både opplevelsene, festdagene og hverdagene.

Nå er oppdrager-rollen over. Jeg vil alltid være mammaen. Men nå står de på egne ben. Den eldste er flyttet ned i egen leilighet sammen med kjæresten. De er studenter fra høsten og skal klare seg selv. Om 7 måneder er den yngste 18 år. Han blir selvsagt boende hjemme enda ett par år. Men min rolle er endret. Jeg fyller mat i kjøleskapet, ellers fikser han alt selv.

Nå kan jeg selv bestemme hva jeg vil gjøre. Hva jeg vil bruke livet mitt til. Mitt eneste ansvar for dem er å beholde huset noen år til og (som nevnt) fylle kjøleskapet. Jeg kan reise og dra på lange turer. Jeg kan gjøre bare det jeg har lyst til. Frihet. Bare mitt liv.

Så ja; "Jeg har fått livet mitt tilbake!"

Pakker til ny skitur på Saltfjellet!

Det er full aktivitet i huset for tiden. Håndverkerne holder på med badet i sokkelen, Mira skaper mye leven og jeg pakker til ny skitur på Saltfjellet.

Skiene ble levert inn til preparering på Sport1 i går og henta i dag sammen med skismurning og slike ting. Ny ullstilongs måtte også til, nytter ikke med de gamle som er full av hull. Mira har fått seg regn-vest, siden pelsen er så kort og hun virker til å fryse veldig i vind, snø og regn.

Jeg har funnet frem det meste som trengs til turen. Bare litt mat igjen å ordne til.

Planen er å dra til Saltdalen i morgen, overnatte på Storjordstua, for så å legge kursen mot Tollådalen på fredag morgen. Derfra skal vi gå opp til Bjellåvasstua, slik som forrige tur og hvis det går bra med Mira, fortsetter vi til Midtistua på lørdag og går ned igjen på søndag.

Det går bare fint med Mira. Vi var til dyrlegen på mandag, siden hun hadde klødd så fryktelig i ørene. Det viste seg at hun hadde dobbeltsidig ørebetennelse, stakkars sjarmtrollet. Helt utrolig at hun har klart å være så tålmodig med prøving av ett 30 talls dra-seler tidligere på dagen, med så mye smerter som hun måtte hatt. Men nå har hun fått medisin, både øredråper og smertestillende. Rød dra-sele; riktig moteløve.

Vi har gått en eller to lengre turer hver dag. I går gikk vi nesten ei mil. Gatelangs denne gang. Hun løper mer nå, når jeg slipper henne løs, kommer "stormende" når jeg roper henne tilbake. Helt fabelaktig.

Hun er en liten ramp også. Jeg har ved ett par anledninger før sett at hun har vært på kjøkkenbordet og forsynt seg... Første gangen lå 2 pakker med godbiter sammen med noen andre ting på bordet, hun hadde tydeligvis hatt "hjemme-alene-fest", for den ene pakken hadde hun fått av plasten på (den lå strødd i småbiter over hele kjøkkengulvet) og innholdet var søkk vekk. Dagen etter var det sølete potespor på duken... men da ingen fangst.

I dag tok jeg henne på "fersken". Jeg hadde funnet frem en godbit som hun skulle få etter drypping av ørene. Så ble jeg distrahert av telefonen i 2 minutter. Vips! Godbit snappet... Uklart bilde, men dere skjønner tegninga. Raskere enn lynet inn i buret for å spise fangsten...

Det er nå litt festlig. Ingenting kan være på bordene noen steder. Uvant for oss alle tre her i huset, men sånn får det vel bare være. Hun har vist alltid vært en liten ramp på dette området. Og til tross for at nesten alle jeg møter tror hun er en valp, så er hun jo tross alt ei 8 år gammel dame.

Etter lange turer er det viktig å passe på å få mulighet til å sove tungt, slippe å passe på om jeg gjør noe annet, så da ligger hun oppå meg. Rører jeg på meg så våkner hun, ergo har hun full kontroll. At det kan være godt å ligge slik, det forstår jeg bare ikke...

Nå er det stille i huset, noe som har vært en sjeldenhet de siste dagene, de bråker fælt i kjelleren. Jeg tror badet blir veldig bra. Dyktige og trivelige karer som holder på. Dere skal nok få vite hva jeg mener om både firma, folk, resultatet og prisen når det er ferdig der nede. Foreløpig er jeg meget fornøyd.

