Føret oppover var rimelig greit i et gammelt scooterspor. Et par svinger før toppen kom en scooter kjørende forbi meg, og derfra og opp ble det litt tyngre å gå, siden scooteren laget litt "sluch" i sporet.
Gleden var til å ta og føle på når jeg så det velkjente skiltet for Ranatrasken klipp på veggen på bua! Phu!!! Finaly!!! 171 høydemeter, på føttene, med 10 kg på ryggen, i snøen tok en time. Nå er ikke jeg av dem som sliter meg fullstendig ut på å gå raskere enn lynet. Jeg tar det heller med knusende ro og slipper å sitte søkk våt av svette å nyte kakaoen min! ;)
Været var snodig, som det har vært den siste tiden. Overskyet, men med ett og annet solgløtt. På veien opp hadde jeg "Livstid" av Liza Marklund på ørene - siste rest av den. Knasende god bok. Men på toppen kunne jeg starte en ny bok, som jeg har gledet meg lenge til; "Englemakersken" av Camilla Läckberg. Den virker veldig lovende så langt, i kjent Camilla Läckberg stil. Lydbøker er en fantastisk tur-kompis... ;)
Håper dere får en strålende dag videre!
Nå gleder jeg meg (om mulig) ennå mer til snøen forsvinner!!!
Deilig med tur og deilig med bok på øret også :)
SvarSlettDet er fabelaktig å dra på tur med lydbok på øret! Anbefales! :)
Slett