Det tar ca 10 minutter å kjøre dit fra der vi bor, rett ved ørkenen. Etter å ha foretatt en av disse skrekk-luke-parkeringene i en luke på størrelse med et middels stort frimerke, kunne jeg fornøyd konstatere; jeg hadde klart det uten å lage en eneste ripe i min bil, bilen forran eller bilen bak. Så tok jeg med sekken og gikk mot målet.
Ei veldig lang trapp opp, opp og mere opp. Så litt surring i fjellskråningen, før jeg oppdaget at trappen fortsatte et stykke lengre bort... At man ALDRI lærer; FØLG STIEN!!!
På toppen var utsikten formidabel. I alle rettninger. De hadde til og med laget en benk der oppe, slik at folk kunne sitte å nyte utsikten! Sånn er det med geocaching; av og til ligger cachene på utrolig flotte steder.
Til nå har jeg funnet 983 tuppevarebokser av ymse slag, nummer 1000 blir ikke på kanariholmen, men hjemme i nisselandet! Men det er helt greit det også! Jeg finner helt sikkert en super cache til å bli den store 1000!!! :)
Det finnes alltid en sti, vi geocachere har en tendens til å finne den på vei tilbake ;) Synd at du ikke får til nr. 1000 der nede :(
SvarSlettJa, bare man stoler på at stien leder til rett sted... ;) Det er vel der problemet ligger... ;)
SlettVi finner helt sikkert en flott cache til å bli nummer 1000 hjemme. :)
Så spanande å ha ein hobby som du kan dyrka alle stadar;) JEnta mi har funne ein boks her i området no, og har veldig lyst til at me skal leita etter fleire! Så spørs om det blir geocoachar av meg også... Nyt ferien vidare, og lukke til med jakta!!
SvarSlettHe, he... så morro! Dere må helt klart finne flere cacher, etter et par, tre stykker klarer du ikke stoppe; og en super måte å få ungene med på tur, ikke sannt?
Slett