Siden dette blir siste blogginnlegget før helga vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god helg! Nyt livet, folkens!

Jeg har fått meg hund!

Sjarmtrollet venter på Kolonnekjøring på vei hjem.

Som mange av dere vet har jeg ofte sagt at det er for jævli at jeg ikke har hund med det livet jeg lever. Likevel har jeg valgt å ikke skaffe meg en, ikke har jeg lyst til å begynne å oppdra en hvalp og jeg har vært skeptisk til en omplasseringshund. Man vet jo ikke hvordan en omplasseringshund har hatt det før, så da er det litt skummelt.

De siste månedene har jeg fulgt med på finn.no og like før påske kom det en annonse som jeg leste mange, mange ganger. På turen på Saltfjellet gikk jeg og tenkte mye på denne. Så søndag tok jeg kontakt med eieren. Etter litt chatting og snakking på mandag fant vi ut at hunden ville få det bra her og avtalte henting allerede på tirsdag.

Det ble lite søvn natt til tirsdag og kl 07:30 satte jeg meg i bilen og la ut på den lange ferden nordover for å møte henne. Siden hun bodde på Andenes, skulle vi møtes på Lødingen. 6 timers kjøring og 1 time med ferje for min del. 2,5 timers kjøring for deres del. Jeg hadde bare en kort stopp på Fauske for å handle litt hundegodis og mat.

Jeg hadde bare fortalt om hunden til 3 venner og hadde selvsagt lyst til å fortelle alle, men ville vente til hun var min. Heldigvis var de 3 som viste om det stor støtte på veien nordover. Tusen takk til dere.

Spasertur i Klokkerhagen.

Kl. 15:15 gikk jeg av ferja og møtte verdens mest sjarmerende lille gull. Kjærlighet ved første blikk. Det ble bare en kort prat med eieren og sønnen hennes, før vi måtte om bord i ferja og legge kursen sørover igjen.

Vi hadde 3 korte stopp før Saltfjellet. Hun lå i setet og sov når vi kjørte og satte seg bare opp når jeg stoppet. På Saltfjellet ble det en lang stopp. Det nydelige været som var her når jeg kjørte over om morran var borte, nå var det vinterland og snøføyk. Kolonnekjøring. Vi brukte tiden til å løpe frem og tilbake i snøen. Fint med hund, da ser det ikke så teit ut å gå frem og tilbake mens man venter.....

Klokka 01 i natt var vi hjemme igjen. Til tross for at de skulle på skolen i dag, var begge "storebrorene" våkne og det lille sjarmtrollet ble tatt i mot med stor glede og entusiasme. Hun fikk til og med "skypa" med kjæresten til eldstemann. Opp og ned trappene, med yngstemann på loftstua, nede hos eldstemann, alle rom ble undersøkt i ett forrykende tempo, før vi kollapsa i senga begge to. Ble ikke mye søvn på meg... jeg er vant til å ha senga for meg selv og nå hadde jeg ei som skulle ligge oppå føttene mine....

Selv sjarmtroll må sove litt innimellom.

Mira er en 8 år gammel Amerikansk Cocker Spaniel. Ingenting å si på stamtavla, men den bryr jeg meg lite om. Pelsen er litt lurvete siden den er klippet kort med maskin, men når den vokser litt ut igjen skal det nok bli bedre. Hun kommer til å være kortklippet, men ikke riktig så kort, tror jeg. Hun har vært sammen med meg ett døgn nå, er tillitsfull, glad, kosete, spiser og drikker, løper rundt og undersøker huset, ser ut til å storkose seg her.

I uværet i dag gikk vi bare en kort tur på 3 km i Klokkerhagen i formiddag. Det blir nok en tur til i kveld. Nå ligger hun i sofaen og sover, så jeg kan bruke pc'n på vanlig måte. Ikke så greit å få det til med en hund på fanget...

Jeg er så glad, jeg og Mira skal nok få det kjempefint sammen både på tur og hjemme.

Renovering av sokkel leiligheta!

