Historien om den forsvunnede kofferten.
Vi startet hjemmefra ved 19:30 tiden. 5 vanlige kofferter, en håndbagasje koffert, en bag og 3 ryggsekker, ble stuvet inn i bilen sammen med oss. Vi kjørte sørover og hadde mange stopp underveis. Gutta hadde det trangt i baksetet., men ingen klaga; hver sin tur å være "skvisa" i midten.
Vel fremme på Værnes kjørte jeg og gutta til Sandfærhus for å parkere bilen. Med alle koffertene og all håndbagasjen satt vi på med minibussen deres inn til terminalen. Bussen var full av folk. Vi hadde det ikke travelt, Harald som gikk det siste stykket (annen historie) var ikke kommet frem. Så Nikolai tok min koffert i tillegg til sin. Jeg tok den siste store mørke kofferten som stod igjen og la håndbagasje kofferten min oppå. Så gikk vi inn i terminalen. Harald ringte og sa han nærmet seg, jeg tok med TB'ene og vi møttes ved cachen "Værnes TB hotell". Så gikk vi opp til gutta igjen.
"Hvor er min koffert?" sier Harald. "Der!" sier jeg og peker. Nei, det var ikke hans koffert. Samme merke, men feil farge og størrelse! Da så selvsagt jeg også det... feil koffert... Så var det å løpe rundt, kl 04:30 om natta for å finne tak i Norwegian folk som kunne hjelpe oss. Makan til uhjelpsomme amatørnisser skal man nok lete lenge etter. Utrolig!
Etter en times tid fant jeg ut at dette går bare ikke. Til tross for at jeg har sterke motforestillinger mot å åpne andres kofferter, måtte jeg gjøre det for å prøve å finne ut hvem som eide den. Ikke engang det var Norwegian folkene i stand til. Jeg gravde og fant medisiner og utstyr for en diabetiker, jeg kjente jeg ble svett; ett eller annet sted satt et menneske uten livsviktig medisin. Jeg fortsatte å grave. Reisedokumenter! Navn og reisemål. Jeg tok dette med og bana meg vei frem til Norwegian mannen. Han tok papirene og ble borte. Etter en stund var han tilbake. Jeg fikk papirene, han skulle prøve å rope dem opp. Ingen hører vel på de oppropene!
Nikolai leta frem nummeret til ett av navnene på papirene, (gule sider, vet dere) han fant telefonnummer, og jeg ringte. Hallo, Norwegian, kanskje DETTE var det lure å gjøre?!?! Så fikk jeg en mann på telefonen, presenterte meg og fortalte at vi hadde en av deres kofferter, med penger, reisepapirer og medisiner. Og at de hadde tatt vår koffert. I tillegg til hvor vi var i terminalen. "Vi får VEL ta oss en tur opp da", sa en trønderstemme....
Norwegian mannen dukket opp. Jeg fisket tak i han og ba han vente. Vi hadde funnet eieren av kofferten. Han så forbauset ut. Han hadde jo ikke ropt opp ennå. VI RINGTE DEM!!!! Det hadde han ikke tenkt på... AMATØRNISSE!!!!
Ei dame og en jente dukket opp. Så på kofferten, tok den og forsvant. Ikke et ord. Ikke et takk for at vi tok vare på deres koffert. Ikke et unskyld for at de stjal Haralds koffert, som de hadde sjekket inn og sendt til Alicante... IKKE ETT ORD!!!
Lamslått stod vi der, vi og Norwegian mannen og ei Norwegian dame som var dukket opp. Eh... ok?!?! Dere kan si det sånn, at når Haralds koffert dukker opp, kommer de til å få en sms fra meg. Sånn oppførsel får det være grenser for!
Kofferten ble forsøkt fisket ut av flyet, men det gikk ikke. Den var innerst og de hadde ikke tid til å ta alt ut og inn igjen før flyet skulle ta av. Den ble meldt savnet, meldinga sendt til Alicante.
Vi reiste til Las Palmas. Meldte kofferten savnet der også. Dama der var både hjelpsom og opptimistisk, vi viste jo hvor kofferten var. Ikke noe problem.
På vei ut i den ventende leiebilen fra Avis, ser jeg at jeg har et ubesvart anrop fra et ukjent Spansk nummer, kl 11:59. "Det er sikkert ang kofferten", sa jeg. Og jeg hadde rett . Flyplasspersonalet i Alicante hadde tatt hånd om kofferten, fått den merket rett, og i dag reiser den til Oslo og i morgen skal den dukke opp på hotellet. Jeg virkelig håper det faktisk er det som skjer!!!
Så Harald er rimelig uten klær. På flyplassen i København kjøpte jeg noen t-skjorter, undertøy, sokker og sånn. Men shorts i en farge innenfor rimelighetens grenser, hadde de ikke. Toalettsaker fikk vi handlet i går kveld her nede, så det er ikke noe problem.
Vel, vel...
Nå skal jeg ut i sola. Drikke dagens andre kopp med kaffe. Se på de smilende spaniolene som ennå er i lykkerus etter gårdagens fotballsuksess mot Frankrike. Kan love dere her var liv i går kveld og natt!!! ;)
Vet ikke hva jeg skal si, jeg... Uhøflige kofferteiere, uhøflige og lite oppfinnsomme flyansatte...ikke akkurat drømmestarten på ferien. Men jeg krysser fingrene for at kofferten til Harald kommer til rette og at selve ferien blir superbra!
SvarSlettStor klem fra regnværssommeren!