I dag tenkte jeg at jeg skulle anbefale et blogginnlegg fra en fersk blogg;
Mine funderinger, her linket til innlegget socialpornbookcom.... Jeg har lest det flere ganger og holdt på å le meg krokete! Etterhvert fant jeg ut at dette innlegget ikke bare er komisk, det er også veldig sannt. Og så...
... her for et par dager siden gjorde jeg en serie oppdagelser på facebook som jeg faktisk ikke har tenkt over tidligere.
FOLK LYVER så det koster etter! På FACEBOOK, liksom?!?!?! Og jeg blir ekstremt forundret. Hvorfor i all verden LYVER mann på FB statusen sin?!?! Fortjener alle de 350-700 vennene dine at du lyver for dem? Jeg mener; hva er poenget med å fortelle alle sammen at; "Lykke og glede, jeg har vært på shopping og besøk!" Når du egentlig har det trist og tungt og handleturen var et mareritt? OK, så vil du ikke at VENNENE dine skal vite at du ikke er superlykkelig! Men hvorfor fremstå som superlykkelig når du er supertrist? Er det ikke bedre å la fingrene hvile på tastaturet da?
Den andre oppdagelsen min gjorde jeg egentlig for lenge siden, og resulterte i at jeg slettet mange av mine "venner". For mange er bare på FB for å "følge med" på andres liv... De deler null og niks på sin egen profil, svarer ikke på chatt, men er pålogget innimellom for å følge med på hva "vennene" sine gjør. Jeg ser bare ikke poenget i å ha disse menneskene på min venneliste. Jeg synes det er morro med Facebook, lese om hva andre er opptatt av - men samtidig innser jeg at for å få ha dette privilegiet, så må jeg nesten dele noe av mitt liv også der!
En av de veldig koselige tingene med Facebook er at folk legger ut bilder! Å sitte å se på andres bilder fra ferier og turer, hytter, hjem og forundelige hendelser. DET er faktisk VELDIG koselig! Går vel ikke ann å lyve på bilder?!?!
En annen fabelaktig ting med FB er at man får informasjon om når vennene har diaré eller kløe i ræva! DET er informasjon som jeg virkelig trenger når jeg setter meg ned med kaffekoppen og skal innta dagens ferske FB-nyheter! I det siste er jeg begynt å kommentere slike statuser; jeg er sykepleier (eller sykeplager - som jeg selv pleier si), og da kan jeg kanskje hjelpe? Ikke spesielt hyggelig å ha diaré og kløe i ræva, liksom... spesielt når det skjer gang på gang...
Og så har vi alle de superintelligente quisene som vi deler med hverandre! Joda, jeg tar mange av dem, jeg også... og deler med FB-verden. Men forteller nå egentlig disse testene egentlig noe om hvor fantastisk intelligente vi er? I og med min oppdagelse av at folk LYVER på FB-statusen sin, så lurer jeg på; legger de ut det resultatet de fikk første gangen de tok testen, eller det resultatet de fikk når de hadde sjekket svarene og tatt den på nytt? Dessuten er det etter min mening sånn at veldig mange disse testene ikke er spesielt intelligente. Hvem-som-helst kan lage en test om hva-som-helst. Men selvsagt; jeg synes også mange av disse testene er rimelig morsomme! "Hvor gammel er du egentlig?" - Ja, det er jo særdeles interessant å vite!
Og så har vi alle disse statusene som sier A, og så skal man gjette seg til B og C... eller bruke kommentarfeltet til å spørre om fortsettelsen på historien?!?! Er det et ekstremt oppmerksomhets-sug? Joda, hele FB er et forum for å få og dele oppmerksomhet, men har du noe å fortelle, så til h****** fortell det da! "I dag har jeg gjort en stor oppdagelse!" Ok! Hva da? "Jeg har vært på date med *****, ja, dere vet?" NEI! Jeg vet ikke! Hvem? For å være ærlig er jeg slutta å "ta-opp-under" slike statuser. Fortell hva du har å fortelle... ikke bare halvparten! Fisketurer tar man på sjøen eller i fjellvann, ikke på Facebook!
Til slutt vil jeg ta med en annen finurlighet; "I dag har jeg vært på jobb med verdens koseligste og hyggeligste kollegaer!" eller "Skal på jobb med verdens koseligste kollegaer!" Jeg pleier tenke to ting da; Så utrolig bra for deg, at du faktisk får jobbe med folk du liker så godt og har det så hyggelig sammen med. DET mener jeg ærlig og oppriktig, for det er slett ikke alle som får oppleve det. Det andre jeg tenker er; "Forteller du virkelig sannheten nå?" For innimellom kan jeg bare ikke fatte at man dag-etter-dag-etter-dag er så HELDIGE at man jobber sammen med VERDENS hyggeligste kollegaer. MEN hvis det nå er en sannhet, da er det bare helt FANTASTISK bra!
Facebook er et komisk sted, og man blir avhengig. Hva skjer videre? Hva holder de på med, alle de andre der ute? Hva tenker de? Hva er de opptatt av? Hva har de å dele med resten av verden i dag? Og den siste tiden er det kommet et nytt spørsmål opp mens jeg logger på; Hvilke grupper er jeg så heldig å være tilhenger av i dag? Ja, for nå får man ikke bestemme selv hvilke "kamp-saker" man skal støtte, det bestemmer vennene dine for deg! JIPPI!
Takk for oppmerksomheten!
I ettermiddag er det den årlige kakekonkurransen som elevrådet ved Skonseng barneskole har. Etter at konkurransen er avgjort er det "Elevrådskafé" hvor kakene blir solgt med kaffe og brus til. Denne gangen går det eventuelle overskuddet til årets Tv-aksjon. 
Planleggingen begynnte allerede før helga, de to minste av småfolket gjorde god "research" på internett, og kom med flere gode forslag. Så før helga var vi nesten enige om å lage en kopi av bilen vår. Grei skuring, ikke noe problem.
Men mandag kveld fant Kristian ut at vi heller skulle lage et hotell med svømmebasseng... I og for seg ikke noe problem det heller, men det hadde vært kjekt å vite FØR helga, for da hadde vi kunnet kjøpe blå konditorfarge i broderlandet (Svenskene kan kakepynt og farger!). Så måtte hele familien legge hodet i bløtt, hvordan får man blått vann i bassenget? 
Tirsdag etter middag var det kake-planleggingsmøte for Anders, Kristian og meg. Det ble laget tegning av prosjektet, et passende fat ble funnet fram, og vi diskuterte hvordan vi skulle lage palmer og solsenger, blomster, basseng m.m. Vi kom raskt fram til en plan og fikk laget en lengre shopping-liste.
Planen innebar blandt annet at jeg skulle lage ferdig to kakebunner mens de var på skola, slik at vi hadde ettermiddagen til å bygge hotell og basseng. Som kjent er dette ganske store prosjekter, som krevet mye tid. Rom var ikke bygd på en dag!
Det ble klippet hodet og føtter av seigmenn, kjevlet marsipan, laget solsenger og til slutt ble bassenget fylt med blåbærgele. Altså ble bassengvannet mer lilla enn blått, men sånn er det når man bor i "Nisselandet"! 