Skrekk og gru for en jobb! Men nå er jeg i god gang med renovering av sokkel leiligheta i huset mitt. Nå som jeg har fått bedre oversikt over hvor ille det virkelig er der nede, så har jeg fryktelig dårlig samvittighet for han som bodde der... huff...

Jeg starta rett over nyttår med å rive veggen mellom soverommet og gangen. For ett "makkverk" som var satt opp, men jeg fikk den vekk.

Så la jeg og eldstemann nytt tak, jeg satte opp ny vegg, la plater på veggene, gulv og taklister. Etterpå fant jeg ikke spiker, så jeg måtte vente med å sette fast lister rundt dør og vindu.

Elektrikeren var her på fredag. Han koblet ut strømmen til kjøkkenet (siden det skulle rives) og la opp ny strøm til soverommet og delvis til stua. I tillegg gikk vi over hvor mye som må gjøres videre. Det var i grove trekk enkelt; alt må skiftes!

Soverommet ble veldig bra. Her er bilder av hvordan det så ut før og hvordan det var underveis i prosessen.

I går brukte jeg ettermiddagen og kvelden på å få revet det gamle kjøkkenet. Det var knøttlite, men nå er en vegg mot en bod revet og rommet er blitt langt over dobbelt så stort.

Siden jeg har bestemt meg for å ikke leie ut igjen, så velger jeg å beholde trappa opp til 1. etg. Den blir bare kledd inn og så setter jeg inn ei dør.

Når guttene flytter hjemmefra kan jeg eventuelt leie ut til en student, det er jo bare å holde døra både øverst og nederst i trappa låst.

Kjøkkenet er nå ribbet til skinnet, bare rene betongvegger og betonggulv igjen. Bortsett fra at det er litt trevirke i veggen mot WC, der skal jeg bare legge nye plater utenpå.

I dag er planen å få lagt nytt tak. Deretter platekle noen vegger og legge pergogulv. Mye jobb, men det går ganske fort siden rommet er helt ribbet.

Jeg kjøpte en komplett (brukt) kjøkkeninnredning fra 2008, som vi (jeg og guttene) hentet på torsdag og som står og venter i garasjen. Det blir innebygget komfyr, microbølgeovn, kjøleskap/fryser og koketopp. Hvordan løsningen blir er jeg ikke helt sikker på enda. Jeg får se og vurdere når rommet står ferdig.

Ja, sånn går dagene hos meg. Selv om jeg har fri fra jobb blir jeg ikke arbeidsledig. Siden jeg liker å holde på med dette er det bare en kosejobb - til tross for at det er slitsomt.

Håper dere får en flott søndag videre!

Man trenger ikke kjøpe nytt!

For en tid tilbake hadde guttene fest hjemme... en festlighet som medførte at det ikke var så festlig å sitte på kjøkkenet lengre, fordi kjøkkenbordet ble ødelagt... Nå var det ingen krise, bordet var arvet og jeg fikk til å lappe det sammen på ett vis, men det gikk fra å være ett bord man kunne sitte fire rundt, til å bare egne seg for 2.

Siden jeg nekter å kjøpe nye møbler har jeg fulgt med på om "gis bort"-sidene på Facebook. Da kom jeg over dette superfine bordet med 4 stoler. Møblene er gamle og har tydeligvis vært grønne en gang i tiden, men var kjempefint malt og ble ypperlig på kjøkkenet mitt.

Jeg spurte om det var greit at jeg henta møblene på fredag, men de ville ha det ut av huset med en gang og kom faktisk og leverte det her hos meg på onsdag. Tenk for noen snille mennesker! Jeg ble nesten rørt!

Min eldste sønn fikk for en tid tilbake en sovesofa til rommet sitt, men den ble for liten som sofa når han hadde mange på besøk, så vi har fulgt nøye med på Facebook i den forbindelse også. Torsdag la han inn bud på en sofa som passet fint hos han. 1.000,- kroner måtte jeg ut med for denne fine sofaen som vi dro og henta i går.

Denne tiden hvor jeg har fulgt nøye med på "gis bort" og "kjøp og salg" sidene har jeg til stadighet blitt overrasket over hvor mye fint som selges billig eller gis bort.

