I mål med Ranatrasken 2013!

27. februar kjøpte jeg årets Ranatraskenkort. Litt senere enn vanlig, men det kom i hus! Planen var å komme godt i gang og få klippet så mange som mulig av de vintervennlige turmålene. Slik ble det selvsagt ikke i år heller... (Ranatrasken)

Men 23. mars var jeg i gang. Årets første klipp ble Stortjønna, på ski!!! Så fulgte Skistua "hakk-i-hæl" dagen etter.

Jeg var optimist i forhold til flere vinterturer, men sånn ble det ikke, neste Ranatraskentur ble til Granneset, 2. juni. Noen dager etter kom jeg meg opp på Rauvfjellet, strålende sol 6. juni.

Etter nok en måneds pause ble det tid for Hammertjønna og Heramsvarden på samme dag, 4. juli. En ukes tid senere gikk jeg til Skravelhaugen med naboens hund, det var da blitt 13. juli og tursesongen var godt i gang.

17. juli gikk jeg og naboens hund til Fisklausvatnet i tåke og regn. Det er egentlig veldig godt å være ute på tur i sånn vær.

Etter dette ble det over en måneds opphold før det ble flere Ranatraskenturer. Geocaching var i stort fokus og turen til MEGA-eventet i Finland!

Ergo ble det 25. august før Hauknestinden ble besteget. 29. august ble det ett enkelt turmål, Røssvollia. Og etter eventene på Granneset, kunne jeg 7. september klippe Virvasshytta.

Nå var jeg kommet i siget og konkurransen var virkelig i gang. 11. september ble det topptur til Kubben. To dager etter, altså 13. september, ble både Tortenkøta og Bjynnlisletta klippet og den 15. stod Matstutofta for tur!

17. september var årets absolutte høydepunkt blant Ranatraskenklippene en realitet, Kvitsteindalstunet! Her snakker vi skikkelig tur, i liten kuling over fjellet, med et turmål jeg har drømt om i årevis!

Siden Kvitsteindalstunet var en overnattingstur, ble det 19. september før Glomdalsvatnet i nydelige høstfarger endelig ble realisert. På dette tidspunktet hadde jeg egentlig nådd årets mål om 17 klipp. Men nå var blodkonkurransen i gang, det var flest mulig klipp som var blitt målet!

20. september, altså dagen etter, slet jeg meg opp til Lapplia, OMG for ei klatring, men kortet ble atter en gang klippet. Dagen etter stod Risfjellet for tur, før det dagen etter der var Blerekan som ble merket av på kortet.

Så måtte jeg ha en hviledag, selv om jeg på dette tidspunktet ikke hadde "råd" til hviledager. Konkurrentene halte innpå og det var nesten krise. Men siden jeg skulle på langtur (overnatting) til Sauvasshytta den 24. september, var det ikke noen bønn. Klipp nummer 21. Fire gjenstod, ville jeg klare dette før snøen kom?

Med tanke på at neste tur ikke kunne bli før rundt 15. oktober, pga andre turer og jobb var jeg veldig skepisk...

Likevel, 2. oktober kunne jeg klippe nr 22 for i år; Mofjellet! Bare 3 igjen!!!

To uker gikk før 16. oktober kom med sol og minusgrader. Nysnøen hadde lagt seg oppe i fjelltoppene så det var ikke mye tvil; i dag skulle Slettafjellet klippes! Nr. 23 var et faktum!

5. november ble det gjort ett forsøk på Hellerfjellet, 1076 moh, men vi skjønte fort at det ble en umulighet. Snøen hadde lagt seg i skavler rundt og på fjellet, så det ville tatt timesvis å nå toppen. Så da valgte vi å gå opp på en annen topp på vei opp. 897 moh ble vi sittende å nyte utsikten. Jeg innså at Stangfjellet også ville være like vanskelig å nå på denne tiden, men jeg var godt fornøyd med at årets Ranatrasken sesong ble avsluttet med 23 klipp!