Vi bor i ett samfunn hvor folk flytter mye og derfor får møbler til overs. Mange vil stadig bytte ut møblene sine for å kjøpe nytt, ikke for at møblene er slitt, men fordi man blir lei av dem. I tillegg er mange blitt mer opptatt av gjenbruk, noe som er veldig bra. Folk som rydder på loft, i kjeller og garasjer, tar ett bilde og gir bort ting som for dem ikke trengs lengre, men som er veldig nyttig for andre.

Min filosofi er at det ikke er nødvendig å kjøpe nytt, når man kan få tak i flotte ting brukt!
Ha en super lørdag!

Minileiligheta i kjelleren må renoveres!

Når jeg flytta inn i dette huset fikk jeg en leieboer på kjøpet. Flott kar som det aldri har vært noe tull med. En sånn leieboer som man håper aldri flytter ut. Men i slutten av desember flytter han. Trist for meg, men jeg ønsker han lykke til videre.

Leiligheta er i så elendig forfatning at jeg ikke har samvittighet til å la noen flytte inn der. Det må omfattende vedlikehold til. Dermed blir den stående tom noen måneder, men gutta kan sikkert bruke den innimellom.

Den er bare rundt 35 kvadrat, men inneholder både gang, stue, kjøkken, bad, soverom og wc-rom. Rommene er små, men for en person så fungerer det greit. Den er vel mer i klassen; hybelleilighet, siden den er så liten.

Jeg tenkte jeg kunne vise dere litt. Bildene er elendige, de ble tatt i veldig raskt tempo når det var visning på huset før jeg kjøpte. Klikker du på ett bilde blir de større og du kan bla gjennom dem.

Yttergangen er ett snodig kapittel. Veldig liten og med klesskapet til soverommet bygget inn i rommet. Her er både tak, vegger og gulv helt nedslitt. Skapløsningen må også gjøres noe med.

Stua er det eneste rommet som ser pent ut. Det eneste som må gjøres her er litt maling samt å sette inn ei dør mellom gangen og stua for å hindre varmetap fra ytterdøra.

På soverommet må det opp en ny vegg mellom gangen og soverommet. Skapløsningen som går inn i gangen må bort og flyttes inn i rommet. Her må jeg sette opp takplater siden det hvitmalte planketaket ser helt skrekkelig ut. Ellers er dette rommet pent.

Badet er ett sørgelig kapittel. Det er dusjhjørne hvor man dusjer rett på gulvet, ingen baderomsinnredning, kun en vask fra ca. 1950 med ett speil over. Jeg må gjøre noe med veggene, gulvet og taket... Jeg må få montert baderomsinnredning, dusj og fuktventilator. Viktigst av alt; jeg vil ha en elektriker til å gå over og sjekke, til tross for at det elektriske anlegget er nytt. Jeg vil være helt sikker. Jeg tror også varmekablene er røket, men han som bor der nå mener de fungerer. Det skal i alle fall sjekkes av fagfolk.

Så kommer vi til kjøkkenet. Det er veldig lite. Innredningen er på vei til å falle ned og hvitevarene har sett bedre dager. Bak kjøkkenveggen er det en bod. Denne kommer jeg til fra 1. etg. i "min" del av huset, altså går det en trapp ned dit, hvilket igjen betyr at WC-rommet er under trappa. Denne boden står tom, siden jeg ikke ser noe poeng i å bære noe ned dit.

Kjøkkenet får en totalrenovering. Nytt gulv, vegger og tak. Jeg har kjøpt en ny innredning med integrerte hvitevarer (brukt, men bare 6 år gammel). Kjøkkenet blir da ca slik som på bildet til venstre.

Den hvite veggen som går litt inn i kjøkkenet er WC-rommet. Jeg velger å la oppvaskbenken bli en kjøkken-øy, dette for å slippe så mye styr med nye rør m.m. Siden komfyr og kjøleskap flyttes, må det elektriker til her også.

Alt i alt blir dette en ganske omfattende og kostbar jobb, så jeg får ta det etter hvert. Vi går imot vinter og mørke, kalde dager, så da er det fint å ha noe å pusle med inne. Jobben er uansett helt nødvendig for å kunne gjøre denne delen av huset beboelig.

Dette ble ett blogginnlegg for de spesielt interesserte... og jeg antar at det kommer flere etter hvert som jeg går i gang med prosjektet.